Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fra Bykle.

av Lars Mæhlum. CC BY SA 3.0

Bykle, kommune i Aust-Agder fylke. Bykle er den nordligste kommunen i fylket og i Setesdal. Den grenser i sør til Valle kommune, i sørvest til Sirdal, i vest til kommunene Forsand, Hjelmeland og Suldal i Rogaland, i nord til Vinje og i øst til Tokke, begge i Telemark.

Bykle ble opprettet som kommune i 1902 ved utskilling fra Valle. Siden har kommunen hatt uendrete grenser.

Berggrunnen hører til grunnfjellet og er trolig dannet for 1100–800 millioner år siden. Den består av gneiser og granitter; innslaget av granitt er vesentlig større enn lenger sør i Setesdal. I nordvestre del av kommunen er berggrunnstrukturen preget av en nordvestlig-sørøstlig strøkretning. Kommunens og også fylkets høyeste fjell er Sæbyggjenuten på grensen til Tokke i øst (1507 moh). I vest når Kaldafjellet på grensen til Suldal høyest (1452 moh.). Begge ligger i områder med granitt i berggrunnen.

Bykle er fylkets største kommune i areal og omfatter en stor del av Setesdalsheiene. De vidstrakte heiene og fjellviddene inneholder en rekke store fjellvann og er kildeområde for elven Otra. Store deler av fjellet er i offentlig eie. Njardarheim er navnet på et 230 km2 stort fjellområde som ble overtatt av staten etter 1945, og i tillegg kommer 150 km2 statsallmenning. Dalbunnen stiger sterkt i Bykle kommune, fra 350 moh. lengst i sør til om lag 900 moh. i nord. Av kommunens areal ligger 6/7 høyere enn 900 moh.

Etter folketallet er Bykle en av landets minste kommuner. Ved krigens slutt lå folketallet rundt 700, men viste stort sett nedgang frem til første halvdel av 1970-tallet. Lavest lå det i 1973 med 458 innbyggere. Siden har det stort sett vært i vekst og hadde økt til 933 innbyggere i 2015. I tiårsperioden 2005–15 økte Bykles folkemengde med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot 1,0 prosent i fylket som helhet og en nedgang på 0,3 prosent årlig for Setesdalskommunene samlet. Veksten de siste tiårene må ses i lys av den sterke utbyggingen av turisttrafikken i kommunen.

Bosetningen følger hoveddalen og er konsentrert om de to tettstedene Bykle (Bykle kirkested), som er administrasjonssenter, og turistsenteret Hovden som ligger 27 km lenger nord og rundt 800 moh. Av befolkningen i Bykle bodde 68 prosent i tettsteder i 2014.

Fjellet har tradisjonelt vært viktig for næringsgrunnlaget i Bykle, blant annet ved reindrift og jakt, og er det i en viss grad fortsatt. Jordbruket var tidligere bærebjelken i kommunens næringsgrunnlag, men betyr i dag lite i sysselsettingsmessig sammenheng. I 2014 var for eksempel bare 2 prosent av Bykles arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er blitt fornyet de siste tiårene, og det er blant annet tatt i bruk nydyrkede arealer i fjellet med både gressproduksjon og fellesbeiter på Bjåen og i Hovden. På Bjåen finner en landets høyest beliggende gård med melkeproduksjon.

I dag er turistvirksomheten viktigst for kommunen. Hovden har vokst til et moderne og allsidig vintersportssted med en bred markedsføring i inn- og utland. Her er hoteller og betydelige hytteområder, alpinanlegg og turløyper, moderne badeanlegg og muligheter for kanopadling. Heiene innbyr ellers til allsidige aktiviteter året rundt. Bykle har en rekke turisthytter hvorav Hovdehytta ved Hartevatnet, 770 moh. er betjent. I forbindelse med turistnæringen har det vokst frem mindre service- og industribedrifter.

Bykle har en beskjeden industrivirksomhet; denne domineres av trelast- og trevareindustri.

Utbyggingen av Øvre Otra til kraftformål har tilført kommunen mye virksomhet. En rekke av de store vannene er regulert, og kraftproduksjonen har gitt Bykle betydelige inntekter. Bykle er den nest største kraftkommunen i Aust-Agder, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 886 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, de største er er Holen I-II kraftverk (i drift fra 1981) og Holen III kraftverk (1987).

Rv. 9 (Haukeli–Kristiansand) går nord–sør gjennom kommunen. I Haukeligrend i Vinje forbindes den med E134 (Drammen–Haugesund).

Kommunen har en godt utbygd kommuneadministrasjon i bygdesenteret Bykle og har bibliotek, svømmehall, idrettsplass og samfunnshus på Hovden. I kommunen er det en avdeling av Setesdal vidaregåande skule med blant annet skigymnas. 

Bykle hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Setesdal Regionråd sammen med ByglandEvje og Hornnes og Valle.

Bykle kommune tilsvarer soknet Bykle i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bykle til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Bykle kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Trydal, Bykle, Hoslemo, Hovden, Skyvatn, Vatnedalen, Nesland og Gyvatn.

Jernrike myrer i området rundt Hovden dannet grunnlaget for en omfattende jernutvinning fra 800- til 1400-tallet. Det antas at jernutvinningen i Hovden har vært blant de viktigste i Norge. Flere funn av kullgroper og blestertufter har vært utgangspunkt for Hovden Jernvinnemuseum, åpnet 1990. Bykle har to samlinger med gamle hus, Huldreheimen og Lislestog i Bykle kirkegrend. Bykle kirke er en liten, vakker rosemalt trekirke fra 1619. Ny, moderne kirke innviet i 2004.

  • Gjerden, Knut & Bjørgulv Holen: Gards- og ættesoge for Bykle: med eit stutt utdrag av kultursoga, 1966.
  • Gjerden, Knut: Bykle bygdesoge: kultursoga, 1974.
  • Gjerden, Knut: Bykle kultursoge, 1993, isbn 82-991746-2-7.
  • Holen, Olav G.: Ferdavegane i Bykleområdet og dei viktigaste vegane til og frå øvre Setesdal, 1968.
  • Holen, Olav G.: Jakt, fiske og fangst og litt av næringa og folkelivet i Bykle, [1986].

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.