Nord-Odal, kommune i Hedmark fylke, som ligger mellom Øvre Romerike (Eidsvoll) i vest og Solør (Åsnes og Grue) i øst. Den omfatter jord- og skogbrukstraktene omkring den nordlige delen av Storsjøen (129 moh.), og de to dalførene som munner ut i den, ved Sand i vest og Mo i øst.

Natur

Berggrunnen består overveiende av grunnfjell, som gir et rolig terreng med skogåser som når 641 moh. (Orrkjølen) på grensen til Stange i nord. Leire og sand i dalbunnene.

Bosetning

Nesten all bosetning er samlet i de to dalførene og langs Storsjøen. Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Sand (1041 innbyggere 2017) i nordvestenden og Mo (412 innbyggere) i nordøstenden av Storsjøen. Nord-Odal var i mange år preget av sterk utflytting, særlig til Osloområdet. Fra omkring 1995 har folketallet vært stabilt.

Næringsliv

Arealfordeling.

Data: Kartverket.. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Fortsatt er skogen en viktig ressurs; årlig avvirkes cirka 74 000 m3, mest gran, som skurtømmer og massevirke (2003). Det drives noen sagbruk og noe trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Nord-Odal. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på under én gigawattime (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen.

Viktigste industribransje er kjemisk industri (Rescon Mapei AS) med 56 prosent av næringens sysselsetting (2003). For øvrig noe betongindustri og entreprenørvirksomhet. Industrifelt på Granerud mellom Sand og Mo. I alt 48 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Oslo, Kongsvinger og Sør-Odal (2010).

Samferdsel

Fv. 24 mellom Stange og Skarnes går gjennom Nord-Odal langs vestsiden av Storsjøen. Fv. 209 går fra Sand via Mo sørover langs østsiden av Storsjøen til E16 øst for Skarnes. Fv. 181 går fra Sand vestover til Eidsvoll.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Nord-Odal hører til Innlandet politidistrikt, Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler og Åsnes.

Nord-Odal kommune tilsvarer de to soknene Mo og Sand i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Odal til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Nord-Odal kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Sand: Bjelker, Sand syd, Sand vest, Ruud, Holt vest, Trautskogen, Holt øst, Sand nord, Sand øst, Krattebøl
  • Mo: Fjell, Gardvik vest, Knapper vest, Knapper øst, Mo, Gardvik øst, Austvatn

Historikk og kultur

Odalens Kobberverk på Sand foredlet på 1700-tallet kobber fra Trøften gruve på Trautskogen ved fylkesveien mellom Bruvoll og Espa i Stange. Bukkeneset fløtningsstasjon nord i Storsjøen er satt i stand som bade- og friluftsområde. Den siste varpebåten som var i drift på Storsjøen, er restaurert.

Kommunevåpenet

Kommunevåpen.

. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Kommunevåpenet (godkjent i 1992) har to svarte tømmerklaver mot en gullfarget bakgrunn. Det symboliserer skogsdriftens betydning.

Navnet kommer av ó, ‘å, elv’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Der er en bygd- : Nord-Odal gjennom 101 år : 1905–2005, 2005, isbn 82-303-0579-x, Finn boken
  • Kirkeby, Birger: Nord-Odal bygdebok, 1969–77, 5 b., Finn boken
  • Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal: bygdehistorie inntil 1819, 1966, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.