Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bardu, kommune i Troms fylke, egen kommune fra 1854 ved utskillelse fra Ibestad. Bardu er den eneste kommunen i Troms uten kystlinje; ligger rundt Bardu- og Salangsdalen med sidedaler, og omfatter svære fjellvidder inn mot riksgrensen mot Sverige.

Natur

Altevatnet (regulert; 472–489 moh.) strekker seg fra Innset øverst i Østerdalen og i sørøstlig retning; den innerste delen, Leinavatn, går helt inn til svenskegrensen. Kommunen har flere storslagne fjell, mange med is- og snøkledde topper, høyest er Rohkunborri (1659 moh., sør for Altevatnet) og Kistefjell (1633 moh., øst for Altevatnet på grensen mot Målselv kommune). Barduelva kommer fra Altevatnet, faller ca. 400 m på de første 25 km og danner flere fossefall. Lenger ned er Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra Setermoen går Barduelva nordover ut av kommunen og møter Målselva like etter Bardufossen. Dalen ligger i ly for sjøluft og har forholdsvis varme somrer. Skogkledde lier opp til 400–500 moh., stort sett bjørkeskog, på elveslettene mest furu. Budalen og Sørdalen innerst i Salangsdalen er foreslått som landskapsvernområder.

Berggrunnen er hovedsakelig glimmerskifer, løse jordlag av morene og elveavsetninger. Glimmerskifermorenen er næringsrik og bidrar til den rike vegetasjonen og gode jordbruksvilkår.

Bosetning

Kommunen hadde sterk vekst i folketallet i takt med de militære etableringene på Setermoen fra 1950-årene; siden 1980 stort sett stabilt folketall. Bosetningen følger dalførene, med hovedvekt i de flate partiene omkring administrasjonssenteret Setermoen, kommunens eneste tettsted. I tillegg til den fastboende befolkningen på Setermoen er det et betydelig antall soldater. Den sørøstlige halvdelen av kommunen er ubebodd.

Næringsliv

Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Ved siden av den militære virksomheten, kommunal administrasjon og annen tjenesteyting (forretninger, hotell m.m.) finnes litt industri (verkstedindustri og steinsliperi).

Ellers i Bardu finnes jord- og skogbruk, med melkeproduksjon, sauehold og potetdyrking som viktigste driftsformer.

Bardu er den største kraftkommunen i Troms, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1229 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 286 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Straumsmo kraftverk (i drift fra 1966) og Innset kraftverk (1960).

Samferdsel

E 6 går gjennom den nordvestlige delen av kommunen. Ved Brandvoll i Salangsdalen tar Rv. 851 av til Sjøvegan, ved Elverum i nord går Rv. 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og Lille Rostavatnet. Fra Setermoen går Rv. 847 opp langs Barduelva til Innset. Ved E 6 like utenfor kommunen i nord ligger Bardufoss lufthavn som tilhører stamrutenettet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømmehall, samt hopp- og alpinanlegg.

Bardu hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med BergDyrøyLenvikMålselvSørreisaTorsken og Tranøy.

Bardu er del av Indre Troms næringsregion sammen med DyrøyGratangenLavangen og Salangen.

Bardu kommune tilsvarer soknet Bardu i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bardu til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Bardu

For statistiske formål er Bardu kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Åsen, Strand, Ala, Kirkemo, Stein, Fosshaug/Bardujord, Breidablikk, Sørdalen, Viken/Dybdal, Nesmoen/Toftaker, Haugli, Midtli, Kroken, Forseth/Lund, Håkstad, Altevann, Staggonjunes og Stordalen.

Historikk og kultur

Bardu ble først bebygd sist på 1700-tallet, av innflyttere hovedsakelig fra Østerdalen og Gudbrandsdalen og etter initiativ fra foged i Senja og Tromsø, Jens Holmboe. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av dette. På Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3×4 m) hvor de to første innvandrerne, Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvintret med sine familier. Bardu kirke ved Setermoen, en åttekantet tømmerkirke, er oppført 1829 som kopi av Tynset kirke. Ved Lundamo i Salangsdalen ligger Bardu bygdetun med bygninger fra 1860-årene. Dyrepark (åpnet 1994) på Lund lenger sør i Salangsdalen.

«Innset-byen» som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Norges jeger- og fiskerforbund har kurssenter her. Altevatnet er et populært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en svart gående jerv mot en gull bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen.

Navnet Bardu er ikke sikkert forklart, kommer trolig fra samisk som en avledning av en landskapsbenevning med betydning 'lang, bratt fjellside mot en dal'.

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 6 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Bardu

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.