Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. begrenset

Aurskog-Høland. Tettstedet Løken.

KF-bok. begrenset

Aurskog-Høland, kommune i Akershus fylke, omkring de øvre deler av Haldenvassdraget med grenser mot Sverige og Hedmark i øst og Østfold i sør. Aurskog-Høland består av de tidligere kommunene Aurskog, Nordre HølandSøndre Høland og Setskog som ble sammenslått 1966. Aurskog-Høland og Rømskog kommuner har blitt enige om å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble avtalt mellom de to kommunene den 13. april 2016.

Berggrunnen i hele kommunen er mest gneis og gneisgranitt som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Sør for Setten finnes et område med granitt. Grunnfjellet danner et småknauset åslandskap med høyder opp mot 400 m i nord, noe lavere i de sørlige delene av kommunen. Sprekkedaler og andre senkninger er oppfylt av vann og myrer. I dalene finnes betydelige marine løsavsetninger med god dyrkingsjord opp til 200 meter-nivået, især i områdene langs Haldenvassdraget, som går sentralt gjennom kommunen. Det meste av kommunen har avløp til dette vassdraget, hvis øverste kilder ligger over grensen til Nes kommune, Akershus, i nord.

Bosetningen er konsentrert til områdene langs Hølandselva og nordover til Aurskog. Her gikk den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen, og her finnes fem av de seks tettstedene i kommunen.

Grensetraktene mot Sverige er tynt befolket. Langs den tidligere jernbanen ligger fra nord tettstedene Aursmoen (Aurskog), administrasjonssenteret Bjørkelangen, Fosser, Løken og Hemnes. Trass i et vesentlig arbeidsplassunderskudd og stor avstand til Osloregionen har Aurskog-Høland hatt en jevn befolkningsvekst siden sammenslutningen i 1966.

Jordbruket, med vekt på korndyrking, er en viktig næringsvei. Aurskog-Høland har den klart største skogbruksavvirkning blant kommunene i Akershus. Tyngdepunktet for skogbruksnæringen er i Setskog.

Industrien, som er variert, spiller størst rolle i kommunens sentrale og nordlige deler. Viktigst er sagbruk- og trevareindustri, kjemisk industri, særlig plastvareindustri, og verkstedindustri. Serieproduksjon av den elektriske bilen Think (Think Nordic AS) i Aurskog 1999–2006. I Aurskog er det også et større trykkeri.

Torvstrøfabrikk utnytter torvforekomstene på Liermosen nord for Bjørkelangen. På Bjørkelangen ligger kommunalt industriutleieanlegg, samt korntørke og -silo. Deponi for radioaktivt avfall i dalføret Himdalen på grensen til Fet.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Aurskog-Høland. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 3 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen.

48 % av yrkesbefolkningen hadde sitt arbeid utenfor kommunen i 2001 og 22 % arbeidet utenfor Akershus fylke; de aller fleste i Oslo.

Riksveier går fra Bjørkelangen til Sørumsand (Rv. 171) og Lillestrøm/Oslo (Rv. 170) via Aursmoen. Den siste er bygd som kompensasjon for nedleggelsen av Aurskog-Hølandsbanen, delvis i den tidligere jernbanetraseen. Fra Bjørkelangen går Rv. 170 videre østover til Setskog.

Rv.21 går fra Setskog sørover til Rømskog i Østfold og nordover til Eidskog i Hedmark. Sørover fra Bjørkelangen går rv.115 forbi Løken og Hemnes i retning Trøgstad. Fra Hemnes går rv.125 sørøstover mot rv.21 og Ørje. Fra Løken går dessuten rv.169 til Lillestrøm via Fetsund.

Aurskog-Høland hører til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med FetLørenskogNittedalRælingenSkedsmo og Sørum.

Aurskog-Høland kommune tilsvarer de fem soknene Aurskog, Bjørkelangen, Løken, Setskog og Søndre Høland i Østre Romerikeprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurskog-Høland til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Aurskog-Høland kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Aurskog: Eikeberg, Killingmo, Finstadbru, Bokstad, Aursmoen, Harathon, Auten, Lierfoss, Haneborg, Mangen
  • Setskog: Tangen, Kolstad, Kinnestad, Åserud
  • Bjørkelangen: Hornås, Bjørkelangen vest, Bjørkelangen øst, Eidslia, Ihlebekk
  • Løken: Fosser, Sandem, Hjellebøl, Løken øst, Løken vest, Mo, Hafstein, Bjørnebråten
  • Søndre Høland: Mørk, Østby, Bergsjø, Kolberg, Lund, Steinersby, Kragtorp, Bråte, Hemnes, Gangnes

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en opprett svart kreps mot en gull bakgrunn, og viser til krepsens store utbredelse i kommunen.

Navnet Aurskog, norrønt Aurskógr, er sammensatt av aurr, 'grus' og skog; Høland, norrønt Høylandir, kommer av substantivene høy og land.

  • Fossen, Asbjørn: Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991, isbn 82-992173-2-6, Finn boken
  • Heyerdahl, Anders: Urskogs Beskrivelse, 2004 (Opprinnelig utg.: Kristiana : Cammermeyer, 1882), isbn 82-303-0258-8, Finn boken
  • Holtedahl, Olaf: Høland og Setskogen herreder, 1914, isbn 82-990960-2-2, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind: Aurskog og Blaker, 1961–68, 3 b., isbn 82-7404-006-6, Finn boken
  • Løwe, Gunn Cathrine Varder & Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, 1999-, 3 b. (Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2, 2003), isbn 82-995118-4-4, Finn boken
  • Nilssen, Per Erik & Trygve Panhoff, red.: Glimt fra Aurskog-Hølands historie, 1980–88, 2 b., Finn boken
  • Nilssen, Per Erik: Der skogen suser milevid : historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog, 2002, isbn 82-996347-0-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. mai 2010 skrev Nils Aasheim

Under Aurskog-Høland må det endres til at produksjonen av el-bilen Think ble startet her (Aurskog), men fabrikken er nå nedlagt og produksjonen flyttet til Finland.
<br />Under samferdsel bør et korte opplysninger om Aurskog-Hølands banen tas med. Banen ble åpnet fra Bingsfoss (nå i Sørum kommune, forlenget 1903 til Sørumsand) til Bjørkelangen og forlenget 1898 til Skulerud i nordenden av Skulesjøen som er den nordlisgste sjøen i Haldensvassdrag. Banen ble lagt ned 30. juni 1960. Fra Skulerud var det samtrafikk med DS "Turisten" ned til Tistedal.
<br />Det er lite historiske opplysninger som er tatt med. Slik jeg ser det, bør Kruse-bautaen på Løken til minne om slaget ved Riser bro (Løken) mellom kong Karl XII og oberst Ulrik Christian von Kruse, et slag svenskekongen vant. Likeledes bør nevnes Toverud-bautaen over slaget ved Toverud som var et av de viktigste slag i krigshandlingene i 1808. I forbindelse med forsvarsutbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet ble Urskog fort bygget yunder ledelse av kaptein Michael S. Lie, sønn av dikteren Jonas Lie (og onkel til den beryktede politisjefen). Fortet ble demolert i 1906 som følge av Karlstad-overenskomsten. Nevnes kan også gravsteinen over eidsvollsmannen Christian Christensen Kollerud (født på Skjeggenes i Setskog) på gamle Hemnes kirkegård.
<br />Med hilsen
<br />Nils Aasheim
<br />lektor ved Bjørkelangen vgs siden 1972, tidligere leder av Høland historielag

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.