Lyngen

Lyngen, kommune i Troms fylke. Lyngen ligger i Midt-Troms, øst for Tromsø, og omfatter det meste av Lyngshalvøya, som avgrenses av Ullsfjorden i vest og fjorden Lyngen i øst. Nåværende grenser er fra 1992, da Nordnesområdet på østsiden av fjorden Lyngen ble overført til Gáivuotna/Kåfjord.

Lyngshalvøya består for det meste av den harde dypbergarten gabbro (av kaledonsk alder), mens de lave strandflatepartiene rundt halvøya samt området øst for Lyngenfjorden består av glimmerskifere o.l. Lyngshalvøya er meget berglendt med en rekke høye og spisse tinder utformet ved iserosjon. Fjellene på Lyngshalvøya kalles Lyngsalpene, og besøkes av fjellklatrere fra hele verden. Fylkets høyeste fjell, Jiehkkevárri (1834 moh.) ligger i sørvest, på grensen til Tromsø kommune. Stormyra ved Jægervannet er vernet som naturreservat.

Etter 1945 var folketallet relativt stabilt frem til rundt 1980. Siden har det gått noe ned; 1995–2005 med 9,2 %. Bosetningen er i stor grad konsentrert til strandflaten langs vestsiden av Lyngenfjorden. Her ligger tettstedene Lyngseidet (821 innb. 2005) og lenger sør Furuflaten (231 innb.). I vest er det noe bosetning langs Ullsfjorden, samt langs nordsiden av fjordarmen Kjosen.

Næringslivet er i stor grad basert på fiske og jordbruk. Jordbruket drives nå i stor grad som støttenæring, og foruten noe storfehold er det et betydelig saue- og geitehold. Fiskeflåten består for det meste av små og mellomstore båter som særlig driver fiske på fjordene omkring. Rekefisket betyr mest. Lyngen har rekefabrikk (Nord-Lenangen) og annen fiskeforedling; for øvrig verksted- og plastvareindustri på Lyngseidet og Furuflaten. Kommunen har kraftproduksjon i Rottenvik kraftstasjon (1,3 MW) nord for Lyngseidet.

Lyngseidet er et trafikknutepunkt. Herfra går det ferge over Lyngen til Olderdalen ved E 6, og vestover fra Lyngseidet går Rv. 91 med ferge fra Svensby over Ullsfjorden med veiforbindelse videre til Tromsø. Sørover fra Lyngseidet går Rv. 868 med forbindelse til E 6/E 8. Fylkesvei fører langs hele vestsiden av Lyngshalvøya.

Lyngen hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nord-Troms regionråd sammen med Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Lyngen kommune tilsvarer soknet Lyngen i Nord-Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lyngen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Fram til 1700-tallet var det trolig mest samisk bosetning i Lyngenområdet. Men fra 1700-tallet og framover var det en betydelig innvandring av kvener fra Tornedalsområdet. Først senere kom det norske innflyttere i større omfang. Den såkalte generaljordeboka fra 1743 viser at på det tidspunktet var det kvenene som dyrket mest jord i Lyngen. Både kvener og sjøsamer livnærte seg ved jordbruk og fiske, og grensene mellom de etniske gruppene var ikke alltid så skarpe. Blant annet var det ikke uvanlig med ekteskap mellom sjøsamer og kvener.

Lyngseidet var privilegert handelssted fra 1789. Lyngen kirke er en korskirke av tømmer fra 1731. På Lyngseidet finnes Nord-Norges største trebygning, som tidligere huset Solhov folkehøyskole. Hesteavlsstasjon for lyngshesten. Store deler av Lyngshalvøya er vernet som landskapsvernområde, se Lyngsalpan landskapsvernområde.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en oppreist svart hest med bakovervendt hode mot en sølv bakgrunn; motivet illustrerer nordlandshesten.

Navnet er et norrønt fjordnavn Lygnir, av logn, 'den vindstille'.

• Lyngen kommunes nettsider