Risør

Faktaboks

landareal:
179 km²
innbyggertall:
6 809 (1. januar 2020)
administrasjonssenter:
Risør
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Aust-Agder)
innbyggernavn:
risøring
målform:
nøytral
kommunenummer:
4201 (fra 01.01.2020, tidligere 0901)
høyeste fjell:
Espehaugen (244 moh.)

Kommunevåpen

Risør. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus, Seilskuteklubb. 2) Kastellet. 3) Akvarium. 4) Risør kirke (Den hellige ånds kirke). 5) Kunstpark. 6) Risør Museum. 7) Dikken Zwilgmeyers barndomshjem. 8) Kulturhus. 9) Busstasjon. 10) Idrettsanlegg. 11) Frydendal kirke.

Av /KF-arkiv ※.

Fra havnen i Risør, «Den hvite by» ved Skagerrak, med patrisiergårder reist etter bybrannen i 1861. Bildet er tatt under den årlige trebåtfestivalen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Risør er en kommune i Agder, ved kysten lengst øst i fylket. Risør omfatter områdene omkring Søndeledfjorden og Sandnesfjorden, henholdsvis nord og sør for Risør tettsted, kommunens administrasjonssenter. Dessuten hører en rekke øyer til kommunen, både i fjordene og utenfor kysten; klart størst av disse er Barmen i Søndeledfjorden.

Risør ble opprettet som bykommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen fikk en byutvidelse 1901 ved overføring av et område med 658 personer fra Søndeled. Den fikk sine nåværende grenser 1964 da Risør og Søndeled kommuner ble slått sammen. Risør grenser etter dette til Kragerø i Vestfold og Telemark fylke i nordøst, Tvedestrand i sørvest, Vegårshei i nordvest og Gjerstad i nord.

Natur

Berggrunnen i Risør består av grunnfjell av varierende sammensetning. Det er mest gneis sør for Sandnesfjorden, granitt på halvøya mellom denne og Søndeledfjorden og en noe mer sammensatt berggrunn med kvartsskifer, gabbro og granitt nord for Søndeledfjorden og innenfor botnen av denne. Øya Barmen i Søndeledfjorden er 8,5 km2 stor, og berggrunnen her består hovedsakelig av gabbro.

Landskapet i kommunen er kupert med mange små og store vann. Heiene når bare få steder over 200 moh; høyest innenfor botnen av Søndeledfjorden, nær grensen til Vegårshei, der Espehaugen når 244 moh. Kysten har mange fjorder og viker, men noen egentlig skjærgård er det stort sett bare utenfor munningen av de to største fjordene.

I nord, nær grensen til Vestfold og Telemark, ligger Gjernestangen som fra siste del av 1200-tallet markerte skillet mellom Østlandet og Vestlandet. Antagelig er dette identisk med sagaens Rygjarbit.

Bosetning

Risør hadde som de andre sørlandsbyene en sterk vekst mot slutten av 1800-tallet, men fikk som disse et tilbakeslag ved overgangen fra seil til damp i skipsfarten. Først etter siste krig fikk kommunen igjen vekst i folketallet, men selv i dag har ikke Risør kommet opp på folketallet fra 1890. Da hadde Risør 7123 innbyggere mot 5712 innbyggere i 1946 og 6809 innbyggere i 2020 (etter dagens kommunegrenser). I tiårsperioden 2010–2020 hadde Risør en nedgang i befolkningen på gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot en vekst på 1,0 prosent årlig i Agder fylke.

Bysenteret ligger ytterst på halvøya mellom Søndeledfjorden og Sandnesfjorden. Det vesentlige av tettstedsveksten fra 1960-årene og frem til i dag har funnet sted i heiene ovenfor bysenteret, og tettstedet Risør hadde 4620 innbyggere i 2019. Bosettingen er ellers nokså jevnt spredt i kommunen, men med en viss konsentrasjon langs Fv.418 (tidligere E18) mellom Fiane i Gjerstad og Akland innenfor Søndeledfjorden, likeledes i området herfra østover langs Fv.416 og Søndeledfjorden til Risør tettsted.

Næringsliv

Trelasthandelen på 1500- og 1600-tallet gav grunnlag for bydannelsen med utgangspunkt i en god havn ved utløpet av elver fra skogsdistriktene rundt. En vesentlig del av trelasthandelen stoppet imidlertid opp ved slutten av seilskutetiden og førte til en langvarig tilbakegang for byen.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien i dag viktigste næring etter andelen av arbeidsplassene i Risør. I 2019 var 16 prosent av arbeidsplassene i kommunen i denne næringen, 30 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Industrien er allsidig med relativt mange små bedrifter. Flest sysselsatte har verkstedindustrien (særlig metallvare- og maskinindustri) og trelast-/trevareindustri med henholdsvis 61 og 27 prosent av de sysselsatte i industrien (2019).

Det drives noe skogbruk i kommunen, og i 2019 ble det avvirket 8 100 m2 tømmer, hovedsakelig gran. Kommunen har et industrianlegg (SIVA) på Akland ved E18. Dette har bidratt til å sikre sysselsettingen i industrien. For øvrig har kommunen atskillig handels- og servicevirksomhet, likeledes en betydelig sommerturisme.

I Risør kommer Aust-Agder Blad ut tre ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerene i Risør har 34 prosent arbeid utenfor kommunen (2019) herav 13 prosent i nabokommunene Tvedestrand/Gjerstad/Vegårshei, ni prosent i Arendal, tre prosent i Oslo og to prosent i henholdsvis Grenland/Kragerø, Grimstad/Lillesand/Froland og Kristiansand (etter grensene fra 2020).

Samferdsel

Risør anløpes av godsruter i kysttrafikk, men biltransporten spiller vel så stor rolle i kontakten med resten av landet. Gjerstad, som er nærmeste stasjon på Sørlandsbanen, ligger 35 km nordvest for Risør sentrum.

E18 går gjennom de indre delene av kommunen (Søndeled), og fra Akland på denne går Fv.416 østover til Risør sentrum. Risør og Tvedestrand forbindes av en kystvei (Fv.411), og Risør har også en forbindelse nordover langs kysten via Stabbestad og Sannidal til Kragerø (Fv.351).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Risør har fylkeskommunal videregående skole.

Risør hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Risør kommune tilsvarer de to soknene Indre Søndeled og Risør i Aust-Nedenes prosti(Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Risør til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Delområder og grunnkretser i Risør

For statistiske formål er Risør kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Risør: Solsiden, Buvika, Almeheia, Tjærhjellen/Linddalen, Krana, Løkka, Risørhuset, Viddefjell, Tangen, Steinramla, Enghaven, Rådhuset, Kamperhaug, Meieriet, Kirkeberget, Risør kirke, Øyer og holmer
  • Søndeled ytre: Barmen, Frydendal, Vestlandsstykket, Konvoibyen, Randvik, Terneveien, Grundesundsmyra, Trondal, Frivoll, Lindstøl, Krabbesund, Hope, Bossvik/Torskeberg
  • Søndeled indre: Moen, Røysland, Akland, Søndeled, Hasåsmyr, Sjåvåg, Sevik, Hødnebø, Gjernes

Historikk og kultur

Risør er en av Sørlandets eldste byer; den ble ladested under Skien i 1630 og kjøpstad 1723 under navnet Øster-Risør. «Den hvite by» har typisk sørlandskarakter med store patrisiergårder langs havnen, og trange, bratte gater med småhusbebyggelse innenfor. Bysenteret fikk sin form etter bybrannen i 1861, som la 248 hus i aske. Kastellet på Tangen like ved dampskipsbrygga er en gammel fortifikasjon som sammen med et tilsvarende anlegg på Badskjærholmen (Holmen verft) forsvarte Risør i krigsårene 1807–14. Det nedlagte Stangholmen fyr ute i havgapet er overtatt av kommunen som utfartssted. Risørflekken, et av Sørlandets eldste seilmerker (synlig 12 mil til havs) er kjent fra Dikken Zwilgmeyers barnebøker.

Den Hellige Ånds kirke i Risør er fra 1647 og er kanskje landets mest typiske barokk-kirke. Kirken ble reddet fra flammene under bybrannen 1861 etter en heroisk innsats fra byens kvinner; mennene var stort sett til sjøs. Altertavlen, «Den hellige nattverd», er fra kirkens eldste tid, anskaffet før 1669. Bildet er malt av enten en av Rubens' elever eller en annen i kretsen rundt Rubens. Det ble laget for en kirke i Riga i Latvia, men skipet som fraktet alterbildet forliste utenfor Risør. Frydendal kirke – ved innkjørselen til sentrum – er en langkirke i nygotisk stil fra 1879.

Søndeled kirke ligger ca. 20 km fra Risør sentrum. Den er en enkel steinkirke oppført i 1150, utvidet 1768 og restaurert 1924. Kirken ble valgt til Risør kommunes kulturminne i 1997 og har med sin plassering innerst i fjorden gjennom tidene vært et sentralt landemerke.

Risør Museum med temabaserte utstillinger basert på byens historie. Risør har flere gallerier, blant annet Galleri Villvin (kunsthåndverk), Galleri Branntårnet (varierende utstillinger), samt Risør Kunstforenings galleri beliggende i Risør Kunstpark. Det er et saltvannsakvarium (Risør Akvarium) på Dampskipsbrygga. Risør har årlig både kammermusikkfestival og trebåtfestival.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1891) har en svart fjellknaus med et svart/sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner; viser til forsvarsverket brukt under krigen 1807–14.

Navnet. Første ledd ris, ‘kratt’, ør er antagelig en forkortning av en dansk flertallsform, -øer, brukt på 1600-tallet. Henspiller på øyene utenfor Søndeledfjordens munning; en av disse heter i dag Risøya.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lindstøl, Tallak: Risør gjennem 200 aar: 1723–1923, 1923, Finn boken
  • Nilssen, Kjell M.: Öster Riisöer «strandsidere og arbeidsfolk» : en undersøkelse av Risørs eldste bebyggelse, 1997, isbn 82-8030-005-8, Finn boken
  • Nilssen, Kjell M.: Öster Riisöer paa Randvigs grund : fra tiden før og etter bydannelsen, 2002, isbn 82-8030-006-6
  • Søndeled, 1952–79, 5 b. i 8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg