Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Risør, kommune i Aust-Agder, ved kysten lengst øst i fylket. Risør omfatter områdene omkring Søndeledfjorden og Sandnesfjorden, henholdsvis nord og sør for Risør tettsted, kommunens administrative senter, samt øyene utenfor.

Risør ble opprettet som bykommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen fikk en byutvidelse 1901 ved overføring av et område med 658 personer fra Søndeled. Den fikk sine nåværende grenser 1964 da Risør og Søndeled kommuner ble slått sammen. Risør grenser etter dette til Kragerø i Telemark i nordøst, Tvedestrand i sørvest, Vegårshei i nordvest og Gjerstad i nord.

Berggrunnen i hele kommunen består av grunnfjell av varierende sammensetning. Det er mest gneis sør for Sandnesfjorden, granitt på halvøya mellom denne og Søndeledfjorden og en noe mer sammensatt berggrunn med kvartsskifer, gabbro og granitt nord for Søndeledfjorden og innenfor botnen av denne. Øya Barmen i Søndeledfjorden består hovedsakelig av gabbro.

Landskapet i kommunen er kupert med mange små og store vann. Heiene når bare få steder over 200 moh; høyest innenfor botnen av Søndeledfjorden, nær grensen til Vegårshei, der Espehaugen når 244 moh. Kysten har mange fjorder og viker, men noen egentlig skjærgård er det stort sett bare utenfor munningen av de to største fjordene. I nord, nær grensen til Telemark, ligger Gjernestangen som tidligere markerte skillet mellom Østlandet og Vestlandet.

Risør hadde som de andre sørlandsbyene en sterk vekst mot slutten av 1800-tallet, men fikk et tilbakeslag ved overgangen fra seil til damp i skipsfarten. Først etter siste krig fikk kommunen igjen vekst i folketallet, men selv i dag har ikke Risør kommet opp på folketallet fra 1890. Da hadde Risør 7121 innbyggere mot 5780 i 1946 og 6909 i 2015. I 2005 og 2015 hadde Risør samme folketall. I denne tiårsperioden hadde til sammenligning fylket som helhet en vekst på gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig.

Bysenteret ligger ytterst på halvøya mellom Søndeledfjorden og Sandnesfjorden. Det vesentlige av byveksten fra 1960-årene og frem til i dag har funnet sted i heiene ovenfor bysenteret. Tettstedet Risør hadde 4547 innbyggere i  2014. Bosettingen er ellers nokså jevnt spredt i kommunen, men med en viss konsentrasjon langs Fv. 418 mellom Fiane ved grensen til Gjerstad og Akland, likeledes i området herfra langs Fv. 416 og Søndeledfjorden til Risør tettsted.

Trelasthandelen på 1500- og 1600-tallet gav grunnlag for bydannelsen med utgangspunkt i en god havn ved utløpet av elver fra skogsdistriktene rundt. En vesentlig del av trelasthandelen stoppet imidlertid opp ved slutten av seilskutetiden og førte til en langvarig tilbakegang for byen.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien i dag viktigste næring etter antall arbeidsplasser i Risør. I 2014 var 18 prosent av arbeidsplassene i kommunen i denne næringen, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien er allsidig med relativt mange små bedrifter. Flest sysselsatte har verksted- (særlig metallvareindustri) og trelast/trevareindustrien med henholdsvis 74 og 11 prosent av de sysselsatte i industrien (2013).

Det drives noe skogbruk, og i 2013 ble det avvirket 13 900 m2 tømmer, hovedsakelig gran. Kommunen har et industrianlegg (SIVA) på Akland ved E 18. Dette har bidratt til å sikre sysselsettingen i industrien. For øvrig har kommunen atskillig handels- og servicevirksomhet, likeledes betydelig sommerturisme.

Aust-Agder Blad utkommer tre ganger ukentlig.

Av de bosatte yrkestakerene i Risør hadde 36 prosent arbeid utenfor kommunen, de fleste i kommunene langs kysten i fylket og Gjerstad, henholdsvis 21 prosent i kystkommunene (10 prosent i Arendal alene) og 4 prosent i Gjerstad.

Risør anløpes av godsruter i kysttrafikk, men biltransporten spiller vel så stor rolle i kontakten med resten av landet. E 18 går gjennom Søndeled og de indre delene av kommunen, Fv. 416 går fra Akland ved E18 til Risør sentrum. Risør og Tvedestrand forbindes av en kystvei (Fv. 411), og Risør har også en forbindelse nordover langs kysten til Stabbestad og Kragerø (Fv. 351). Gjerstad, som er nærmeste stasjon på Sørlandsbanen, ligger 35 km nordvest for Risør sentrum.

