Sørfold

Faktaboks

Landareal
1 472 km²
Innbyggertall
1 869 (2022)
Administrasjonssenter
Straumen
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
sørfoldværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1845
Høyeste fjell
Riksrøys nr. 240A (1663 moh.)

Kommunevåpen

Sørfold
De ytre strøk av kommunen har et forrevet landskap med sterkt innskåret kystlinje. Utsikt nordvestover fra Sjunkhatten nasjonalpark.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Styrkesvik
Sørfold. Fra Styrkesvik.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Sørfold er en kommune i Nordland fylke, i området Salten, nordøst for Bodø, der den omslutter fjorden Sørfolda med sidearmene Leirfjorden, Sjunkfjorden og Sagfjorden, samt indre del av Mørsvikfjorden, en sidearm av Nordfolda, i nord. Kommunen omfatter dessuten fjelltraktene østover til riksgrensen.

Sørfold grenser til Hamarøy i nordøst, Sverige i øst, Fauske i sør, Bodø i vest og Steigen i nordvest.

Administrasjonssenter er Straumen.

Natur og geologi

Kommunen er svært berglendt med en rekke høye og spisse fjell. Høyeste punkt i kommunen finner man på grensen mot Sverige og Fauske kommune, der det er reist en steinvarde 1663 meter over havet. Det er usikkerhet rundt toppens offisielle navn, men Skagmatoppen brukes. I tillegg benevnes den også som Riksrøys 240A eller Ålmåijokka.

På grensen til Hamarøy i nordøst strekker Gasskatjåhkkå (Gaskačokka) seg opp i 1517 meters høyde. I sørøst finnes flere isbreer, og en del av Blåmannsisen ligger innen kommunen, likeledes flere innsjøer.

Berggrunnen hører til den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese). Øst for fjordene og rundt indre del av Mørsvikfjorden består den av grunnfjell (hovedsakelig granitt og granodioritt), omdannet i kaledonsk tid. Det samme gjelder landet sør for ytre del av Sørfolda. Også på begge sider av Sagfjorden opptrer granitt og granodioritt, men her dreier det seg om dyperuptiver av kaledonsk alder. Vest for indre del av Sørfolda og sørover går et belte med kalkstein, også av kaledonsk alder. For øvrig består berggrunnen i Sørfold mest av glimmerskifer og glimmergneis av kaledonsk opprinnelse.

Verneområder

Inn mot riksgrensen ligger Rago nasjonalpark (167 kvadratkilometer), med vill og vakker natur. Den henger sammen med Padjelanta nasjonalpark, med Sarek og Stora Sjöfallet på svensk side og utgjør Nord-Europas største villmarksområde. Høyeste fjell i nasjonalparken er Rago, som måler 1312 meter over havet.

I tillegg ligger tre naturreservat innenfor kommunegrensene til Sørfold. Størst av disse er Veikdalen naturreservat, som ligger mellom Øvre og Nedre Veikvatnet, og som ivaretar vern av nærmest urørt furuskog, med tilhørende plante-, dyre- og fugleliv.

Laksågaosen naturreservat og Trolldalsvatnet naturreservat er to mindre områder, som skal ivareta vern av myr- og våtmarksområder, med tilhørende dyre- og planteliv.

Klima

Veikvatnet
Sørfold. Nedre Veikvatnet.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

Sørfold har et blandet klima, basert på at kommunen strekker seg fra fjordnivå og opp til høye fjell, kombinert med at den ligger langt nord.

Det er tre meteorologiske målestasjoner i Sørfold – Kobbelv, Valljord og ved Sisovatnet. Antallet har variert noe, og har ført til perioder med lite målinger i kommunen. Høyeste målte temperatur de siste 50 årene ble målt på målestasjonen ved Valljord i 1980, da termometeret nådde 30,5 °C. Laveste temperatur i samme periode ble målt på samme sted i 1972, da termometeret viste –15,5 °C. Middeltemperaturen i 50-årsperioden ligger på 3,1 °C.

Årsnedbør i kommunen de siste 50 år har et gjennomsnitt på 1369 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Sørfold

1990 2820
1995 2630
2000 2367
2005 2153
2010 1984
2015 1953
2020 1926
Kilde: SSB

Bosetningen er tettest langs indre del av Sørfolda. Her bor mer enn 80 prosent av kommunens befolkning, og her ligger også kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Straumen, med 910 innbyggere (2021), samt det tidligere administrasjonssenteret Røsvik. Skiftet av sentrum må ses i lys av at E6 ble flyttet til østsiden av Sørfolda. Sørfold har en tettstedsandel i befolkningen på 48,4 prosent mot 71,2 prosent for Nordland (2021).

Folketallet i kommunen økte ved utbyggingen av Kobbelva i 1980-årene, men har i et langtidsperspektiv hatt klar nedgang. Går man tilbake til 1950, så hadde kommunen med dagens grenser 3177 innbyggere. Ved inngangen til 2022 ligger dette 40 prosent lavere.

I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i Sørfold ned med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Fra gammelt av var Sørfolda en svært fiskerik fjord, særlig kjent som sildefjord, og frem til 1900 var fiske en hovednæringsvei i kommunen. Deretter overtok gradvis jordbruket, men dette ble ofte kombinert med fiske. I dag har primærnæringene tolv prosent av kommunes arbeidsplasser (2020). I Straumen drives fiskeoppdrett gjennom smoltanlegget til Sisomar AS, likeledes blomsterproduksjon basert på varme fra silisiumverket.

Industri og bergverk er viktigste næring med 18 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning, utgjør næringen 31 prosent (2021). Viktigste bransje er oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri med brorparten av de sysselsatte i industri og bergverk. I denne bransjen finner en kommunens hjørnesteinsbedrift, Elkem ASA Salten VerkValjord ved Straumen, en av Nord-Europas få produsenter av silisium og microsilica. En annen viktig bransje er bergverksdrift med 13 prosent av de sysselsatte i industri og bergverk. I denne bransjen finner en kommunens andre større industribedrift, Omya Hustadmarmor, som gjennom datterselskapet Hammerfall Dolomitt AS bryter dolomitt i Hammerfall på vestsiden av Sørfolda. Verkstedindustrien har noe under ti prosent av de ansatte i industri og bergverk.

Sørfold er en betydelig kraftkommune med en samlet maskininstallasjon på 527,7 MW og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1840 GWh per 2021 fordelt på ni kraftverk. Etter årsproduksjon er kommunen femte størst i Nordland (etter Hemnes, Rana, Meløy og Nesna) og blant de største i hele landet. Største enkeltverk i Sørfold er Siso kraftverk (i drift siden 1968) med en maskininstallasjon på 180 MW og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 916 GWh.

Av Sørfolds bosatte yrkestakere har 40 prosent arbeid utenfor kommunen, 21 prosent i Fauske og sju prosent i Bodø (2021). Det foregår også en betydelig innpendling til Sørfold fra Fauske, i vesentlig grad til Salten Verk.

Samferdsel

Sørfold

Sørfold. Utsikt over Røsvik, med Røsvik kirke til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

E6 går gjennom kommunen på østsiden av Sørfolda og Leirfjorden. Fra E6 i Straumen går fylkesvei 826 på vestsiden av Sørfolda til det tidligere administrasjonssenteret Røsvik. Fylkesvei 613 går fra E6 i Mørsvikbotn gjennom Bonådalen og tilbake til E6 i Elvekroken innerst i Leirfjorden. Fra Bonåsjøen går fylkesvei 612 langs Leirfjordens nordside til Styrkesnes. For øvrig er det ikke veiforbindelser til de ytre delene av kommunen. Siden disse områdene er svært sparsomt bosatt, må kommunikasjonene i kommunen likevel betegnes som gode.

Fra Straumen er det kort vei sørover Fauskeeidet til Fauske stasjon på Nordlandsbanen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sørfold hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Saltdal, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy og Steigen.

Sørfold kommune tilsvarer soknet Sørfold i Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sørfold til Salten fogderi i Nordlands amt.

Røsvik har psykiatrisk institusjon underlagt Nordlandssykehuset HF.

Historikk og kultur

Kronologi - Sørfold

1761

Rørstad kirke innvies

1883

Røsvik kirke innvies

1887

Sørfold kommune etableres

1971

Rago nasjonalpark etableres

1993

 Tjoarvekrajgge grotte oppdages

Sørfold ble opprettet som kommune i 1887 ved deling av daværende Folda kommune i to, henholdsvis til Nordfold og Kjerringøy i nordvest og Sørfold i sørøst. Sørfold hadde en mindre utvidelse (30 personer) ved overføring fra Nordfold og Kjerringøy i 1894. Sørfold ble i 1964 tillagt Mørsvikbotnområdet i nord fra tidligere Nordfold kommune, samtidig som Øyjordområdet omkring Nevelsfjorden i sørvest ble overført til Bodin, som senere ble slått sammen med Bodø.

Sine nåværende grenser fikk Sørfold i 1984, da Tårnvikområdet sør for munningen av Sørfolda ble overført til Bodø.

Røsvik gamle handelssted, som er et av de få gjenværende i Nord-Norge, er fredet. Hovedbygningen er fra 1832, og ildhuset fra rundt 1760.

På nordsiden av Sørfolda ligger Rørstad kirke, en korskirke bygget i 1761. I Røsvik ligger Røsvik kirke, en langkirke fra 1883.

I Bonnådalen finner man Tjoarvekrajgge, som er Norges lengste og nest dypeste grotte. Den er mer enn 25 kilometer lang og har en høydeforskjell på nesten 500 meter. Grotten ble oppdaget av de to svenskene Torbjörn Doj og Johannes Lundberg så sent som i 1993.

I Mørsvikbotn finnes en samisk offerplass.

Navn og kommunevåpen

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har et sølv turbinhjul mot en blå bakgrunn; symboliserer vannkraft.

Navnet er etter fjorden Sørfolda, av norrønt fold, ‘slett, flat’, brukt om den brede og åpne ytre delen av fjorden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lind, Asbjørn P.: Slektsbok for Sørfold, 1982, isbn 82-990958-0-8, Finn boken
  • Lind, Asbjørn P.: Sørfold bygdebok : gårdshistorie, 1996–1998, tre bind, isbn 82-993952-0-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg