Aurskog-Høland

Aurskog-Høland er en kommune i Akershus fylke. Kommunen ligger omkring de øvre deler av Haldenvassdraget med grenser mot Sverige og Hedmark i øst og Østfold i sør.

Aurskog-Høland består av de tidligere kommunene Aurskog, Nordre Høland, Søndre Høland og Setskog som ble sammenslått i 1966. I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Aurskog-Høland og Rømskog kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med kommunenes egen avtale fra 13. april 2016.

Berggrunnen i hele kommunen er gneis og gneisgranitt som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Sør for Setten finnes et område med granitt. Grunnfjellet danner et småknauset åslandskap med høyder opp mot 400 meter over havet i nord og noe lavere i de sørlige delene av kommunen.

Sprekkedaler og andre senkninger er oppfylt av vann og myrer. I dalene finnes betydelige marine løsavsetninger med god dyrkingsjord opp til 200 meter over havet, især i områdene langs Haldenvassdraget.

Bosetningen er konsentrert til områdene langs Hølandselva og nordover til Aurskog. Her gikk den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen, og her finnes fem av de seks tettstedene i kommunen.

Grensetraktene mot Sverige er tynt befolket. Langs den tidligere jernbanen ligger fra nord tettstedene Aursmoen (Aurskog), administrasjonssenteret Bjørkelangen, Fosser, Løken og Hemnes. Trass i et vesentlig arbeidsplassunderskudd og stor avstand til Osloregionen har Aurskog-Høland hatt en jevn befolkningsvekst siden sammenslutningen i 1966.

Jordbruket, med vekt på korndyrking, er en viktig næringsvei. Aurskog-Høland har den klart største skogbruksavvirkning blant kommunene i Akershus. Tyngdepunktet for skogbruksnæringen er i Setskog.

Industrien spiller størst rolle i kommunens sentrale og nordlige deler. Viktigst er sagbruk- og trevareindustri, kjemisk industri, særlig plastvareindustri, og verkstedindustri. Det var serieproduksjon av den elektriske bilen Think i Aurskog 1999–2006. I Aurskog er det også et større trykkeri.

Torvstrøfabrikk utnytter torvforekomstene på Liermosen nord for Bjørkelangen. På Bjørkelangen ligger kommunalt industriutleieanlegg, samt korntørke og -silo. Deponi for radioaktivt avfall finnes i dalføret Himdalen på grensen til Fet.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Aurskog-Høland. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 3 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen.

48 % av yrkesbefolkningen hadde sitt arbeid utenfor kommunen i 2001 og 22 % arbeidet utenfor Akershus fylke; de aller fleste i Oslo.

Riksveier går fra Bjørkelangen til Sørumsand (Rv. 171) og Lillestrøm/Oslo (Rv. 170) via Aursmoen. Den siste er bygd som kompensasjon for nedleggelsen av Aurskog-Hølandsbanen, delvis i den tidligere jernbanetraseen. Fra Bjørkelangen går Rv. 170 videre østover til Setskog.

Rv. 21 går fra Setskog sørover til Rømskog i Østfold og nordover til Eidskog i Hedmark. Sørover fra Bjørkelangen går Rv. 115 forbi Løken og Hemnes i retning Trøgstad. Fra Hemnes går Rv. 125 sørøstover mot Rv. 21 og Ørje. Fra Løken går dessuten Rv. 169 til Lillestrøm via Fetsund.

Aurskog-Høland hører til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum.

Aurskog-Høland kommune tilsvarer de fem soknene Aurskog, Bjørkelangen, Løken, Setskog og Søndre Høland i Østre Romerikeprosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurskog-Høland til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Kommunevåpenet (godkjent 1983) har en opprett svart kreps mot en gull bakgrunn, og viser til krepsens store utbredelse i kommunen.

Navnet Aurskog, norrønt Aurskógr, er sammensatt av aurr, ‘grus’ og skog; Høland, norrønt Høylandir, kommer av substantivene høy og land.

• Aurskog-Høland kommunes nettsider

• Fossen, Asbjørn: Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991.
• Heyerdahl, Anders: Urskogs Beskrivelse, 2004 (Opprinnelig utg.: Kristiana : Cammermeyer, 1882).
• Holtedahl, Olaf: Høland og Setskogen herreder, 1914.
• Lillevold, Eyvind: Aurskog og Blaker, 1961–68, 3 bind.
• Løwe, Gunn Cathrine Varder & Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, 1999-, 3 b. (Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2, 2003).
• Nilssen, Per Erik & Trygve Panhoff, red.: Glimt fra Aurskog-Hølands historie, 1980–88, 2 bind.
• Nilssen, Per Erik: Der skogen suser milevid : historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog, 2002.