Snåsa

Faktaboks

landareal:
2 150 km²
innbyggertall:
2 100
administrasjonssenter:
Snåsa
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
snåsning
målform:
nøytral
kommunenummer:
5041
høyeste fjell:
Huvhpie, Skjækerhatten (1138 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Snåsa, på sørsamisk Snåase, er en kommune i Trøndelag fylke, på begge sider av den nordre del av Snåsavatnet og med vide skog- og fjellstrekninger mot Lierne kommune i øst og svenskegrensen i sørøst. Snåsa grenser for øvrig til Verdal i sør, Steinkjer i sørvest og Overhalla og Grong i vest og nord. Kommunen er offisielt tospråklig, hvor norsk og sørsamisk er likestilt.

Natur

Snåsa. Gressåmoen gård ligger ved grensen til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Av /NTB Scanpix ※.

Omkring en tredel av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet, og nær 60 prosent ligger over grensen for produktiv skog. I grensetraktene når fjellene mer enn 900 meter over havet, høyest er Skjækerhatten (1139 meter over havet) i sør. I sør og vest består berggrunnen av gneis og glimmerskifer med drivverdige forekomster av skifer og marmor. I øst er det grunnfjellsbergarter med mer avrundede former. Om lag halvparten av det 121 kvadratkilometer store Snåsavatnet ligger i Snåsa, mens resten ligger i Steinkjer. Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ligger for en stor del i Snåsa, men omfatter også områder i Steinkjer, Lierne, Verdal, og Grong. Bergsåsen ved Snåsa stasjon er naturreservat med plantefredning.

Bosetning

Hovedtyngden av bosetningen ligger på sør- og østsiden av Snåsavatnet, hvor det er relativt flatt og god jord. Folketallet har stort sett vist tilbakegang siden 1950, i tiårsperioden 1996–2006 med 8,2 prosent, mot en vekst på 1,1 prosent for fylket som helhet. I tiårsperioden 2010-2018 var nedgangen på 3,2 prosent, mot en vekst på på 8,7 i Trøndelag som helhet. Tettstedet og administrasjonssenteret Snåsa ligger ved nordøstenden av Snåsavatnet. Grenda Jørstad ligger ca. 8 kilometer lenger vest langs riksvei 763.

Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2008 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig. Snåsa var den første kommunen i det sørsamiske området som kom med i ordningen.

Næringsliv

Jord- og skogbruk er hovednæringene i Snåsa med betydelig korndyrking og storfehold. Det holdes også en del sau og høns. I snaufjellet er store vidder som brukes til reinbeiter. Snåsa er en av de største skogbrukskommunene i fylket, med en avvirkning på 38 200 kubikkmeter (gran) i 2018. I Snåsa drives også mye jakt og fiske. Kommunen har noe industri, hovedsakelig trevare- og næringsmiddelindustri, samt stein- og torvindustri.

I 2018 var innbyggerne sysselsatt med følgende fordeling:

  • Primærnæringer: 12,7 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 17,1 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 23 prosent
  • Offentlig administrasjon, sosialforsikring: 8 prosent
  • Undervisning: 10,4 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 25 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 3,8 prosent

Snåsa er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 159 GWh (i 2016). Det er fire kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 59 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Bogna kraftverk (i drift fra 1971).

Samferdsel

Fylkesvei 763 og Nordlandsbanen følger sørsiden av Snåsavatnet, går gjennom administrasjonssenteret og over til Namdalen, mens E6 følger nordsiden av vannet og går over Snåsaheia til Namdalen. På sørsiden av vannet ligger Grønøra småflyplass.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Snåsa kirke er en korskirke i gotisk stil hvor de eldste delene stammer fra 1200-tallet. Kirken har ca. 500 plasser.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Snåsa er et sørsamisk område med blant annet internatskole for samiske barn. Saemien Sitje er et sørsamisk kultursenter med museum, bibliotek og kurssenter. Snåsa skole er en kombinert barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn). Snåsa kirke er en steinkirke fra 1220.

Snåsa hører til Trøndelag politidistrikt, Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Snåsa kommune tilsvarer soknet Snåsa i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Snåsa til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Snåsa

For statistiske formål består Snåsa kommune (per 2019) av ett delområde med til sammen 19 grunnkretser: Hammer/Vekset, Sagbakken/Dravland, Snåsa nord, Snåsa øst, Snåsa vest, Berg, Navlus, Bøgseth/Agle/Myrseth, Gravbrøt/Mollan/Gåsmo, Sørbygda øvre, Heimveg, Svarva/Murbrekk, Svarva/Sandnes, Brønstad, Kleiv/Mediås, Imsdalen, Breide, Stridmoen og Imsdalsfjellet.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1994) har en marisko i gull mot en blå bakgrunn; planten er også Snåsas kommuneblomst og vokser over hele kommunen.

Navnet kommer av norrønt Snǫs, ‘fremspringende fjell’. Fra 2010 har kommunen også et samisk parallellnavn, Snåasen tjïelte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Gartland, Roar Morten: Snåsaslekter 1650-1992, 1993, Finn boken
  • Kjenstad, Nikolai Kristian: Snåsamålet, 2. utg., 1993, isbn 82-992976-0-5, Finn boken
  • Sandnes, Jørn & Gunnar Skavlan: Snåsaboka, 1956-65, 4 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg