Nord-Odal

Berggrunnen består overveiende av grunnfjell, som gir et rolig terreng med skogåser som når 641 meter over havet (Orrkjølen) på grensen til Stange i nord. Leire og sand i dalbunnene.

Nesten all bosetning er samlet i de to dalførene og langs Storsjøen. Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Sand (1041 innbyggere 2017) i nordvestenden og Mo (412 innbyggere) i nordøstenden av Storsjøen. Nord-Odal var i mange år preget av sterk utflytting, særlig til Osloområdet. Fra omkring 1995 har folketallet vært stabilt. I tiårsperioden 2009-2019 gikk folketallet tilbake med 1,5 prosent, mot en vekst på 3,2 prosent i fylket som helhet.

Fortsatt er skogen en viktig ressurs; i 2016 ble det avvirket 114 000 kubikkmeter, mest gran, som skurtømmer og massevirke. Det drives noen sagbruk og noe trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Nord-Odal. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på under én gigawattime (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen.

Viktigste industribransje er kjemisk industri, representert ved hjørnesteinsbedriften Mapei AS, med 71 prosent av industriarbeidsplassene (2017). For øvrig har kommunen noe betongindustri og entreprenørvirksomhet, lokalisert til industrifelt på Granerud mellom Sand og Mo. I alt 48 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Oslo, Kongsvinger og Sør-Odal (2010).

Fylkesvei 24 mellom Stange og Skarnes går gjennom Nord-Odal langs vestsiden av Storsjøen. Fylkesvei 209 går fra Sand via Mo sørover langs østsiden av Storsjøen til E16 øst for Skarnes. Fylkesvei 181 går fra Sand vestover til Eidsvoll.

Nord-Odal hører til Innlandet politidistrikt, Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler og Åsnes.

Nord-Odal kommune tilsvarer de to soknene Mo og Sand i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Odal til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

Odalens Kobberverk på Sand foredlet på 1700-tallet kobber fra Trøften gruve på Trautskogen ved fylkesveien mellom Bruvoll og Espa i Stange. Bukkeneset fløtningsstasjon nord i Storsjøen er satt i stand som bade- og friluftsområde. Den siste varpebåten som var i drift på Storsjøen, er restaurert.

Kommunevåpenet (godkjent i 1992) viser i gult to svarte tømmersakser. Det symboliserer skogsdriftens betydning.

Navnet kommer av ó, ‘å, elv’.

• Nord-Odal kommune

• Der er en bygd- : Nord-Odal gjennom 101 år : 1905–2005, 2005, isbn 82-303-0579-x, Finn boken
• Kirkeby, Birger: Nord-Odal bygdebok, 1969–77, 5 b., Finn boken
• Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal: bygdehistorie inntil 1819, 1966, Finn boken