Alstahaug

Den vestlige delen av Alsta og øyriket i sør og vest tilhører strandflaten. På denne delen av Helgelandskysten er strandflaten spesielt godt utviklet. Her er det, i første rekke på vestre del av Alsta, betydelige løsavsetninger som er grunnlag for et relativt omfattende jordbruk.

Berggrunnen i hele kommunen er av kaledonsk alder og er i stor grad preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette gjelder både berggrunnens sammensetning og strøkretningen som går overveiende sørvest-nordøst.

Den østlige delen av Alsta består av fjellrekken De sju søstre med topper opptil 1072 meter over havet. (Botnkrona). Denne består av harde dypbergarter, vesentlig granitt, en dyperuptiv som har trengt gjennom de eldre bergartene en finner i vest og sør. Vest og sør for De sju søstre, både på Alsta og på øyene i vest og sør, består berggrunnen av sedimentære og senere omdannede bergarter som glimmerskifer og glimmergneis (foruten på Alsta blant annet på Mindlandet, Blomsøy/Hestøy og Tjøtta) og ulike forekomster av kalkstein og marmor (blant annet på Altra og nordre del av Offersøya). I en spesiell stilling kommer de mindre forekomstene av dypbergarter på Rødøya (serpentinitt som har gitt berggrunnen et rødlig preg) og sørvestre del av Offersøya (hornblendegneis).

Som øykommune har Alstahaug naturlig kystklima, med raske værskifter, og en variasjon av sval sommer og mild vinter.

Høyeste målte temperatur de siste 60 årene ble registrert ved den meteorologiske målestasjonen på Tjøtta i 2019, da termometeret krøp helt opp til 33,1 °C. Laveste temperatur i samme periode finner man ved målestasjonen Sandnessjøen – Sørra, som i 1966 målte –21 °C. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 6,2 °C.

Årsnedbøren i Alstahaug kommune ligger i siste tiårsperiode på 1324 millimeter.

Befolkningsutviklingen i kommunen har etter 1945 vært preget av vekst, men veksten har etter 1980-tallet vært svakere enn tidligere. I perioden 1950–1980 var således den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 1,1 prosent mot 0,13 prosent i tiårsperioden 2011–2021 (etter kommunens nåværende grenser).

Veksten i folketallet er hovedsakelig begrenset til administrasjonssenteret Sandnessjøen og området rundt, mens resten av kommunen har hatt tilbakegang i folketallet i flere tiår. Av befolkningen bor 94 prosent på Alsta (2021), hvorav 82 prosent i tettstedet Sandnessjøen alene (2021). Sandnessjøen er kommunens eneste tettsted, og en samlet tettstedsandel er derfor 82 prosent, mot 71 prosent i fylket som helhet. Tidligere var også Tjøtta regnet som tettsted, og tettstedsandelen i kommunen er derfor gått noe ned de siste årene.

Fiske har mindre betydning enn tidligere. Båtene hjemmehørende i Alstahaug ilandførte i 2021 totalt 478 tonn fisk, til en førstehåndsverdi på snaut ni millioner kroner. Dette var særlig torsk og lignende arter. Nær sagt all fangst ble ilandført utenfor Alstahaug kommune, fordelt på andre mottakssteder i Nordland, samt i Troms og Finnmark.

Jordbruket er fortsatt betydelig i de spredtbygde strøkene, og Alstahaug er blant fylkets fremste jordbrukskommuner med gjennomgående store gårder og betydelig storfe- og sauehold; i Nordland har bare Sømna og Brønnøy større storfehold. Det aller meste av arealene benyttes til eng og beite. Det dyrkes ellers noe poteter, grønnsaker og korn (bygg). I alt er snaut fem prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene (2020).

Industrien omfatter vel fire prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020). Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i 12,7 prosent. Viktigste bransje er verkstedindustrien med over 60 prosent av industriens arbeidsplasser (2020). Særlig merkes bygging av skip og oljeplattformer og maskinindustri, bransjer som særlig er rettet inn mot offshorevirksomheten. Det er forsyningsbase for oljeleting utenfor Nordland i Sandnessjøen. Her ligger Helgeland Næringspark med Excon A/S og flere andre bedrifter som produserer offshorekonstruksjoner, stålbroer med mer.

Alstahaug er en viktig reiselivskommune, og med Sandnessjøens rolle som service- og kommunikasjonssenter for Ytre Helgeland har dette gitt kommunen en høy andel av arbeidsplassene i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (14 prosent i 2020), som er blant de høyeste i fylket.

Avisen Helgelands Blad utkommer i Sandnessjøen tre dager i uken.

Alstahaug har en vesentlig andel innpendling fra de omliggende kommunene. I 2020 var nesten 25 prosent av arbeidstakerne i kommunen bosatt utenfor denne. Av disse bodde flest i Leirfjord; de øvrige hadde en jevn spredning blant de andre kystkommunene på Helgeland.

Alstahaug kommune har ingen egne vannkraftverk, men forsynes av Helgeland Krafts anlegg i andre kommuner.

«Kystriksveien i Nordland» (fylkesvei 17) går gjennom kommunen. Det går ferje sørover fra Tjøtta til Forvik i Vevelstad. Fra Sandnessjøen går fylkesvei 17 via Helgelandsbrua over til Leirfjord på fastlandet og videre nordover via Nesna til Bodø. Fra denne fører fylkesvei 808 til Mo i Rana og fylkesvei 78 til Mosjøen. Sandnessjøen var sete for det tidligere trafikkselskapet Helgelandske A/S, som nå er en del av Boreal-konsernet, som fremdeles har betydelig aktivitet i kommunen.

Sandnessjøen har fast kystruteanløp, samt at det er flere hurtigbåtruter til området omkring og til Bodø.

Det er kortbaneflyplass på Stokka like sør for Sandnessjøen med forbindelse blant annet til Bodø, Trondheim og Oslo.

Fra Søvika på Alsta går det bilferje til Altra og til Flostad i Herøy.

Sandnessjøen har bystatus fra 1999 etter kommunalt egenvedtak.

I Sandnessjøen ligger videregående skole med flere studieretninger, sykehus, alders- og sykehjem, arbeidskontor, bibliotek, turistkontor, hoteller med mer. Videregående skole (husholdningsfag) i Søvika.

På den gamle storgården Tjøtta, Nord-Norges største gårdsbruk, ligger et fagsenter knyttet til Landbruks- og matdepartementet. Her drives forsøk med blant annet sau og kjøttfe, og rådgivning innen landbruk, havbruk og næringsutvikling.

Alstahaug hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Helgeland regionråd sammen med Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn.

Alstahaug kommune tilsvarer de tre soknene Alstahaug, Sandnessjøen og Tjøtta i Nord-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Alstahaug til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Alstahaug kommune (per 2021) inndelt i to delområder med til sammen 28 grunnkretser:

• Alstahaug/Tjøtta: Blomsøy, Austbø, Stokka, Søvik, Belsvåg/Hamnes, Bærøyvågen, Lauvøylandet, Mindland, Tjøtta, Offersøy, Hestøy
• Sandnessjøen: Horvnes, Sandnes/Kroken, Matstia/Høgåsen, Sandnes øvre, Åsen/Sandnes, Sentrum, Stamnes/Åsen, Stamnesmarka nedre, Stamnesmarka øvre, Lyngåsen, Segelbergan, Myrholt, Ura, Kleiva/Breimo, Strendern, Novik, Botn

