Australia

Den 25 760 kilometer lange kysten er forholdsvis lite innskåret. I den vestlige halvdelen av Australia er det et platålandskap, i det indre ligger det største sammenhengende ørkenområdet på jorden etter Sahara. Den nordlige delen av landet har vegetasjon som spenner fra tropisk regnskog til sletter samt ørken. I øst finnes tropisk regnskog og fra nord til sør fjellkjeden Great Dividing Range. Utenfor nordøstkysten ligger Great Barrier Reef, verdens lengste korallrev.

Det er få store elver, lengst er Murray (2570 kilometer) med tilløpene Darling og Murrumbidgee. Største innsjø er Eyresjøen.

Plante- og dyrelivet har utviklet mange arter som er spesielle for Australia, blant annet dingohund, pungdyrene kenguru og koala, og kloakkdyrene nebbdyr og maurpinnsvin. Flere dyr er innført og har spredd seg sterkt (kanin, kamel). Blant særegne fuglearter merkes svartsvane, emu, lyrehale og latterfugl (kokaburra). Av slangeartene er mer enn halvparten giftige. I tropiske strøk finnes krokodiller i elvene. I det indre er det busk- og ørkenvegetasjon. 230 av klodens 232 arter av eukalyptustrær vokser i Australia.

Australia er jordens tørreste bebodde kontinent. I nord er klimaet tropisk med regntid om sommeren (oktober–april) og tørr vinter. I sørøst og lengst sørvest (Perth) er klimaet subtropisk og temperert; i det indre er det ubetydelig nedbør.

• Les mer om Australias geografi, planteliv i Australia, dyreliv i Australia.

Det er tettest befolkning i sørøst, med de største byene Sydney, Melbourne og Brisbane og i sørvest (Perth). Det er ellers store folketomme områder. Om lag 89 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.

Forfatningen er i hovedtrekk lik den britiske. Grunnloven fastslår religionsfrihet og tillater ikke statskirke. De største kirkesamfunn er det anglikanske, romersk-katolske, metodistiske og presbyterianske.

Språket er engelsk med australsk særpreg.

• Les mer om Australias befolkning og australske språk.

Australia er en forbundsstat som er inndelt i seks delstater og tre forbundsterritorier. Delstatene er New South Wales, Victoria, Queensland, Vest-Australia, Sør-Australia og Tasmania; territoriene er Australian Capital Territory, Nordterritoriet og Jervis Bay Territory. I tillegg administrerer landet flere øyer i Det indiske hav og Stillehavet, samt en sektor av Antarktis.

Formelt ligger makten hos den britiske monark representert av en generalguvernør; denne assisteres av et utøvende råd som alle statsråder automatisk er medlem av.

Forbundsparlamentet har to kammer: Senatet har 76 senatorer valgt for seks år, Representanthuset har 148 medlemmer valgt for tre år ved valg i enmannskretser. Hver av delstatene, bortsett fra Queensland, har en guvernør og et parlament med et over- og underhus, en regjering ledet av en førsteminister og et utøvende råd. Fra 2018 har Scott Morrison fra det liberalkonservative partiet Liberal Party of Australia vært Australias statsminister.

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, en marine og et luftvåpen. Australia har (2012) verdens 13. største forsvarsbudsjett. Australia er medlem av blant annet FN (siden 1945) og de fleste av FNs særorganisasjoner, samt Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, OECD, APEC og Pacific Islands Forum. Australia har deltatt i fredsbevarende internasjonale operasjoner i flere verdensdeler.

• Les mer om Australias politiske system, delstater og territorier i Australia, Australias statsministere og Australias forsvar.

Urbefolkningen innvandret fra Indonesia for mer enn 40 000 år siden. Den første europeer som utforsket litt av Australia var den spanske kapteinen Luis Vaez de Torres , som seilte mellom Ny-Guinea og Nord-Australia i 1606. Østkysten ble utforsket, og landet tatt i britisk besittelse av James Cook i 1770.

Fra 1788 til 1868 var det en britisk straffekoloni i Botany Bay. Frivillig innvandring over hele kontinentet økte på 1800-tallet. Et gullrush i perioden 1851–1861 tredoblet befolkningen. I 1901 fikk Australia selvstyre og dominionstatus, og landet ble organisert som en forbundsstat. Landet deltok i begge verdenskriger på Storbritannias side og på USAs side i Koreakrigen og Vietnamkrigen.

Australia oppnådde full uavhengighet i 1931. Urbefolkningen fikk eiendomsrett til tradisjonelle bosetningsområder i 1977. I senere år har Australia spilt en større politisk rolle i Asia og Stillehavsområdet. I 1999 stemte 55 prosent av innbyggerne mot at Australia skulle bli en republikk. I 2008 ba myndighetene om unnskyldning for tidligere urett begått mot urbefolkningen.

• Les mer om Australias forhistorie, Australias historie, viktige årstall i Australias historie.

Australias økonomi er blant verdens 20 største målt etter BNP. Jordbruket er moderne, med store driftsenheter. Australia er verdens største produsent av ull og verdens største eksportør av storfekjøtt. Eksporten av hvete er betydelig.

Mineraler, petroleum, kull og gull utgjør en fjerdedel av Australias eksportverdi. Det er stor gruvedrift på blant annet bly, nikkel, tantal, uran og sink, og det er store forekomster av diamanter, jernmalm og manganmalm, ilmenitt, zirkon, bauxitt og kobolt. Australia står for 95 prosent av verdens opalproduksjon.

Jern- og stålindustrien er betydelig, og det er stor produksjon av næringsmidler, tekstiler, maskiner og biler. Kjemisk industri og treforedling er omfattende. Mest eksport går til Japan, Kina, Sør-Korea, USA og New Zealand. I senere år er turisme blitt en betydelig inntektskilde.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Australia, jordbruk i Australia, turisme i Australia og mynt, mål og vekt i Australia.

Australia har mer enn 60 dagsaviser. De fleste er regionale, de eneste med nasjonal utbredelse er The Australian og Australian Financial Review.

I tillegg til det statlige Australian Broadcasting Company (ABC) finnes mange kommersielle radio- og fjernsynsstasjoner. Radio og fjernsyn brukes mye i undervisning.

Australia har høyt utviklede vitenskaps- og teknologisektorer.

En selvstendig australsk litteratur utviklet seg på 1800-tallet. Kjente etterkrigsforfattere er Martin Boyd, Xavier Herbert, Christina Stead, nobelprisvinneren Patrick White og Morris West.

Minst 30 000 år gamle hulemalerier viser at australske urfolk utviklet en av verdens eldste sivilisasjoner. Siden 1788 har britisk vestlig kultur dominert. I 1940-årene utviklet en australsk ekspresjonisme seg med kjente malere som Arthur Boyd, Russell Drysdale og Sidney Nolan. I etterkrigstid har australsk kunst hentet mest inspirasjon fra amerikansk kunst.

Med unntak av aborigin-musikken bygger australsk musikk på engelske tradisjoner. Kjente band og artister i dag er blant annet AC/DC, Bee Gees, Nick Cave og Kylie Minogue. Australia har en rik folkemusikkarv.

Australia regnes i dag blant verdens ledende filmproduserende land. Kjente skuespillere er Russell Crowe, Nicole Kidman og Cate Blanchett.

• Les mer om skole og utdanning i Australia, massemedier i Australia, Australias litteratur, kunst i Australia, musikk i Australia, dans i Australia, teater i Australia, film i Australia og idrett i Australia.

Norge er representert i Australia ved sin ambassade i Canberra, generalkonsulater i Sydney og Melbourne, samt konsulater og visekonsulater i seks andre australske byer. Den australske ambassade i Danmark er akkreditert til Norge.

Norges samhandel med Australia er økende. Mer enn 60 norske bedrifter er representert i Australia, blant annet Aker ASA, Dyno, Norsk Hydro, Jotun, Kongsberg Gruppen og Wallenius Wilhelmsen.

Det er rundt 2700 norske studenter i Australia.

• Om Australia på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Australia
• BBCs landside om Australia
• CIA World Factbook om Australia
• Statistiske opplysninger (Australian Bureau of Statistics)