Meløy

Meløy, innseilinga til Ørnes

Erik Bolstad. CC BY SA 3.0

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Meløy, kommune lengst nord på Helgelandskysten, Nordland fylke. Meløy strekker seg fra Skarsfjorden, ytterste del av Holandsfjorden, i sør til halvøya Kunna i nord.  Foruten Holandsfjorden skjærer to andre større fjorder seg inn i fastlandsdelen av kommunen med retning vest-øst: Bjærangfjorden sentralt i kommunen og Glomfjorden i nord. Utenfor ligger en rekke øyer, de største er Åmnøya (23,4 km2), Meløya (21,8 km2), Mesøya (8,1 km2) og Teksmona (5,2 km2). Kommunen har i alt 755 øyer med et areal på i alt 89 km2, 10 prosent av kommunens samlede areal.

Meløy ble 1884 opprettet som egen kommune ved utskilling fra Rødøy. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

Meløy grenser mot Gildeskål i nord, Beiarn i øst, Rana i sørøst og Rødøy i sørvest.

Selv om berggrunnen i Meløy kan variere i karakter og alder, er den i hele kommunen sterkt preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). I foldesonen dominerer grunnfjellsbergarter, vesentlig granitt og granodioritt på øyene fra Åmnøya i sør til Støttvær i nord. Også på kysten i nord, mellom Reipå og Kunna, er det grunnfjell. Disse bergartene er fremtredende også nord for Glomfjorden, stedvis også mellom denne og Bjærangfjorden lenger sør. Dominerende bergarter på fastlandet er imidlertid glimmerskifer og glimmergneis, begge dannet ved metamorfose dypt nede i foldesonen. Nord for Storglomvatnet lengst sørøst i kommunen opptrer omdannede kalkbergarter, blant annet ulike typer marmor, også disse omdannet i foldesonen.

Landskapet er meget berglendt og har stedvis alpin karakter. Mange steder stiger bratte fjell mer eller mindre rett opp fra havet, eller fra strandflaten. Denne er enkelte steder ganske bred, for eksempel ved Reipå og på vestlige del av Meløya. En stor del av Svartisen, Norges nest største isbre, ligger innenfor kommunens sørøstlige del. Det er dessuten en del breområder på begge sider av Glomfjordens indre del, blant annet Glombreen. Meløy har i alt 200 km2 breareal og har etter Rana størst breareal blant kommunene i Nordland. Det høyeste punkt i Meløy, Skjelåtinden, 1637 moh., ligger i glimmerskifer-/glimmergneisområdet på grensen til Beiarn øst for Storglomvatnet.

En rekke jordskjelv er registrert i Meløy, særlig i 1980-årene, men ingen har vært av noen betydelig styrke.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark omfatter områder i Meløy øst for Storglomvatnet og på sørsiden av Holandsfjordens indre del og i tillegg områder i Rødøy, Beiarn, Saltdal og særlig i Rana kommuner. Láhko nasjonalpark, som er kjent for sine store områder med karstlandskap (se karst), omfatter i Meløy områdene nord og øst for Storglomvatnet og nordøst for Øvre og Nedre Navarvatnet. Láhko nasjonalpark omfatter også områder i Beiarn og ikke minst i Gildeskål kommuner.

Det meste av bosetningen i kommunen finner en langs kysten og indre del av Glomfjorden med tettstedet Glomfjord. Utenom dette tettstedet har de indre fjordstrøkene svært sparsom bosetning. Øyene har til sammen 11 prosent av kommunens folkemengde (2016); de største etter folketallet 2016 er Meløya, Grønnøya, Åmnøya og Bolga.

Kommunen har fire tettsteder (innbyggertall 2015): kommunesenteret Ørnes (1622), industristedet Glomfjord innerst i Glomfjorden (1111), Eidbukta (565) like sør for Ørnes og Reipå (296) nord for Ørnes. I alt 56 prosent av kommunens innbyggere bor i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2015).

Folketallet i kommunen vokste betydelig etter den annen verdenskrig i kjølvannet av Norsk Hydros etablering i Glomfjord og nådde et maksimum på 7565 innbyggere i 1965. Siden har det ligget relativt stabilt avbrutt av tilbakegang i siste halvdel av 1960-tallet og etter midten av 1990-tallet. I tiårsperioden 2006–16 gikk det ned med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent i fylket som helhet i samme periode.

Fra gammel tid av var fisket den viktigste næringsvei, ofte kombinert med jordbruk. Etter at utbyggingen av Fykanfossen innerst i Glomfjorden startet i 1912, har Meløy utviklet seg til en industrikommune. I dag er 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen i industri, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014).

Opprinnelig ble kraften i Fykanåga utnyttet av et smelteverk i Glomfjord som fra 1920 fremstilte sink, fra 1927 aluminium. Driften ble nedlagt i 1943 etter sabotasje (Glomfjordraidet). Etter krigen etablerte Norsk Hydro (fra 2004 Yara Norge) fabrikk for produksjon av mineralgjødsel og kalksalpeter. Denne virksomheten ble i 1990-årene trappet ned, og samtidig ble det satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler i ScanWafer, senere Renewable Energy Corporation (REC), en virksomhet som etter 2011 er lagt ned.

I dag er det andre bransjer som dominerer kommunens industri, særlig bransjen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som 2014 hadde 51 prosent av de ansatte i industri (i vesentlig grad i Glomfjord); viktige bransjer for øvrig er maskin- og næringsmiddelindustri med henholdsvis 20 og 13 prosent av de industriansatte; disse bransjene drives vesentlig i de ytre delene av kommunen. Det er også en betydelig havbruksvirksomhet i kommunen. I Glomfjord drives blant annet et av verdens største settefiskanlegg (Marine Harvest), og flere steder innen kommunen finnes fiskeoppdrettsanlegg.

Primærnæringene omfatter ni prosent av kommunens arbeidsplasser (2014). Fiske spiller fremdeles en viktig rolle. Ute ved havet ligger fiskeværene Bolga, Støttvær og Åmnøyhamn, og herfra drives atskillig kystfiske. Fiskeflåten består også av flere større fartøyer, blant annet trålere, som driver helårsfiske i fjernere farvann. Meløy er viktigste fiskerikommune på Helgeland etter ilandført fangst for båtene hjemmehørende i kommunen. Imidlertid føres svært lite av fangsten i land i kommunen.

Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen i jordbruket i Meløy ligger noe over fylkets (251 dekar mot 237 dekar 2013). Melkeproduksjon er viktigst, men også kjøttproduksjon (storfe og sau, likeledes noe svin) er av betydning. De beste jordbruksområdene finnes rundt Reipå, samt på Meløya og enkelte steder i Søndre Meløy.

Etter midlere årsproduksjon ved vannkraftverkene er Meløy per 2015 med 2620 gigawattimer (GWh) nr. 13 blant kommunene i Norge; den samlede maskininstallasjonen ved verkene i kommunen er 631 MW. Meløy har i alt seks kraftverk; klart største enkeltverk er Svartisen kraftverk (i drift fra 1993) med 2466 GWh.

Av de bosatte yrkesaktive i Meløy har 15 prosent arbeid utenfor kommunen, fem prosent i Salten (hvorav tre prosent i Bodø) og én prosent i de andre Helgelandskommunene.

Fv. 17 sørover fra BodøKystriksveien i Nordland») går gjennom kommunen. Svartistunnelen (7,6 km) mellom Glomfjorden og Holandsfjorden har samlet kommunens fastlandsdel kommunikasjonsmessig. Fra Forøy utenfor Halsa går det ferge over Holandsfjorden til Ågskardet, og herfra fortsetter Fv. 17 sørover. Hurtigbåtruten BodøSandnessjøen anløper Ørnes og Grønnøya; lokal hurtigbåt fra Ørnes til øyene med fast bosetning og til stedene på sørsiden av Glomfjorden uten vei. Ørnes har fast hurtigruteanløp.

I kommunen ligger Meløy videregående skole med flere studieretninger. Skolen ligger dels i administrasjonssenteret Ørnes, dels i Glomfjord og har også en avdeling i Inndyr i nabokommunen Gildeskål. Både Ørnes og Glomfjord har hotell; i Glomfjord ligger kommunalt kulturhus og idrettshall. Havnen i Glomfjord er blant landsdelens travleste.

Meløy hører til Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med BeiarnBodøFauskeGildeskålHamarøySaltdalSteigen og Sørfold.

Meløy kommune svarer til de tre sognene Fore/Meløy, Glomfjord og Halsa i Bodø domprosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

En av de største turistattraksjonene er Engabreen, en vestlig utløper av Svartisen. Ved århundreskiftet gikk breen nesten helt ned til Holandsfjorden, i dag ligger brefronten ved Engabrevatnet 10 moh. og to km lenger inn. Ved brefronten ligger Svartisen turistsenter.

Fra Glomfjord stolheis opp til 520 moh.; utgangspunkt for fjellturer og brevandringer. Fra Fykanvatnet gondolbane til fjells; alpinanlegg. Helleristningsfelt ved Fykanvatnet og nordøst på Åmnøya, trolig 4000–5000 år gamle. Ved Dalen, like nord for Reipå, gravhaug med en 3,6 meter høy bautastein, «Pila», fra vikingtiden eller kanskje eldre. Like ved ligger Meløy Bygdemuseum, avdeling av Nordlandsmuseet. På Ørnes ligger Ørnes gamle handelssted trolig fra 1780-årene, med tre fredede bygninger. Meløy kirke på Meløya fra 1868 var tidligere hovedkirke for kommunen, og her lå tidligere administrasjonssenteret.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en gull valmueplante mot en blå bakgrunn; svartisvalmuen vokser i kommunen.

Navnet kommer antakelig av norrønt mjǫl, 'mel', her kanskje i betydningen finsand. Skrivemåten med Mel- siden 1500-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.