Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Skjervøy, kommune i Troms fylke, ligger i sin helhet på øyer mellom munningen av fjordene Kvænangen og Lyngen. De største øyene i kommunen er Arnøya (274,8 km2), Kågen (84,7 km2), Uløya (77,9 km2, hvorav 46,3 km2 i Skjervøy), Laukøya (36 km2) og Skjervøya (11,8 km2).

Skjervøy ble opprettet som kommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra Skjervøy ble 1886 Nordreisa utskilt som egen kommune (1057 personer), og i 1890 ble ytterligere et område (32 personer) overført til Nordreisa. Sine nåværende grenser fikk Skjervøy etter kommunereguleringer 1965 og 1972. Da ble henholdsvis fastlandet på østsiden av Reisafjorden overført til Kvænangen og fastlandet på vestsiden, samt søndre del av Uløya, overført til Nordreisa.

Skjervøy grenser til i Karlsøy og Lyngen i fjorden Lyngen i vest, til Loppa kommune i Finnmark ved øya Brynnilen i munningen av Kvænangen i nordøst, til Kvænangen kommune i fjorden av samme navn i øst og til Nordreisa i Maursundet/Rotsundet i sør.

Øyene er svært berglendte med høye topper, høyest når Store Kågtinden (1228 moh.) på Kågen. Også Arnøya med Arnøyhøgda (1170 moh.) og Uløya med Blåtinden på grensen til Nordreisa på Uløya (1139 moh.) har fjell over 1000 moh.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se kaledonske orogenese) og består av mest prekambrisk gneis på vestre del av Arnøya og omdannede skiferbergarter fra kambrosilur (mest fyllitt, glimmerskifer og glimmergneis) ellers i kommunen. I sistnevnte område merkes forekomsten av harde dypbergarter av kaledonsk alder (blant annet gabbro) på Kågen og lengst sørøst på Arnøya. Kommunens høyeste fjell, Store Kågtinden (1230 moh.), består av gabbro.

Bosetningen i Skjervøy har vist en sentraliserende utvikling helt siden de første etterkrigsårene, og Skjervøya med kommunesenteret har i dag 85 prosent av kommunens befolkning (2017). Samme år hadde Arnøya 11 prosent av befolkningen, Kågen tre prosent og de øvrige øyene til sammen én prosent.

Bosetningen på Skjervøya faller sammen med bosetningen i tettstedet Skjervøy, kommunens eneste tettsted. Med 2460 innbyggere i tettstedet gir gir dette kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 85 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Skjervøys folketall vokste helt frem til 1980, men gikk deretter noe tilbake. Rundt århundreskiftet stoppet denne nedgangen opp, og kommunen hadde i tiårsperioden 2008–2018 et stabilt folketall mot en vekst på 0,7 prosent årlig i hele fylket.

Fiske og fiskeforedling er sentrale næringer i kommunen og har i alt rundt 23 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Det bringes årlig i land nesten 6900 tonn fisk, mest torsk, til en førstehåndsverdi på 67 millioner kroner (2015). Kommunen har flere fiskeforedlingsanlegg, blant annet et stort filetanlegg, og næringsmiddelindustrien sysselsetter i alt 9/10 av industriens ansatte (2014). Tettstedet Skjervøy er en viktig fiskerihavn og servicesenter for fiskeflåten i Nord-Troms. For øvrig har kommunen noe verkstedindustri (jern- og metallvareindustri og skipsbygging).

Med bare tre bruk på i alt 861 daa jordbruksareal (2017) betyr jordbruket lite i kommunen.

Turisttrafikken spiller en økende rolle i kommunen, og næringen varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter ni prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015)

Fra Skjervøya er det broforbindelse til Kågen, med fergefri fastlandsforbindelse videre gjennom Maursundtunnelen (Fv. 866) til E 6 ved Langslett i Nordreisa.

Skjervøy har daglige hurtigruteanløp og godsbåtanløp samt hurtigbåtforbindelse med blant annet Tromsø. Fra Skjervøy er det fergeforbindelse til Arnøya og Laukøya. Nærmeste flyplass er Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen, i nabokommunen Nordreisa.

Skjervøy hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Storfjord.

Skjervøy kommune tilsvarer soknet Skjervøy i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. Skjervøy kirke er en langkirke i tre fra 1728 og er den eldste trekirken i Nord-Hålogaland bispedømme.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skjervøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Skjervøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 11 grunnkretser:

  • Skjervøy: Uløya, Vorterøya, Maursund, Taskeby, Skjervøy nord, Skjervøy sør
  • Arnøya/Laukøya: Laukøya, Lauksletta, Arnøyhamn, Akkarvik, Årviksand

Kommunesenteret Skjervøy er et gammelt handelssted med røtter tilbake til 1500-tallet. Den mest kjente og fargerike av handelsmennene her var Christen Michelsen Heggelund (død 1694), kalt «Skjervøy-kongen», som hadde forretningsmetoder som Petter Dass fant det nødvendig å refse i et av sine dikt.

Skjervøy kirke er en langkirke i tre fra 1728 og med altertavle fra 1664; kirken er den eldste trekirken i bispedømmet.

Skjervøy var hjemstedet til hundekjøreren Leonhard Seppala (født i Skibotn 1877, død i Seattle 1967) som var hovedmannen bak frakten av serum til Nome i Alaska vinteren 1925/26 der det var brutt ut difteri. Seppala ble 2000 kåret til «århundrets hundekjører» av Det internasjonale hundekjørerforbundet.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et svart skarvehode mot en sølv bakgrunn; storskarven er vanlig i kommunens fauna.

Navnet kommer av norrønt skerfr, ‘naken fjellgrunn’.

  • Fugelsøy, Maurits: Skjervøy : et prestegjeld og et herred i Nord-Troms, 1970-74, 2 b., Finn boken
  • Guttormsen, Helge: Med "årvikingene" gjennom tusener av år : møte med Årviksand, Arnøyas nordligste og største fiskevær, [2007], isbn 978-82-303-0893-6, Finn boken
  • Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978-2003, 2004, isbn 82-991454-6-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.