Alstahaug ble opprettet som kommune da det lokale selvstyret ble innført i 1837. Da besto den av kyst- og fjordstrøkene på Ytre Helgeland fra Velfjorden i sør til munningen av Ranfjorden i nord, samt det omfattende øyriket utenfor. Gjennom delinger frem til 1917 ble den opprinnelige kommunen til sju kommunale enheter: Tjøtta (1862), Herøy (1864), Stamnes (senere Sandnessjøen) (1899), Leirfjord (1915), Vevelstad (1916) og Nordvik (1917). Etter denne oppsplittingen utgjorde Alstahaug bare søndre del av Alsta med øyene i vest. I 1965 ble kommunen (unntatt Brasøy/Prestøy, Husvær og Sandvær) slått sammen med det meste av Tjøtta og Sandnessjøen til den nye kommunen Alstahaug. Senere har kommunen fått to endringer i sine grenser: i 1971 ble øygruppen Skålvær overført fra Vega, og i 1995 ble hele Alstahaugs fastlandsdel i øst overført til Vefsn. Fra da av har kommunen vært en ren øykommune.

Kommunen er rik på fortidsminner. Ved Brastad på øya Mindlandet sør i kommunen ligger en av Helgelands eldste boplasser. Størstedelen av funnmaterialet består av kvarts- og kvartsittredskaper. Særlig skraperne minner om Komsakulturens grove former. Ved siden av opptrer mindre flintformer av Fosna-karakter.

Helleristningsfeltet på Rødøya ved innløpet til Vefsnfjorden har fått særskilt berømmelse på grunn av sine figurer som er tolket som skiløpere. En av disse ble brukt som piktogram til OL på Lillehammer i 1994. Feltet er hugd inn i en bergflate ved Valen på vestsiden av Flatøysundet.

Nordlands største gravrøys er antagelig Kongshaugen på Haugsneset sørøst for Alstahaug kirke med sine 30 meter i diameter og høyde på åtte meter. I en av de mindre røysene nær Kongshaugen ble det i 1963 gjort et gravfunn fra eldre bronsealder.

Nordøst for storgården Tjøtta, Hårek av Tjøttas høvdingsete fra omkring år 1000, ligger et stykke utmark, Leikenga, med et stjerneformet tunanlegg som omfatter tolv tufter. Omkring tuftene finnes cirka 25 gravhauger og en bauta som kalles «Lekamøyas spø». Tunanlegget er antagelig fra vikingtiden.

Den eldste delen av Alstahaug kirke er oppført rundt 1200. Presten og salmedikteren Petter Dass var prest her fra 1689 til sin død i 1704. Her står en gravstøtte for den første biskop i «Nordlandene og Finmarken», Mathias Bonsach Krogh, som ble utnevnt her i 1804. Prestegården fra 1760 er fredet. Petter Dass-museum og minnebauta over dikterpresten på Alberhaugen ligger like ved.

Det finnes to krigskirkegårder på Tjøtta. Den ene rommer gravene til de fleste av de russiske krigsfangene som mistet livet i Nord-Norge under andre verdenskrig, den andre har gravene til de om lag 2570 som ble drept under bombingen av fangeskipet M/S Rigel i 1944. Totalt ligger om lag 9000 mennesker begravet her.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en blå bjelke dannet ved taggesnitt mot en sølv bakgrunn. Motivet viser til fjellformasjonen De sju søstre og dens speilbilde i sjøen.

Navnet Alstahaug kommer av norrønt Alastarhaugr, første ledd er øynavnet Alǫst (nå Alsta), som ifølge språkforskeren Magnus Olsen betyr ålgrunnen og ble brukt som tabuord for hav. Siste ledd er trolig fra gårdsnavnet Haug. Eivind Vågslid (Stadnamn II) mener at øya har hett Al og innbyggerne alhøygir, som senere er blitt til håløygir.

• Nordland

• Alstahaug kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunedata Alstahaug

• Brovoll, Asle K.: Alstahaug kirke : en kulturskatt, [1999], isbn 82-995106-0-0, Finn boken

• Lillegaard, Per med flere: Alstahaugboka, 1979–, to bind, isbn 82-990616-2-8, Finn boken