Sande - Sunnmøre

Faktaboks

Landareal
90 km²
Innbyggertall
2 493
Administrasjonssenter
Larsnes
Fylke
Møre og Romsdal
Innbyggernavn
sandeværing, sandssokning
Målform
nynorsk
Kommunenummer
1514
Høyeste fjell
Sollia (660 moh.)

Kommunevåpen

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sande, kommune i Møre og Romsdal fylke, ligger i sin helhet på øyer lengst sørvest i fylket. Kommunen omfatter sørvestlige del av Gurskøya og øyene utenfor, de største er Sandsøya (12 km2), som kommunen har navn etter, og Kvamsøya (7,5 km2).

Sande ble opprettet 1867 ved deling av Herøy. Senere ble et par områder tilbakeført til Herøy (1873 og 1889). Fra Sande ble Rovde utskilt som egen kommune 1905, og Sande utgjorde etter dette 118 km2 og hadde 2298 innbyggere. I 1964 fikk Sande to utvidelser på Gurskøya, Skredestranda fra Rovde og Gurskedalen fra Herøy. Sine nåværende grenser fikk Sande i 2002 da kommunens fastlandsdel, Åram krets på halvøya mellom Vanylvsfjorden og Syvdefjorden ble overført til Vanylven.

Kommunen grenser til Herøy på Gurskøya i nordøst. For øvrig går grensen i Herøyfjorden i nord, i Haugsfjorden / Hallefjorden / Rovdefjorden i sør og i Vanylvsgapet i vest.

Natur

Berggrunnen er av prekambrisk alder, men med atskillig kaledonsk påvirkning. Den består hovedsakelig av gneis, men har betydelige innslag av krystallinsk kalkstein (marmor) som har vært gjenstand for kommersiell drift i mer enn 100 år. På Kvamsøya opptrer noe gabbro. Landskapet består av forholdsvis bratte, men lave fjell, stedvis med lavere land ut mot kysten (strandflate). Høyest når fjellene på Gurskøya (Sollia 661 moh.) Høyest på de mindre øyene er Rinden på Sandsøya (369 moh.).

Bosetning

Bebyggelsen ligger i de lavere områdene ut mot kysten. I 2015 hadde Gurskøya 81 prosent av kommunens befolkning, småøyene til sammen 19 prosent, de fleste på Sandsøya og Kvamsøya. Tettstedet og administrasjonssenteret Larsnes (604 innbyggere 2014) ligger på sørvestsiden av Gurskøy, kommunens andre tettsted, Haugsbygda (258 innbyggere 2014), på nordsiden av fjorden Gursken noe lenger nord. I alt 33 prosent av kommunens befolkning bodde dette året i tettsteder mot 70 prosent i fylket som helhet.

Folketallet holdt seg ganske stabilt fra krigen og frem til omkring 1990 da det begynte å vise tilbakegang. Etter århundreskiftet har folketallet igjen vært stabilt, til dels med en viss vekst, i tiårsperioden 2005–15 med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,0 prosent på Sunnmøre som helhet og 0,8 prosent i Møre og Romsdal.

Næringsliv

Sande i Møre og Romsdal. Fra Hakallestranda ved Vanylvsfjorden, mot Stadlandet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Av arbeidsplassene i Sande er fem prosent i primærnæringene (2014). Gårdene i kommunen er små og drives ofte i kombinasjon med annet arbeid. Hovedvekten i jordbruket er lagt på husdyrhold, først og fremst storfe og sau. Fiskeflåten hjemmehørende i Sande ilandfører årlig en fangst til en førstehåndsverdi av 42 millioner kroner (2013), men det meste blir ilandført utenfor kommunen.

Industrien, som samlet utgjør 41 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 47 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014), er sterkt knyttet til sjønæringene. Av sysselsettingen i industri har verkstedindustrien hele 84 prosent (2013), i første rekke bygging av skip og oljeplattformer, men også noe metallvareindustri. Ellers merkes næringsmiddel- (blant annet fisketilvirkning), gummi-/plast-/mineralsk industri (blant annet kalksteinsbrudd og kalkverk og betongvareindustri) og tekstilindustri med henholdsvis åtte, fem og tre prosent av de ansatte i industrien.

Turisttrafikken er relativt beskjeden sammenlignet med Sunnmøre ellers, men den er i vekst.

Sande har høy arbeidsplassdekning, 98 prosent i 2014. Likevel har kommunen atskillig utpendling. I 2014 hadde 32 prosent av de bosatte yrkestakerne arbeid utenfor kommunen, 20 prosent i de tre andre øykommunene på Søre Sunnmøre (Herøy, Ulstein og Hareid) og seks prosent i resten av Sunnmøre. Det er også atskillig innpendling til Sande, særlig fra Herøy, Ulstein og Hareid.

Samferdsel

Hovedveien over Gurskøya er Fv. 61. Den fører i bro over til Hareidlandet, og fra østsiden av denne øya fører fergeforbindelsen Hareid-Sulesund til sørsiden av Sula hvorfra det er 26 km til Ålesund. Sørover fører Fv. 61 via fergeforbindelsen Årvika-Koparneset til fastlandet, gjennom Vanylven og til Bryggja i Nordfjord.

Lokalt er det fergeforbindelse fra Larsnes til Åram på fastlandet, til Voksa (med broforbindelse til Sandsøy) og videre til Kvamsøya.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sande hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Søre Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd sammen med Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund.

Sande kommune tilsvarer de to soknene Gursken og Sande i Søre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sande til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Sande

For statistiske formål er Sande kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen ni grunnkretser:

  • Fastlandet: Kvamsøy, Voksa, Sandsøy
  • Gurskøy: Gjerdsvika, Haugsbygda, Vågen, Skredestranda, Larsnes, Hallebygda

Historikk og kultur

På Sandsøya ligger Dollsteinhola med steinalderboplass. Også ellers på øyene er det mange steinalderboplasser. Sande kirke som ligger på Sandsøya, er en langkirke i tre, bygd 1880, med særpreget altertavle. På gården Sande ved kirken har det tidligere vært en stavkirke, allerede nevnt i 1329.

På Kongsvollen på Sandsøya spilles det humoristiske, historiske skuespillet «Spelet om kong Arthur» nesten årlig.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en sølv linebøye mot en blå bakgrunn; symboliserer fiske, en virksomhet med lange tradisjoner i Sande.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn på Sandsøya, Sande, av norrønt sandr, ‘sand’. Tidligere het øya Dolzøy (1329), se Dollsteinhola.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

  • Bjørlykke, Jakob M., Olav Liset, Bjarne Rabben: Soga om Sande og Rovde, ny utg., 1975-79, 5 b., Finn boken
  • Myklebust, Olav, red.: Sandesoga, 3. utg., 1994-1997, 3 b., isbn 82-993290-0-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg