Aurskog-Høland

Faktaboks

landareal:
1 053 km²
innbyggertall:
17 173
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Akershus)
innbyggernavn:
aurskoging, hølending, setskogning, rømsking
målform:
bokmål
kommunenummer:
3026 (fra 01.01.2020, tidligere 3026)
høyeste fjell:
Sommerfjøstoppen (393 moh.)
Kommunevåpenet fra 2020 er Rømskogs gamle våpen: En sølv tømmersaks mot en blå bakgrunn; symboliserer skogsdrift.
Av /Store norske leksikon ※.

Rømskog. Tidlig høststemning ved Rømsjøen, sett fra Sandum mot øst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Aurskog-Hølands gamle kommunevåpen før sammenslåingen med Rømskog i 2020

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plassering i Akershus fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Aurskog-Høland. Tettstedet Løken.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Rømskog kirke
Rømskog kirke
Lisens: CC BY SA 3.0

Aurskog-Høland er en kommune i Viken fylke. Kommunen ligger omkring de øvre deler av Haldenvassdraget med grenser mot Sverige og Hedmark i øst og Østfold i sør.

Aurskog-Høland består av de tidligere kommunene Aurskog, Nordre Høland, Søndre Høland og Setskog som ble sammenslått i 1966, og Rømskog som ble slått sammen med Aurskog-Høland i 2020. Sammenslåingen med Rømskog var del av en landsomfattende kommunereform, og i tråd med kommunenes egen avtale fra 13. april 2016.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen er gneis og gneisgranitt som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Sør for Setten finnes et område med granitt. Grunnfjellet danner et småknauset åslandskap med høyder opp mot 400 meter over havet i nord og noe lavere i de sørlige delene av kommunen.

Sprekkedaler og andre senkninger er oppfylt av vann og myrer. I dalene finnes betydelige marine løsavsetninger med god dyrkingsjord opp til 200 meter over havet, især i områdene langs Haldenvassdraget.

Bosetning

Bosetningen er konsentrert til områdene langs Hølandselva og nordover til Aurskog. Her gikk den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen, og her finnes fem av de seks tettstedene i kommunen.

Grensetraktene mot Sverige er tynt befolket. Langs den tidligere jernbanen ligger fra nord tettstedene Aursmoen (Aurskog), administrasjonssenteret Bjørkelangen, Fosser, Løken og Hemnes. Trass i et vesentlig arbeidsplassunderskudd og stor avstand til Osloregionen har Aurskog-Høland hatt en jevn befolkningsvekst siden sammenslutningen i 1966.

Næringsliv

Jordbruket, med vekt på korndyrking, er en viktig næringsvei. Aurskog-Høland har den klart største skogbruksavvirkning blant kommunene i Akershus. Tyngdepunktet for skogbruksnæringen er i Setskog.

Industrien spiller størst rolle i kommunens sentrale og nordlige deler. Viktigst er sagbruk- og trevareindustri, kjemisk industri, særlig plastvareindustri, og verkstedindustri. Det var serieproduksjon av den elektriske bilen Think i Aurskog 1999–2006. I Aurskog er det også et større trykkeri. I sør finnes noe metallvareindustri.

Torvstrøfabrikk utnytter torvforekomstene på Liermosen nord for Bjørkelangen. På Bjørkelangen ligger kommunalt industriutleieanlegg, samt korntørke og -silo. Deponi for radioaktivt avfall finnes i dalføret Himdalen på grensen til Fet.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Aurskog-Høland. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 3 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen.

Halvparten av arbeidstakerne har arbeid utenfor kommunen, de fleste i Oslo.

Samferdsel

Riksveier går fra Bjørkelangen til Sørumsand (Rv. 171) og Lillestrøm/Oslo (Rv. 170) via Aursmoen. Den siste er bygd som kompensasjon for nedleggelsen av Aurskog-Hølandsbanen, delvis i den tidligere jernbanetraseen. Fra Bjørkelangen går Rv. 170 videre østover til Setskog.

Rv. 21 går fra Setskog sørover til Rømskog og nordover til Eidskog i Hedmark.

Sørover fra Bjørkelangen går Rv. 115 forbi Løken og Hemnes i retning Trøgstad.

Fra Hemnes går Rv. 125 sørøstover mot Rv. 21 og Ørje.

Fra Løken går dessuten Rv. 169 til Lillestrøm via Fetsund.

Fv. 126 går fra Rømskog og østover på sørsiden av Rømsjøen til Östervallskog i Sverige.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Aurskog-Høland hører til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum.

Aurskog-Høland kommune tilsvarer de seks soknene Aurskog, Bjørkelangen, Løken, Setskog, Søndre Høland og Rømskog i Østre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurskog-Høland til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Aurskog-Høland

For statistiske formål er Aurskog-Høland kommune (per 2020) inndelt i seks delområder med til sammen 41 grunnkretser:

  • Aurskog: Eikeberg, Killingmo, Finstadbru, Bokstad, Aursmoen, Harathon, Auten, Lierfoss, Haneborg, Mangen
  • Setskog: Tangen, Kolstad, Kinnestad, Åserud
  • Bjørkelangen: Hornås, Bjørkelangen vest, Bjørkelangen øst, Eidslia, Ihlebekk
  • Løken: Fosser, Sandem, Hjellebøl, Løken øst, Løken vest, Mo, Hafstein, Bjørnebråten
  • Søndre Høland: Mørk, Østby, Bergsjø, Kolberg, Lund, Steinersby, Kragtorp, Bråte, Hemnes, Gangnes
  • Rømskog: Trosterud, Sandum, Tårnby og Trandum.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en opprett svart kreps mot en gull bakgrunn, og viser til krepsens store utbredelse i kommunen.

Navn

Navnet Aurskog, norrønt Aurskógr, er sammensatt av aurr, ‘grus’ og skog; Høland, norrønt Høylandir, kommer av substantivene høy og land.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fossen, Asbjørn: Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991.
  • Heyerdahl, Anders: Urskogs Beskrivelse, 2004 (Opprinnelig utg.: Kristiana : Cammermeyer, 1882).
  • Holtedahl, Olaf: Høland og Setskogen herreder, 1914.
  • Lillevold, Eyvind: Aurskog og Blaker, 1961–1968, 3 bind.
  • Løwe, Gunn Cathrine Varder & Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, 1999-, 3 b. (Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2, 2003).
  • Nilssen, Per Erik & Trygve Panhoff, red.: Glimt fra Aurskog-Hølands historie, 1980–1988, 2 bind.
  • Nilssen, Per Erik: Der skogen suser milevid : historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog, 2002.
  • Nilsen, Nikolai: Rømskogen herred, 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1914.
  • Rømskog bygdebok, 2006- .

Kommentarer (1)

skrev Nils Aasheim

Under Aurskog-Høland må det endres til at produksjonen av el-bilen Think ble startet her (Aurskog), men fabrikken er nå nedlagt og produksjonen flyttet til Finland.<br />Under samferdsel bør et korte opplysninger om Aurskog-Hølands banen tas med. Banen ble åpnet fra Bingsfoss (nå i Sørum kommune, forlenget 1903 til Sørumsand) til Bjørkelangen og forlenget 1898 til Skulerud i nordenden av Skulesjøen som er den nordlisgste sjøen i Haldensvassdrag. Banen ble lagt ned 30. juni 1960. Fra Skulerud var det samtrafikk med DS "Turisten" ned til Tistedal.<br />Det er lite historiske opplysninger som er tatt med. Slik jeg ser det, bør Kruse-bautaen på Løken til minne om slaget ved Riser bro (Løken) mellom kong Karl XII og oberst Ulrik Christian von Kruse, et slag svenskekongen vant. Likeledes bør nevnes Toverud-bautaen over slaget ved Toverud som var et av de viktigste slag i krigshandlingene i 1808. I forbindelse med forsvarsutbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet ble Urskog fort bygget yunder ledelse av kaptein Michael S. Lie, sønn av dikteren Jonas Lie (og onkel til den beryktede politisjefen). Fortet ble demolert i 1906 som følge av Karlstad-overenskomsten. Nevnes kan også gravsteinen over eidsvollsmannen Christian Christensen Kollerud (født på Skjeggenes i Setskog) på gamle Hemnes kirkegård.<br />Med hilsen<br />Nils Aasheim<br />lektor ved Bjørkelangen vgs siden 1972, tidligere leder av Høland historielag

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg