Kommunevåpen
Parti fra Rugsund mot Hornelen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Nordfjorden.
Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1965, da tidligere Daviks områder sør for Nordfjord inkludert Rugsundøy og del av Bremangerlandet ble tillagt. Et par gårder i sør var året før blitt avgitt til Flora kommune. Bremanger valgte å stå alene i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Bremanger vil dermed dele den nye storkommunen Kinn i to deler.
Bremanger omfatter tre store øyer; Bremangerlandet (153 km2), Rugsundøy (10,7 km2) og Frøya (17,5 km2). Fastlandsdelen av kommunen strekker seg sørover langs kysten til Husefest nord for munningen av Norddalsfjorden og østover langs Nordfjord litt forbi Yksneelvane. Bremanger omfatter det aller meste av Ålfotbreen og fjellene omkring.
Langs sørsiden av Nordfjord består berggrunnen av gneis som tilhører Gneisregionen. Denne berggrunnen finnes også på Rugsundøy og nordre del av Bremangerlandet. Over gneisen finnes rundt Bremangerpollen på Bremangerlandet, samt på Frøya, kambrosiluriske sedimentbergarter (dels konglomerat) og i sør på Bremangerlandet magmatiske bergarter som har trengt gjennom disse sedimentene mot slutten av silurtiden. De høyestliggende områder av kommunen består av mektige devonske avsetninger av sandstein og konglomerat: Blånibba på 1670 meter over havet og Hornelen 860 meter over havet på Bremangerlandet. Disse bergartene tilhører devonfeltene på Vestlandet.
De mange breene i relativt lav høyde i Bremanger har sammenheng med de store nedbørmengdene i området. Ålfotbreen rager 1385 meter over havet. Det milde, fuktige klimaet gir betingelser for en rik vegetasjon i lavere strøk. De harde, devonske bergartene i de høyereliggende strøk gir imidlertid bare et tynt og karrig jordlag, og landskapet har flere steder et goldt preg.
Bosetningen er forholdsvis jevnt fordelt i kommunen med en konsentrasjon i området rundt fjorden Gulen med tettstedet og administrasjonssenteret Svelgen innerst i Nordgulen. Omlag 40 prosent av befolkningen bor i kommunens ytre deler, på Bremangerlandet og Frøya. På Bremangerlandet alene bor 1200 innbyggere. På Frøya ligger tettstedet Kalvåg og på Bremangerlandet Bremanger. Kommunen har synkende folketall og det forventes negativ befolkningsutvikling frem til 2050.
Industrien er viktigste næringsvei, med Elkem Bremanger i Svelgen som dominerende bedrift. Smelteverket produserer silisiummetall til eksport. Ellers næringsmiddel- (fiskeforedling) og trevareindustri av en viss betydning.
Jordbruket betyr mest langs Nordfjord. Husdyrhold (storfe, sau) dominerer helt. Bremanger er en viktig fiskerikommune, både når det gjelder omsetning og foredling.
Bremanger er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1461 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 13 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 95 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Åskåra 1 kraftverk (i drift fra 1970), Svelgen IV kraftverk (1973), Åskåra 2 kraftverk (1973), Svelgen II kraftverk (1958) og Øksenelvane kraftverk (1953).
Nedbøren sammen med høydeforskjellene har skapt grunnlag for en betydelig kraftproduksjon. Alle de større vassdragene er nesten fullt utbygd. Det gjelder Indrehus- og Svelgenvassdraget, begge med utløp i Gulen (henholdsvis Midtgulen og Nordgulen), og Åskorelva og Yksneelvvassdraget med utløp i Ålfotfjorden, en arm av Nordfjord. Bare Yksneelvvassdraget kan utbygges ytterligere. En vesentlig del av produksjonen går til smelteverket i Svelgen.
Riksvei 614 går fra Grov i Flora på riksvei 5, gjennom Magnhildskaret (2,9 km lang tunnel) til Svelgen og videre til Ålfoten og Isane med ferge over Nordfjord til riksvei 15. Riksvei 616 går over Bremangerlandet og Frøya, bilfergeforbindelse Oldeide–Måløy i nord. Fastlandsforbindelse via Rugsundøy til Bremangerlandet åpnet i 2002. Fra Smørhamn på Bremangerlandet er det hurtigbåtforbindelse til Florø og Måløy.
Bremanger hører til Vest politidistrikt, Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Nordfjordrådet sammen med Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy.
Bremanger kommune tilsvarer de sju soknene Berle, Bremanger, Davik, Frøya, Midtgulen, Rugsund og Ålfoten i Nordfjord prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Bremanger til Sønd- og Nordfjord fogderi i Nordre Bergenhus amt.
For statistiske formål er Bremanger kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 25 grunnkretser:
Bremanger. Helleristningsfelt ved Vingen, et av de største i Europa, med omkring 2000 figurer, for en stor del hjort. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
På gården Vingen ved Frøysjøen ligger et av Nord-Europas største helleristningsfelt med over 2000 figurer. På begge sider av Skatestraumen er det registrert 150 boplasser fra sen steinalder og tidlig bronsealder. Funnene viser at det ble drevet jordbruk, fangst og februk.
Ved Bremanger kirke står minnestein over krigens falne og Ståle Kyllingstads fiskermonument. Ålfoten kirke fra 1678 står på tomten til en eldre kirke som først er nevnt i 1348.
Kommunevåpenet (godkjent 1986) er firedelt i blått og sølv med virvelsnitt, og henspiller på Bremangers tilknytning til havet.
Aaland, Jacob: Davik, 1939 (Nordfjord frå gamle dagar til no, del 2: Dei einskilde bygder, bind 4).
Fett, Per: Bremanger prestegjeld, 1958 (Førhistoriske minne i Fjordane, 7).
Frøyen, Knut m.fl., red.: Bremanger herad 1866-1966, 1966.
Joleik, Albert Abramson: Bremanger bygdebok, b. 1: Soga fram til 1801, 1969.
Svihus, Årstein: Bremanger bygdebok, [2006], 4 bind.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.