Froland

Froland, kommune i Aust-Agder fylke, nordvest for Arendal. Kommunens østligste del ligger omkring Nidelvas løp, fra litt nord for Rise til Nelaug, nordvest for Arendal. Lenger vest omfatter kommunen en rundt 8 km lang strekning av Tovdalsåna (se Tovdalsvassdraget) omkring Hynnekleiv. Lengst vest omfatter Froland øvre del av dalføret til Skjeggedalsåna, en sideelv til Tovdalsåna fra vest, samt skog- og heistrekningene videre vestover til vannskillet mot Setesdal (Bygland og Evje og Hornnes kommuner).

Froland ble opprettet 1850 ved utskilling fra Øyestad; Froland utgjorde da 306 km² og hadde 2103 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Froland i 1967 da Mykland og en liten del av Åmli (seks innbyggere) ble lagt til kommunen. Froland grenser etter dette til Åmli i nord, Tvedestrand i øst, Arendal i sørøst, Grimstad i sør, Birkenes i sørvest, Evje og Hornnes i vest og Bygland i nordvest.

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell, 1700-900 millioner år gammel. I østre del av kommunen består berggrunnen særlig av ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig sørvest-nordvest. I vest er strøkretningen mer sør-nord, men her er innslaget av granitt i berggrunnen hyppigere. Særlig gneisområdene er rike på ulike mineralforekomster (blant annet kobber, jern, feltspat, kvarts) som tidligere har vært gjenstand for gruvedrift.

Gjennom kommunen løper en markert forkastningslinje i grunnfjellet i retningen sørvest-nordøst, 20–30 km innenfor kysten, den såkalte sørlandske breksjen. Denne preger elveløpene til for eksempel Nidelva og Tovdalselva, og Sørlandsbanens trasé følger denne på lengre strekninger gjennom kommunen.

Landskapet er kupert med skogkledde heier som når opp i 200–400 moh. i øst og stiger mot vest og nord til rundt 650 moh. (Befjell 658 moh. i nordvest). Dekket av løsmasser er relativt beskjedent, i vesentlig grad begrenset til sprekker og smådaler. Dette avspeiles i den beskjedne andelen dyrket jord i kommunen, bare 1,3 prosent av kommunens totalareal mot 6,8 prosent sjøer/elver og 81 prosent skog.

Tyngden av bosetningen ligger i sørøst, i nedre del av Nidelvas dalføre, omkring tettstedet og administrasjonssenteret Blakstad (Blakstad-Osedalen), og vestover herfra mot Frolands Verk. Bosetningen er beskjeden i nord og særlig i vest. I 2015 bodde således bare 6 prosent av kommunens innbyggere i den vestlige halvdelen av kommunen, det tidligere Mykland.

Tettstedet Blakstad, som også omfatter Osedalen vest for Nidelva, er kommunes eneste tettsted. Her bodde 50 prosent av kommunens befolkning i 2014. Til sammenligning hadde fylket som helhet en tettstedsandel på 60 prosent samme år.

Folketallet i Froland økte langsomt fra 1900 til 1946 og holdt seg deretter stabilt til omkring 1970. Siden har folketallet økt, i stor grad basert på nærheten til Arendal. I tiårsperioden 2005–15 økte folkemengden i kommunen med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig, den høyeste vekstprosenten i fylket; til sammenligning hadde fylket som helhet en vekst på 1,0 prosent årlig i denne perioden.

Bøylestad kobberverk (1866–85) og Frolands Verk (jernverk 1765–1867) drev på grunnlag av lokale jern- og kobberforekomster. Flere mindre feltspat- og kvartsbrudd og en mineralmølle er i drift. Frolands industri er beskjeden og omfatter bare rundt 5 prosent av kommunens arbeidsplasser (2014), 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er næringsmiddel-, trelast-/trevare-, bergverksdrift og verkstedindustri med henholdsvis 32, 21, 18 og 14 prosent av arbeidsplassene i industrien (2013).

Froland er fylkets viktigste skogbrukskommune med en avvirkning på 43 600 m³ i 2014. Gårdsbrukene er små og har oftest også skog. I jordbruket er hovedvekten lagt på husdyrhold, særlig storfe og sau. Av jordbruksarealet nyttes 87 prosent til eng til slått og beite. Av de resterende 13 prosent av jordbruksarealet nyttes 8 prosent til korn (2013). Noe fruktavl og birøkt. Reiersøl og Lyngdal Planteskoler AS produserer skogplanter på Reiersøl.

Froland er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 582 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 62 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Bøylefoss kraftverk (i drift fra 1913) og Evenstad kraftverk (1939), begge i Nidelva.

De østre deler av Froland inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Arendalsområdet. Av hele kommunens yrkestakere har 70 prosent arbeid utenfor kommunen (2014), 46 prosent i Arendal, 7 prosent i Grimstad og 4 prosent i Kristiansand.

Sørlandsbanen går gjennom Froland med sidebanen Arendal–Nelaug sørover langs Nidelva. Fv. 42 Arendal–Egersund går øst-vest gjennom kommunen, over Hynnekleiv og Mykland, og Rv. 41 går nord-sør, fra E 134 i Brunkeberg i Telemark til Kristiansand. De to veiene krysser hverandre med felles trasé på strekningen Hynnekleiv–Svenes. Fra Blakstad går Fv. 408 sørover til E 18 ved Fevik.

I Froland ligger Blakstad videregående skole med yrkesfaglige studieretninger.

Froland hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Froland kommune tilsvarer soknet Froland i Arendal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Froland til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Frolands Verk Kultursenter viser særpreget jernverksmiljø; galleri og brukskunst. Hovedbygning (fredet) fra 1780-årene. Froland kirke, langkirke i tre, bygd 1718, ombygd 1887 og restaurert 1959 (til opprinnelig form). Matematikeren Niels Henrik Abel ligger begravet på kirkegården her; han døde under et opphold på Frolands Verk.

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har et sølv ekorn mot en grønn bakgrunn; symboliserer skog og skogsdrift.

Navnet. Opprinnelig gårdsnavn, første ledd er norrønt av mannsnavnet Fróði.

• Froland kommunes nettsider

• Anbefalt litteratur