Aurskog-Høland

Berggrunnen i hele kommunen er gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Sør for Setten finnes et område med granitt. Grunnfjellet danner et småknauset åslandskap med høyder opp mot 400 meter over havet i nord og noe lavere i de sørlige delene av kommunen.

Sprekkedaler og andre senkninger er oppfylt av vann og myrer. I dalene finnes betydelige marine løsavsetninger med god dyrkingsjord opp til marin grense på 200 meter over havet, især i områdene langs Haldenvassdraget.

Bosetningen er konsentrert til områdene langs Hølandselva og nordover til Aurskog. Her gikk den nedlagte Aurskog-Hølandsbanen, og her finnes fem av de seks tettstedene i kommunen. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.

Grensetraktene mot Sverige er tynt befolket. Langs den tidligere jernbanen ligger fra nord tettstedene Aursmoen (Aurskog), administrasjonssenteret Bjørkelangen, Fosser, Løken og Hemnes. Trass i et vesentlig arbeidsplassunderskudd og stor avstand til Osloregionen har Aurskog-Høland hatt en jevn befolkningsvekst siden sammenslutningen i 1966. Det forventes også økende folketall frem til 2050.

Jordbruket, med vekt på korndyrking, er en viktig næringsvei. Aurskog-Høland hadde i 2018 en skogavvirkning på 199 163 kubikkmeter, som er den klart største blant kommunene i tidligere Akershus fylke. Tyngdepunktet for skogbruksnæringen er i Setskog.

Industrien spiller størst rolle i kommunens sentrale og nordlige deler. Viktigst er sagbruk- og trevareindustri, kjemisk industri, særlig plastvareindustri, og verkstedindustri. Det var serieproduksjon av den elektriske bilen Think i Aurskog i perioden 1999–2006. I Aurskog er det også et større trykkeri. I sør finnes noe metallvareindustri.

Torvstrøfabrikk utnytter torvforekomstene på Liermosen nord for Bjørkelangen. På Bjørkelangen ligger kommunalt industriutleieanlegg, samt korntørke og kornsilo. Deponi for radioaktivt avfall finnes i dalføret Himdalen på grensen til Fet.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Aurskog-Høland. Den gjennomsnittlige årsproduksjonen i kommunen er på 3 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er to kraftverk i kommunen.

Halvparten av arbeidstakerne har arbeid utenfor kommunen, de fleste i Oslo.

Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen. Riksveier går fra Bjørkelangen til Sørumsand (riksvei 171) og Lillestrøm/Oslo (riksvei 170) via Aursmoen. Den siste er bygd som kompensasjon for nedleggelsen av Aurskog-Hølandsbanen, delvis i den tidligere jernbanetraseen. Fra Bjørkelangen går riksvei 170 videre østover til Setskog.

Riksvei 21 går fra Setskog sørover til Rømskog og nordover til Eidskog i Hedmark.

Sørover fra Bjørkelangen går riksvei 115 forbi Løken og Hemnes i retning Trøgstad.

Fra Hemnes går riksvei 125 sørøstover mot riksvei 21 og Ørje.

Fra Løken går dessuten riksvei 169 til Lillestrøm via Fetsund.

Fylkesvei 126 går fra Rømskog og østover på sørsiden av Rømsjøen til Östervallskog i Sverige.

Aurskog-Høland hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike regionråd sammen med Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.

Aurskog-Høland kommune tilsvarer de seks soknene Aurskog, Bjørkelangen, Løken, Setskog, Søndre Høland og Rømskog i Østre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Aurskog-Høland til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Kommunevåpenet (godkjent i 2017) har ei hvit tømmersaks på blå bakgrunn.

Navnet Aurskog, norrønt Aurskógr, er sammensatt av aurr, ‘grus’ og skog; Høland, norrønt Høylandir, kommer av substantivene høy og land.

• Viken
• Stor-Oslo
• Osloregionen
• kommuneinndelingen i Norge
• kommunereformen
• Bjørkelangen
• Aursmoen
• Aurskog-Hølandsbanen

• Aurskog-Høland kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Aurskog-Høland

• Fossen, Asbjørn: Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991.
• Heyerdahl, Anders: Urskogs Beskrivelse, 2004 (Opprinnelig utgivelse: Kristiana : Cammermeyer, 1882).
• Holtedahl, Olaf: Høland og Setskogen herreder, 1914.
• Lillevold, Eyvind: Aurskog og Blaker, 1961–1968, tre bind.
• Løwe, Gunn Cathrine Varder & Odd Ottesen: Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog, 1999-, tre bind. (Rettelser og tilføyelser til bind 1 og 2, 2003).
• Nilssen, Per Erik & Trygve Panhoff, red.: Glimt fra Aurskog-Hølands historie, 1980–1988, to bind.
• Nilssen, Per Erik: Der skogen suser milevid : historien om skogen i Aurskog, Høland og Setskog, 2002.
• Nilsen, Nikolai: Rømskogen herred, 1814–1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, 1914.
• Rømskog bygdebok, 2006- .