Risør har videregående skole.

Risør hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med ArendalFrolandGjerstadGrimstadTvedestrandVegårshei og Åmli.

Risør kommune tilsvarer de to soknene Indre Søndeled og Risør i Aust-Nedenes prosti(Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Risør til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Risør kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Risør: Solsiden, Buvika, Almeheia, Tjærhjellen/Linddalen, Krana, Løkka, Risørhuset, Viddefjell, Tangen, Steinramla, Enghaven, Rådhuset, Kamperhaug, Meieriet, Kirkeberget, Risør kirke, Øyer og holmer
  • Søndeled ytre: Barmen, Frydendal, Vestlandsstykket, Konvoibyen, Randvik, Terneveien, Grundesundsmyra, Trondal, Frivoll, Lindstøl, Krabbesund, Hope, Bossvik/Torskeberg
  • Søndeled indre: Moen, Røysland, Akland, Søndeled, Hasåsmyr, Sjåvåg, Sevik, Hødnebø, Gjernes

Risør er en av Sørlandets eldste byer; den ble ladested under Skien i 1630 og kjøpstad 1723 under navnet Øster-Risør. «Den hvite by» har typisk sørlandskarakter med store patrisiergårder langs havnen, og trange, bratte gater med småhusbebyggelse. Bysenteret fikk sin form etter bybrannen i 1861, som la 248 hus i aske. Kastellet på Tangen like ved dampskipsbrygga er en gammel fortifikasjon som sammen med et tilsvarende anlegg på Badskjærholmen (Holmen verft) forsvarte Risør i krigsårene 1807–14. Det nedlagte Stangholmen fyr ute i havgapet er overtatt av kommunen som utfartssted. Risørflekken, et av Sørlandets eldste seilmerker (synlig 12 mil til havs) er kjent fra Dikken Zwilgmeyers barnebøker.

Den Hellige Ånds kirke i Risør er fra 1647 og er kanskje landets mest typiske barokk-kirke. Kirken ble reddet fra flammene under bybrannen 1861 etter en heroisk innsats fra byens kvinner; mennene var stort sett til sjøs. Altertavlen, «Den hellige nattverd»,  er fra kirkens eldste tid, anskaffet før 1669. Bildet er malt av enten en av Rubens' elever eller en annen i kretsen rundt Rubens. Det ble laget for en kirke i Riga i Latvia, men skipet som fraktet alterbildet forliste utenfor Risør. Frydendal kirke - ved innkjørselen til sentrum - er en langkirke i nygotisk stil fra 1879.

Søndeled kirke ligger ca. 20 km fra Risør sentrum. Den er en enkel steinkirke oppført i 1150, utvidet 1768 og restaurert 1924. Kirken ble valgt til Risør kommunes kulturminne i 1997 og har med sin plassering innerst i fjorden gjennom tidene vært et sentralt landemerke.

Risør Museum med temabaserte utstillinger basert på byens historie. Risør har flere gallerier, bl.a. Galleri Villvin (kunsthåndverk), Galleri Branntårnet (varierende utstillinger), samt Risør Kunstforenings galleri beliggende i Risør Kunstpark. Saltvannsakvarium (Risør Akvarium) på Dampskipsbrygga. Årlig kammermusikkfestival og trebåtfestival.

Kommunevåpenet (godkjent 1891) har en svart fjellknaus med et svart/sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner; viser til forsvarsverket brukt under krigen 1807–14.

Navnet. Første ledd ris, 'kratt', ør er antagelig en forkortning av en dansk flertallsform, -øer, brukt på 1600-tallet. Henspeiler på øyene utenfor Søndeledfjordens munning; en av disse heter i dag Risøya.

  • Lindstøl, Tallak: Risør gjennem 200 aar: 1723–1923, 1923, Finn boken
  • Nilssen, Kjell M.: Öster Riisöer "strandsidere og arbeidsfolk" : en undersøkelse av Risørs eldste bebyggelse, 1997, isbn 82-8030-005-8, Finn boken
  • Nilssen, Kjell M.: Öster Riisöer paa Randvigs grund : fra tiden før og etter bydannelsen, 2002, isbn 82-8030-006-6
  • Søndeled, 1952–79, 5 b. i 8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.