Kommunevåpenet til Bardu har en svart gående jerv mot en gull bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Bardu, kommune i Troms fylke, oprettet som egen kommune ved utskillelse fra Ibestad i 1854. Bardu omfatter Bardudalen med dens øvre del Østerdalen og Altevatnet ovenfor, likeledes sidedalene Salangsdalen og Sørdalen i vest, samt store fjellområder omkring. Disse strekker seg helt i til riksgrensen mot Sverige i øst og sør.

Kommunen grenser mot Målselv i nordøst, Sverige i øst og sør, Narvik i Nordland i sørvest, Lavangen og Salangen i vest og Sørreisa i nordvest. Bardu er eneste kommune i Troms uten kystlinje.

Berggrunnen i Bardu består hovedsakelig av glimmerskifer av kaledonsk opprinnelse (se kaledonske orogenese) som stedvis, særlig sør for Altevatnet, er gjennombrutt av dypbergarter som gabbro og amfibolitt. I dette området ligger kommunens høyeste fjell, Rohkunborri (1659 moh.). Helt i øst er det underliggende grunnfjellet blottet; her består berggrunnen hovedsakelig av granitt og granodioritt. Berggrunnen i kommunen er dekket av løse jordlag av morene og elveavsetninger. Glimmerskifermorenen er næringsrik og bidrar til den rike vegetasjonen og de gode jordbruksvilkårene i dalene.

Altevatnet med dets innerste del Leinavatn (regulert; 473–489 moh.) strekker seg fra Innset, den øverste grenda i Østerdalen, i sørøstlig retning helt inn til svenskegrensen.

Kommunen har flere storslagne fjell, mange med is- og snøkledde topper; etter Rohkunborri er Kistefjell (1633 moh.) på grensen mot Målselv øst for Altevatnet høyeste fjell. Barduelva, som kommer fra Altevatnet, faller rundt 400 m på de første 25 km, og danner her flere fossefall. Lenger ned er Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra kommunesenteret Setermoen går Barduelva nordover ut av kommunen og løper sammen med Målselva like nedenfor Bardufossen.

Bardudalen ligger i ly for sjøluft og har forholdsvis varme somrer. Den har skogkledde lier opp til 400–500 moh., stort sett bjørkeskog; på elveslettene er det mest furu.

Mellom Altevatnet og svenskegrensen lengst sør i kommunen ligger Rohkunborri nasjonalpark. Den omfatter også øvre del av Sørdalen i vest med dype juv og høye, til dels brekledde fjell omkring.

Bosetningen følger dalførene, med størst tetthet i de flate partiene omkring administrasjonssenteret Setermoen, kommunens eneste tettsted. I tettstedet bor 62 prosent av Bardus folkemengde (2017); tettstedsandelen er til sammenligning 71 prosent i Troms fylke. Den sørøstlige halvdelen av kommunen er ubebodd.

I tillegg til den fastboende befolkningen på Setermoen er det et betydelig antall soldater ved de militære avdelingene i området.

Bardu hadde sterk vekst i folketallet i takt med de militære etableringene på Setermoen fra 1950-årene og frem til midt på 1970-tallet. Siden har folketallet i kommunen stort sett vært stabilt. I tiårsperioden 2007–2017 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 0,7 prosent i Troms fylke.

Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Hele 71 prosent av arbeidsplassene i kommunen er således i offentlig administrasjon og forvaltning, inkludert forsvar, mot 46 prosent i hele Troms (2016). For øvrig har næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet 11 prosent av arbeidsplassene, mens industri og bergverk bare har én prosent; seks prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Primærnæringene hadde samme år tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

I jord- og skogbruket er melkeproduksjon, sauehold og potetdyrking viktigste driftsformer. Bardu med 18 prosent av skogavvirkningen for salg i Troms (2016) har etter Målselv størst skogavvirkning blant kommunene i fylket.

Bardu er den største kraftkommunen i Troms med en samlet maskininstallasjon på 271,5 MW og en midlere årsproduksjon på 1451 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, alle i Barduelva. Størst midlere årsproduksjon har Straumsmo kraftverk med 704 GWh (i drift fra 1966) og Innset kraftverk med 500 GWh (i drift fra 1960). Størst fallhøyde har et mindre kraftverk i en sidelv til Barduelva, Dittielva, med 286 meter.

Av de bosatte yrkesaktive i Bardu har 22 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav ni prosent i Målselv, tre prosent i de øvrige nabokommunene og tre prosent i Tromsø (2016).

E 6 fører fra sør gjennom kommunen via Salangsdalen, kommunesenteret Setermoen og nedre del av Barduelvas dalføre i nord. Ved Brandvoll i Salangsdalen tar Fv. 851 av fra E 6 vestover til Sjøvegan i Salangen, og ved Elverum i nord går Fv. 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og videre gjennom Tamokdalen tilbake til E 6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra Setermoen går Fv. 847 opp langs Barduelva til Innset nedenfor Altevatnet.

Like utenfor kommunegrensen i nord, mellom E 6 og Barduelvas munning i Målselva, ligger Bardufoss lufthavn, som tilhører stamrutenettet.

Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømmehall, samt hopp- og alpinanlegg.

Bardu hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy.

Bardu er del av Indre Troms næringsregion sammen med Dyrøy, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Bardu kommune tilsvarer soknet Bardu i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bardu til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Bardu kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 18 grunnkretser: Åsen, Strand, Ala, Kirkemo, Stein, Fosshaug/Bardujord, Breidablikk, Sørdalen, Viken/Dybdal, Nesmoen/Toftaker, Haugli, Midtli, Kroken, Forseth/Lund, Håkstad, Altevann, Staggonjunes og Stordalen.

Bardu fikk ikke fast bosetning før sist på 1700-tallet. Da ble området sammen med Målselv og Øverbygd, etter initiativ fra foged Jens Holmboe i Senjen og Tromsøen fogderi, bosatt av innflyttere fra hovedsakelig Østerdalen og Gudbrandsdalen, senere også fra Trøndelag. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av denne innflyttingen. På Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3×4 m) hvor de to første innvandrerne, Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvintret med sine familier.

Bardu kirke på Setermoen er en åttekantet tømmerkirke, oppført 1829 som kopi av Tynset kirke. Ved Lundamo i Salangsdalen ligger Bardu bygdetun med bygninger fra 1860-årene, både gårdsbebyggelse og en gammel skolebygning. Det er en dyrepark på Lund lenger sør i Salangsdalen, Polar Zoo (åpnet i 1994), med blant annet arktiske dyr.

«Innset-byen» som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Her er minnestein over de første bureiserne. Altevatnet med fjellområdet omkring er et populært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms.

Kommunevåpenet (godkjent 1980) har en svart gående jerv mot en gull bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen.

Navnet er ikke sikkert forklart, men kommer trolig av samisk Beardu, en landskapsbenevning med betydningen ‘lang og bratt fjellside mot en dal’.

  • Bardu kommune 150 år : utviklinga 1954-2004, [2004], Finn boken
  • Eggen, Eystein: Bardu bygdebok, 1950-60, 2 b., Finn boken
  • Hasvold, P.M.: Bardu : et tilbakeblik : Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling [...], 1924
  • Hovde, Kjell, red.: Historiske bildeminner fra Bardu, 1997-, 2 b., Finn boken
  • Jensvold, Alvin: Nybyggerne i Barduskogen, 1998, isbn 82-994798-0-0, Finn boken
  • Jubileumsskrift Bardu 1791-1991, red. av Bardu historielag, [1991?], Finn boken
  • Prestbakmo, Hans: Natur, tanker og mennesker i grenseland, 2002, isbn 82-996221-0-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.