Kommunevåpenet til Rendalen har to sølv reinsdyrhoder mot en blå bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Rendalen, kommune i Hedmark fylke, omfatter hovedsaklig elva Renas dalføre med fjellviddene rundt fra sørenden av Storsjøen (252–248 moh.) til Tylldalen, strekker seg østover til dalbrynet ned mot Trysilvassdraget. I nordøst omfatter kommunen Sølendalen helt til Femundselva i Trysilvassdraget, i vest Glåmas dalføre mellom Atna og Barkald. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1965 ved sammenslåing av Øvre Rendal og Ytre Rendal kommuner,

Geologisk tilhører Rendalen det eokambriske skyvedekkets harde sparagmitter, som bare lokalt gir brukbar forvitringsjord. Rena følger i hele sitt løp en forkastning gjennom skyvedekket. Hoveddalen er trang med bratte sider, fjellområdene har jevne former med Sølen (1755 moh.) som et dominerende trekk. Jordsmonnet er i hovedsak smeltevannsavsetninger og morene, sammen med myr.

Bosetningen er vesentlig konsentrert i hoveddalen nord for Storsjøen, den er sparsom i sidedalene og ved Glåma. Kommunen har ett tettsted Otnes (276 innbyggere 2016) ved Lomnessjøen nord for Storsjøen; og to andre større grender: administrasjonssenteret Bergset og handelssenteret Åkrestrømmen ved Mistras utløp og veidele mot Engerdal. Mindre grender: Hanestad i Østerdalen, Sjølisand øst for Storsjøen og Elvål nord i kommunen. Kommunen har hatt befolkningsnedgang i hele etterkrigstiden, spesielt sterk i 1960–1970-årene. I perioden 1996–2006 var nedgangen 11,3 % mot 4,1 % i Østerdal som helhet (inkludert Trysil/Engerdal). I 1990-årene har folkemengden stabilisert seg rundt 2300.

Næringslivet i Rendalen er preget av jord- og skogbruk. Jordbruket er særlig rettet mot fôrdyrking til melkeproduksjon. Skogbruket betyr mer, og det ble 2004 avvirket 83 400 m3, omtrent likt fordelt på gran og furu. Det aller meste av virket går ut av kommunen, det drives bare noen mindre sagbruk der. Kommunen har lite industri og den begrenser seg til næringsmiddel- og trevareindustri. Mosesanking er en karakternæring. 

Rendalen er den største kraftkommunen i Hedmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 777 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 91 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Rendalen kraftverk (i drift fra 1971), som får vann fra Glåma i en 28 km lang tunnel.

Rv. 3 mellom Kongsvinger og Ulsberg følger Glåmas dalføre. Fra Koppang går Rv. 30 til Storsjøen og følger Renas dalføre nordover, og det er vei fra denne ved Åkrestrømmen til Femundsenden (Rv. 217). Veien fra Midtskogen i Øvre Rendal til Barkald går langs Jutulhogget.

Rendalen hører til Innlandet politidistrikt, Nord-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med AlvdalFolldalHoltålenOsRørosTolga og Tynset.

Rendalen kommune tilsvarer de fire soknene Hanestad, Sjøli, Ytre Rendal og Øvre Rendal i Nord-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rendalen til Nordre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Rendalen kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 18 grunnkretser:

  • Ytre Rendalen: Sjøli, Fiskviklia, Nyberget, Lomnes, Åkre, Otnes, Hornset, Renådalen
  • Øvre Rendalen: Hanestad, Berger, Bergset, Østagrenda, Haugset, Elvål, Unset, Finstad, Misterdalen, Sølendalen

Kommunen har noe turisttrafikk, særlig på grunn av fjellområdene og fiskemulighetene. Øvre Rendal kirke er fra 1759, Ytre Rendal kirke fra 1752. Forfatteren Jacob Breda Bull ble født på den gamle prestegården i Øvre Rendal (nå Bullmuseet) og er gravlagt ved Ytre Rendal kirke. Det står en minnebauta ved prestegården.

Mellom Lomnessjøen og Storsjøen er Åkrestrømmen, som er en kjent fiskeplass for sik. I nærheten er Åkresteinen ved den gamle pilegrimsveien til Nidaros. Fiskevollen ved Sølensjøen er Norges eneste innenlandske fiskevær, med århundregamle naust og buer. Her er det funnet graver fra yngre steinalder.

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har to sølv reinsdyrhoder mot en blå bakgrunn; reinsdyr har vært vanlig i området i lange tider.

Navnet er etter elven Rena.

  • Bull, Jacob Breda & Kari Lintoft: Øvre Rendal: gardenes og slektenes historie, 1940–89, 2 b., isbn 82-991946-0-1, Finn boken
  • Bull, Jacob Breda: Rendalen: dens historie og bebyggelse, 1916–19, 2 b., Finn boken
  • Nytrøen, Odd: Ytre Rendal: gard og ætt, 1970, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.