Bykle

Faktaboks

Landareal
1 254 km²
Innbyggertall
953
Administrasjonssenter
Bykle
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
Innbyggernavn
byklar
Målform
nynorsk
Kommunenummer
4222 (fra 01.01.2020, tidligere 0941)
Høyeste fjell
Sæbyggjenuten (1507 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Bykle er en tradisjonsrik Setesdals-bygd med gamle hus og særpreget bondekultur. Her ser vi kirkegrenda i den sørøstlige delen, med bl.a. Bykle kyrkje som har inventar fra 1600-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Fra Bykle.

Artikkelstart

Bykle er en kommune i Agder fylke. Bykle er den nordligste kommunen i fylket og i Setesdal. Den grenser i sør til Valle kommune, i sørvest til Sirdal, i vest til kommunene Forsand, Hjelmeland og Suldal i Rogaland, i nord til Vinje og i øst til Tokke, begge i Vestfold og Telemark.

Bykle ble opprettet som kommune i 1902 ved utskilling fra Valle. Siden har kommunen hatt uendrete grenser.

Natur

Berggrunnen i Bykle består av granitt og noe gneis som tilhører Det store sørnorske grunnfjellsområdet. De høyeste toppene består av granitt med underliggende gneis. I nordvestre del av kommunen har landskapet en nordvestlig-sørøstlig strøkretning som ble dannet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Kommunens og også Agder fylkes høyeste fjell er Sæbyggjenuten på grensen til Tokke i øst på 1507 meter over havet. I vest når Kaldafjellet på grensen til Suldal høyest (1452 meter over havet.

Bykle er fylkets største kommune i areal og omfatter en stor del av Setesdalsheiene. De vidstrakte viddene inneholder en rekke store fjellvann og er kildeområde for elven Otra. Store deler av fjellet er i offentlig eie. Njardarheim er et 230 km2 stort fjellområde som ble overtatt av staten etter 1945, og i tillegg kommer 150 km2 statsallmenning. Dalbunnen stiger sterkt i Bykle kommune, fra 350 meter over havet lengst i sør til om lag 900 meter i nord. Av kommunens areal ligger 6/7 høyere enn 900 meter over havet.

Bosetning

Etter folketallet er Bykle en av landets minste kommuner. Ved krigens slutt lå folketallet rundt 700, men viste stort sett nedgang frem til første halvdel av 1970-tallet. Lavest lå det i 1973 med 458 innbyggere. Siden har det stort sett vært i vekst og hadde økt til 952 innbyggere i 2017. I tiårsperioden 2007–2017 økte Bykles folkemengde med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot 1,1 prosent i fylket som helhet og 0,4 prosent årlig for Setesdalskommunene samlet. Veksten de siste tiårene må ses i lys av den sterke utbyggingen av turisttrafikken i kommunen.

Bosetningen følger hoveddalen og er konsentrert om de to tettstedene Bykle (Bykle kirkested), som er administrasjonssenter, og turistsenteret Hovden som ligger 27 kilometer lenger nord på rundt 800 meter over havet. Av befolkningen i Bykle bodde 68 prosent i tettsteder i 2016 mot 73 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Bykle er ein betydeleg kraftkommune. I Heiane er mange vatn sterkt regulerte i samband med Sira-Kvina-utbygginga. Biletet syner Svartevassmagasinet, Norges fjerde største reguleringsmagasin.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

Fjellet er tradisjonelt viktig for næringsgrunnlaget i Bykle, blant annet ved reindrift og jakt. Jordbruket var tidligere bærebjelken men betyr i dag lite i for sysselsettingen. I 2016 var bare en prosent av Bykles arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er blitt fornyet de siste tiårene, og det er blant annet tatt i bruk nydyrkede arealer i fjellet med både gressproduksjon og fellesbeiter på Bjåen og i Hovden. På Bjåen finner en landets høyest beliggende gård med melkeproduksjon.

I dag er turistvirksomheten viktigst for kommunen med vel 17 prosent av arbeidsplassene. Hovden er et vintersportssted med hoteller og betydelige hytteområder, alpinanlegg og turløyper, moderne badeanlegg og muligheter for kanopadling. Heiene innbyr ellers til allsidige aktiviteter året rundt. Bykle har dessuten turisthytter, blant annet Hovdehytta ved Hartevatnet på 770 meter over havet. I forbindelse med turistnæringen har det vokst frem mindre service- og industribedrifter.

Bykle har en beskjeden industrivirksomhet; som per 2016 utgjør seks prosent av kommunens arbeidsplasser, 33 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Helt dominerende industribransje er trelast- og trevareindustri.

Utbyggingen av Øvre Otra til kraftformål har tilført kommunen mye virksomhet. En rekke av de store vannene er regulert. Bykle er den nest største kraftkommunen i Aust-Agder, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 886 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, de største er er Holen I-II kraftverk (i drift fra 1981) og Holen III kraftverk (1987).

Samferdsel

Riksvei 9 Haukeli–Kristiansand går nord–sør gjennom kommunen. I Haukeligrend i Vinje forbindes den med E134 (Drammen–Haugesund).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bykle har en godt utbygd kommuneadministrasjon i bygdesenteret Bykle og har bibliotek, svømmehall, idrettsplass og samfunnshus på Hovden. I kommunen er det en avdeling av Setesdal vidaregåande skule med blant annet skigymnas.

Bykle hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Setesdal Regionråd sammen med Bygland, Evje og Hornnes og Valle.

Bykle kommune tilsvarer soknet Bykle i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bykle til Sætersdalen fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Bykle

For statistiske formål er Bykle kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Trydal, Bykle, Hoslemo, Hovden, Skyvatn, Vatnedalen, Nesland og Gyvatn.

Historikk og kultur

Jernrike myrer i området rundt Hovden dannet grunnlaget for en omfattende jernutvinning fra 800- til 1400-tallet. Det antas at jernutvinningen i Hovden har vært blant de viktigste i Norge. Flere funn av kullgroper og blester-tufter har vært utgangspunkt for Hovden Jernvinnemuseum, som åpnet i 1990. Bykle har to samlinger med gamle hus, Huldreheimen og Lislestog i Bykle kirkegrend. Bykle kirke er en liten vakker rosemalt trekirke fra 1619. Ny, moderne kirke ble innviet i 2004.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har grønn grunn strødd med sølv dråper. Dråpene symboliserer vannet som har vært en viktig energikilde i kommunen fra kvern til turbin. Den grønne grunnfargen henspiller på jordbrukets tradisjonelle betydning for kommunen.

Navnet kommer av innsjønavnet Bykil, trolig avledet av bauka, ‘plaske, skvulpe’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Gjerden, Knut & Bjørgulv Holen: Gards- og ættesoge for Bykle: med eit stutt utdrag av kultursoga, 1966.
  • Gjerden, Knut: Bykle bygdesoge: kultursoga, 1974.
  • Gjerden, Knut: Bykle kultursoge, 1993, isbn 82-991746-2-7.
  • Holen, Olav G.: Ferdavegane i Bykleområdet og dei viktigaste vegane til og frå øvre Setesdal, 1968.
  • Holen, Olav G.: Jakt, fiske og fangst og litt av næringa og folkelivet i Bykle, [1986].

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg