Almoseteren, Snåsa
Almoseteren, Snåsa. Av . CC BY 4.0

Snåsa

Faktaboks

Landareal
2 146 km²
Innbyggertall
2 033 (2022)
Administrasjonssenter
Snåsa
Fylke
Trøndelag
Innbyggernavn
snåsning
Målform
nøytral
Kommunenummer
5041
Høyeste fjell
Huvhpie, Skjækerhatten (1138 moh.)

Kommunevåpen

Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Snåsa, på sørsamisk Snåase, er en kommune i Trøndelag fylke, på begge sider av den nordre del av Snåsavatnet og med vide skog- og fjellstrekninger mot Lierne kommune i øst og svenskegrensen i sørøst. Snåsa grenser for øvrig til Verdal i sør, Steinkjer i sørvest og Overhalla og Grong i vest og nord. Kommunen er offisielt tospråklig, hvor norsk og sørsamisk er likestilt.

Natur

Snåsavatnet sett i nordøstlig retning mot bygda
.
Lisens: GFDL

Omkring en tredel av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet, og nær 60 prosent ligger over grensen for produktiv skog. I grensetraktene når fjellene mer enn 900 meter over havet, høyest er Skjækerhatten (1139 meter over havet) i sør. I sør og vest består berggrunnen av gneis og glimmerskifer med drivverdige forekomster av skifer og marmor. I øst er det grunnfjellsbergarter med mer avrundede former.

Om lag halvparten av det 121 km² store Snåsavatnet ligger i Snåsa, mens resten ligger i Steinkjer. Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger for en stor del i Snåsa, men omfatter også områder i Steinkjer, Lierne, Verdal, og Grong. Bergsåsen ved Snåsa stasjon er naturreservat med plantefredning.

Bosetning

Snåsa

Snåsa. Gressåmoen gård ligger ved grensen til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Av /NTB Scanpix ※.
Snåsa bygdemuseum med omgivelser.
.

Hovedtyngden av bosetningen ligger på sør- og østsiden av Snåsavatnet, hvor det er relativt flatt og god jord. Tettstedet og administrasjonssenteret Snåsa ligger ved nordøstenden av Snåsavatnet. Grenda Jørstad ligger ca. 8 kilometer lenger vest langs Fv 763.

Folketallet har stort sett vist tilbakegang siden 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 6,1 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2008 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig. Snåsa var den første kommunen i det sørsamiske området som kom med i ordningen.

Næringsliv

Jord- og skogbruk er hovednæringene i Snåsa, med betydelig korndyrking og storfehold. Det holdes også en del sau og fjærfe. I snaufjellet er det store vidder som brukes til reinbeiter. Snåsa er en av de største skogbrukskommunene i fylket, med et produktivt skogareal på 535 723 dekar. Skogsavvirkningen i femårsperioden 2017–2022 var i snitt 36 112 m³ per år. I Snåsa drives også mye jakt og fiske. Kommunen har noe industri, hovedsakelig trevare- og næringsmiddelindustri, samt stein- og torvindustri.

Ser vi på hva kommunens innbyggere var beskjeftiget med i 2020 får vi følgende tall (SSB):

  • Primærnæringer: 13,2 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 17,4 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 22,1 prosent
  • Offentlig administrasjon: 7,1 prosent
  • Undervisning: 11,5 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 25,4 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 3,3 prosent

Av innbyggerne var det 345 som pendlet til annen kommune for arbeid, mens 94 fra andre kommuner pendlet til Snåsa for arbeid.

Kraftkommune

Snåsa er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på cirka 159 GWh. Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 59 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Bogna kraftverk (i drift fra 1971).

Samferdsel

Snåsa
Nordlandsbanen i bru over Grana sør for Snåsa sentrum. Snåsavatnet i bakgrunnen.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Fylkesveg 763 og Nordlandsbanen følger sørsiden av Snåsavatnet, går gjennom administrasjonssenteret og over til Namdalen, mens E6 følger nordsiden av vannet og går over Snåsaheia til Namdalen. På sørsiden av vannet ligger Grønøra småflyplass.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Snåsa kirke er en korskirke i gotisk stil hvor de eldste delene stammer fra 1200-tallet. Kirken har ca. 500 plasser.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Snåsa er et sørsamisk område med blant annet internatskole for samiske barn. Saemien Sitje er et sørsamisk kultursenter med museum, bibliotek og kurssenter.Nytt museumsbygg ble åpnet juni 2022

Snåsa skole er en kombinert barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Snåsa har også samisk grunnskole og Montessori-skole (privat). Det gis tilbud om SFO.Det er tre barnehager i kommunen: Snåsa barnehage, Samisk barnehage og Snåsa Montessoribarnehage

Snåsa kirke er en steinkirke fra 1220.

Snåsa hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Snåsa kommune tilsvarer soknet Snåsa i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Snåsa til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Snåsa

For statistiske formål består Snåsa kommune (per 2019) av ett delområde med til sammen 19 grunnkretser: Hammer/Vekset, Sagbakken/Dravland, Snåsa nord, Snåsa øst, Snåsa vest, Berg, Navlus, Bøgseth/Agle/Myrseth, Gravbrøt/Mollan/Gåsmo, Sørbygda øvre, Heimveg, Svarva/Murbrekk, Svarva/Sandnes, Brønstad, Kleiv/Mediås, Imsdalen, Breide, Stridmoen og Imsdalsfjellet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1994) har en marisko i gull mot en blå bakgrunn; planten er også Snåsas kommuneblomst og vokser over hele kommunen.

Navnet kommer av norrønt Snǫs, ‘fremspringende fjell’. Fra 2010 har kommunen også et samisk parallellnavn, Snåasen tjïelte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gartland, Roar Morten: Snåsaslekter 1650-1992, 1993, Finn boken
  • Kjenstad, Nikolai Kristian: Snåsamålet, 2. utg., 1993, isbn 82-992976-0-5, Finn boken
  • Sandnes, Jørn & Gunnar Skavlan: Snåsaboka, 1956-65, 4 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg