Narvik

Faktaboks

landareal:
1 904 km²
innbyggertall:
18 630
administrasjonssenter:
Narvik
fylke:
Nordland
innbyggernavn:
narviking, narvikværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
1806
høyeste fjell:
Storsteinsfjellet, Sealggajiekŋa (1893 moh.)
Narviks kommunevåpen fra 2020 viser Stetinden

Ballangen. Utsikt over tettstedet Ballangen og havnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Deler av Narvikhalvøya med LKABs utskipningsanlegg. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

LKABs utskipningsanlegg for jernmalm fra gruvene i Kiruna har en dominerende plass i Narvik. I bakgrunnen til høyre ruver også Høgskolen i Narvik. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Narvik er en kommune i Ofoten i Nordland fylke, omkring innerste del av Ofotfjorden. Den grenser i nord til Evenes kommune og til Tjeldsund, Gratangen og Bardu kommuner i Troms og Finnmark fylke, i øst til Sverige, og i sør og vest til Hamarøy kommune.

Narvik ble vedtatt opprettet som kjøpstad i 1901 med virkning fra 1902. Kommunen ble da opprettet ved utskillelse fra Ankenes. Ankenes ble igjen sammenslått med Narvik i 1974. Narvik ble 1. januar 2020 sammenslått med Ballangen og nordre del av Tysfjord i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget i juni 2017.

Natur

Morgen i Narvik. LKABs anlegg i forgrunnen. Fjellet Rombakstøtta i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Berggrunnen består i de indre delene, Rombaksvinduet, mest av granitt og syenitt. I grunnfjellsområdet går det smale, nord-sørgående belter av bergarter av kaledonsk opprinnelse, blant annet dypbergarten gabbro innenfor Rombaksbotn, glimmerskifer og glimmergneis fra Rombaksbotn i nord til fjellet Nuorjjovárri øst for Sør-Skjomen i sør og grønnstein i Sørdalen mot svenskegrensen helt sør i kommunen.

I kyst- og fjordstrøkene vest for grunnfjellsområdet dominerer glimmerskifer og glimmergneis fra den kaledonske foldesonen. I dette området går det en smal stripe kalkstein nær overgangen til grunnfjellet fra områdene rundt Beisfjord tettsted i sør over Straumen i overgangen mellom Rombaken og Rombaksbotn og videre nordover til nedre del av Vassdalen.

Landskapet i kommunen er svært berglendt. Over 60 prosent av arealet ligger høyere enn 600 meter over havet, og mange topper er dekket av breer. Høyeste topp er Storsteinsfjellet, 1894 meter over havet, som ligger i grunnfjellsområdet i øst. Fra munningen av den vide Herjangsfjorden, Ofotfjordens nordøstligste del, skjærer Rombaken med Rombaksbotn seg inn mot øst og den trange Beisfjorden mot sørøst. Lengre ute fører Skjomen, Efjorden og Tysfjorden sørover fra Ofotfjorden.

Bosetning

Narvik sentrum. Til venstre Tøttatoppen. Til høyre Fagernestoppen med Narvik hovedsender. Alpinanlegget går helt til topps. Nedre del er flombelyst. Nede til venstre Idrettens Hus. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Narvik sentrum ligger på halvøya mellom Rombaken og Beisfjorden. Den bymessige bebyggelsen slik den fremstår i dag, er i det alt vesentligste bygd opp etter andre verdenskrig. Jernbaneområdet med utskipningsanlegg for jernmalm deler sentrum i to: Frydenlund i vest, Oscarsborg i øst. Tettstedet Narvik omfatter også bydelen Fagernes i sør og AnkenesstrandHåkvik vest for Beisfjordens munning. Ved fjordbotnen ligger tettstedet Beisfjord; innerst i Herjangsfjorden nord for bysenteret ligger tettstedet Bjerkvik. Lengre ute i Ofotfjorden, i botnen av sidefjorden Ballangen, ligger tettstedet Ballangen, og lengst sør i kommunen, ved Tysfjorden, industristedet Kjøpsvik. For øvrig er det en del spredt bosetning langs fjordsidene og i fjordbotnene og innover i dalene.

Næringsliv

Tettstedet Kjøpsvik ved Tysfjorden. Midt i bildet sees anlegget til Norcems sementfabrikk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Narvik vokste opp omkring havna for utskipning av jernmalm fra Kiruna i Sverige da et britisk-svensk selskap i 1883 begynte å bygge Ofotbanen. Dette gikk etter få år konkurs, og det var et norsk-svensk samarbeid som i hovedsak bygget og fullførte jernbanen mellom gruvene i Kiruna og den isfrie havnen i Narvik. Malmeksporten startet i 1903, og byens hovednæring var i lang tid transport, lagring og transittutskipning av jernmalm fra gruvene til Luossavaara-Kiirunavaara (LKAB) i Kiruna. Utviklingen av nye og mer effektive utskipningsmetoder har gjennom årene redusert antall arbeidsplasser i den tidligere hjørnesteinsbedriften i Narvik vesentlig.

En ny bydel, Trekanten, er under utvikling i regi av det kommunale eiendomsselskapet Narvikgården som har overtatt grunn og bygninger på det gamle industriområdet ved Narvik havn fra LKAB og NSB. Utviklingen av denne bydelen må ses som et ledd i Narviks satsing på å videreutvikle byen som teknologi- og kommunikasjonssenter i Nord-Norge. I bydelen planlegges for øvrig kultur- og idrettsanlegg, handelsvirksomhet, industri og annen næringsvirksomhet.

Den tradisjonelle industrien er i dag relativt beskjeden i Narvik; i 2014 utgjorde den bare fire prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Tjenesteytende næringer spiller en betydelig større rolle. At Narvik er handelssenter for Ofoten og er en betydelig reiselivskommune, avspeiles blant annet i at varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet i 2014 hadde 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Transport hadde samme år åtte prosent av arbeidsplassene (blant annet LKAB, NSB og Rema Distribusjon Norge).

Viktigste industribransje er verkstedindustrien med 52 prosent av industriens sysselsatte i 2014 (blant annet Namek AS) og næringsmiddelindustri med 19 prosent (blant annet Kuraas AS). Industristedet Kjøpsvik ved Tysfjorden er bygd opp omkring sementfabrikken til Norcem AS, i drift fra 1920. Grunnlaget for sementproduksjonen er det mektige kalksteinsfeltet som strekker seg nordover fra Kjøpsvik, og her finnes også kvarts som benyttes i produksjonen. I Kjøpsvik ligger også Nordland Betongelement AS.

I spredtbygde strøk av kommunen drives jordbruk med vekt på melkeproduksjon.

Narvik er en betydelig kraftkommune med 16 vannkraftverk utbygd. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Skjomen kraftverk (i drift fra 1973), Sildvik kraftverk (1982), Båtsvatn kraftverk (1977) og Nygård kraftverk (1932). Ved Tysfjorden ligger Storå kraftverk. Kraftverkene Bjørkåsen (se Børsvatnet) og Hjertevatn utnytter fallene i Forsaelva og ved fjorden Ballangen ligger Arneselv kraftverk.

I Narvik utkommer dagsavisen Fremover.

Samferdsel

Narvik har gode kommunikasjoner. Ofotbanen er tilknyttet det svenske jernbanenettet, og Narvik er nordligste stasjon på det vesteuropeiske jernbanenettet, for øvrig med tilknytning til både det finske og russiske jernbanenett. I samarbeid med de svenske statsbaner, SJ, drives fra 1993 godstransport under navnet Arctic Rail Express. Med bakgrunn i stort skipningsvolum av jernmalm arbeides det med planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Det går persontrafikk med daglige avganger mellom Narvik og Stockholm. Det går ellers en del godstrafikk fra det sentrale Østlandsområdet til Narvik med jernbane via Sverige for videre biltransport herfra.

E6 går gjennom kommunen med bruer over Efjorden, Skjomen, Beisfjorden og Rombaken. I 2018 ble Hålogalandsbrua over ytre del av Rombaken åpnet; den forkorter E 6 nordover med 18 kilometer. Fra Skarberget på østsiden av Tysfjorden knyttes E 6 til Bognes på vestsiden med fergeforbindelse, den siste gjenværende fergestrekningen på E 6. E 10 til Sverige tar av fra E6 ved Nygård i Rombaken og følger Ofotbanen på svensk side. Bjerkvik er knutepunkt for E 6 nordover og E 10 vestover til Evenes lufthavn, Harstad, Vesterålen og Lofoten. Tettstedet Kjøpsvik betjenes av Rv 827 fra Sætran på vestsiden av Efjorden. Fra Kjøpsvik er det fergeforbindelse til Drag i Hamarøy kommune. Narviks lokale flyplass like vest for bysenteret, Narvik lufthavn Framnes, ble i 2018 lagt ned samtidig med åpningen av Hålogalandsbrua. Narvik har felles stamflyplass med Harstad (Harstad/Narvik lufthavn Evenes); denne ligger mellom de to byene. Det er hurtigbåtforbindelse mellom Narvik og Svolvær med anløp Evenes flyplass.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Narvik har videregående skoler med flere studieretninger. Fra 2016 er den tidligere Høgskolen i Narvik fusjonert med UiT, Norges Arktiske universitet. Campus Narvik, som ligger på Oscarsborg, har hovedvekt på teknologiske fag; det er også tilbud for helsefag, blant annet sykepleierutdanning, og økonomisk-administrative fag. På Frydenlund i Narvik, rett vest for bysenteret, ligger Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik. Kommunen har et stort innendørs idrettsanlegg med svømmehall.

Narvik hører til Nordland politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Tjeldsund.

Narvik kommune tilsvarer de seks sokna Ankenes, Bjerkvik, Narvik, Skjomen, Ballangen og Kjøpsvik i Ofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Narvik til Salten fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Narvik i ruiner etter flyangrepet 1. juni 1940.
NTB scanpix.
Innbyggerne i Narvik løper i sikkerhet.
Narvik under andre verdenskrig
Av /NTB scanpix.

Leiknes sør for Korsnes finnes et av landets fineste helleristningsfelt med i alt 55 figurer av elg, rein, bjørn, hval med mer. Høyden over havet for de slipte bergkunstlokalitetene forteller oss at ristningene kan ha blitt til for mellom 8000 og 9000 år siden. Det er bred enighet om at dette er den eldste bergkunsten vi kjenner til her i landet.

Etter utbruddet av andre verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for tyskerne og de allierte, og 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen. Byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Store allierte styrker ble satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne igjen rykke inn i byen etter den norske kapitulasjonen. Narvik-felttoget var de alliertes første seier i andre verdenskrig; her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.

Ofotbanen har stor betydning som turistbane. Det er gondolbane til Fagernesfjellet rett ovenfor byens sentrum og stolheis videre til Fagernestoppen. Narvik har flere alpinanlegg. Hver vinter arrangeres Vinterfestuka til minne om de kvinner og menn som ved byggingen av Ofotbanen la grunnlaget for byen. I sentrum ligger torget med Frihetsmonumentet og Rådhuset. Like ved ligger Krigsminnemuseet. Kommunen har flere kirker, blant annet Narvik kirke, langkirke bygd 1925 i naturstein, og Fredskapellet, reist 1957 på det stedet hvor det stod et kapell som ble ødelagt under krigshandlingene 1940; altertavle av Axel Revold.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpen før 2020

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommunevåpenet (godkjent 1951) har et opprett gull anker mot en rød bakgrunn; symboliserer havn og sjø.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn av usikker opprinnelse. Fire forslag til betydningen av førsteleddet er satt frem: av norrønt knǫrr. 'knarr, handelsskip'; av gudenavnet Njǫr ð r; av mannsnavnet norrønt Narfi (i moderne norsk Narve) eller av norrønt nór, ‘smalt sund’ med sikte på innløpet til Beisfjorden; dette siste er minst sannsynlig.

Etter besøk av det svenske kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble imidlertid Narvik vedtatt som navn på den nye byen.

Kart

Narvik. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Folkets hus. 3) Krigsminnemuseum. 4) Trinigon, nasjonalt frihetsmonument. 5) Busstasjon. 6) Jernbanestasjon. 7) Katolsk kirke. 8) Fredskapellet. 9) Den svenske sjømannskirken. 10) Ofoten museum. 11) Narvik kirke. 12) Sykehus. 13) Helleristningene i Brennholtet. 14) Ofotbanen. 15) Alpinanlegg. 16) Fagernesfjellet.

Av /KF-arkiv ※.
Narvik kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aas, Steinar og Oddvar Svendsen: Narviks historie, 2001-2002, 2 bind.
  • Evjen, Bjørg: Tysfjord kommune, 1998-2001, 2 b., Finn boken
  • Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie, 1987-1994, Finn boken
  • Ytreberg, Nils A.: Narviks historie, 1953-54, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg