Sarpsborg

Berggrunnen består av grunnfjell (granitt og gneis) som danner et småkupert skogkledd landskap, med større eller mindre løsavsetninger innimellom. Høyest når dette landskapet nordvest i Øvre Tune der Gastgiveren når 216 moh. Ikke minst øst for Glomma er det store skogstrekninger, men her når de høyeste toppene bare i underkant av 200 moh. (Bøkollen og Høgnipen, henholdsvis nær og på grensen mot Rakkestad, begge 191 moh.). Skogen utgjør til sammen 59 prosent av kommunens areal (2016).

Nordvest–sørøst gjennom bysenteret går et markert ra som utgjør en del av Østfoldraet. Dette demmer opp Glomma og tvinger elven mot øst over en bergterskel i det underliggende grunnfjellet, der den danner Sarpefossen. Ovenfor fossen fører bakevjer til henholdsvis Glengshølen (se Gleng) like nord for bysenteret i vest og Nipa østover til tettstedet Ise. Før istiden utgjorde antakelig Glengshølen og forsenkningen sørvestover til Sandesund Glommas hovedløp. En vesentlig del av løsavsetningene og dermed dyrkingsjorda, som samlet utgjør 19 prosent av kommunes areal (2016), finner en på og utenfor raet.

Sarpsfossen har hatt avgjørende innflytelse både på byens grunnlegging og for dens senere utvikling.

Byen bestod på 1800-tallet av tre fysisk sett atskilte deler: Gleng, ved botnen av Glengshølen, områdene ved Borregård og Sarpefossen (Gamlebyen) og Sannesund ved elva nedenfor fossen. Disse delene vokste snart sammen, og den bymessige bebyggelsen strakte seg alt lenge før 1900 ut i omegnskommunene, i første rekke Tune og Skjeberg. Bykommunens folketall steg fra 2904 i 1890 til 9846 i 1910 og 12 392 i 1930, og tettstedet Sarpsborg hadde samme årene henholdsvis 7000, 18 000 og 22 400 innbyggere.

Ved kommunesammenslåingen i 1992 økte Sarpsborg kommunes folketall fra 11 826 innbyggere (1991) til 46 611 innbyggere (1992). Mens kommunen tidligere hadde stagnerende, til dels også synkende folketall innenfor sine snevre grenser, har den etter 1992 hatt jevn vekst. I tiårsperioden 2012–2022 hadde Sarpsborg en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 1,0 prosent, mot 0,9 prosent for det tidligere Østfold som helhet.

Befolkningen i Sarpsborg kommune fordeler seg med 91 prosent på tettsteder og 9 prosent på spredt bygde områder (2021). Av tettstedsbefolkningen i Sarpsborg bor 92 prosent i kommunens del av tettstedet Sarpsborg/Fredrikstad og i alt 8 prosent i kommunens sju mindre tettsteder: Skjeberg, Høysand, Ise, Hasle, Jelsnes, Stikkaåsen og en liten del av Skivika, et tettsted som hovedsakelig ligger Fredrikstad kommune (2021).

Folkemengden i tettstedet Sarpsborg/Fredrikstad, som er Norges femte største tettsted med 117 663 innbyggere (2021), fordeler seg med 41 prosent på Sarpsborg og 59 prosent på Fredrikstad kommuner. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad som helhet utgjør byregionen Nedre Glomma, som har i alt 142 074 innbyggere (2022).

Sagbruksvirksomhet og trelastutskipning var i før-industriell tid byens viktigste næringer, og Sarpsborg var i 1845 landets nest viktigste utførselshavn for trelast. Etter en stagnasjonsperiode i 1875–1880 fikk byen en ny vekstperiode som brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor i denne sammenhengen var oppbyggingen av Borregaard fra 1889 til et moderne industriforetagende, fra 1918 eid av norske interesser.

Sarpsborg må fortsatt betegnes som en industriby, selv om denne næringens andel av byens arbeidsplasser er sunket til 10 prosent, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Betegnelsen som en industriby skyldes ikke minst Borregaards betydning, både direkte og indirekte, for byen. Industrien er særlig preget av treforedling og kjemisk industri, begge bransjene med 23 prosent av industriens sysselsetting (2014) og begge dominert av Borregaard. Andre viktige bransjer er næringsmiddelindustri (blant annet Øsfoldmeieriet og Nortura Sarpsborg) og verkstedindustri (særlig metallvareindustri) med henholdsvis 29 og 17 prosent av industriens sysselsetting (2014).

Sarpsborg er etter Askim den største kraftkommunen i Østfold, med en midlere årsproduksjon på 964 gigawattimer (GWh), 20,7 prosent av fylkets samlede produksjon (2016). Det er tre kraftverk i kommunen: Sarp kraftverk (i drift fra 1978), Borregaard kraftverk (1910) og Hafslund kraftverk (1899); alle i Sarpsfossen.

Sarpsborgs betydning som handelsby er økende, med store deler av Indre Østfold som oppland. I byen utkommer Sarpsborg Arbeiderblad.

Sarpsborg er en viktig utførselshavn; de viktigste utførselsvarene er papirmasse, papir og kjemiske produkter. Havnen drives av det interkommunale selskapet Borg Havn IKS, som har en rekke havneanlegg. De viktigste er Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg.

Etter kommunesammenslåingen med Skjeberg, Tune og Varteig har Sarpsborg 78 km² dyrket mark og 241 km² produktiv skog (2016). Med dette har Sarpsborg etter Rakkestad størst jordbruksareal blant kommune i Østfold, og etter kommunene langs Haldenvassdraget (Marker, Aremark og Halden) og Rakkestad også størst skogareal. Av den dyrkede jorden i Sarpsborg er 71 prosent knyttet til kornproduksjon (2016). Husdyrholdet er også viktig, og kommunen har etter Rakkestad størst storfehold blant østfoldkommunene, likeledes betydelig svine- og hønsehold (2016).

Skogbruket betyr også mye i Sarpsborg, og i 2015 var avvirkningen av tømmer for salg 60 700 m³, hovedsakelig gran; denne utgjorde 8,1 prosent av avvirkningen i Østfold som helhet dette året.

Sarpsborg er et viktig knutepunkt på jernbanen; her møtes Østfoldbanens vestre og østre linjer. Det er betydelig godstransport til de store industribedriftene og til havneområdene i Alvim/Sandesund. Det er stor intercitytrafikk på jernbanen mellom Oslo og Halden; flere daglige tog går til Göteborg.

E6, hovedveien til utlandet over Svinesund, går i høybro over Glomma i Sandesund vest for bysenteret. Den gamle hovedveien (nå fylkesvei 118) følger raet gjennom de sentrale delene av Sarpsborg. Ekspressbussene fra Oslo over Moss og Sarpsborg til Göteborg/København følger denne veien gjennom Sarpsborg.

Det går veier på begge sider av Glomma til Fredrikstad; fylkesvei på vestsiden (fylkesvei 109) og riksvei på østsiden (riksvei 22). Sistnevnte fortsetter fra Hafslund nordover til Rakkestad. Fra E6 går fylkesvei 114 nordover via Tunøya og Øvre Tune til Skiptvet, og fra E6 ved Solli går fylkesvei 112 langs Visterflo sørover til Rolvøysund og Greåker. Fylkesvei 130, kalt Oldtidsveien på grunn av de mange forekomstene av fornminner i områdene langs veien, fører fra fylkesvei 118 ved Skjeberg stasjon vestover via Ullerøy og Hunnebunnen til riksvei 22 utenfor Gamlebyen i Fredrikstad.

Viken fylkeskommune har ett av sine tre administrasjonssentre i Sarpsborg; de to andre er i Oslo og Drammen. Statsforvalterembetet i Viken har også tre kontorsteder, men i motsetning til Viken fylkeskommune ligger ingen av disse i Sarpsborg.

Sarpsborg har videregående skoler med flere studieretninger. Høgskolen i Østfold har avdeling for ingeniør- og realfag. Ved «Olavsvollen» like øst for bysenteret ligger Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold, i området der byen ble grunnlagt i 1016.

Sarpsborg hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Sarpsborg kommune tilsvarer de ni soknene Greåker, Hafslund, Holleby, Sarpsborg, Skjebergdalen, Solli, Søndre Skjeberg, Tune og Varteig i Søndre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Fredrikstad, Halden og Hvaler.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sarpsborg til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Byen ble grunnlagt i 1016 med navnet Borg av Olav 2 Haraldsson (Olav den hellige). Av Norges nåværende byer er det bare Tønsberg og Trondheim som er eldre. Byen var den første tiden sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene bodde ofte i Borg om vinteren. Etter at svenskene svidde av byen i 1567 under den nordiske sjuårskrig, ble den flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen, Frederik 2. Sarpsborg fikk 1839 igjen sine kjøpstadsrettigheter og ble samtidig opprettet som bykommune.

Bysenteret i Sarpsborg er preget av et rektangulært gatenett med hovedgaten, St. Marie gate, langs toppen av raet. Den går over Øvre Torg, byens handelstorg; inntil dette ligger Nedre Torg med rutebilstasjon. Sør for torgene ligger Sarpsborg kirke fra 1863 og den nesten 100 mål store naturparken Kulås med flere gravminner fra tiden rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finnes helleristningsfelt fra bronsealderen, ca. 3000 år gamle. I sentrum er atskillig eldre trehusbebyggelse erstattet med moderne forretningsgårder.

Industrien domineres av anleggene til Borregaard langs elva nedenfor fossen. Store deler av Borregaards fabrikkområde ligger i rasgropen etter et større kvikkleireskred i 1702, se Borregård. Lengst sørvest i kommunen ligger Sarpsborgs havneområde (Sandesund, Alvim).

Kommunevåpenet (godkjent i 1966) har en gående svart bjørn over en svart borg mot en gull bakgrunn. Motivet har bakgrunn i byens middelaldersegl, som viser en bjørn på toppen av to porttårn som stod på den vollen som tradisjonen tilskriver Olav den helliges byanlegg. I 1855, etter at Sarpsborg hadde fått tilbake byprivilegiene, fikk byen et byvåpen med et rødt skjold med en gullkrone over to gull økser. Da middelalderseglet senere ble gjenfunnet, ble dette motivet fra middelalderen tatt i bruk som byvåpen, fra 1966 i dagens utforming. Bjørnen er merket til Alv Erlingsson, som fra 1285 var jarl av Borgarsyssel.

Navnet er opprinnelig Borg, antagelig etter det forsvarsanlegget Olav den hellige etter tradisjonen anla da han grunnla byen. Første ledd i dagens navn er fossenavnet Sarpr, som Per Hovda har tolket som ‘den glupske‘ eller ’den som svelger’. Navneformen Sarpsborg kom i bruk på 1200-tallet, angivelig for å unngå forveksling med andre steder som etter hvert tok i bruket borg-navnet i ulike ulike varianter. Navneformen Sarpsborg er brukt på Alv Erlingssons segl fra 1285.

• Borg – Sarpsborg
• Viken
• Viken – historisk landskap
• Norges geografi

• Sarpsborg kommunes nettsider

• Andresen, K. S.: Sarpsborg : fremstilling av byens historie indtil 1914, 1914
• Bakke, Harald: Skjeberg bygdebok, 1950-53, 2 b.
• Coldevin, Axel: Sarpsborg gjennom hundre år : 1839-1939, 1950
• Dehli, Martin: Varteig kommune fra begynnelse til slutt : 1861-1991, 1994
• Eliassen, Sven G. & Ulf Grøndahl: Tune, 1978-2004, 4 b. i 5
• Johansen, Erling, Lauritz Opstad & Martin Dehli: Sarpsborg før 1839, 1976
• Roset, Ivar: Sarpsborg 1939-1945 : okkupasjonstiden, 1990
• Roset, Ivar: Sarpsborg 1945-1991 : vekst, velstand, vansker, 1994