Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Oppland fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Skjåk, kommune i Oppland fylke, i Ottadalen lengst nordvest i fylket, grenser til Lesja og Lom i henholdsvis nordøst og sørøst, til Møre og Romsdal i nordvest og Sogn og Fjordane i sørvest. Den omfatter den øverste delen av Ottadalen fra Ottavatnet og vel 80 km oppover til vannskillet mot Geiranger.

Hoveddalen er vid og åpen, sidedalene er trange og bratte. Resten av kommunen er store fjellvidder med flere topper over 2000 moh. (høyest Storivilen (Lomseggje), 2068 moh., og Hestbrepiggene, 2172 moh., begge på eller nær grensa mot Lom). Berggrunnen består hovedsakelig av eldgamle gneiser.

Bosetningen er for det meste samlet i hoveddalen med tettstedet og administrasjonssenteret Bismo. Folketallet har gått tilbake siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2007-2016 minket folketallet med 5,4 %, som er den største tilbakegangen blant fylkets kommuner.

Skjåk er en typisk jordbrukskommune, med et visst næringsgrunnlag også i turisttrafikk. Ottadalen ligger i regnskyggen, og Skjåk er den nedbørfattigste av alle norske bygder. Jordbruket er derfor avhengig av vatning. Tidligere ble vannet ledet fra fjellbekkene i trerenner, nå nyttes rørledninger og spredere. Bygda har stort storfehold og en fremtredende posisjon innen svineavl. Mye av skogen eies av bygdeallmenningen, og denne har et stort sagbruk på Bismo. I alt er 30 % av de industrisysselsatte innen trevare- og møbelindustri (2004). Største industribransje er verkstedindustrien med 46 % av industrisysselsettingen; for øvrig har næringsmiddelindustrien 17 %.

Skjåk er den nest største kraftkommunen i Oppland, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 794 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen: Øyberget kraftverk (i drift fra 2005), Framruste kraftverk (2005) og Skjåk I kraftverk (1965). Av vassdragene er Aura (fra Aursjøen nord for Ottadalen) tørrlagt og overført til Skjåk. Rauddalsvatnet er demt opp 32 m i forbindelse med Otta-reguleringen.

Den eneste gjennomgående vei er helårsveien til Nordfjord (Rv. 15). Den gamle riksveien over Strynefjellet (Fv. 285) tar av fra Rv. 15 ved Grotli. Det er betydelig turisttrafikk langs begge disse veiene, og det er flere turistanlegg her, bl.a. den gamle fjellstua Grotli.

I Bismo finnes idretts- og svømmehall og utendørs friidrettsbane, samt ungdomsskole.

Skjåk hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Dovre, Lesja, Lom, Sel og Vågå.

Skjåk kommune tilsvarer de to sokna Nordberg og Skjåk i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skjåk til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Kristians amt.

For statistiske formål er Skjåk kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Skjåk: Geilo, Øygard, Marlo, Ånstad, Lund og Dalan, Holemork, Bismo, Lundadalen
  • Nordberg: Bruheim, Langleite, Lindsheim, Åmot, Bråtå, Øyberg, Jøingsli, Tundradalen, Sota, Grotli, Aursjoen

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har et sølv firblad mot en blå bakgrunn; illuderer akantusranken som er mye brukt i treskjæring.

Navnet kommer av norrønt skeidakr, første ledd visstnok skeið, 'bane til kappløp eller kappriding', jf. eldre navneform Skiaker, siste ledd aker, 'åker'.

  • Eide, Hans Jakob: Ottadalen : befolkning, næringsliv og samferdsel, 1958, Finn boka
  • Hosar, Hans P.: Skjåk bygdebok, 1994-, 3 b., isbn 82-993371-0-0, Les bøkene
  • Kleiven, Ivar: Lom og Skjaak: gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1915, isbn 82-03-05951-1, Les boka
  • Ættebok for Skjåk, 1946–69, 2 b., Les bøkene

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.