Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Sørfold, kommune i Nordland fylke, i Salten nordøst for Bodø, omkring Sørfolda med sidearmene Leirfjorden, Sjunkfjorden og Sagfjorden, likeledes omkring indre del av Mørsvikfjorden, en sidearm av Nordfolda, i nord. Kommunen omfatter dessuten fjelltraktene østover til riksgrensen

Sørfold ble opprettet som kommune 1887 ved deling av daværende Folda kommune i to, henholdsvis Nordfold og Kjerringøy i nordvest og Sørfold i sørøst. Sørfold hadde en mindre utvidelse (30 personer) ved overføring fra Nordfold og Kjerringøy 1894. Sørfold ble 1964 tillagt Mørsvikbotnområdet i nord fra tidligere Nordfold kommune, samtidig som Øyjordområdet omkring Nevelsfjorden i sørvest ble overført til Bodin (senere slått sammen med Bodø). Sine nåværende grenser fikk Sørfold 1984 da Tårnvikområdet sør for munningen av Sørfolda ble overført til Bodø.

Sørfold grenser til Hamarøy i nordøst, Sverige i øst, Fauske i sør, Bodø i vest og Steigen i nordvest.

Berggrunnen hører til den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese). Øst for fjordene og rundt indre del av Mørsvikfjorden består den av grunnfjell (hovedsakelig granitt og granodioritt), omdannet i kaledonsk tid. Det samme gjelder landet sør for ytre del av Sørfolda. Også på begge sider av Sagfjorden opptrer granitt og granodioritt, men her dreier det seg om dyperuptiver av kaledonsk alder. Vest for indre del av Sørfolda og sørover går et belte med kalkstein, også av kaledonsk alder. I en smal stripe med kalkstein i Bonådalen nord for Leirfjorden ligger den lengste påviste grotten i Norge, Tjoarvekrajgge. For øvrig består berggrunnen i Sørfold mest av glimmerskifer og glimmergneis av kaledonsk opprinnelse. 

Kommunen er svært berglendt med en rekke høye og spisse fjell, høyest er en ikke navngitt topp på grensen til Fauske og Sverige, grensepunkt 240 a, som når 1663 moh. På  grensen til Hamarøy i nordøst når Gasskatjåhkkå (Gaskačokka) 1517 moh. I sørøst finnes flere isbreer, og en del av Blåmannsisen ligger innen kommunen, likeledes flere innsjøer.

Inn mot riksgrensen ligger Rago nasjonalpark (167 km2), med vill og vakker natur, den henger sammen med Padjelanta nasjonalpark med Sarek og Stora Sjöfallet på svensk side og utgjør Nord-Europas største villmarksområde. Høyeste fjell i nasjonalparken er Rago (1312 moh.).

Bosetningen er tettest langs indre del av Sørfolda. Her bor 84 prosent av kommunens befolkning (2016), og her ligger kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Straumen, med 820 innbyggere (2015), samt det tidligere administrasjonssenteret Røsvik. Skiftet av sentrum må ses i lys av at E 6 er flyttet til østsiden av Sørfolda. Sørfold har en tettstedsandel i befolkningen på 42 prosent mot 71 prosent for Nordland (2015).

Folketallet i kommunen økte ved utbyggingen av Kobbelva i 1980-årene, men har i et langtidsperspektiv hatt klar nedgang; således lå det 42 prosent lavere i 2016 (1963 innbyggere) enn i 1950 (3177 innbyggere etter dagens grenser). I tiårsperioden 2006-16 gikk folketallet i Sørfold ned med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Fra gammelt av var Sørfolda en svært fiskerik fjord, særlig kjent som sildefjord, og frem til 1900 var fiske en hovednæringsvei. Deretter overtok jordbruket, men ofte kombinert med fiske. I dag har primærnæringene åtte prosent av kommunes arbeidsplasser (2014). I Straumen drives fiskeoppdrett (Sisomar AS), likeledes blomsterproduksjon basert på varme fra silisiumverket.

Industri og bergverk er viktigste næring i kommune med 33 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 41 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Viktigste bransje er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri med noe over 3/4 av de sysselsatte i industri og bergverk. I denne bransjen finner en kommunens hjørnesteinsbedrift, Elkem ASA Salten VerkValjord ved Straumen, et av Nord-Europas produsenter av silisium og mikrosilica. En annen viktig bransje er bergverksdrift med 13 prosent av de sysselsatte i industri og bergverk; i denne bransjen finner en kommunens andre større industribedrift, Norwegian Holding AS, som bryter dolomitt i Hammerfall på vestsiden av Sørfolda. Endelig har verkstedindustrien 10 prosent av de ansatte i industri og bergverk.

Sørfold er en betydelig kraftkommune med en samlet maskininstallasjon på 515 MW og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1803 GWh per 2016 fordelt på seks kraftverk. Etter årsproduksjon er kommunen nr. 4 i Nordland (etter Rana, Hemnes og Meløy) og nr. 20 i hele landet. Største enkeltverk i Sørfold er Siso kraftverk (i drift fra 1968) med en maskininstallasjon på 180 MW og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 916 GWh.

Av Sørfolds bosatte yrkestakere har 40 prosent arbeid utenfor kommunen, 21 prosent i Fauske og sju prosent i Bodø (2014). Det foregår også en betydelig innpendling til Sørfold fra Fauske, i vesentlig grad til Salten Verk.

E 6 går gjennom kommunen, på østsiden av Sørfolda og Leirfjorden. Fra E 6 i Straumen går Fv. 826 på vestsiden av Sørfolda til det tidligere administrasjonssenteret Røsvik. Fv. 613 går fra E 6 i Mørsvikbotn gjennom Bonådalen og tilbake til E 6 i Elvekroken innerst i Leirfjorden. Fra Bonåsjøen går Fv. 612 langs Leirfjordens nordside til Styrkesnes. For øvrig er det ikke veiforbindelser til de ytre delene av kommunen. Siden disse områdene er svært sparsomt bosatt, må kommunikasjonene i kommunen likevel betegnes som gode.

Fra Straumen er det kort vei over Fauskeeidet sørover til Fauske stasjon på Nordlandsbanen.

Sørfold hører til Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd  sammen med Saltdal, BeiarnBodøFauskeGildeskålHamarøyMeløy og Steigen.

Sørfold kommune tilsvarer soknet Sørfold i Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sørfold til Salten fogderi i Nordlands amt.

Røsvik har psykiatrisk institusjon underlagt Nordlandssykehuset.

Røsvik gamle handelssted, et av de få gjenværende i Nord-Norge, er fredet. Hovedbygning fra 1832, ildhus fra ca. 1760. På nordsiden av Sørfolda ligger Rørstad kirke fra 1761. I Mørsvikbotn finnes en samisk offerplass.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et sølv turbinhjul mot en blå bakgrunn; symboliserer vannkraft.

Navnet er etter fjorden Sørfolda, av norrønt fold, 'slett, flat', brukt om den brede og åpne ytre delen av fjorden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.