Froland

Faktaboks

landareal:
601 km²
innbyggertall:
5 845
administrasjonssenter:
Blakstad/Osedalen
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
innbyggernavn:
frolending
målform:
nøytral
kommunenummer:
4214 (fra 01.01.2020, tidligere 0919)
høyeste fjell:
Befjell (658 moh.)

Kommunevåpen

Froland. Den fredede hovedbygningen på Frolands Verk fra 1780-årene, og minnesmerket over Niels Henrik Abel som døde her i 1829. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Froland kommune og tilliggende kommuner i tidligere Aust-Agder fylke.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering i tidligere Aust-Agder fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Froland, kommune i Agder fylke, nordvest for Arendal. Kommunens østligste del ligger omkring Nidelvas løp, fra litt nord for Rise til Nelaug, nordvest for Arendal. Lenger vest omfatter kommunen en rundt 8 km lang strekning av Tovdalsåna (se Tovdalsvassdraget) omkring Hynnekleiv. Lengst vest omfatter Froland øvre del av dalføret til Skjeggedalsåna, en sideelv til Tovdalsåna fra vest, samt skog- og heistrekningene videre vestover til vannskillet mot Setesdal (Bygland og Evje og Hornnes kommuner).

Froland ble opprettet 1850 ved utskilling fra Øyestad. Froland utgjorde da 306 km² og hadde 2103 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Froland i 1967 da Mykland og en liten del av Åmli (seks innbyggere) ble lagt til kommunen. Froland grenser etter dette til Åmli i nord, Tvedestrand i øst, Arendal i sørøst, Grimstad i sør, Birkenes i sørvest, Evje og Hornnes i vest og Bygland i nordvest.

Natur

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell som er 1700-900 millioner år gammelt. I østre del av kommunen består berggrunnen særlig av ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig sørvest-nordvest. I vest er strøkretningen mer sør-nord, men her er innslaget av granitt i berggrunnen hyppigere. Særlig gneisområdene er rike på ulike mineralforekomster (blant annet kobber, jern, feltspat, kvarts) som tidligere har vært gjenstand for gruvedrift.

Gjennom kommunen løper en markert forkastningslinje i grunnfjellet i retningen sørvest-nordøst, 20–30 km innenfor kysten, den såkalte sørlandske breksjen. Denne preger elveløpene til for eksempel Nidelva og Tovdalselva, og Sørlandsbanens trasé følger denne på lengre strekninger gjennom kommunen.

Landskapet er kupert med skogkledde heier som når opp i 200–400 moh. i øst og stiger mot vest og nord til rundt 650 moh. (Befjell 658 moh. i nordvest). Dekket av løsmasser er relativt beskjedent, i vesentlig grad begrenset til sprekker og smådaler. Dette avspeiles i den beskjedne andelen dyrket jord i kommunen, bare 1,3 prosent av kommunens totalareal mot 6,8 prosent sjøer/elver og 81 prosent skog.

Bosetning

Tyngden av bosetningen ligger i sørøst, i nedre del av Nidelvas dalføre, omkring tettstedet og administrasjonssenteret Blakstad (Blakstad-Osedalen), og vestover herfra mot Frolands Verk. Bosetningen er beskjeden i nord og særlig i vest. I 2015 bodde således bare seks prosent av kommunens innbyggere i den vestlige halvdelen av kommunen, det tidligere Mykland.

Tettstedet Blakstad, som også omfatter Osedalen vest for Nidelva, er kommunes eneste tettsted. Her bodde 54 prosent av kommunens befolkning i 2019. Til sammenligning hadde Agder fylke som helhet en tettstedsandel på 79 prosent samme år.

Folketallet i Froland økte langsomt fra 1900 til 1946 og holdt seg deretter stabilt til omkring 1970. Siden har folketallet økt, i stor grad basert på nærheten til Arendal. I tiårsperioden 2009–19 økte folkemengden i kommunen med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig, den høyeste vekstprosenten blant kommunene i fylket; til sammenligning hadde Agder som helhet en vekst på 1,0 prosent årlig i denne perioden.

Næringsliv

Bøylestad kobberverk (1866–85) og Frolands Verk (jernverk 1765–1867) drev på grunnlag av lokale jern- og kobberforekomster. Flere mindre feltspat- og kvartsbrudd og en mineralmølle er i drift. Frolands industri er beskjeden og omfatter bare rundt fem prosent av kommunens arbeidsplasser (2018), 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er (prosent av industriens syselsatte i 2018): verkstedindustri (34), trelast-/trevareindustri (21), næringsmiddelindustri (19) og bergverksdrift (18).

Froland er blant fylkets viktigste skogbrukskommuner etter avvirkningen for salg. Gårdsbrukene i kommune er gjennomgående små og har oftest skog. I jordbruket er hovedvekten lagt på husdyrhold, særlig storfe og sau. Av jordbruksarealet nyttes 88 prosent til slått og beite. Av de resterende 12 prosent av nyttes sju prosent til korn (2018). Det drives noe fruktavl og birøkt, og det produseres skogplanter på Reiersøl ved Nidelva vest for Arendal (Reiersøl og Lyngdal Planteskoler AS).

Froland er en mellomstor kraftkommune. Per 2019 er seks vannkraftverk i drift med en samlet maskininstallasjon på 82 MW og en midlere årsproduksjon på 582 gigawattimer (GWh). Produksjonen i Bøylefoss kraftverk (i drift fra 1913) og Evenstad kraftverk (1939), begge i Nidelva, utgjør i alt 93 prosent av kommunens samlede kraftproduksjon.

De østre deler av Froland inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Arendalsområdet. Av kommunens yrkestakere har 70 prosent arbeid utenfor kommunen (2018), 46 prosent i Arendal, 7 prosent i Grimstad og 4 prosent i Kristiansand.

Samferdsel

Sørlandsbanen går gjennom Froland med sidebanen Arendal–Nelaug sørover langs Nidelva. Fv.42 Arendal–Egersund går øst-vest gjennom kommunen, over Hynnekleiv og Mykland, og Rv.41 går nord-sør, fra E134 i Brunkeberg i Telemark til Kristiansand. De to veiene krysser hverandre med felles trasé på strekningen Hynnekleiv–Svenes. Fra Blakstad går Fv.408 sørover til E18 ved Fevik.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Froland hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Froland kommune tilsvarer soknet Froland i Arendal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Froland til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Froland

For statistiske formål er Froland kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 21 grunnkretser: Risdal, Mykland, Belland/Flateland, Hynnekleiv, Mjåvatn, Kverve, Sparsås, Jomås, Dale, Øvre Kirkebygda, Bøylestad, Hurv, Blakstadheia, Mesel, Tresnes, Froland verk, Langedal, Osedalen, Mjølhus, Neset og Dalen.

Historikk og kultur

Frolands Verk Kultursenter viser særpreget jernverksmiljø; galleri og brukskunst. Hovedbygning (fredet) fra 1780-årene. Froland kirke er en langkirke i tre. Den ble bygd i 1718, ombygd i 1887 og restaurert til sin opprinnelige form i 1959. Matematikeren Niels Henrik Abel ligger begravet på kirkegården her; han døde under et opphold på Frolands Verk.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har et sølv ekorn mot en grønn bakgrunn; symboliserer skog og skogsdrift.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn. Første ledd er norrønt av mannsnavnet Fróði.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dannevig, Birger & Eigil Fiane: Froland, 1979–91, 4 bind, Finn boken
  • Mykland, Knut: Mykland: Ei bygd i Råbygdelaget, 1967, 3 bind, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg