Faktaboks

Administrasjonssenter
Setermoen
Fylke
Troms
Innbyggertall
3 993 (2022)
Landareal
2 514 km²
Høyeste fjell
Rohkunborri, Bihppáš (1659 moh.)
Innbyggernavn
bardudøl
Målform
nøytral
Kommunenummer
5520 (fra 2024, tidl. 5416 og 1922)

Kommunevåpenet til Bardu har en svart gående jerv mot en gull bakgrunn.

Kart: Bardu kommune

Bardu kommune i Troms fylke

Kart: Bardu kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Bardu

Setermoen med utsikt nordover. Fra venstre Storala, bakenfor Vesleala. Til høyre Istindan. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bardu er en kommune i Troms fylke, opprettet som egen kommune ved utskillelse fra Ibestad i 1854. Bardu omfatter Bardudalen med dens øvre del Østerdalen og Altevatnet ovenfor, dessuten sidedalene Salangsdalen og Sørdalen i vest, samt store fjellområder omkring. Disse strekker seg helt i til riksgrensen mot Sverige i øst og sør.

Kommunen grenser mot Målselv i nordøst, Kiruna kommune i Sverige i øst og sør, Narvik i Nordland i sørvest, Lavangen og Salangen i vest og Sørreisa i nordvest. Bardu er den eneste kommunen i Troms som ikke har kystlinje.

Setermoen er administrasjonssenter i Bardu kommune.

Natur og geologi

Sørdalen
Bardu. Fra Rohkunborri nasjonalpark, mot Sørdalsjuvet.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Kommunen har flere storslagne fjell, mange med is- og snøkledde topper. Kommunens høyeste fjell er Rohkunborri (1659 meter over havet), sør for Altevatnet. Etter Rohkunborri er Kistefjell (1633 meter over havet), på grensen mot Målselv øst for Altevatnet, det høyeste fjellet. Barduelva, som kommer fra Altevatnet, faller rundt 400 meter på de første 25 kilometerne, og danner her flere fossefall. Lenger ned er Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra kommunesenteret Setermoen går Barduelva nordover ut av kommunen og løper sammen med Målselva like nedenfor Bardufossen.

Bardudalen ligger i ly for sjøluft og har forholdsvis varme somrer. Den har skogkledde lier opp til 400—500 meter, med stort sett bjørkeskog. På elveslettene er det mest furu.

Altevatnet med dets innerste del Leinavatn (regulert; 473—489 meter over havet) strekker seg fra Innset, den øverste grenda i Østerdalen, i sørøstlig retning helt inn til svenskegrensen.

Berggrunnen i Bardu består hovedsakelig av glimmerskifer av kaledonsk opprinnelse (se kaledonske orogenese) som stedvis, særlig sør for Altevatnet, er gjennombrutt av dypbergarter som gabbro og amfibolitt. Helt i øst er det underliggende grunnfjellet blottet. Her består berggrunnen hovedsakelig av granitt og granodioritt. Berggrunnen i kommunen er dekket av løse jordlag av morene og elveavsetninger. Glimmerskifermorenen er næringsrik og bidrar til den rike vegetasjonen og de gode jordbruksvilkårene i dalene.

Verneområder

Det er fire naturreservat i Bardu kommune, og i tillegg finner man Rohkunborri nasjonalpark i kommunen. Den er lokalisert mellom Altevatnet og svenskegrensen lengst sør i kommunen. Den omfatter også øvre del av Sørdalen i vest med dype juv og høye, til dels brekledde fjell omkring.

Naturreservatene i kommunen er forholdsvis små. De ligger ved Floan, Astujeaggi, Blåberget og Grønlia.

Klima

Barduelva nedstrøms Altevann
Et parti av Barduelva som er sterkt påvirket av vassdragsreguleringene, like nedstrøms dammen i Altevann, der det meste av vannet føres i tunnel til Innset kraftverk.
Barduelva nedstrøms Altevann
Lisens: CC BY SA 3.0

Bardu er den eneste kommunen i regionen Troms som ikke har kystlinje, og det er derfor innlandsklima som naturlig preger kommunen. Dette betyr som regel kjølig vinter og varm sommer.

Høyeste registrerte temperatur i Bardu etter andre verdenskrig ble målt i 2018, da det ble målt 33,5 grader celsius på Bardufoss. Laveste temperatur i samme periode, 38,1 kuldegrader, ble registrert i 1978. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 1,2 grader.

Bardu er en relativt tørr kommune, værmessig. Gjennomsnittlig årsnedbør registrert fra 1947 til i dag ligger på 792 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Bardu

1990 3890
1995 3832
2000 3889
2005 3874
2010 3949
2015 4078
2020 4005
Kilde: SSB

Bosetningen følger dalførene, med størst tetthet i de flate partiene omkring administrasjonssenteret Setermoen, kommunens eneste tettsted. I tettstedet bor 62 prosent av Bardus folkemengde (2022). Tettstedsandelen er til sammenligning 73,7 prosent i fylket (som i 2022 bestod av Troms fylke og Finnmark fylke sammenslått) som helhet. Den sørøstlige halvdelen av kommunen er ubebodd.

I tillegg til den fastboende befolkningen på Setermoen er det et betydelig antall soldater ved de militære avdelingene i området.

Bardu hadde sterk vekst i folketallet i takt med de militære etableringene på Setermoen fra 1950-årene og frem til midt på 1970-tallet. Siden har folketallet i kommunen stort sett vært stabilt. I tiårsperioden 2012—2022 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,27 prosent årlig, mot 0,4 prosent i fylket.

Kart over Bardu kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Nyere flerbrukshaller i Setermoen leir. Foto: Forsvaret.
Forsvaret.
Lisens: CC BY 2.0

Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Hele 71 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i offentlig administrasjon og forvaltning, inkludert forsvar, mot 46 prosent i hele Troms (2022). For øvrig har næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet elleve prosent av arbeidsplassene, mens industri og bergverk bare har én prosent. Dersom man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i seks prosent. Primærnæringene har tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

I jord- og skogbruket er melkeproduksjon, sauehold og potetdyrking viktigste driftsformer. Bardu har etter Målselv størst skogavvirkning blant kommunene i fylket.

Bardu er den største kraftkommunen i regionen Troms med en samlet maskininstallasjon på 239,6 MW og en midlere årsproduksjon på 1244 gigawattimer (GWh) per 2022. Det er fem kraftverk i kommunen, alle i Barduelva. Størst midlere årsproduksjon har Straumsmo kraftverk med 704 GWh (i drift fra 1966) og Innset kraftverk med 500 GWh (i drift fra 1960). Størst fallhøyde har et mindre kraftverk i en sideelv til Barduelva, Dittielva, med 286 meter.

Av de bosatte yrkesaktive i Bardu har 23 prosent arbeid utenfor kommunen (2022). De fleste av disse arbeider i Målselv, mens øvrige er spredt i de øvrige nabokommunene og i Tromsø.

Reiseliv og turisme

Det store trekkplasteret i Bardu for turister er Polar Park. Parken, som åpnet 18. juni 1994, er en opplevelses- og dyrepark som viser norsk dyreliv i deres naturlige omgivelser. Dyreparken regner seg som verdens nordligste.

Det er også store muligheter for friluftsliv og naturbasert reiseliv i kommunen. Man kan vandre langs Salangselva eller Målselva, i fjellet, eller bli med på elgsafari og andre aktiviteter.

Samferdsel

Takeoff fra Bardufoss lufthavn
Takeoff fra Bardufoss lufthavn med en Boeing 737 fra SAS
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

E6 fra sør går gjennom kommunen via Salangsdalen, kommunesenteret Setermoen og nedre del av Barduelvas dalføre i nord. Ved Brandvoll i Salangsdalen tar fylkesvei 851 av fra E6 vestover til Sjøvegan i Salangen, og ved Elverum i nord går fylkesvei 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og videre gjennom Tamokdalen tilbake til E6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra Setermoen går fylkesvei 847 opp langs Barduelva til Innset nedenfor Altevatnet.

Like utenfor kommunegrensen i nord, mellom E6 og Barduelvas munning i Målselva, ligger Bardufoss lufthavn, som tilhører stamrutenettet. Flyplassen ble vedtatt bygget i 1935 og tok imot det første flyet i 1938.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bardufoss flystasjon
Saab Safari flyr inn på Bardufoss flystasjon.
Av /Forsvarets mediesenter .

Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømmehall, samt hopp- og alpinanlegg.

Bardu hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt politisk råd Midt-Trom sammen med Berg, Målselv, Salangen, Senja og Sørreisa.

Bardu er del av Indre Troms næringsregion sammen med Dyrøy, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Bardu kommune tilsvarer soknet Bardu i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bardu til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Bardu

For statistiske formål er Bardu kommune (per 2022) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Åsen, Strand, Ala, Kirkemo, Stein, Fosshaug/Bardujord, Breidablikk, Sørdalen, Viken/Dybdal, Nesmoen/Toftaker, Haugli, Midtli, Kroken, Forseth/Lund, Håkstad, Altevann, Staggonjunes og Stordalen.

Historikk og kultur

Bardu kirke
Bardu kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kronologi - Bardu

1791

Bardu tettsted ble grunnlagt i 1791 av fogd Jens Holmboe

1829

Bardu kirke innvies

1854

Bardu kommune opprettes etter utskillelse fra Ibestad

1897

Setermoen leir / ekserserplass opprettes

1938

Bardufoss lufthavn åpnes

1971

Øvre Bardu kapell innvies

1979

Salangsdalen kapell brant ned

1981

Nedre Bardu kapell innvies

1982

Salangsdalen kapell innvies etter gjenoppbygging

1994

Dyreparken Polar Park (tidligere Polar Zoo) åpnes

2010

Kunstinstallasjonen "Prolog stasjon" åpnes 8. mai 2010 i kirkeparken på Setermoen

Bardu fikk ikke fast bosetning før sist på 1700-tallet. Da ble området sammen med Målselv og Øverbygd, etter initiativ fra fogd Jens Holmboe i Senjen og Tromsøen fogderi, bosatt av innflyttere fra hovedsakelig Østerdalen og Gudbrandsdalen, senere også fra Trøndelag. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av denne innflyttingen. På Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3×4 meter) hvor de to første innvandrerne, Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvintret med sine familier.

Ved Lundamo i Salangsdalen ligger Bardu bygdetun, med bygninger fra 1860-årene, både gårdsbebyggelse og en gammel skolebygning.

Det er en dyrepark på Lund lenger sør i Salangsdalen, Polar Park (åpnet i 1994), med blant annet arktiske dyr.

«Innset-byen», som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Her er minnestein over de første bureiserne. Altevatnet med fjellområdet omkring er et populært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms.

I kirkeparken på Setermoen finner man Prolog stasjon, en kunstinstallasjon som ble åpnet 8. mai 2010 og symboliserer den første «jernbanestasjonen» på den vurderte forlengelsen av Nord-Norgebanen.

Kirker

Bardu kirke på Setermoen er en åttekantet tømmerkirke, oppført i 1829 som en noe mindre kopi av Tynset kirke. Kirken ble påbygget i 1840 og har 220 sitteplasser.

Nedre Bardu kapell ligger nord i kommunen og er et langkirkeformet kapell i tre som stod ferdig i 1981. Arkitekt var Eva Østgård. Det har sitteplass til 120 personer.

Øvre Bardu kapell ble innviet i 1971, og kapellet er tegnet av arkitekt Petter Brattli. Kapellet er utformet i langkirkestil, og har 200 sitteplasser.

Salangsdalen kapell er kommunens nyeste kirkebygning og ble innviet i 1982. Kapellet erstattet et tidligere kapell på samme sted som ble ødelagt i brann. Det har vært kirkegård på stedet siden 1920. Kapellet er bygget som en langkirke i tre og har kapasitet til 110 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1980) har en svart gående jerv mot en gullfarget bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen.

Navnet er ikke sikkert forklart, men kommer trolig av samisk Beardu, en landskapsbenevning med betydningen ‘lang og bratt fjellside mot en dal’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bardu kommune 150 år : utviklinga 1954-2004, [2004]
  • Eggen, Eystein: Bardu bygdebok, 1950-60, 2 b.
  • Hasvold, P.M.: Bardu : et tilbakeblik : Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling [...], 1924
  • Hovde, Kjell, red.: Historiske bildeminner fra Bardu, 1997-, 2 b.
  • Jensvold, Alvin: Nybyggerne i Barduskogen, 1998, isbn 82-994798-0-0
  • Jubileumsskrift Bardu 1791-1991, red. av Bardu historielag, [1991?]
  • Prestbakmo, Hans: Natur, tanker og mennesker i grenseland, 2002, isbn 82-996221-0-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg