Meløy, innseilinga til Ørnes. Av . CC BY SA 3.0

Meløy

Faktaboks

Landareal
798 km²
Innbyggertall
6 247
Administrasjonssenter
Ørnes
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
meløyfjerding
Målform
bokmål
Kommunenummer
1837
Høyeste fjell
Skjelåtinden (1637 moh.) på grensa til Beiarn
Kart
/Store norske leksikon ※.

Meløy. Utsikt over administrasjonssenteret Ørnes, som har daglig anløp av Hurtigruten og hurtigbåtrute Bodø–Sandnessjøen. Tettstedet ble privilegert handelssted i 1794; flere bygninger er bevart og fredet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Spilderhesten i Meløy

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Meløy er en kommune lengst nord på Helgelandskysten, i Nordland fylke. Meløy strekker seg fra Skarsfjorden, ytterste del av Holandsfjorden, i sør til halvøya Kunna i nord. I tillegg til Holandsfjorden, skjærer også Bjærangfjorden og Glomfjorden inn i kommunen.

Meløy ble opprettet som egen kommune i 1884, da den ble utskilt fra Rødøy. Etter dette har kommunen hatt uendrede grenser.

Meløy grenser mot Gildeskål i nord, Beiarn i øst, Rana i sørøst og Rødøy i sørvest.

Ved inngangen til 2021 hadde Meløy 6247 folkeregistrerte innbyggere.

Natur og geologi

Selv om berggrunnen i Meløy kan variere i karakter og alder, er den i hele kommunen sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I foldesonen dominerer grunnfjellsbergarter, vesentlig granitt og granodioritt på øyene fra Åmøya i sør til Støttvær i nord. Også på kysten i nord, mellom Reipå og Kunna, er det grunnfjell. Disse bergartene er fremtredende også nord for Glomfjorden, samt stedvis mellom Glomfjorden og Bjærangfjorden lenger sør. Dominerende bergarter på fastlandet er imidlertid glimmerskifer og glimmergneis, begge dannet ved metamorfose dypt nede i foldesonen. Nord for Storglomvatnet lengst sørøst i kommunen opptrer omdannede kalkbergarter, blant annet ulike typer marmor, også disse omdannet i foldesonen.

Landskapet er meget berglendt og viser stedvis alpin karakter. Mange steder stiger bratte fjell mer eller mindre rett opp fra havet, eller fra strandflaten. Denne er enkelte steder ganske bred, for eksempel ved Reipå og på vestlige del av Meløya.

Mot havet ligger en rekke øyer, og de største er Åmnøya (23,4 kvadratkilometer), Meløya (21,8 kvadratkilometer), Mesøya (8,1 kvadratkilometer) og Teksmona (5,2 kvadratkilometer). Kommunen har i alt 755 øyer med et areal på totalt 89 kvadratkilometer, noe som utgjør rundt ti prosent av kommunens samlede areal.

En stor del av Svartisen, Norges nest største isbre, ligger innenfor kommunens sørøstlige del. Det er dessuten en del breområder på begge sider av Glomfjordens indre del, blant annet Glombreen. Meløy har i alt 200 kvadratkilometer breareal og har etter Rana størst breareal blant kommunene i Nordland. Det høyeste punktet i Meløy finner man på Skjelåtinden, 1637 meter over havet. Toppen ligger i glimmerskifer-/glimmergneisområdet på grensen til Beiarn øst for Storglomvatnet.

En rekke jordskjelv er registrert i Meløy, særlig i 1980-årene, men ingen har vært av noen betydelig styrke.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark omfatter områder i Meløy øst for Storglomvatnet og på sørsiden av Holandsfjordens indre del, i tillegg til områder i kommunene Rødøy, Beiarn, Saltdal og særlig i Rana.

Láhko nasjonalpark er kjent for sine store områder med karstlandskap (se karst), og omfatter i Meløy områdene nord og øst for Storglomvatnet og nordøst for Øvre og Nedre Navarvatnet. Láhko nasjonalpark omfatter også områder i Beiarn og ikke minst i Gildeskål kommuner.

Klima

Beliggende langs kysten, men med høye fjell, så har Meløy kommune en blanding av kystklima og nordnorsk innlandsklima. Middeltemperaturen i perioden 2011–2021 ved målestasjonen i Glomfjord var 6,08 °C.

Høyeste temperatur siste fem år ved samme målestasjon var 30,5 °C (2018), og laveste temperatur –12,3 °C (2019).

Gjennomsnittlig årsnedbør siste 100 år er 1993 millimeter.

Bosetning

Det meste av bosetningen i kommunen finnes langs kysten og indre del av Glomfjorden med tettstedet Glomfjord. Utenom dette tettstedet har de indre fjordstrøkene svært sparsom bosetning.

I Meløy bor 56,8 prosent av befolkningen i tettsteder (2020). Til sammenligning er andelen bosatte i tettsteder i Nordland fylke (2020) på 71,6 prosent. De to største tettstedene er kommunesenteret Ørnes og industristedet Glomfjord. I tillegg finner man Neverdal, Engavågen, Halsa, Eidbukta, Ågskaret og Reipå.

På de fire største øyene i kommunen; Meløya, Grønnøya, Åmøya og Bolga, bodde det i alt 470 personer i 2020. Dette utgjør rundt 7,5 prosent av kommunens befolkning. I tillegg er det noe bosetning på andre, mindre øyer.

Folketallet i kommunen vokste betydelig etter andre verdenskrig i kjølvannet av Norsk Hydros etablering i Glomfjord, og nådde et maksimum på 7565 innbyggere i 1965. Siden har folketallet ligget relativt stabilt avbrutt av tilbakegang i siste halvdel av 1960-tallet og etter midten av 1990-tallet. I tiårsperioden 2011–2021 gikk det ned med seks prosent, mot en vekst på 1,3 prosent i fylket som helhet i samme periode.

Næringsliv

Fra gammelt av var fiske den viktigste næringsveien i Meløy, og dette var ofte kombinert med jordbruk. Etter at utbyggingen av Fykanfossen innerst i Glomfjorden startet i 1912, har Meløy utviklet seg til en industrikommune. I dag (2020) finner man den største andelen arbeidsplasser nettopp innen sekundærnæringer (29 prosent), mens man også har en vesentlig andel innen helse- og omsorgssektoren (24,9 prosent).

Opprinnelig ble kraften i Fykanåga utnyttet av et smelteverk i Glomfjord som fra 1920 fremstilte sink, fra 1927 aluminium. Driften ble nedlagt i 1943 etter sabotasje (Glomfjordraidet). Etter krigen etablerte Norsk Hydro (fra 2004 Yara Norge) fabrikk for produksjon av mineralgjødsel og kalksalpeter. Denne virksomheten ble i 1990-årene trappet ned, og samtidig ble det satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepanel i ScanWafer, senere Renewable Energy Corporation (REC), en virksomhet som ble nedlagt i mars 2012.

Yara Glomfjord er i dag en fabrikk med fire produksjonsenheter, to salpetersyrefabrikker, en fullgjødselfabrikk og en kalksalpeterfabrikk.

I dag er det andre bransjer som dominerer kommunens industri, særlig innen oljeraffinering og kjemisk industri. Viktige bransjer for øvrig er maskin- og næringsmiddelindustri. Det er også en betydelig havbruksvirksomhet i kommunen. I Glomfjord drives blant annet et av verdens største settefiskanlegg (Mowi), og flere steder innen kommunen finnes fiskeoppdrettsanlegg.

Primærnæringene omfatter ni prosent av kommunens arbeidsplasser (2020). Fiske spiller fremdeles en viktig rolle. Ute ved havet ligger fiskeværene Bolga, Støttvær og Åmøyhamn, og herfra drives atskillig kystfiske. Fiskeflåten består også av flere større fartøyer, blant annet trålere, som driver helårsfiske i fjernere farvann. Meløy er viktigste fiskerikommune på Helgeland etter ilandført fangst for båtene hjemmehørende i kommunen. Imidlertid føres svært lite av fangsten i land i kommunen.

Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen i jordbruket i Meløy ligger noe over fylkets (251 dekar mot 237 dekar i 2020). Melkeproduksjon er viktigst, men også kjøttproduksjon (storfe og sau, likeledes noe svin) er av betydning. De beste jordbruksområdene finnes rundt Reipå, samt på Meløya og enkelte steder i Søndre Meløy.

Etter midlere årsproduksjon ved vannkraftverkene er Meløy per 2015 med 2620 gigawattimer (GWh) nummer 13 blant kommunene i Norge; den samlede maskininstallasjonen ved verkene i kommunen er 631 MW. Meløy har i alt seks kraftverk; klart største enkeltverk er Svartisen kraftverk (i drift fra 1993) med 2466 GWh.

Av de bosatte yrkesaktive i Meløy har mer enn 17 prosent arbeid utenfor kommunen (2020). Kommunen har også en innpendling fra andre kommuner på rundt 250 personer.

Samferdsel

Fylkesvei 17 sørover fra BodøKystriksveien i Nordland») går gjennom kommunen. Svartistunnelen (7,6 kilometer) mellom Glomfjorden og Holandsfjorden har samlet kommunens fastlandsdel kommunikasjonsmessig. Fra Forøy utenfor Halsa går det ferje over Holandsfjorden til Ågskardet, og herfra fortsetter fylkesvei 17 sørover. Hurtigbåtruten «Nordlandsekspressen» mellom Bodø og Sandnessjøen anløper Ørnes og Grønnøya. Det er også lokal hurtigbåt fra Ørnes til øyene med fast bosetning, og til stedene på sørsiden av Glomfjorden uten vei. Ørnes har fast anløp av Hurtigruta.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I kommunen ligger Meløy videregående skole med flere studieretninger. Skolen ligger dels i administrasjonssenteret Ørnes, dels i Glomfjord og har også en avdeling i Inndyr i nabokommunen Gildeskål. Både Ørnes og Glomfjord har hotell; i Glomfjord ligger kommunalt kulturhus og idrettshall. Havnen i Glomfjord er blant landsdelens travleste.

Meløy hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Meløy kommune svarer til de tre sognene Fore/Meløy, Glomfjord og Halsa i Bodø domprosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Historikk og kultur

Kronologi - Meløy

1868

Meløya kirke innvies

1884

Meløy skilles ut som egen kommune fra Rødøy

1912

Utbygging av Fykanfossen

1920

Oppstart av smelteverk i Glomfjord

1943

Smelteverket i Glomfjord legges ned

1947

Norsk Hydro starter produksjonsanlegg i Glomfjord

1993

Svartisen Kraftverk settes i drift

En av de største turistattraksjonene er Engabreen, en vestlig utløper av Svartisen. Ved århundreskiftet gikk breen nesten helt ned til Holandsfjorden. I dag ligger brefronten ved Engabrevatnet ti meter over havet og to kilometer lenger inn. Ved brefronten ligger Svartisen turistsenter.

Fra Glomfjord er det stolheis opp til 520 meter over havet, til et godt utgangspunkt for fjellturer og brevandringer. Fra Fykanvatnet finner man gondolbane til fjells, med alpinanlegg. Det er helleristningsfelt ved Fykanvatnet og nordøst på Åmøya som trolig er 4000–5000 år gamle. Ved Dalen, like nord for Reipå ligger en gravhaug med en 3,6 meter høy bautastein, «Pila». Denne antas å være fra vikingtiden eller kanskje eldre. Like ved ligger Meløy bygdemuseum, som er en avdeling av Nordlandsmuseet. På Ørnes ligger Ørnes gamle handelssted, som trolig er fra 1780-årene, med tre fredede bygninger. Meløy kirke på Meløya, fra 1868, var tidligere hovedkirke for kommunen, og her lå det tidligere administrasjonssenteret.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har en gull valmueplante mot en blå bakgrunn. Det forestiller svartisvalmuen, som vokser i kommunen.

Navnet kommer antakelig av norrønt mjǫl, ‘mel’, her kanskje i betydningen finsand. Skrivemåten med Mel- har vært benyttet siden 1500-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hutchinson, Alan: Disse tider, disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy: i fellesprestegjeldets dager 1500–1800, 1997, isbn 82-90843-08-9, Finn boken
  • Jubileumsskrift Meløy kommune : 1884–1984, 1984
  • Moe, Knut, red.: Gård og grend i Meløy, 1981, to bind, isbn 82-90030-02-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg