Sunndal

Berggrunnen i størstedelen av kommunen består av gneiser av grunnfjellsalder; disse er atskillig omdannet i kaledonsk tid (kaledonske orogenese). Nord for Sunndalsfjordens indre del forekommer også dyp- og gangbergarter som granitt. I de sørøstre fjelltraktene i kommunen har virkningen av den kaledonske fjellkjedefoldingen vært sterkere med en mer komplisert berggrunn som resultat. Her forekommer blant annet glimmerskifer/glimmergneis og øyegneis, likeledes dypbergartene gabbro og anortositt.

Fjellene når på begge sider av Sunndalen 1500–2000 moh., høyest når Storskrymten (1985 moh.) i området med øyegneis lengst i sørøst, på grensen til Oppland og Sør-Trøndelag. Av Sunndals areal ligger 65 prosent over 900 moh. Flere dalfører skjærer seg inn mellom fjellene. Selve Sunndalen med elva Driva går østover fra botnen av Sunndalsfjorden og videre inn i Oppdal kommune. Fra Ålvundfjorden strekker Viromdalen/Innerdalen seg sørøstover i en storslagen natur. Innerdalen er kjent som en av Norges vakreste daler og her er opprettet landskapsvernområdet Innerdalen. Øksendalen og Litledalen fører sørover fra Sunndalsfjorden mellom bratte, mektige fjell.

De sørøstre delene av kommunen inngår i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, opprettet 2002. De tilknyttede landskapsvernområdene Eikesdalen og Åmotan/Grøvudalen ligger helt eller delvis i Sunndal.

Bosetningen ligger i selve Sunndalen, Øksendalen og i eidet over fra Sunndalsfjorden til Ålvundfjorden, med en sterk konsentrasjon til nedre del av Sunndalen. I Sunndalen nedenfor Romfo bor 76 prosent av kommunens befolkning, i Sunndalen som helhet 79 prosent (2017).

Ved munningen av Driva ligger tettstedet og kommunesenteret Sunndalsøra med 4075 innbyggere (2016). Kommunens to andre tettsteder, Grøa og Holsanden (henholdsvis 411 og 349 innbyggere), ligger i Sunndalen like ovenfor Sunndalsøra. I alt bor 68 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2016).

I perioden fra 1946, da Årdal og Sunndal Verks aluminiumsverk ble utbygd og satt i drift på Sunndalsøra, og frem til 1970 økte folketallet i Sunndal (etter dagens grenser) med 125 prosent. Etter 1970 har folketallet hatt noe tilbakegang, vesentlig som følge av effektivisering av aluminiumsproduksjonen. I tiårsperioden 2007–2017 gikk folketallet i kommunen tilbake med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en vekst på gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig for Nordmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Viktigste næring i Sunndal er industrien med 29 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 40 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016).

Den dominerende bedriften i Sunndal er aluminiumsverket (Hydro Aluminium Sunndal) på Sunndalsøra. Aluminiumsverket har bygd ut et nytt produksjonsanlegg, som er Europas største i sitt slag. På grunn av aluminiumsindustrien er Sunndalsøra – etter Ålesund – fylkets viktigste eksporthavn etter verdi. Primær jern- og metalllindustri omfatter 77 prosent av industriens ansatte i kommunen (2015). For øvrig har kommunen en del mindre industrivirksomhet, først og fremst i verkstedindustri (19 prosent av de ansatte i industrien).

Utenom Sunndalsøra er jordbruk den viktigste næringen i Sunndal. Husdyrholdet er av størst betydning (storfe, sau og høns), men det dyrkes også noe korn. Institutt for husdyravl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har en forsøksstasjon for fisk (avlsforsøk med ørret og laks). Driva har atskillig lakse- og sjøørretfiske, og elva har etter Surna fylkets største elvefiske etter oppfisket kvantum; i 2016 ble det fanget i alt 5000 kilo hvorav 4300 kilo laks.

I Sunndal er flere vassdrag utbygd, blant annet Aura, Driva og Ålvundelva. Sunndal er den største kraftkommunen i Møre og Romsdal, med en midlere årsproduksjon på 2831 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 15 kraftverk i kommunen. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Aura kraftverk (i drift fra 1953), Driva kraftverk (1973) og Osbu kraftverk (1958).

Turisttrafikken er viktig for kommunen. Både områdene sør og nord for Sunndalen har et omfattende nett av merkede fotturruter med en rekke turisthytter og kjente fjellklatrersentre (spesielt Innerdalen).

Av de bosatte yrkestakerne i Sunndal har 11 prosent arbeid utenfor kommunen, to prosent både i Molde og samlet for de tre nabokommunene Nesset, Tingvoll og Surnadal (2016). Sunndal er imidlertid først og fremst en innpendlingskommune; 20 prosent av dem som arbeider i Sunndal, bor utenfor kommunen, i alt 11 prosent i de tre nabokommunene (2016).

I Sunndalsøra utkommer avisene Driva og Aura Avis henholdsvis tre og fire ganger i uken.

Rv. 70 forbinder Sunndal både med Oppdal og Dovrebanen (gjennom Drivdalen) og med Kristiansund (utover langs nordsiden av Sunndalsfjorden). Kommunen har forbindelse med Molde langs sørsiden av fjorden (Fv. 62). En spektakulær veistrekning, dels fylkesvei, dels privat vei, fører fra Sunndalsøra opp Litledalen over fjellet til Aursjøen og herfra ned Eikesdalen til Eresfjord i Nesset.

Sunndalsøra har fylkeskommunal videregående skole.

Sunndal hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd.

Sunndal kommune tilsvarer de fire soknene Hov, Romfo, Øksendal og Ålvundeid i Indre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke. Alle kirkene i kommunen er fra 1800-tallet og er bygget i tre. Hov kirke, som ligger på Sunndalsøra, og Øksendal er begge langkirker, mens Romfo og Ålvundeid har åttekantplan.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sunndal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en sølv norsk malurt mot en grønn bakgrunn; planten er utbredt i kommunen.

Navnet, «den sørlige dalen», sikter til beliggenheten lengst sør på Nordmøre.

• Sunndal kommunes nettsider

• Seljedal, Ivar & Jostein Sande: Sunndalsboka, 1965-84, 8 b.
• Sæther, Knut: Meir om befolkninga i Sunndal på 1800-talet : eit supplement til Sunndalsboka bind 1-5, 2006, isbn 82-303-0587-0, Finn boken