Bjørnafjorden

Bjørnafjorden kommune ligger i den sørøstre delen av Bergensfeltet (Bergensbuene), som utgjør en del av den kaledonske fjellkjeden (se Den kaledonske orogenese). Berggrunnen her består av kambrosiluriske, sedimentære bergarter, til dels sterkt omdannet. Disse veksler med belter av svært ulike prekambriske bergarter, og topografien i området er preget av strøkretningen sørvest–nordøst i den kaledonske fjellkjeden.

Berggrunnen øst for Fusafjorden/Samnangerfjorden preges av fyllitt og glimmerskifer, lenger øst av overskjøvne, harde grunnfjellsbergarter som gneis og kvartsitt. I dette området ligger kommunens høyeste fjell, Tveitakvitingen (1299 meter over havet), på grensen mot Samnanger og Kvam. Øst for Gjønavatnet og Skogseidvatnet opptrer grønnstein. Ved Koldal innenfor Eikelandsosen finnes store jettegryter. Vest for Samnangerfjorden, i grensetraktene mot Bergen og Samnanger, opptrer dypbergarten gabbro, og i dette området når Svenningen høyest (843 meter over havet).

Fra østsiden av fjellet renner Oselva sørover og munner ut i Fusafjorden ved Osøyro. Sør på halvøya mellom Lysefjorden og Fusafjorden veksler berggrunnen mellom belter av fyllitt og glimmerskifer og vulkanske bergarter som grønnstein og gabbro. Her er kysten sterkt oppskåret, og utenfor er det en velutviklet skjærgård med en rekke øyer, kalt Søre Øyane, flere med broforbindelse og adskillig bosetning. Størst av disse øyene er Strøno (6,6 kvadratkilometer).

Bosetningen er tettest i de lavereliggende områdene ved kysten i sør, særlig rundt kommunesenteret Osøyro og langs E39 forbi Ulven og Søfteland i retning Bergen. Det er relativt tett bosetning også på de fem øyene Lepsøya, Sunnøya, Bruarøya, Brattholmen og Røtinga, og her ligger tettstedet Søre Øyane.

I alt bor rundt 84 prosent av Bjørnafjordens befolkning i tidligere Os kommune (2019). I tidligere Fusa bor størstedelen av befolkningen langs østsiden av Fusafjorden mellom Hjartåker i sør og Holmefjord i nord. Bebyggelse av betydning i indre strøk i denne delen av kommunen finnes vesentlig i Hålandsdal.

Knapt åtte prosent av befolkningen i Bjørnafjorden bor på øyer (2019). Foruten Søre Øyane omfatter dette også Bogøya i Samnangerfjorden, som også har broforbindelse.

Bjørnafjorden har i alt fire tettsteder (innbyggertall 2019): Administrasjonssenteret Osøyro (13 911, inkludert Hagavik), Søfteland (1889), Søre Øyane (1053) og Eikelandsosen (539). Ellers ligger tettbebyggelsen Søvik med 1237 innbyggere (2019) i Bjørnafjorden kommune; denne ligger ved grensen til Bergen og hører til Bergen tettsted. I alt bor 76 prosent av befolkningen i Bjørnafjorden kommune i tettsteder mot 80 prosent i Vestland fylke (2019).

Befolkningsutviklingen i Bjørnafjorden, særlig i Os, preges av nærheten til Bergen. Denne delen av kommunen har i flere tiår hatt betydelig vekst i folketallet mens Fusa har hatt et mer stabilt folketall. I tiårsperioden 2009–2019 økte folketallet i den nye kommunen med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig, mot 1,2 prosent i Vestland fylke.

Etter offentlig og privat tjenesteyting er varehandel/hotell- og restaurantdrift den viktigste næringen i Bjørnafjorden etter sysselsetting med 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2018). Blant annet ligger det et stort forretnings- og servicesenter i Osøyro og flere hoteller og andre turistvirksomheter både her og i kommunen for øvrig. Særlig Fusa har økende turisttrafikk. Flere av de store innsjøene her har godt fiske.

Av de bosatte yrkestakerne i Bjørnafjorden har 45 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 35 prosent i Bergen og i alt tre prosent i de fem nabokommunene Samnanger, Kvam, Kvinnherad, Tysnes og Austevoll (2018).

E39, ytre stamvei på Vestlandet, går gjennom Bjørnafjorden, fra Osøyro nordover til Bergen og sørover til Stord (bilfergeforbindelse Halhjem–Sandvikvåg). Fra Halhjem går bilferge også til Våge på Tysnesøya. Fra Osøyro går fylkesvei 552 østover til Eikelandsosen (bilferge Hatvik–Venjaneset) og fylkesvei 579 langs Samnangerfjorden (Hardangerveien) til fylkesvei 49 i Holdhus i Samnanger og videre til Trengereid på E16.

Fylkesvei 48/fylkesvei 49 går nord–sør gjennom kommunen lenger øst, fra Gjermundshamn i Kvinnherad i sør via Eikelandsosen til Trengereid på E16 i nord. Fra Kilen på fylkesvei 48 går fylkesvei 549 sørvestover til Sævareid og videre til Lukksundet bru som fører over til Tysnesøya.

Osøyro har hyppig bussforbindelse med Bergen sentrum, og er utgangspunkt for lokale forbindelser på søndre del av Bergenshalvøya. Hardangerfjordekspressen er en hurtigbåtforbindelse Bergen–Flesland–Rosendal som også anløper Osøyro. Frem til 1935 hadde Os smalsporet jernbaneforbindelse med Nesttun (750 millimeter sporvidde) i korrespondanse med ordinære lokaltog til Bergen og Voss.

Like vest for Osøyro ligger Kysthospitalet i Hagavik (ortopedisk sykehus tilhørende Helse Bergen). Bjørnafjorden har tre videregående skoler: Os gymnas i Osøyro, Os vidaregåande skule på Ulven og Fusa vidaregåande skule i Eikelandsosen.

Bjørnafjorden hører til Vest politidistrikt, Hordaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen hører til de to lensmannsdistriktene Kvam og Fusa (med tjenestestedene Kvam, Tysnes og Fusa) og Bjørnafjorden og Austevoll (med tjenestestedene Os og Austevoll).

Bjørnafjorden svarer til soknene Os og Fusa i Fana prosti, Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Bjørnafjorden er del av Bergen næringsregion sammen med Bergen, Askøy, Samnanger og Øygarden.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Os til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Rundt tre kilometer nord for Osøyro ligger Ulven leir, en militær øvelsesplass etablert i 1870-årene og brukt som fangeleir av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. I dag blir leiren brukt av en rekke militære avdelinger i Bergensområdet.

Os er kjent for utvikling og bygging av den tradisjonelle båttypen oselveren. Innenfor botnen av Lysefjorden ligger ruinene av Lysekloster, Norges første cistercienserkloster, som ble grunnlagt i 1146. Like sør for ruinene ligger Lysekloster gård med et lite, privat kapell, innviet i 1663.

På Lysøya ligger Ole Bulls eiendommelige, nasjonalromantiske villa, Lysøen, nå offentlig eiendom. I Osøyro ligger Os kirke, en langkirke i tre fra 1870. I tidligere Fusa ligger blant annet Holdhus gamle kirke, som er en langkirke i tre, opprinnelig stavkirke fra først på 1300-tallet, ombygd 1725 og 1836; den har, som eneste kirke i landet, en malt madonnastatue i kalkstein, fra 1400-tallet, altertavle fra 1590 og prekestol i tre fra 1570. Kirkeskipet er i romansk stil med rosemalte søyler og rundbuer. Ved kirken er det skolemuseum.

I Eide ved sørenden av Gjønavatnet er bevart et typisk vestlandsk klyngetun. Det er ellers helleristninger på Bogøya. Ved Holmefjord innenfor Bogøya ligger Tønnegarden, formidlingssenter for bøkkerhåndverket. I Osøyro kommer avisen Os og Fusaposten ut.

Kommunevåpenet har en gul oselver, en tradisjonell bruksbåt i området, på gule bølger på blå bunn. Bølgene symboliserer rosemaling fra Os og de kjente jettegrytene i Koldal i Fusa.

Navnet Bjørnafjorden er etter fjorden sør for begge de tidligere kommunene Os og Fusa.

• Vestland
• Norges geografi

• Bjørnafjorden kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bjørnafjorden

• Tveit, Marta, red.: Litt av gards- og ættesoga for Os frå nyare tid, – med noko attåt, 1993, isbn 82-7128-192-5, Finn boken
• Tveit, Nils: Os : eit utsyn over Osbygdi frå gamall tid til no, 1932-1941, tre bind. (Kulturhistorisk band, av Nils Georg Brekke med flere, 1980), Finn boken