Aukra

Berggrunnen er i hele kommunen grunnfjell som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Den består av ulike typer sterkt omvandlete gneiser, mest migmatitt på øyene, øyegneis på fastlandet. Forekomster av eklogitt både på Gossen og fastlandet. Høyeste punkt på Gossen er Jærmannburet (99 moh.), ellers fylles øya i sin helhet av strandflaten. Den er myrlendt, men godt oppdyrket. På øya er det plantet en del skog.

Fastlandet er mer bergfullt; her ligger kommunens høyeste fjell, Eiskremheia (493 moh.) nær grensen til Molde. Også her er det en del jordbruksland, særlig ved Julsundet i nord; ellers noe furu- og løvskog.

Av befolkningen i Aukra er 74 prosent bosatt på Gossen (2015). Ellers er det en del bosetning langs kysten på fastlandet; her bor vel 25 prosent av kommunes befolkning. Utenom Gossen har bare Rindarøy i nordvest (bro til Gossen) fast bosetning.

Av Aukras befolkning bor 55 prosent i spredt bosetning og 45 prosent i de to tettstedene, administrasjonssenteret Aukra (Falkhytta) sørøst på øya og Hollingen på fastlandet med henholdsvis 954 og 610 innbyggere (2015). Til sammenligning hadde Møre og Romsdal samme år en tettstedsandel på 71 prosent.

Med unntak av 1980- og 1990-tallet da folketallet lå relativt stabilt, har Aukras befolkning med dagens grenser steget jevnt siden siste krig. I tiårsperioden 2005–2015 økte den med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig mot 0,3 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet. Den sterke veksten i denne perioden må ses i lys av utbyggingen av ilandføringsanlegget til Ormen Lange-feltet.

Av arbeidsplassene i Aukra er fem prosent i primærnæringene (2014).

Det meste av jordbruksarealet er eng og innmarksbeite, med storfehold som dominerende driftsform. De fleste som driver jordbruk i dag, har dette som eneste yrke. Fiskeflåten hjemmehørende i kommunen er relativt beskjeden; i 2013 var førstehåndsverdien på fangsten 4,4 millioner kroner. Det fiskes hovedsakelig torsk og lignende arter, samt skalldyr, men fangsten ilandføres stort sett utenfor kommunen. Det drives noe havbruk/fiskeoppdrett.

Av arbeidsplassene i kommunen er 26 prosent i industrien, 36 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Verkstedindustrien omfatter 81 prosent av de sysselsatte i industrien, mest bygging av skip og oljeplattformer og metallvareindustri. Ellers noe næringsmiddelindustri. Nyhamna i Aukra er ilandføringssted for gassen fra Ormen Lange-feltet.

Av kommunens bosatte yrkesaktive har 42 prosent arbeid utenfor kommunen (2014), de fleste i Molde (26 prosent) og Fræna (3 prosent).

Gossen har et godt utbygd veinett med fergeforbindelse fra tettstedet Aukra til fastlandet, herfra veiforbindelse til Molde (Fv. 662, 17 km). Fra Småge på Gossen er det fergeforbindelse med øyene Sandøya, Finnøya, Orta og Ona i Sandøy kommune.

Aukra hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes.

Aukra kommune tilsvarer soknet Aukra i Molde domprosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aukra til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

Aukra har flere gravrøyser og boplasser fra jern- og bronsealder. En stor arkeologisk utgraving i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange-feltet i 2003–04 avdekket også boplasser fra steinalderen. Disse skal være datert så langt tilbake som til 9000 år før vår tidsregning, og utgjorde en del av den såkalte Fosnakulturen.

Flyplassen nordvest på Gossen er anlagt av den tyske okkupasjonsmakten som tvangsevakuerte 800 av de rundt 2000 fastboende innbyggerne på øya. Likevel bodde det til sammen ca. 8000 personer på Gossen under krigen; dette var tyske soldater, tvangsarbeidere og krigsfanger.

Roktamonumentet reist 1991 på vestsiden av Rindarøya til minne om redningsdåden på Hustadvika 1938 da frakteskuta Rokta forliste og halvparten av mannskapet på tolv ble reddet.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har to gull ringer mot en blå bakgrunn. Motivet har som utgangspunkt en armring fra middelalderen, og symboliserer samhold og rotfeste.

Navnet Aukra (skrevet Akerø/Agerø på 1800-tallet) er etter gården og kirkestedet Aukra øst på øya, og kommer av norrønt Aukrin, av akr, ‘åker’, og vin, ‘naturlig eng’.

• Møre og Romsdal
• Molde

• Aukra kommunes nettsider
• Les om utgravingen av Ormen Lange-feltet på NRKs nettsider.

• Julnes, J.: Bygdebok for Aukra : gard og slekt, 1987, 4 b.
• Opstad, Kristian, red.: Bygdeboka, 1983-84, 2 b., isbn 82-90454-05-8, Finn boken