Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Deler av Narvikhalvøya med LKABs utskipningsanlegg. Foto: www.infoto.no

 

Harald Harnang. Begrenset gjenbruk

LKABs utskipningsanlegg for jernmalm fra gruvene i Kiruna har en dominerende plass i Narvik. I bakgrunnen til høyre ruver også Høgskolen i Narvik. Foto: www.infoto.no

Harald Harnang. Begrenset gjenbruk

Kommune i Nordland fylke, omkring innerste del av Ofotfjorden, grenser i nord til Troms fylke (Skånland, Gratangen og Bardu kommuner), i øst og sør til Sverige, og i vest til kommunene Evenes på nordsiden og Ballangen på sørsiden av Ofotfjorden.

Narvik ble vedtatt opprettet som kjøpstad i 1901 med virkning fra 1902; kommunen ble da opprettet ved utskillelse fra Ankenes. Den fikk sine nåværende grenser i 1974 ved sammenslåingen med den omkringliggende Ankenes kommune. Narvik, Ballangen og en del av Tysfjord har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen består i de indre delene, Rombaksvinduet, mest av granitt og syenitt. I grunnfjellsområdet går det smale, nord-sørgående belter av bergarter av kaledonsk opprinnelse, blant annet dypbergarten gabbro innenfor Rombaksbotn, glimmerskifer og glimmergneis fra Rombaksbotn i nord til fjellet Nuorjjovárri øst for Sør-Skjomen i sør og grønnstein i Sørdalen mot svenskegrensen helt sør i kommunen.

I kyst- og fjordstrøkene vest for grunnfjellsområdet dominerer glimmerskifer og glimmergneis fra den kaledonske foldesonen. I dette området går det en smal stripe kalkstein nær overgangen til grunnfjellet fra områdene rundt Beisfjord tettsted i sør over Straumen i overgangen mellom Rombaken og Rombaksbotn og videre nordover til nedre del av Vassdalen.

Landskapet i kommunen er svært berglendt. Over 60 prosent av arealet ligger høyere enn 600 moh., og mange topper er dekket av breer. Høyeste topp er Storsteinsfjellet, 1894 moh., som ligger i grunnfjellsområdet i øst. Fra munningen av den vide Herjangsfjorden, Ofotfjordens nordøstligste del, skjærer Rombaken med Rombaksbotn seg inn mot øst og den trange Beisfjorden mot sørøst. Litt lenger ute fører Skjomen sørøstover fra Ofotfjorden.

Narvik sentrum ligger på halvøya mellom Rombaken og Beisfjorden. Den bymessige bebyggelsen slik den fremstår i dag, er i det alt vesentligste bygd opp etter andre verdenskrig. Jernbaneområdet med utskipningsanlegg for jernmalm deler sentrum i to: Frydenlund i vest, Oscarsborg i øst. Tettstedet Narvik omfatter også bydelen Fagernes i sør og AnkenesstrandHåkvik vest for Beisfjordens munning. Ved fjordbotnen ligger tettstedet Beisfjord; innerst i Herjangsfjorden nord for bysenteret ligger tettstedet Bjerkvik. For øvrig er det en del spredt bosetning langs fjordsidene og innover Skjomdalen øst for fjorden Skjomen i sør.

Folketallet innen de nåværende grensene var i vekst til omkring 1970; det nådde 1969 sitt høyeste nivå med 20 136. På 1970- og 1980-tallet gikk folketallet noe ned, men har siden vært relativt stabilt. I et langtidsperspektiv har kommunen hatt klar befolkningsvekst; 2016 lå således folketallet i Narvik (18 787) 20 prosent høyere enn i 1946 (15 660). I tiårsperioden 2006–16 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, samme vekst som fylket som helhet.

Narvik vokste opp omkring havna for utskipning av jernmalm fra Kiruna i Sverige da et britisk-svensk selskap i 1883 begynte å bygge Ofotbanen. Dette gikk etter få år konkurs, og det var et norsk-svensk samarbeid som i hovedsak bygget og fullførte jernbanen mellom gruvene i Kiruna og den isfrie havnen i Narvik. Malmeksporten startet 1903, og byens hovednæring var i lang tid transport, lagring og transittutskipning av jernmalm fra gruvene til Luossavaara-Kiirunavaara (LKAB) i Kiruna. Utviklingen av nye og mer effektive utskipningsmetoder har gjennom årene redusert antall arbeidsplasser i den tidligere hjørnesteinsbedriften i Narvik vesentlig.

En ny bydel, Trekanten, er under utvikling i regi av det kommunale eiendomsselskapet Narvikgården som har overtatt grunn og bygninger på det gamle industriområdet ved Narvik havn fra LKAB og NSB. Utviklingen av denne bydelen må ses som et ledd i Narviks satsing på å videreutvikle byen som teknologi- og kommunikasjonssenter i Nord-Norge. I bydelen planlegges for øvrig kultur- og idrettsanlegg, handelsvirksomhet, industri og annen næringsvirksomhet.

Den tradisjonelle industrien er i dag relativt beskjeden i Narvik; 2014 utgjorde den bare fire prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Tjenesteytende næringer spiller en betydelig større rolle. At Narvik er handelssenter for Ofoten og er en betydelig reiselivskommune, avspeiles blant annet i at varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet 2014 hadde 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Transport hadde samme år åtte prosent av arbeidsplassene (blant annet LKAB, NSB og Rema Distribusjon Norge).

Viktigste industribransje er verkstedindustrien med 52 prosent av industriens sysselsatte 2014 (blant annet Namek AS) og næringsmiddelindustri med 19 prosent (blant annet Kuraas AS).

I spredtbygde strøk av kommunen drives jordbruk med vekt på melkeproduksjon og potet- og grønnsakdyrking. 

Narvik er en betydelig kraftkommune med 12 vannkraftverk utbygd; disse har en samlet maskininstallasjon på 457 MW og en midlere årsproduksjon på 1781 GWh per årsskiftet 2015/16. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Skjomen kraftverk (i drift fra 1973), Sildvik kraftverk (1982), Båtsvatn kraftverk (1977) og Nygård kraftverk (1932).

I Narvik utkommer dagsavisen Fremover.

Av yrkestakerne med arbeid i Narvik bor 12 prosent utenfor kommunen (2015), tre prosent i Ballangen og én prosent i både de øvrige kommunene i Ofoten, de nærmeste kommunene i Troms (Lavangen, Skånland, Gratangen og Bardu), Harstad og Tromsø.

Narvik har gode kommunikasjoner. Ofotbanen er tilknyttet det svenske jernbanenettet, og Narvik er nordligste stasjon på det vesteuropeiske jernbanenettet, for øvrig med tilknytning til både det finske og russiske jernbanenett. I samarbeid med de svenske statsbaner, SJ, drives fra 1993 godstransport under navnet Arctic Rail Express. Med bakgrunn i stort skipningsvolum av jernmalm arbeides det med planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Det går persontrafikk med daglige avganger mellom Narvik og Stockholm. Det går ellers en del godstrafikk fra det sentrale Østlandsområdet til Narvik med jernbane via Sverige for videre biltransport herfra.

E6 går gjennom kommunen med broer over Skjomen, Beisfjorden og Rombaken. I 2017 vil Hålogalandsbrua, den nye brua over ytre del av Rombaken, stå ferdig. E10 til Sverige tar av fra E6 ved Nygård i Rombaken og følger Ofotbanen på svensk side. Bjerkvik er knutepunkt for E6 nordover og E10 vestover til Evenes lufthavn, Harstad, Vesterålen og Lofoten. Like vest for bysenteret i Narvik ligger Framnes lufthavn med ruter til Bodø. Denne lokale flyplassen nedlegges når Hålogalandsbrua på E6 mellom Narvik og Øyjord er ferdig. 

Narvik har felles stamflyplass med Harstad (Harstad/Narvik lufthavn Evenes); denne ligger mellom de to byene.

Narvik har videregående skoler med flere studieretninger. Fra 2016 er den tidligere Høgskolen i Narvik fusjonert med UiT Norges Arktiske universitet. Campus Narvik, som ligger på Oscarsborg, har hovedvekt på teknologiske fag; det er også tilbud for helsefag, blant annet sykepleierutdanning, og økonomisk-administrative fag. På Frydenlund i Narvik, rett vest for bysenteret, ligger Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik. Kommunen har et stort innendørs idrettsanlegg med svømmehall.

Narvik hører til Nordland politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Ofoten regionråd sammen med BallangenEvenesTjeldsund og Tysfjord.

Narvik kommune tilsvarer de fire soknene Ankenes, Bjerkvik, Narvik og Skjomen i Ofoten prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Narvik til Salten fogderi i Nordlands amt.

Narvik sentrum. Til venstre Tøttatoppen. Til høyre Fagernestoppen med Narvik hovedsender. Alpinanlegget går helt til topps. Nedre del er flombelyst. Nede til venstre Idrettens Hus. Foto: www.infoto.no

av Harald Harnang. Begrenset gjenbruk

Om lag 4000 år gamle helleristninger, mest dyrefigurer, finnes i parkområdet Brennholtet i sentrum, på Forselv i Skjomen, og ved Herjangsfjorden. Ofotbanen har stor betydning som turistbane. Gondolbane til Fagernesfjellet rett ovenfor byens sentrum og stolheis videre til Fagernestoppen. Narvik har flere alpinanlegg. Hver vinter arrangeres Vinterfestuka til minne om de kvinner og menn som ved byggingen av Ofotbanen la grunnlaget for byen. I sentrum ligger torget med Frihetsmonumentet og Rådhuset. Like ved ligger Krigsminnemuseet. Kommunen har flere kirker, blant annet Narvik kirke, langkirke bygd 1925 i naturstein, og Fredskapellet, reist 1957 på det stedet hvor det stod et kapell som ble ødelagt under krigshandlingene 1940; altertavle av Axel Revold.

Etter utbruddet av andre verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for tyskerne og de allierte, og 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen. Byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Store allierte styrker ble satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne igjen rykke inn i byen etter den norske kapitulasjonen. Narvik-felttoget var de alliertes første seier i andre verdenskrig; her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.

Kommunevåpenet (godkjent 1951) har et opprett gull anker mot en rød bakgrunn; symboliserer havn og sjø.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn av usikker opprinnelse. Fire forslag til betydningen av førsteleddet er satt frem: av norrønt knǫrr. 'knarr, handelsskip'; av gudenavnet Njǫrðr; av mannsnavnet norrønt Narfi (i moderne norsk Narve) eller av norrønt nór, 'smalt sund' med sikte på innløpet til Beisfjorden; dette siste er minst sannsynlig.

Etter besøk av det svenske kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden 1901, ble imidlertid Narvik vedtatt som navn på den nye byen.

  • Aas, Steinar & Oddvar Svendsen: Narviks historie, 2001-2002, 2 bind.
  • Ytreberg, Nils A.: Narviks historie, 1953-54, 2 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.