Faktaboks

Etymologi

Opprinnelig navn Borg, knyttet til borgen og byen Olav den hellige lot bygge ved fossen. Senere er fossenavnet Sarpr, 'svelgeren', i genitiv lagt til bynavnet

Uttale

Sarsbår(g), på folkemål særp

Administrasjonssenter
Sarpsborg
Fylke
Østfold
Innbyggertall
58 182 (2022)
Landareal
370 km²
Høyeste fjell
Gastgiveren (216 moh.)
Innbyggernavn
sarping
Målform
bokmål
Kommunenummer
3105 (fra 2024, tidl. 3003 og 0105)

Kommunevåpen

Kart: Sarpsborg kommune i Østfold
Kart: Sarpsborg kommune i Østfold
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Sarpsborg

Byen Sarpsborg ligger ved Sarpsfossen i Glomma, som gav kraft til industriutviklingen. Rett ved fossen sees Borregaard industrier, i forgrunnen Hafslund hovedgård.

Av /KF-arkiv ※.
Sarpsborg

Sarpsborg. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Sarpsborg kirke. 3) Busstasjon. 4) Sykehus. 5) Jernbanestasjon. 6) Sarpsborghallen. 7) Borgarsyssel museum, St. Olavs voll. 8) Borregaardsmonumentet.

Av /KF-arkiv ※.

Sarpsborg er en kommune i Østfold fylke, på begge sider av Glomma, fra nordspissen av Tunøya, øya som deler Glomma i et østre og et vestre løp, og ned til munningen av Visterflo i Glomma (Rolvsøysund). Sarpsborg bysentrum ligger på Raet, på vestsiden av Sarpefossen.

Kommunen omfatter betydelige skogstrekninger i nordvest, nord og nordøst og særlig i øst. I sør når Sarpsborg frem til kysten på strekningen mellom Tosekilen på grensen til Fredrikstad i sørvest og Røsneskilen på grensen til Halden i sørøst. Sentralt på denne kyststrekningen skjærer Skjebergkilen seg nordover inn til tettstedene Høysand, og kort vei innenfor fjordbunnen til Skjeberg.

Sarpsborg er blant landets eldste byer, grunnlagt i 1016 av Olav 2. (Haraldsson) under navnet Borg. Etter svenskenes brenning av byen i 1567 ble bystatusen overført til en ny bydannelse ved Glommas munning, og denne fikk navnet Fredrikstad etter kongen, Fredrik 2. I 1839, to år etter innføringen av det kommunale selvstyret, fikk Sarpsborg tilbake bystatusen og ble opprettet som bykommune ved utskilling fra Tune. Frem til 1980 fikk Sarpsborg i alt fem byutvidelser, alle ved overføringer fra Tune (1884, 1912, 1924, 1957 og 1980). Sarpsborg fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunen ble slått sammen med de tre omegnskommunene Varteig, Skjeberg og Tune.

Sarpsborg grenser i nordvest til Råde, i nord til Våler og Skiptvet, i nordøst til Rakkestad, i sørøst til Halden og i sørvest til Fredrikstad.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell (granitt og gneis) som danner et småkupert skogkledd landskap, med større eller mindre løsavsetninger innimellom. Høyest når dette landskapet nordvest i Øvre Tune der Gastgiveren når 217 meter over havet. Ikke minst øst for Glomma er det store skogstrekninger, men her når de høyeste toppene bare i underkant av 200 meter over havet. (Bøkollen og Høgnipen, henholdsvis nær og på grensen mot Rakkestad, begge 191 meter over havet). Skogen utgjør til sammen 59 prosent av kommunens areal (2022).

Nordvest–sørøst gjennom bysenteret går et markert ra som utgjør en del av Østfoldraet. Dette demmer opp Glomma og tvinger elven mot øst over en bergterskel i det underliggende grunnfjellet, der den danner Sarpefossen. Ovenfor fossen fører bakevjer til henholdsvis Glengshølen (se Gleng) like nord for bysenteret i vest og Nipa østover til tettstedet Ise. Før istiden utgjorde antakelig Glengshølen og forsenkningen sørvestover til Sandesund Glommas hovedløp. En vesentlig del av løsavsetningene og dermed dyrkingsjorda, som samlet utgjør 19 prosent av kommunes areal (2022), finner en på og utenfor Raet. Skogarealet omfatter 59 prosent av kommunens areal, vannarealet 8 prosent.

Sarpefossen har hatt avgjørende innflytelse både på byens grunnlegging og for dens senere utvikling.

Befolkning og bosetning

Byen bestod på 1800-tallet av tre fysisk sett adskilte deler: Gleng, ved botnen av Glengshølen, områdene ved Borregaard og Sarpefossen (Gamlebyen) og Sannesund ved elva nedenfor fossen. Disse delene vokste snart sammen, og den bymessige bebyggelsen strakte seg alt lenge før 1900 ut i omegnskommunene, i første rekke til områder i Tune og Skjeberg. Bykommunens folketall steg fra 2904 i 1890 til 9846 i 1910 og 12 392 i 1930, og tettstedet Sarpsborg hadde samme årene henholdsvis 7000, 18 000 og 22 400 innbyggere.

Ved kommunesammenslåingen i 1992 økte Sarpsborg kommunes folketall fra 11 826 innbyggere (1991) til 46 611 innbyggere (1992). Mens kommunen tidligere hadde stagnerende, til dels også synkende folketall innenfor sine snevre grenser, har den etter 1992 hatt jevn vekst. I tiårsperioden 2013–2023 hadde Sarpsborg en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 1,0 prosent, mot 0,9 prosent for Østfold fylke som helhet.

Befolkningen i Sarpsborg kommune fordeler seg med 91 prosent på tettsteder og 9 prosent på spredt bygde områder (2022). Av tettstedsbefolkningen i Sarpsborg bor 92 prosent i kommunens del av tettstedet Sarpsborg/Fredrikstad og i alt 8 prosent i kommunens 7 mindre tettsteder: Skjeberg, Høysand, Ise, Hasle, Jelsnes, Stikkaåsen og en liten del av Skivika, et tettsted som hovedsakelig ligger i Fredrikstad kommune (2022).

Folkemengden i tettstedet Sarpsborg/Fredrikstad, som er Norges femte største tettsted med 117 663 innbyggere (2021), fordeler seg med 41 prosent på Sarpsborg og 59 prosent på Fredrikstad kommuner. Kommunene Sarpsborg og Fredrikstad som helhet utgjør byregionen Nedre Glomma og har i alt 142 074 innbyggere (2022).

Kart over Sarpsborg kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Sagbruksvirksomhet og utskipning av trelast var i førindustriell tid byens viktigste næringer, og Sarpsborg var for eksempel i 1845 landets nest viktigste utførselshavn for trelast. Etter en stagnasjonsperiode i 1875–1880 fikk byen en ny vekstperiode som brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor i denne sammenheng var oppbyggingen av Borregaard fra 1889 til et moderne industriforetagende, fra 1918 eid av norske interesser.

Industri

Industrien i Sarpsborg har gjennomgått store endringer siden 1950-årene, og dette har ført til både en reduksjon av næringens andel av arbeidsplassene i kommunen og til store endringer i industristrukturen. I 2022 sto industri og bergverk for 9 prosent av arbeidsplassene i Sarpsborg kommune, 20 prosent dersom en inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft-/vannforsyning/renovasjon. Til sammenligning lå andelen sysselsatt i næringen industri og bergverk i Sarpsborg tettsted (den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de daværende kommunene Sarpsborg, Tune og Skjeberg) i 1950 på hele 54 prosent.

I 2022 hadde kjemisk industri rundt en tredel av arbeidsplassene i industri og bergverk i Sarpsborg kommune. Til sammenligning hadde denne bransjen i 1950 bare rundt fem prosent av de industrisysselsatte i Sarpsborg tettsted. Samtidig ble sysselsettingen i tradisjonelle industribransjer som treforedling og tekstilindustri (virksomheter ved blant annet Borregaard), likeledes i tre-/trevareindustrien sterkt redusert eller nedlagt. Denne utviklingen i bransjestrukturen innen industrien i Sarpsborg avspeiler ikke minst Borregaards utvikling som et internasjonalt betydelig bioraffineri med produksjon av avanserte og miljøvennlige biokjemikalier basert på skogen som råstoff (kjemisk industri).

Andre viktige industribransjer for øvrig er verkstedindustri og næringsmiddelindustri som begge har rundt 20 prosent av arbeidsplassene i industrien (2022). Innen verkstedindustrien er metallvareindustrien viktigst, og i næringsmiddelindustrien merkes blant annet Østfoldmeieriet og Nortura Sarpsborg.

Energi

Sarpefossen
Sarpefossen
Av /Statens Museum for Kunst, København.

Sarpsborg er etter Indre Østfold den største kraftkommunen i Østfold med en midlere årsproduksjon på 945 gigawattimer (GWh), 19,9 prosent av fylkets samlede produksjon (2023). Det er tre kraftverk i kommunen (år for driftsstart): Sarp kraftverk (1978), Borregaard kraftverk (1910) og Hafslund kraftverk (1899); alle utnytter fall i Sarpefossen.

Handel

Sarpsborgs betydning som handelsby er økende, med store deler av Indre Østfold som oppland. I byen utkommer Sarpsborg Arbeiderblad.

Havnen

Sarpsborg er en viktig utførselshavn; kjemiske produkter er viktigste utførselsvarer. Havnen drives av det interkommunale selskapet Borg Havn IKS, som har en rekke havneanlegg. De viktigste er Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg.

Jordbruk

Etter kommunesammenslåingen med Skjeberg, Tune og Varteig har Sarpsborg 78 kvadratkilometer (km²) dyrket mark og 241 km² produktiv skog (2022). Med dette har Sarpsborg etter Indre Østfold og Rakkestad størst jordbruksareal blant kommune i Østfold, og etter de samme to kommunene også størst skogareal. Av den dyrkede jorden i Sarpsborg er 71 prosent knyttet til kornproduksjon (2020). Husdyrholdet er også viktig, og kommunen har etter Indre Østfold og Rakkestad størst storfehold blant kommunene i Østfold, likeledes et betydelig hønsehold (2020).

Samlet hadde primærnæringene én prosent av Sarpsborgs arbeidsplasser i 2022.

Skogbruk

Skogbruket betyr også mye i Sarpsborg, og i 2022 var avvirkningen av tømmer for salg 55 462 kubikkmeter, hovedsakelig gran (71 prosent). Avvirkningen i Sarpsborg utgjorde 1,84 prosent av avvirkningen i det daværende Viken fylke som helhet dette året.

Samferdsel

Sarpsborg er et viktig knutepunkt på jernbanen; her møtes Østfoldbanens vestre og østre linjer. Det er betydelig godstransport til de store industribedriftene og til havneområdene i Alvim/Sandesund. Det er stor intercitytrafikk på jernbanen mellom Oslo og Halden; flere daglige tog går til Göteborg.

Hovedveien til utlandet over Svinesund (E6), går i høybro over Glomma i Sandesund vest for bysenteret. Den gamle hovedveien (nå fylkesvei 118) følger Raet gjennom de sentrale delene av Sarpsborg. Ekspressbussene fra Oslo over Moss og Sarpsborg til Göteborg/København følger denne veien gjennom Sarpsborg.

Det går veier på begge sider av Glomma til Fredrikstad; fylkesvei på vestsiden (fylkesvei 109) og riksvei på østsiden (riksvei 22 til Øra i Fredrikstad–Hafslund–Mysen–Lillestrøm–Hvam). Nordover fra Greåker går fylkesvei 114 over Tunøya og Øvre Tune til Skiptvet, og fra E6 ved Solli går fylkesvei 112 langs Visterflo sørover til Rolvøysund og Greåker. Fylkesvei 130, kalt Oldtidsveien på grunn av de mange forekomstene av fornminner i områdene langs veien, fører fra fylkesvei 118 ved Skjeberg stasjon vestover via Ullerøy og Hunnebunnen til riksvei 22 utenfor Gamlebyen i Fredrikstad.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sarpsborg kommune har sitt administrasjonssenter i Sarpsborg tettsted.

Sarpsborg har videregående skoler med flere studieretninger. Høgskolen i Østfold har avdeling for ingeniør- og realfag. Ved «Olavsvollen» like øst for bysenteret ligger Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold, i området der byen ble grunnlagt i 1016.

Sarpsborg hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Sarpsborg kommune tilsvarer de ni soknene Greåker, Hafslund, Holleby, Sarpsborg, Skjebergdalen, Solli, Søndre Skjeberg, Tune og Varteig i Søndre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Fredrikstad, Halden og Hvaler.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sarpsborg til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Sarpsborg

For statistiske formål er Sarpsborg kommune (per 2023) inndelt i 13 delområder med til sammen 115 grunnkretser.

  • Sarpsborg Vest: Buvikodden,Alvimhaugen, Spikeren, Sandesund, Torsbekken, Grotterød, Vesteng, Enenda, Turkerud, Vingulmork, Majorplassen, Ninive og Kulås
  • Sarpsborg Øst: Frankrike, Gamlebyen, Grina, Fram, Gleng, Fritznerbakken, Opsund, Bytangen og Borregaard
  • Kurland: Kurlandsletta, Sabelberget, Vestlia, Knausen, Skogbrynet, Kurland, Kurlandtoppen, St.Hansveien, Tjueklo, Harebakk, Ravneberget, Herresadel, Appelsintoppen, Jomfrusal, Maugestenåsen, Maugestenmyra og Maugestenlia.
  • Ullerøy: Gunnarstorp, Åsrød, Nordre Ullerøy, Søndre Ullerøy og Karlsøy
  • Søndre og Østre Skjeberg: Grimsøya, Løkkevika, Ingedal, Høysand, Skjeberg, Kvastebyen og Rønneld
  • Borgen: Hevingen, Nygårdshaugen, Vollberg, Borgen Øst, Borgen Vest, Klavestadhaugen, Værnåsen, Vik, Nordlitoppen, Kala og Tveter
  • Hafslund: Hafslund, Nordberg, Grasto, Hauge og Hafslundskogen
  • Hafslundsøy: Rød, Helgeby, Vestby og Nordby
  • Lande: Alvim, Klokkerjordet, Tune, Karlsborg, Valaskjold, Lande, Råkil og Bakkeli
  • Yven: Helleskjær, Hannestad, Yven, Yvenbråten, Langemyr, Grålumåsen, Kalleren, Grålum og Bjørnstad
  • Greåker: Greåker, Enghaugen, Tindlund, Greåkerdalen, Svartbekk, Moa og Opstad
  • Vest-Tune: Sanne, Solli, Agnalt, Minge, Trøsken, Holleby, Jelsnes, Kalnes, Vister og Eidet
  • Varteig: Hasle, Kultorp, Varteig, Furuholmen, Bøe/Brenne, Sikkeland, Bergby, Kampenes, Ise og Skjebergdalen

Historikk og kultur

Borgarsyssel Museum
Østfoldtunet på Borgarsyssel Museum har blant annet Østfolds eldste trehus.
Borgarsyssel Museum
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Byen ble grunnlagt i 1016 og fikk navnet Borg av Olav 2. Haraldsson (Olav den hellige). Av Norges nåværende byer er det bare Tønsberg og Trondheim som er eldre. Byen var den første tiden sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene bodde ofte i Borg om vinteren. Etter at svenskene svidde av byen i 1567 under Den nordiske sjuårskrigen, ble den flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen, Frederik 2. Sarpsborg fikk i 1839 igjen sine kjøpstadsrettigheter og ble samtidig opprettet som bykommune.

Bysenteret i Sarpsborg er preget av et rektangulært gatenett med hovedgaten, St. Marie gate, langs toppen av Raet. Den går over Øvre Torg, byens handelstorg; inntil dette ligger Nedre Torg med rutebilstasjon. Sør for torgene ligger Sarpsborg kirke fra 1863 og den nesten 100 mål store naturparken Kulås med flere gravminner fra tiden rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finnes helleristningsfelt fra bronsealderen, cirka 3000 år gamle. I sentrum er atskillig eldre trehusbebyggelse erstattet med moderne forretningsgårder.

Industrien domineres av anleggene til Borregaard langs elva nedenfor fossen. Store deler av Borregaards fabrikkområde ligger i rasgropen etter et større kvikkleireskred i 1702, se Borregård. Lengst sørvest i kommunen ligger Sarpsborgs havneområde (Sandesund, Alvim).

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1966) har en gående svart bjørn over en svart borg mot en gull bakgrunn. Motivet har bakgrunn i byens middelaldersegl, som viser en bjørn på toppen av to porttårn som stod på den vollen som tradisjonen tilskriver Olav den helliges byanlegg. I 1855, etter at Sarpsborg hadde fått tilbake byprivilegiene, fikk byen et byvåpen med et rødt skjold med en gullkrone over to gull økser. Da middelalderseglet senere ble gjenfunnet, ble dette motivet fra middelalderen tatt i bruk som byvåpen, fra 1966 i dagens utforming. Bjørnen er merket til Alv Erlingsson, som fra 1285 var jarl av Borgarsyssel.

Navnet er opprinnelig Borg, antagelig etter det forsvarsanlegget som Olav den hellige etter tradisjonen anla da han grunnla byen. Første ledd i dagens navn er fossenavnet Sarpr, som Per Hovda har tolket som ‘den glupske‘ eller ’den som svelger’. Navneformen Sarpsborg kom i bruk på 1200-tallet, angivelig for å unngå forveksling med andre steder som etter hvert tok i bruk «borg» i ulike varianter. Navneformen Sarpsborg er brukt på Alv Erlingssons segl fra 1285.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andresen, Kr. S. (1914): Sarpsborg: fremstilling av byens historie indtil 1914
  • Bakke, Harald (1950–1953): Skjeberg bygdebok, to bind
  • Coldevin, Axel (1950): Sarpsborg gjennom hundre år 1839–1939
  • Dehli, Martin (1994): Varteig kommune fra begynnelse til slutt 1861–1991
  • Eliassen, Sven Gøran og Grøndahl, Ulf (1978–2004): Tune, fem bind
  • Johansen, Erling; Opstad, Lauritz; Dehli, Martin (1976): Sarpsborg før 1839
  • Roset, Ivar (1990): Sarpsborg 1939–1945: okkupasjonstiden
  • Roset, Ivar (1994): Sarpsborg 1945–1991: Vekst – Velstand – Vansker

Kommentarer (2)

skrev Geir Myksvoll Lande

Det står at Sarpsborg Arbeiderblad er en dagsavis, det er den ikke lenger. Så langt jeg vet kommer den ut 3 ganger i uka.

svarte Erik Bolstad

«Dagsavis» er blitt et litt uklart begrep, avisa kommer jo ut på nett hver dag. Jeg fjernet ordet fra teksten nå. Takk!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg