Nord-Odal

Berggrunnen består overveiende av grunnfjell, som gir et rolig terreng med skogåser som når 641 meter over havet (Orrkjølen) på grensen til Stange i nord. Leire og sand i dalbunnene og rundt Storsjøen gir grunnlag for en del jordbruk.

Noen mindre naturreservater, vesentlig skog, utgjør om lag én prosent av kommunens landareal.

Nesten all bosetning er samlet i de to dalførene og langs Storsjøen. Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Sand i nordvestenden og Mo i nordøstenden av Storsjøen. Nord-Odal var i mange år preget av sterk utflytting, særlig til Osloområdet. Fra omkring 1995 har folketallet vært stabilt. I tiårsperioden 2013-2022 gikk folketallet tilbake med 3,4 prosent, mot en vekst på 1,5 prosent i fylket som helhet.

Fortsatt er skogen en viktig ressurs. I femårsperioden 2017-2021 ble det i gjennomsnitt avvirket 130 000 kubikkmeter årlig, tre firedeler av dette var gran. Det drives noen sagbruk og noe trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds.

Nord-Odal har et større vindkraftverk med 34 turbiner på Songkjølen og Engerfjellet. Det er ellers lite vannkraftproduksjon i Nord-Odal. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen av vannkraft er på under én gigawattime (GWh) per 2016. Det er ett vannraftverk i kommunen.

Viktigste industribransje er kjemisk industri, representert ved hjørnesteinsbedriften Mapei AS, med 71 prosent av industriarbeidsplassene (2017). For øvrig har kommunen noe betongindustri og entreprenørvirksomhet, lokalisert til et næringsområde på Granerud mellom Sand og Mo. Nær halvparten av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Oslo, Kongsvinger og Sør-Odal.

Fylkesveg 24 mellom Stange og Skarnes går gjennom Nord-Odal langs vestsiden av Storsjøen. Fylkesveg 209 går fra Sand via Mo sørover langs østsiden av Storsjøen til E16 øst for Skarnes. Fylkesveg 181 går fra Sand vestover til Eidsvoll.

Nord-Odal hører til Innlandet politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett. Kommunen er med i regionrådet Kongsvingerregionen sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal og Åsnes.

Nord-Odal kommune tilsvarer de to soknene Mo og Sand i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Odal til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

Odalens Kobberverk på Sand foredlet på 1700-tallet kobber fra Trøften gruve på Trautskogen ved fylkesveien mellom Bruvoll og Espa i Stange. Bukkeneset fløtningsstasjon nord i Storsjøen er satt i stand som bade- og friluftsområde. Den siste varpebåten som var i drift på Storsjøen, er restaurert.

Kommunevåpenet (godkjent i 1992) viser i gult to svarte tømmersakser. Det symboliserer skogsdriftens betydning. Nord-Odal har hatt industriell produksjon av en patentert tømmersaks. Denne har vært modell for saksene som vises i kommunevåpenet.

• Innlandet
• Norges geografi

• Nord-Odal kommune
• Kommunefakta Nord-Odal – SSB
• Geologiske kart – NGU

• Der er en bygd- : Nord-Odal gjennom 101 år : 1905–2005, 2005, isbn 82-303-0579-x
• Kirkeby, Birger: Nord-Odal bygdebok, 1969–77, 5 bind. Les bøkene på nb.no
• Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal: bygdehistorie inntil 1819, 1966. Les boka