Plassering

KF-bok. begrenset

Australia, føderal stat i Oseania, monarki og medlem av Samveldet. Australia er verdens 6. største stat etter areal, og omfatter hele det australske kontinent (det egentlige Australia) pluss Tasmania. Landet har kyst til Det indiske hav i vest og til Stillehavet i øst. Nærmeste naboland er Papua Ny-Guinea, Indonesia og Øst-Timor i nord.

Australia forvalter en sektor av Antarktis og flere mindre øyer og øygrupper i Stillehavet og Det indiske hav.

Befolkningen er på 22 015 576 innbyggere (2012). Hovedstad er Canberra.

Den opprinnelige befolkningen var urfolket aboriginene. I dag er de fleste innbyggerne av britisk herkomst. Det meste av kontinentet er folketomt, og Australia er en nasjon av byboere. Økonomien er velutviklet, og mesteparten av inntektene kommer fra mineraler, jordbruksvarer og industri. 

Australias geografiske isolasjon har gitt mange endemiske arter.

Opprinnelsen til landets navn er latin: Terra Australis, Sørlandet.

Australias nasjonalsang er «Advance, Australia Fair» (Fremad, vakre Australia).

Den 25 760 kilometer lange kysten er forholdsvis lite innskåret. I den vestlige halvdelen av Australia er det et platålandskap; i det indre ligger det største sammenhengende ørkenområde på Jorden etter Sahara. Den nordlige delen av landet har vegetasjon som spenner fra tropisk regnskog til sletter samt ørken. I øst finnes tropisk regnskog og fra nord til sør fjellkjeden Great Dividing Range. Utenfor nordøstkysten ligger Great Barrier Reef, som er verdens lengste korallrev.

Det er få store elver, lengst er Murray (2570 km) med tilløpene Darling og Murrumbidgee. Største innsjø er Eyresjøen.

Plante- og dyrelivet har utviklet mange arter som er spesielle for Australia, blant annet dingohund, pungdyrene kenguru og koala, og kloakkdyrene nebbdyr og maurpinnsvin. Flere dyr er innført og har spredd seg sterkt (kanin, kamel). Blant særegne fuglearter merkes svart svane, emu, lyrehale og latterfugl. Av slangeartene er mer enn halvparten giftige. I tropiske strøk finnes krokodiller i elvene. I det indre er det busk- og ørkenvegetasjon. 230 av klodens 232 arter av eukalyptustrær vokser i Australia.

Australia er Jordens tørreste bebodde kontinent. I nord er klimaet tropisk med regntid om sommeren (oktober–april) og tørr vinter. I sørøst og lengst sørvest (Perth) er klimaet subtropisk og temperert; i det indre er det ubetydelig nedbør.

Det er tettest befolkning i sørøst, med de største byene Sydney, Melbourne og Brisbane og i sørvest (Perth). Det er ellers store folketomme områder. Om lag 89 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.

Forfatningen er i hovedtrekk lik den britiske. Grunnloven fastslår religionsfrihet og tillater ikke statskirke. De største kirkesamfunn er det anglikanske, romersk-katolske, metodistiske og presbyterianske.

Språket er engelsk med australsk særpreg.

Australia er en forbundsstat som er inndelt i seks delstater og to forbundsterritorier. Delstatene er New South Wales, Victoria, Queensland, Vest-Australia, Sør-Australia og Tasmania; territoriene er Australian Capital Territory og Nordterritoriet. Landet administrerer flere øyer i Det indiske hav og Stillehavet, og en sektor av Antarktis.

Formelt ligger makten hos den britiske monark representert av en generalguvernør; denne assisteres av et utøvende råd som alle statsråder automatisk er medlem av.

Forbundsparlamentet har to kammer: Senatet har 76 senatorer valgt for seks år, Representanthuset har 148 medlemmer valgt for tre år ved valg i enmannskretser. Hver av delstatene, bortsett fra Queensland, har en guvernør og et parlament med et over- og underhus, en regjering ledet av en førsteminister og et utøvende råd. I perioden 2010–13 var Julia Gillard fra Australian Labor Party statsminister i Australia. Fra 2013 er Tony Abbott fra sentrum-høyre-partiet Liberal Party of Australia statsminister. 

Militærtjenesten er frivillig. Forsvaret består av hær, en marine og et luftvåpen. Australia har (2012) verdens 13. største forsvarsbudsjett. Australia er medlem av blant annet FN (siden 1945) og de fleste av FNs særorganisasjoner, samt VerdensbankenVerdens handelsorganisasjonCommonwealthOECDAPEC og Pacific Islands Forum. Australia har deltatt i fredsbevarende internasjonale operasjoner i flere verdensdeler.

Urbefolkningen innvandret fra Indonesia for mer enn 40 000 år siden. Den første europeer som utforsket litt av Australia var den spanske kaptein Luiz Vaez de Torres, som seilte mellom Ny-Guinea og Nord-Australia i 1606. Østkysten ble utforsket, og landet tatt i britisk besittelse av James Cook i 1770.

1788–1868 var det en britisk straffekoloni i Botany Bay. Frivillig innvandring over hele kontinentet økte på 1800-tallet. Et gullrush i perioden 1851–61 tredoblet befolkningen. I 1901 fikk Australia selvstyre og dominionstatus, og landet ble organisert som en forbundsstat. Landet deltok i begge verdenskriger på Storbritannias side og på USAs side i Koreakrigen og Vietnamkrigen.

Australia oppnådde full uavhengighet i 1931. Urbefolkningen fikk eiendomsrett til tradisjonelle bosetningsområder i 1977. I senere år har Australia spilt en større politisk rolle i Asia og Stillehavsområdet. I 1999 stemte 55 prosent av innbyggerne mot at Australia skulle bli en republikk. I 2008 ba myndighetene om unnskyldning for tidligere urett begått mot aboriginer.

Australias økonomi er blant verdens 20 største målt etter BNP.

Jordbruket er moderne, med store driftsenheter. Australia er verdens største produsent av ull og verdens største eksportør av storfekjøtt. Eksporten av hvete er betydelig.

Mineraler, petroleum, kull og gull utgjør en fjerdedel av Australias eksportverdi. Det er stor gruvedrift på blant annet bly, nikkel, tantal, uran og sink, og det er store forekomster av diamanter, jernmalm og manganmalm, ilmenitt, zirkon, bauxitt og kobolt. Australia står for 95 prosent av verdens opalproduksjon.

Jern- og stålindustrien er betydelig, og det er stor produksjon av næringsmidler, tekstiler, maskiner og biler. Kjemisk industri og treforedling er omfattende. Mest eksport går til Japan, Kina, Sør-Korea, USA og New Zealand. I senere år er turisme blitt en betydelig inntektskilde.

Australia har mer enn 60 dagsaviser. De fleste er regionale; de eneste med nasjonal utbredelse er The Australian og Australian Financial Review.

I tillegg til det statlige Australian Broadcasting Company (ABC) finnes mange kommersielle radio- og fjernsynsstasjoner. Radio og fjernsyn brukes mye i undervisning.

Australia har høyt utviklede vitenskaps- og teknologisektorer.

En selvstendig australsk litteratur utviklet seg på 1800-tallet. Kjente etterkrigsforfattere er Martin Boyd, Xavier Herbert, Christina Stead, nobelprisvinneren Patrick White og Morris West.

Minst 30 000 år gamle hulemalerier viser at aboriginer utviklet en av verdens eldste sivilisasjoner. Siden 1788 har britisk vestlig kultur dominert. I 1940-årene utviklet en australsk ekspresjonisme seg med kjente malere som Arthur Boyd, Russell Drysdale og Sidney Nolan. I etterkrigstid har australsk kunst hentet mest inspirasjon fra amerikansk kunst.

Med unntak av aborigin-musikken bygger australsk musikk på engelske tradisjoner. Kjente band og artister i dag er blant annet AC/DC, Bee Gees, Nick Cave og Kylie Minogue. Australia har en rik folkemusikkarv.

Australia regnes i dag blant verdens ledende filmproduserende land. Kjente skuespillere er Russell Crowe, Nicole Kidman og Cate Blanchett.

Norge er representert i Australia ved sin ambassade i Canberra, generalkonsulater i Sydney og Melbourne, samt konsulater og visekonsulater i seks andre australske byer. Den australske ambassade i Danmark er akkreditert til Norge.

Norges samhandel med Australia er økende. Mer enn 60 norske bedrifter er representert i Australia, blant annet Aker ASA, Dyno, Norsk Hydro, Jotun, Kongsberg Gruppen og Wallenius Wilhelmsen.

Det er rundt 2700 norske studenter i Australia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. april 2012 skrev Ronja cecilie Ørbekk

heeeeeeei! dere skriver nasjonaldagen det er bra :) men kan dere også skrive nasjonalsangen? så ville det vært hyggelig for da slipper vi og søke andre steder for å finne nasjonalsangen! takk på forhånd

26. april 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Ronja. Du kan lese om nasjonalsangen på denne nettadressen: http://snl.no/Australia/nasjonalsang



Alle lands nasjonalsanger har egne artikler hos oss (søk f.eks. Tyskland nasjonalsang), men vi kan jo vurdere om vi skal legge det inn i faktaboksene også.



Med vennlig hilsen,



Georg Kjøll

Redaktør

22. november 2012 skrev Fred. Woxen

I den andre artikkelen om Australia lyder overskriften "Australia - jordens minste fastlandsområde". Mon det? Sist jeg så etter, var f.eks. Dyna fyr vesentlig mindre...

2. Under det mikroskopiske kartet står det "Våpenet ble offisielt innført...". Men det er da et våpenSKJOLD?! For øvrig består det av våpenskjoldet for de seks statene i Commonwealth of Aus.

3. Forfattere. Hva med Nevil Shute, som attpåtil het "Norway" i sitt sivile liv? Mer enn noen annen må han ha satt A. på det litterære verdenskartet med "A Town Like Alice" i 1950? Alice = Alice Springs, hovedstaden i Northern Territory.

4. Musikk. Siden vi først snakker om å sette A. på verdenskartet: Det gjorde gruppen Men at Work ettertrykkelig med verdenshiten "Down Under" i 1982. INXS kom litt senere på 80-tallet. Crowded House, som kom i 1986, med brødrene Neil og Tim Finn i spissen, har vært på arenaen i 26 år. Dessuten har vi en pen dame som vokste opp i Melbourne, Vic., som har 6 førsteplassser i USA og 41 hits på Billboard Hot 100. Hun solgte millioner av album, spesielt på '70, noe mindre på '80-tallet. Ever heard of Olivia Newton-John?

Helen Reddy, også fra Melbourne, var superstjeren i USA på '70-tallet

5. Skuespillere. Uten at jeg har spesielt peiling på film, rinner det meg likevel i hu et navn som Bryan Brown, som spilte hovedrollen i begge F/X-filmene og TV-serien The Thornbirds. Mel Gibson ser vi jo rett som det var i re-runs av Lethal Weapon på TV. Han har da også spilt hovedrollen i en og annen kassasuksess utover det?

6. Sport. De gangene man virkelig får øynene opp for A. som stormakt, er når det er OL hvert fjerde år. A. har gjort et ganske dårlig OL, i form av medalje- eller poengfangst, hvis de er så dårlig plassert som 10. plass. Regn ut medaljer pr. capita, fordelt på en befolkning på 22 mill. mennesker. De slår de store landene ned i støvlene! En som virkelig setter A. på kartet, er Sally Pearson på 100 m hekk. Hun er konkurrentene langt overlegen, og er helt sikkert høyt oppe på listen over verdens fremste idrettskvinner.

