Narvik

Berggrunnen består i de indre delene, Rombaksvinduet, mest av granitt og syenitt. I grunnfjellsområdet går det smale, nord-sørgående belter med bergarter av kaledonsk opprinnelse, blant annet dypbergarten gabbro innenfor Rombaksbotn, glimmerskifer og glimmergneis fra Rombaksbotn i nord til fjellet Nuorjjovárri øst for Sør-Skjomen i sør og grønnstein i Sørdalen mot svenskegrensen helt sør i kommunen.

I kyst- og fjordstrøkene vest for grunnfjellsområdet dominerer glimmerskifer og glimmergneis fra den kaledonske foldesonen. I dette området går det en smal stripe kalkstein nær overgangen til grunnfjellet fra områdene rundt Beisfjord tettsted i sør over Straumen i overgangen mellom Rombaken og Rombaksbotn og videre nordover til nedre del av Vassdalen.

Landskapet i kommunen er svært berglendt. Over 60 prosent av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet, og mange topper er dekket av breer. Høyeste topp er Storsteinsfjellet, 1894 meter over havet, som ligger i grunnfjellsområdet i øst. Fra munningen av den vide Herjangsfjorden, Ofotfjordens nordøstligste del, skjærer Rombaken med Rombaksbotn seg inn mot øst og den trange Beisfjorden mot sørøst. Lengre ute fører Skjomen, Efjorden og Tysfjorden sørover fra Ofotfjorden.

To tredeler av kommunens innbyggere bor i Narvik tettsted. Tettstedet omfatter også bydelen Fagernes i sør og Ankenesstrand–Håkvik vest for Beisfjordens munning. Ved fjordbotnen ligger tettstedet Beisfjord; innerst i Herjangsfjorden nord for bysenteret ligger tettstedet Bjerkvik. Lengre ute i Ofotfjorden, i botnen av sidefjorden Ballangen, ligger tettstedet Ballangen, og lengst sør i kommunen, ved Tysfjorden, industristedet Kjøpsvik. For øvrig er det en del spredt bosetning langs fjordsidene og i fjordbotnene og innover i dalene.

Narvik har gode kommunikasjoner. Ofotbanen er tilknyttet det svenske jernbanenettet, og Narvik er nordligste stasjon på det vesteuropeiske jernbanenettet, for øvrig med tilknytning til både det finske og russiske jernbanenett. I samarbeid med de svenske statsbaner, SJ, drives fra 1993 godstransport under navnet Arctic Rail Express. Med bakgrunn i stort skipningsvolum av jernmalm arbeides det med planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Det går persontrafikk med daglige avganger mellom Narvik og Stockholm. Det går ellers en del godstrafikk fra det sentrale Østlandsområdet til Narvik med jernbane via Sverige for videre biltransport herfra.

E6 går gjennom kommunen med bruer over Efjorden, Skjomen, Beisfjorden og Rombaken. I 2018 ble Hålogalandsbrua over ytre del av Rombaken åpnet; den forkorter E6 nordover med 18 kilometer. Fra Skarberget på østsiden av Tysfjorden knyttes E6 til Bognes på vestsiden med fergeforbindelse, den siste gjenværende fergestrekningen på E6. E10 til Sverige tar av fra E6 ved Nygård i Rombaken og følger Ofotbanen på svensk side. Bjerkvik er knutepunkt for E6 nordover og E10 vestover til Evenes lufthavn, Harstad, Vesterålen og Lofoten. Tettstedet Kjøpsvik betjenes av riksveg 827 fra Sætran på vestsiden av Efjorden. Fra Kjøpsvik er det fergeforbindelse til Drag i Hamarøy kommune. Narviks lokale flyplass like vest for bysenteret, Narvik lufthavn, Framnes, ble i 2018 lagt ned samtidig med åpningen av Hålogalandsbrua. Narvik har felles stamflyplass med Harstad (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes); denne ligger mellom de to byene. Det er hurtigbåtforbindelse mellom Narvik og Svolvær med anløp Evenes flyplass.

Narvik har videregående skoler med flere studieretninger. Fra 2016 er den tidligere Høgskolen i Narvik fusjonert med UiT, Norges arktiske universitet. Campus Narvik, som ligger på Oscarsborg, har hovedvekt på teknologiske fag; det er også tilbud for helsefag, blant annet sykepleierutdanning, og økonomisk-administrative fag. På Frydenlund i Narvik, rett vest for bysenteret, ligger Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik. Kommunen har et stort innendørs idrettsanlegg med svømmehall.

Narvik hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Tjeldsund.

Narvik kommune tilsvarer de seks sokna Ankenes, Bjerkvik, Narvik, Skjomen, Ballangen og Kjøpsvik i Ofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Narvik til Salten fogderi i Nordlands amt.

Etter utbruddet av andre verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for tyskerne og de allierte, og 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen. Byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Store allierte styrker ble satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne igjen rykke inn i byen etter den norske kapitulasjonen. Felttoget ved Narvik var de alliertes første seier under andre verdenskrig; her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.

Ofotbanen har stor betydning som turistbane. Det er gondolbane til Fagernesfjellet rett ovenfor byens sentrum og stolheis videre til Fagernestoppen. Narvik har flere alpinanlegg. Hver vinter arrangeres Vinterfestuka til minne om de kvinner og menn som ved byggingen av Ofotbanen la grunnlaget for byen. I sentrum ligger torget med frihetsmonumentet og rådhuset. Like ved ligger Narvik Krigsmuseum, som forteller om kampene i Narvik i 1940 og krigen i Nord-Norge for øvrig. Kommunen har flere kirker, blant annet Narvik kirke, en langkirke fra 1925 bygd i naturstein, og Fredskapellet, reist i 1957 på stedet hvor det hadde stått et kapell som ble ødelagt under krigshandlingene i 1940; altertavle av Axel Revold.

Det nye kommunevåpenet fra 2019 har Norges nasjonalfjell Stetind som motiv.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn av usikker opprinnelse. Fem forslag til betydningen av førsteleddet er satt frem: 1) av norrønt knǫrr, 'knarr, handelsskip', 2) av gudenavnet Njǫr ð r, 3) av mannsnavnet norrønt Narfi (i moderne norsk Narve), 4) av norrønt nór, ‘smalt sund’ med sikte på innløpet til Beisfjorden, 5) av samisk njárga, 'ness, halvøy.'

Etter besøk av det svenske kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn, kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble imidlertid Narvik vedtatt som navn på den nye byen. I 2016 vedtok kommunestyret å stadfeste byens samiske navn, Áhkánjárga, som offisielt navn på tettstedet i tillegg til det norske navnet. Kommunen Narvik, som også kalles Áhkánjárga på samisk, har imidlertid ikke fått offisielt stadfesta noe samisk navn. Ordet áhkká betyr 'kone' men kan også ha betydningen 'gudinne', mens njárga betyr 'nes, halvøy.' Det har blitt foreslått at i stedsnavnet Áhkkánjárga kan áhkká vise til de samiske navnene på to fjell som ligger på halvøya, Beisfjordtøtta og Rombakstøtta.

• slaget om Narvik
• Nordland

• Narvik kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Narvik
• Visit Narvik – turistinformasjon
• Geologiske kart – NGU

• Aas, Steinar og Svendsen, Oddvar: Narviks historie, 2001–2002, to bind.
• Bjørnsen, Bjørn: Narvik 1940, 1980. Les boka på nb.no
• Evjen, Bjørg: Tysfjord kommune, 1998–2001, to bind. Bind 1
• Ytreberg, Nils Andreas: Narviks historie, 1953–1954, to bind. Bind 1 Bind 2