Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Oppland fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Vågå, kommune i Oppland fylke, i Nord-Gudbrandsdal, omkring Ottas nedre dalføre, mellom Sel og Lom. I sør hører den øvre, ubebodde delen av Sjodalen til Vågå.

Vågå omfatter store deler av Jotunheimen, og er en typisk fjellbygd med mer enn 3/4 av arealet høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. på grensen mot Dovre og Lesja, i Jotunheimen er flere topper over 2000 moh., høyest er Surtningssue (2368 moh.) på nordsiden av Gjende og Store Knutsholstinden (2341 moh.) på sørsiden av Gjende. Surtningssue er den sjuende høyeste toppen i Norge, mens Knutsholstinden ligger på 13. plass. Den østlige del av Jotunheimen nasjonalpark ligger i sørlige del av kommunen. Berggrunnen tilhører hovedsakelig Jotunheimens skyvedekker, men i hoveddalen og i Sjodalen er det fyllitt tilhørende de underliggende, kambro-siluriske avsetningene.

Bergfrue (lokalt navn vianvang) er kommuneblomst for Vågå kommune. Den trives i store deler av kommunen og vokser i områder opp til 1500 moh.

Det aller meste av bosetningen ligger i hoveddalen, med tettstedet og administrasjonssenteret Vågåmo (1509 innb. 2016) og tettstedet Lalm (337 innb.). Folketallet i kommunen holdt seg stabilt fra 1945 og frem til 1980-årene; deretter er folketallet gått noe tilbake. I tiårsperioden 2007-2016 gikk folketallet tilbake med 1,6 %, det samme som Gudbrandsdalen som helhet (Lillehammer unntatt).

Vågå er, til tross for sin høye beliggenhet, en god jordbrukskommune. Gårdene går opp i 800 moh. på den fruktbare jorda dannet av fyllitten. Seterfjellet er fortsatt en viktig produksjonsfaktor. Jordbrukets hovedprodukter er melk og kjøtt. Nedbøren er så lav nede i dalen at mange bruk er avhengige av vatning, noe som har en lang tradisjon i Ottadalen. Industrien i Vågå baserer seg i hovedsak på lokale råstoffer; sagbruk og høvlerier, og bryting og foredling av kleberstein. Ellers møbel- og verkstedindustri.

Vågå er en relativt liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 295 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 311 meter. Fire av kraftverkene ligger i Tessa, en bielv til Otta.

Rv. 15 (Otta–Måløy) følger hoveddalen og går på sørsiden av Vågåvatnet. Fra denne tar ved Tessand Rv. 51 av sørover til Fagernes gjennom Sjodalen og over Valdresflye. I fjellet er det flere veier. Det går blant annet vei opp til Televerkets sender på Blåhøe (1617 moh.) nordøst for Vågåmo og fra Randsverk opp Veodalen til Glitterheim turisthytte.

Vågåmo har videregående skole med flere studieretninger.

Vågå hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Gudbrandsdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Gudbrandsdal regionråd sammen med Dovre, Lesja, Lom, Sel og Skjåk.

Vågå kommune tilsvarer sokna Vågå i Nord-Gudbrandsdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vågå til Nordre Gudbrandsdalen fogderi i Christians Amt.

For statistiske formål er Vågå kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Vågåmo og omegn: Sjodalen, Synstlia/Randsverk, Tessand, Vistekleiven-Skottli, Nordherad, Skårvangen/Skogbygda, Vågåmo, Finntryu, Sveaholen
  • Lalm og omegn: Holongsøy/Rusten, Lalm Solside, Lalm tettsted-Ottadalen Solside, Sjårdalen, Lalm Bakside, Ottadalen Bakside

Vågåkyrkja (Vågå kirke) er opprinnelig en stavkirke oppført på 1100-tallet, ombygd 1625–30. Friluftsmuseet Jutulheimen viser håndverk, redskap, treskjæring og har Jo Gjende-utstilling. Turismen har fått en stadig økende betydning for Vågå. Både nede i dalen og i fjellet er det flere turistbedrifter, blant annet har Den Norske Turistforening flere kjente hytter på fjellet. Knut Hamsuns fødested regnes å være Skultbakken i Vågå. Riksanlegg for hang- og paragliding ligger ved Vågåmo.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har på rød bakgrunn et springende gull reinsdyr på skrå oppover; symboliserer bukkerittet over Gjendineggen.

Navnet kommer av norrønt vega, 'føre, transportere med seg, ferdselsvei'.

  • Teigum, Ivar: Bygdebok for Vågå og Sel, 2001-2009, 4 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.