Intet av dette slått opp en gang.

22. november 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Fred



Landartiklene våre er ikke ment å omfatte og omtale alle sider ved en stat, men kun være en kort oppsummering av noen kjernepunkter, samtidig som de fungerer som en inngang til våre ulike utdypningsartikler. Vi skriver litt om oppsettet for landartikler her:

http://snl.no/Mal_for_landartikler



Som du ser har vi satt en ganske streng tegnbegrensning på landartiklene, men utdypningsartiklene om temaene du omtaler kan og bør absolutt utvides med mer stoff. Du må mer enn gjerne foreslå endringer av disse og skrive mer på artikler som de følgende:

http://snl.no/Australias_litteratur

http://snl.no/Musikk_i_Australia

http://snl.no/Idrett_i_Australia



I artikkelen du henviser til er nok fastlandsområde ment som 'kontinent'. Og Dyna Fyr ligger da på et skjær, ikke fastland..? Skal uansett forandre tittel i oppføring, slik at det ikke blir noen misforståelser.



Kartet kommer til å bli klikkbart etter at vi har gjennomført noen tekniske endringer, slik at det er mulig å se det i større størrelse.



'Våpen' er, såvidt jeg skjønner, en helt gangbar term i heraldikken: http://snl.no/v%C3%A5pen/heraldikk



Alt godt fra Georg

22. november 2012 skrev Fred. Woxen

Takker for svært raskt svar. Gikk til den lenken du ga for heraldikk, som lyder "våpen – heraldikk". I mitt vokabular er våpen akkurat det, nemlig noe som er egnet til å skade/drepe. At det plutselig er blitt presist nok for våpenskjold, synes jeg ikke et leksikon skal være fanebærer (!) for.

Bra hvis dere skal gjøre kartet klikkbart, men legg da inn et kart der delstatsgrenser og i hvert fall de viktigste byer er avmerket. Det hender jo at en hai er ute og forsyner seg, og da skrives det "utenfor

Broome" eller "ved Surfer's Paradise". Dessuten var det f.eks. i fjor i jan./feb. flom som rammet "et større landområde enn Frankrike og Tyskland til sammen. 200.000 mennesker ble berørt..."Greit å se det på kartet.

Jeg brukte Australia som søkeord, og fikk opp de to nevnte artikler

øverst. Overså at det var satt linker til de tre du anga i eget avsnitt. Dessuten synes jeg det er en "shortcoming" når man klarer å styre utenom noen av de mest kjente navnene, når man først nevner noen.

Imidlertid har man plass til "Australia har en rik folkemusikkarv."

Åja? Never heard of it. Det i motsetning til USAs både hvite og svarte musikalske arv.

Jeg pleier alltid si på quizzer at litteratur, film og bibelhistorie er blant de områder jeg har spesielt liten peiling på, men det med Nevil Shute hadde referanse til det med å sette A. på kartet.

Beste helsinger,

27. november 2012 skrev Fred. Woxen

I den andre artikkelen om A. så jeg du forandret overskriften, men den svært tvetydige teksten forble uendret. Du er klar over at man kan putte USAs 48 sammenhengende stater inn i A? Også en viss motsetning til 2. setning i denne art.: "Australia er verdens 6. største stat etter areal,...".

Mine øvrige påpekninger ang. forfattere, filmskuespillere, musikk-artister, samt A. som stormakt innen sport, står også. OL er en av de få gangene A. dukker opp i nyhetene her, så de må jo ha klart å organisere idretten der på en svært vellykket måte. Ellers er det stort sett i forb. med skogbranner, flom, samt at noen blir tatt av onkel shark, at det står noe i aviser, evt. innslag på TV, her.

27. november 2012 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Fred. Hadde gjort endringer i artikkelteksten på Australia/kontinent og, men glemte å lagre. Nå skal det være litt mer spesifisert også i selve brødteksten.



Jeg er enig i at folkene du har påpekt er sentrale, men poenget mitt om at dette skal være en kort oversiktsartikkel står også fast. Det vil derfor være bedre om mer utførlige omtaler kom i de utdypende oppføringene jeg nevner over.



Alt godt fra Georg

1. februar 2013 skrev Fred. Woxen

Tid for klikkbart kart? Det ble advisert 22. nov. '12.

En NTB-melding på trykk i landets aviser onsdag 30. jan. under overskriften "Tusener evakuert etter flom" inneholder passusen "Verst rammet er områdene rundt byene Bundaberg (bildet), Rockhampton og Ipswich i Queensland, samt rundt Grafton og Lismore i New South Wales."Jeg har vært i tre av dem. Rockhampton er kjent for at det er den nærmeste byen til Tropic of Capricorn (=Stenbukkens vendekrets) (ikke...vennekrets!).

Men så gjaldt det å finne dem på kartet, da? Da hadde det passet ypperlig om dere hadde et større kart, der delstatsgrenser og byer som går igjen i nyhetsmeldinger fra "down unda"(no "r" in down unda.)

I en annen melding fra sist uke ble det sagt at 200.000 husstander er berørt. På disse tider for to - eller var det tre år siden - da man hadde storflom sist, ble det også benyttet tallet 200.000 - om det var personer eller husstander, husker jeg ikke. Men i hvert fall:

"Et område på størrelse med Frankrike og Tyskland til sammen var rammet av flommen."

Jeg ser at ett punkt jeg tok opp i nov. er tatt til følge. Nå mangler det bare å følge opp med Austalias nasjonalpoet Henry Lawson - som hadde norsk far fra Tromøya; Nevil Shute, som SATTE A. på det litterære verdenskartet (og het "Norway" i tillegg!); Mel Gibson, som spiller hovedrollen i et utall storfilmer, som stadig vises på norske TV-kanaler; samt et par pop-ikoner som Olivia Newton-John og Helen Reddy. De var samtidige med - og i USA like schvære som ABBA var i andre land.

Vi tøyser da ikke med leksikal viten?!

4. februar 2013 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Fred. Klikkbare kart kommer, men det tar tid å drive utvikling av nettsider, særlig når mesteparten av databasesystemene har måttet byttes ut og så godt som alle leksikonets funksjonaliteter skrives på nytt.



Ellers henviser jeg til mine tidligere kommentarer for svar på hvorfor Mel Gibson og andre ikke er nevnt i oversiktsartikkelen om Australia.



Hilsen Georg

4. februar 2013 skrev Fred. Woxen

De navnene jeg nevner, setter eller har satt A. på verdenskartet. Som jeg også skrev tidligere, er det ikke så ofte A. figurerer i nyhetene. Det er som oftest i forb. med OL, eller naturkatastrofer - skogbranner for noen uker siden, flom nå. Jeg ville lett kunnet fjerne nok tegn til at de nevnte personer kunne blitt nevnt.

Ser at dere likevel fortsatt har plass til "Australia har en rik folkemusikkarv." Åja? Never heard of it. Bli kvitt sånt tøys! Artikkelforf. har aldri vært i A!

Av noen professorer jeg har spurt, er det kun én som sa han brukte SNL som oppslagskilde.

21. januar skrev Lars Nygaard

I artikkelen heter det "blant annet pungdyrene kenguru, nebbdyr og koala, og pattedyrene dingohund, nebbdyr og maurpinnsvin". Men nebbdyr er ikke noe pungdyr, og pungdyr er pattedyr. I tillegg kunne man vurdert å nevne at maurpinnsvin og nebbdyr er kloakkdyr, en veldig spesiell undergruppe av pattedyrene som er endemiske for Oseania – blant annet legger de egg.

Mvh,
Lars Nygaard

18. april svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Er endret nå. Mvh. Mari

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.