Skjervøy

Øyene er svært berglendte med høye topper. Kommunens høyeste punkt finner man på Store Kågtinden, som på Kågen strekker seg 1230 meter over havet. Også Arnøya med Arnøyhøgda (1170 meter over havet) og Uløya med Blåtinden på grensen til Nordreisa på Uløya (1139 meter over havet) har fjell over 1000 meters høyde.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se Den kaledonske orogenese) og består for det meste av prekambrisk gneis på vestre del av Arnøya og omdannede skiferbergarter fra kambrosilur (mest fyllitt, glimmerskifer og glimmergneis) ellers i kommunen. I sistnevnte område merkes forekomsten av harde dypbergarter av kaledonsk alder (blant annet gabbro) på Kågen og lengst sørøst på Arnøya. Kommunens høyeste fjell, Store Kågtinden, består av gabbro.

Kommunen har tradisjonelt kystklima, med mild vinter og sval sommer. Værskiftene skjer raskt og hyppig, som er normalt i områder med kystklima.

På Skjervøya er det ikke meteorologisk målestasjon for temperaturer, men tar man utgangspunkt i Trolltinden på Arnøya og Fakken i Kvænangen, så gis det et visst bilde av værforholdene i området.

Årsnedbøren i kommunen er på 1274 millimeter, beregnet i perioden 1988–2021.

Middeltemperaturen i området er på 3,1 °C, beregnet på data fra de to målestasjonene i perioden 2012–2021.

Høyeste målte temperatur de siste årene i kommunen, ble målt på Arnøya i 2016, og viste 20,7 °C. Ved Fakken i nabokommunen ble det i 2014 målt 25,1 °C. Laveste temperatur i kommunen ble også målt på Trolltinden i 2016, da termometeret viste –21,2 °C.

Bosetningen i Skjervøy har vist en sentraliserende utvikling helt siden de første etterkrigsårene, og Skjervøya med kommunesenteret har i dag 87 prosent av kommunens befolkning (2022). Samme år hadde Arnøya ti prosent av befolkningen, Kågen to prosent og de øvrige øyene til sammen én prosent.

Bosetningen på Skjervøya faller sammen med bosetningen i tettstedet Skjervøy, kommunens eneste tettsted. Med 2429 innbyggere i tettstedet gir dette kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 87 prosent (2022) mot 73,7 prosent i fylket som helhet.

Skjervøys folketall vokste helt frem til 1980, men gikk deretter noe tilbake. Rundt århundreskiftet stoppet denne nedgangen opp, og kommunen hadde i tiårsperioden 2012–2022 et relativt stabilt folketall mot en årlig vekst på 0,4 prosent for hele fylket.

Fiske og fiskeforedling er sentrale næringer i kommunen, og inkludert de ansatte som jobber i næringsmiddelindustrien (som hovedsakelig er rettet mot fiskemottak og -foredling) utgjør dette rundt 34 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2021). Det bringes årlig i land nesten 5000 tonn fisk, mest torsk, til en førstehåndsverdi på 50,6 millioner kroner (2021). Kommunen har flere fiskeforedlingsanlegg, blant annet et stort filetanlegg, og næringsmiddelindustrien sysselsetter i alt 90 prosent av industriens ansatte (2021). Tettstedet Skjervøy er en viktig fiskerihavn og servicesenter for fiskeflåten i Nord-Troms. Ut over dette har kommunen noe tekstil- og verkstedindustri (jern- og metallvareindustri). Det var tidligere skipsverft i kommunen, men dette gikk konkurs i 2010.

Jordbruk er gått tilbake de siste årene, og i 2021 er det ikke registrert ansatte innen jordbruk i kommunen.

Fra Skjervøya er det broforbindelse til Kågen, med ferjefri fastlandsforbindelse videre gjennom Maursundtunnelen (fylkesvei 866) til E6 ved Langslett i Nordreisa.

Skjervøy har daglige kystruteanløp og jevnlig godsbåtanløp. Kommunen har i tillegg hurtigbåtforbindelse med blant annet Tromsø. Fra Skjervøy er det ferjeforbindelse til Arnøya og Laukøya. Nærmeste flyplass er Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen, i nabokommunen Nordreisa.

Skjervøy hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa og Storfjord.

Skjervøy kommune tilsvarer soknet Skjervøy i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke. Skjervøy kirke er en langkirke i tre fra 1728 og er den eldste trekirken i Nord-Hålogaland bispedømme.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skjervøy til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Skjervøy ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra Skjervøy ble i 1886 Nordreisa utskilt som egen kommune (1057 personer), og i 1890 ble ytterligere et område (32 personer) overført til Nordreisa. Sine nåværende grenser fikk Skjervøy etter kommunereguleringer i 1965 og 1972. Da ble henholdsvis fastlandet på østsiden av Reisafjorden overført til Kvænangen og fastlandet på vestsiden, samt søndre del av Uløya, overført til Nordreisa.

Kommunesenteret Skjervøy er et gammelt handelssted med røtter tilbake til 1500-tallet. Den mest kjente og fargerike av handelsmennene her var dansken Christen Michelsen Heggelund (1625–1694), kalt «Skjervøykongen», som hadde forretningsmetoder som Petter Dass fant det nødvendig å refse i et av sine dikt.

I 1896 seilte Fridtjof Nansens polarskute «Fram» inn til Skjervøy, og dette var første havn etter tre år i polarisen.

Skjervøy var hjemstedet til hundekjøreren Leonhard Seppala (født i Skibotn i 1877, død i Seattle i 1967) som var hovedmannen bak frakten av serum til Nome i Alaska vinteren 1925/26 der det var brutt ut difteri. Seppala ble i 2000 kåret til «Århundrets hundekjører» av Det internasjonale hundekjørerforbundet.

Under andre verdenskrig ble åtte nordmenn, som fra en observasjonspost i fjellet på yttersiden av Arnøya sendte meldinger om skipstrafikken nordover til allierte styrker, tatt til fange og senere henrettet. Hendelsen skjedde i oktober 1943 og går i dag under navnet Arnøytragedien.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har et svart skarvehode mot en sølv bakgrunn; storskarven er vanlig i kommunens fauna.

Navnet kommer av norrønt skerfr, ‘naken fjellgrunn’.

• Skjervøy – tettsted

• Skjervøy kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Skjervøy

• Fugelsøy, Maurits: Skjervøy : et prestegjeld og et herred i Nord-Troms, 1970–1974, to bind
• Guttormsen, Helge: Med «årvikingene» gjennom tusener av år : møte med Årviksand, Arnøyas nordligste og største fiskevær, [2007], isbn 978-82-303-0893-6
• Kulturmøter i Nord-Troms : Jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978–2003, 2004, isbn 82-991454-6-5