Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Haugesund, kommune i Rogaland fylke, ved det nordre innløpet til Karmsundet. Omfatter fastlandet fra Karmsundets smaleste del nordover til grensen mot Hordaland, øyene i sundet (Vibrandsøya, Hasseløya, Risøya med flere) og øygruppen Røvær i havet ca. ti km vest for bysenteret.

Haugesund ble utskilt fra Torvastad kommune som bykommune (ladested) i 1854 og ble kjøpstad 1866. I 1911 ble en del av Skåre kommune med 3847 innbyggere innlemmet i byen, og i 1958 ble resten av Skåre med 6672 innbyggere innlemmet. Haugesund fikk sine nåværende grenser i 1965 da Vibrandsøya lengst nord i Karmsundet med 70 innbyggere ble overført fra Torvastad, samtidig som resten av Torvastad ble en del av den nye Karmøy kommune.

Haugesund grenser til Sveio kommune i Hordaland i nord, til Tysvær i øst, til Karmøy i sør (fastlandsdelen) og i vest (øya på vestsiden av  Karmsundet).

Berggrunnen i kommunen består av skifere fra kambrosilur langs Karmsundet, eldre gneis i øst og nord og gabbro i Røvær. Høyeste punkt i kommunen er fjellet Klauv i gneisomområdet helt i nordøst (246 moh.).

I overgangen mellom skifer- og gneisområdene opptrer glimmerskifer, en opprinnelig kambrosilur-bergart som ble sterkt omdannet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen (se kaledonske orogenese). De største sammenhengende arealene med dyrkingsjord finner en i skiferområdet.

Etter grunnleggelsen vokste byen (kommunen) sterkt, fra 1066 innbyggere i 1855 til 3200 i 1866, 9100 i 1910 og 16 600 i 1930. Veksten mellom 1910 og 1030 skyldes ikke minst byutvidelsen i 1911. Fra omkring 1920 stagnerte folketallet i kommunen, og den fikk ikke ny vekst før sammenslutningen med Skåre i 1958. Etter sammenslutningen med Skåre passerte bykommunens folketall 20 000, og den hadde 1960 27 365 innbyggere. Deretter lå kommunens folketall nokså stabilt helt frem til omkring 1990 før det igjen viste ny vekst; det passerte 30 000 innbyggere i 1999 og 35 000 i 2011. I tiårsperioden 2007-17 hadde kommunen en vekst på gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet

Den periodevis relativt svake veksten i folketallet i Haugesund er i vesentlig grad et resultat av kommunens trange grenser, noe som har resultert i at en stor del av boligbyggingen har foregått utenfor bygrensene. Dette ser en tydelig ved tall for folkemengden i Haugesund tettsted som også omfatter sammenhengende tettbebyggelsen utenfor bygrensen i Karmøy kommune. Folketallet i tettstedet har således vist en nesten kontinuerlig vekst siden ladestedet ble opprettet 1854. I 2016 hadde tettstedet 44 536 innbyggere hvorav 8541 i Karmøy kommune.

I 2016 bodde vel 97 prosent av Haugesund kommunes befolkning i tettsteder.

Haugesund er grunnlagt på havets næringer, fiske og sjøfart.  Næringsgrunnlaget ble etter hvert utvidet til å omfatte også skipsfart og industri, og byen har etter hvert fått betydning som handels- og servicesenter for hele det nordlige Rogaland og Sunnhordland.

Etter offentlig, sosial og privat tjenesteyting som i alt sysselsetter 40 prosent av arbeidsplassene i Haugesund (2016), følger næringene (andel av arbeidsplassene 2016): varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet (20 prosent), foretningsmessig og privat tjenesteyting (12 prosent), industri (12 prosent, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- ovannforsyning/renovasjon), og transport og lagring (5 prosent), særlig sjøtransport.

Industrien domineres  av verkstedindustrien som har 87 prosent av næringens sysselsatte hvorav 76 prosent i bygging av skip og oljeplattformer (2015). Største bedrift er Aibel AS med produksjon og vedlikehold av plattformer med mer til olje- og gassindustrien. Ellers har kommunen noe næringsmiddelindustri og grafisk industri (henholdsvis vel åtte og to prosent av industriens sysselsetting 2015).

Haugesund er handelssentrum for Haugalandet, størstedelen av Ryfylke og Sunnhordland og sørlige del av Hardanger. Forretningsstrøket ligger sentralt i byen med indre havn som en del av sentrum. Varehandelen er ellers dominert av store kjøpesentrene sør i byen. Haugesund havn er administrert sammen med havnene i Karmøy, Bokn, og Sveio gjennom det interkommunale foretaket Karmsund Havnevesen IKS som er et av de største havneforetakene i landet etter antall anløp og godsmengde. Ved dypvannskai på yttersiden av Risøy (Garpeskjær) kan de største skip legge til. Her er også fryseri og moderne havnelager.

Interkommunal fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, er etablert på Husøy i Karmøy kommune; dette har bidratt vesentlig til at Karmøy etter Eigersund har størst ilandbrakt fangst blant kommunene i fylket (590,3 millioner kr i førstehåndsverdi 2015, 1/3 av hele fylkets).

Haugesund har en dagsavis, Haugesunds Avis.

Haugesund har en betydelig innpendling. Av de sysselsatte med arbeid i byen er 43 prosent bosatt utenfor kommunen (2016) hvorav 33 prosent i de øvrige Haugalandskommunene (hvorav 24 prosent i Karmøy og sju prosent i Tysvær), seks prosent i Sunnhordland og en prosent både i Bergen og Stavanger.

Haugesund har gode veiforbindelser med sitt oppland. E 134 er hovedforbindelsen østover; den fører over fjellet (helårsvei Røldal–Haukeli) til Telemark og Drammen, og den gir forbindelse til E 39 (kyststamveien på Vestlandet) i Aksdal i Tysvær, like øst for byen. I 2013 ble den såkalte T-forbindelsen åpnet; denne omfatter 20 km vei sør og øst for byen herunder tunnel under Karmsundet og Førresfjorden mellom Håvik på Karmøy og til E 39 vest for Mjåsundet i Tysvær, samt en oppgradert vei langs vestsiden av Førresfjorden. Denne forbindelsen gir en avlasting av Karmsundbrua og begrenser gjennomfartstrafikken gjennom Haugesund.

Haugesund har en betydelig busstrafikk med omlandet, likeledes fjernruter over fjellet til Bø i Telemark og Oslo, samt til Bergen og Stavanger. På Helganeset på vestsiden av Karmøy ligger Haugesund lufthavn, Karmøy, også med internasjonal trafikk. Hurtigbåtrute (Haugesundruta) på strekningen Haugesund–Stavanger), lokalruter til øyene utenfor byen (Røvær og Utsira). Broer over Haugesjøen og Smedasundet fra bysenteret til henholdsvis Hasseløya og Risøya.

Byen har to sykehus, Haugesund sykehus som er en del av Helse Fonna HF og har en rekke spesialisthelsetilbud til befolkningen i Nord-Rogaland/Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger, og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS. Byen har flere videregående skoler med mange ulike linjer, likeledes kombinert svømme- og idrettshall (Haraldshallen).

I Haugesund ligger en av i alt fem avdelinger (campuser) av Høgskulen på Vestlandet (HVL), som er en statlig høgskole opprettet 2017 som en fusjon av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Tilbudet i Haugesund er inntil videre konsentrert om helsefag (sykepleieutdanning), flere ingeniørfag, blant annet sikkerhetsopplæring, og økonomiske og administrative fag, slik som tidligere.

Haugesund hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Haugesund kommune tilsvarer de tre soknene Rossabø, Skåre og Vår Frelsers i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Haugesund kommune (per 2016) inndelt i ni delområdermed til sammen 102 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Haugesund til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Haugesund er nevnt alt i Harald Hårfagres saga, men fikk betydning først på 1700-tallet som fiskehavn med blant annet sildesalting (Karmsund, den gang kalt Kartsund). Da silda begynte å komme årvisst tilbake først på 1800-tallet, ble det behov for eksporthavn mellom Stavanger og Bergen, og stedet ble ladested i 1854. Haugesund ble første gang registrert som en «hussamling» ved folketellingen året etter. Se for øvrig Haugesund - tettstedet.

Rundt tre km nord for sentrum ligger Haraldshaugen med Haraldsstøtten til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Det vakre rådhuset fra 1931 ligger i den sørlige delen av bysenteret. Vår Frelsers kirke er en langkirke bygd i 1901 i nygotisk stil. Skåre kirke er en oktogonkirke bygd i 1858 i tre. Rossabø kirke, arbeidskirke i betong, bygd 1972.

Haugesund er vertsby for Den norske filmfestivalen, som deler ut Amandaprisen. Byen har en årlig jazzfestival, Sildajazz. Haugesund Billedgalleri har med utstillinger av vestlandsk kunst fra århundreskiftet frem til i dag. Karmsund Folkemuseum har blant annet utstillinger om landbruk, sjøfart, handel og håndverk. Dokken friluftsmuseum viser bo- og arbeidsforhold under de rike sildefiskeriene på 1800-tallet. Det ligger store områder med ypperlig turterreng øst i kommunen.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1930, og har tre flygende sølvmåker mot en blå bakgrunn. Måkene symboliserer silda og sjøfarten.

Navnet kommer av norrønt Haugasund, om sundet ved gården Haugar, av haugr, 'haug'.

  • Egeland, Kjølv: Folk og forhold i Haugesund ved begynnelsen av 1890-åra, 1954, Finn boken
  • Gabrielsen, Finn: Haugesund bymål, 1991, isbn 82-90359-58-6, Finn boken
  • Halvorsen, L.: Haugesund i 50 aar, 1916, Finn boken
  • Hammerborg, Morten: Skipsfartsbyen: Haugesunds skipsfartshistorie 1850–2000, 2003, isbn 82-514-0663-3, Finn boken
  • Huglen, Andreas & Reinhard Huglen: Skåresoga, [1998]
  • Langhelle, Arne m.fl.: Gard og folk i Skåre, 1999, 2 b., isbn 82-91559-13-9, Finn boken
  • Qvale, Per: Haugesund og Skåre kommuner før 1940: en bibliografi, 1977, Finn boken
  • Vikse, Kristian Magnus: Haugesund slik det var, 2003, isbn 82-7868-041-8, Finn boken
  • Vormedal, Tor Inge: Kim, ka, kor, 2004–2005, 2 b., Finn boken
  • Østensjø, Reidar & Øyvind Bjørnson: Haugesund, 1958-, 3 b., Finn boken
  • Østensjø, Reidar: En by blir til: Haugesunds utvikling fra strandsted til ladested ca. 1835–1855 [...], 1950, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.