Faktaboks

Administrasjonssenter
Hattfjelldal
Fylke
Nordland
Innbyggertall
1 273 (2022)
Landareal
2 411 km²
Høyeste fjell
Kvigtinden, Voenjelensnjurhtjie (1699 moh.) på grensa til Grane
Innbyggernavn
hattfjelldaling
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Hattfjelldal kommune i Nordland
Hattfjelldal kommune i Nordland fylke.
Kart: Hattfjelldal kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Hattfjelldal

Utsikt over tettstedet Hattfjelldal med flyplassen, bygd under andre verdenskrig, i midten. I bakgrunnen sees den karakteristiske fjelltoppen Hatten, 1128 meter over havet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Hattfjelldal er en kommune lengst sørøst i Nordland fylke, beliggende inn mot grensen til Sverige. Kommunen omfatter øvre del av Vefsnas nedbørfelt. Helt i nord omfatter kommunen områdene omkring midtre og søndre del av Røssvatnet, Norges nest største innsjø, og i sør omfatter kommunen en del av Børgefjell nasjonalpark.

Hattfjelldal grenser til Sverige i øst, Røyrvik i Trøndelag i sør, Grane i vest, Vefsn i nordvest og Hemnes i nord.

Tettstedet Hattfjelldal er administrasjonssenter i kommunen.

Natur og geologi

Høytliggende fjellområder finnes i sør der Store Børgefjell på grensen til Trøndelag når 1513 meter over havet (Jetnamsklumpen). I Store Børgefjell og særlig i Børgefjell er det flere mindre isbreer. Skoggrensen går 600–700 meter over havet. Røssvatnet, som for det meste ligger i Hattfjelldal kommune, er etter regulering Norges nest største innsjø, og dekker 210 kvadratkilometer.

Berggrunnen i kommunen ligger i det sentrale området av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av sterkt omdannede kambrosiluriske skifere (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein). Over disse finner man i Børgefjell langs grensen mot Grane overskjøvne granitter og gneiser fra kaledonsk tid. Her ligger kommunens høyeste punkt, Kvigtinden, (1699 meter over havet) på grensen til Grane. Lenger øst består berggrunnen av bergarter av opprinnelig grunnfjellsalder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen, hovedsakelig ulike gneiser og granitter. I nordøst er det forekomster av olivinstein (se dunitt).

Verneområder

I Hattfjelldal kommune er det flere verneområder. Kommunen har store og høytliggende skogområder, så flere av områdene er opprettet for å sikre vern av våtmarksområder og områder knyttet til skog. Det er totalt seks naturreservat i kommunen. Størst av disse er Varnvassdalen naturreservat, som ble opprettet i 1983. Reservatet inneholder et større område med verneverdig og lite påvirket barskog.

Helt sør i kommunen ligger Børgefjell nasjonalpark, som er Norges nest eldste nasjonalpark, opprettet i 1963.

Klima

Hattfjelldal. Utsikt over Røssvatnet mot hatten.
/Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

Beliggende inn mot svenskegrensen, har Hattfjelldal naturlig innlandsklima. Kommunen ligger høyt, og har derfor perioder med sprengkulde, og det kan forekomme perioder med vind, hyppigere enn i lavlandet. Det gir også mer stabilt sommervær enn ute ved kysten, og temperatursvingningene fra sommer til vinter kan være stor.

Laveste målte temperatur i Hattfjelldal siste 45 år finner man i 1978, da kvikksølvet krøp ned til –39,2 °C. Går man tilbake til 1912, ble det registrert –41,8 °C i Hattfjelldal.

I perioden 1976–2022 er høyeste registrerte temperatur målt til 29,5 °C, registrert i 1980. Går man ytterligere tilbake, finner man 30,5 °C målt i 1966.

Middeltemperaturen i kommunen ligger på 1,72 °C, målt i perioden 1976–2022. Dette er 0,7 °C høyere enn i perioden 1884–1930.

Årsnedbøren i perioden 1976–2022 har i gjennomsnitt ligget i overkant av 930 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Hattfjelldal

1990 1728
1995 1666
2000 1634
2005 1530
2010 1444
2015 1533
2020 1297
Kilde: SSB

Kommunen har ett tettsted, kommunesenteret Hattfjelldal (498 innbyggere i 2021), som ligger der Vefsna tar opp Elsvasselva og dreier mot vest. Kommunen har en tettstedsandel i befolkningen på 39 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet.

Nesten 60 prosent av kommunens innbyggere er bosatt i og omkring kommunesenteret og noe under 20 prosent i Susendalen, hoveddalføret sørover fra tettstedet (2021). For øvrig finnes spredt bosetning langs fylkesvei 73 mot Trofors og stedvis langs strendene rundt Røssvatnet.

Til langt ut på 1700-tallet var det mest flyttsamer som holdt til i det området som i dag utgjør Hattfjelldal kommune. Det ble fast bosetning ved Røssvatnet rundt år 1700 og i Susendalen 100 år senere. I andre halvdel av 1800-tallet flyttet det inn folk fra flere daler på Østlandet. Dette avspeiles i folketallsutviklingen. Hattfjelldal hadde således 921 innbyggere ved opprettelsen av kommunen i 1862, et tall som hadde økt til 2110 eller med 129 prosent frem til kommunerevisjonen rundt hundre år senere. Siden har imidlertid folketallet stort sett gått tilbake og lå i 2022 rundt 35 prosent lavere enn i 1964 (etter nåværende grenser). I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i Hattfjelldal ned med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Kart over Hattfjelldal kommune
Kart over Hattfjelldal kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Forvaltningsområde for samisk språk

Hattfjelldal kommune inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er kommuner, fastsatt av Kongen, hvor norsk og samisk er sidestilte språk, og hvor kommunene er forpliktet til å tilrettelegge for bruk av samisk i all korrespondanse. De som henvender seg til et offentlig organ på et samisk språk, har i disse kommunene og fylkeskommunene krav på å få svar på samme språk.

I dette inngår også Den norske kirke, som i disse områdene skal tilby kirkelige tjenester på samisk.

Forskriften som omfatter forvaltningsområdet for samisk språk tredde i kraft 1. januar 1992, og kommunen har vært innlemmet i dette siden 1. januar 2020.

Næringsliv

Hattfjelldal er en jord- og skogbrukskommune med 15 prosent av arbeidsplassene innen primærnæringene (2021). Jordbruket er basert på husdyrproduksjon, med klar vekt på melkeproduksjon og sauehold. I Nordland har Hattfjelldal sammen med Hadsel og Vestvågøy flest sauer (2021). Beregninger viser at det er mulig å øke det dyrkede arealet med henimot 150 prosent ved nydyrking, og Hattfjelldal har det største uutnyttede jordbrukspotensialet blant kommunene i Nordland.

Hattfjelldal er også blant fylkets viktigste skogbrukskommuner. Kommunen har etter Rana størst samlet skogareal; den har over 25 prosent av det nyplantede arealet (2021), og med en avvirkning på 13 500 kubikkmeter skog i 2021 er Hattfjelldal nummer seks blant fylkets kommuner etter samlet skogavvirkning. Det meste av skogen er statseid (Statskog). Skogplantingen omfatter særlig nyplanting av barskog til erstatning for løvskogen. Skurtømmeret går for det meste til Nes Trelastbruk i Vefsn, mens massevirket i hovedsak går til sponplatefabrikken Arbor-Trading A/S i Hattfjelldal tettsted, kommunens dominerende industribedrift.

Industrien omfatter i alt 15 prosent av arbeidsplassene i Hattfjelldal. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i nesten 25 prosent (2021). Av de sysselsatte i industrien arbeider de aller fleste i sponplatefabrikken i kommunesenteret.

Av de bosatte yrkestakerne i Hattfjelldal har 20 prosent arbeid utenfor kommunen. De fleste av disse pendler til Vefsn, mens øvrige er spredt til de øvrige Helgelands-kommunene.

Kommunen har tre mindre, private kraftanlegg utbygget. For øvrig dekkes kommunen av kraft fra øvrige kraftanlegg på Helgeland.

Reiseliv og turisme

Susendal kirke
Susendal kirke fra 2001
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hattfjelldal har en økende grad av turisme. I kommunesenteret Hattfjelldal sto Fjellfolkets Hus ferdig i 2017, beliggende mellom kirka og flyplassen. Dette er et flerbrukshus som blant annet inneholder kafé, turistinformasjon og som også tilbyr overnatting.

I Fjellfolkets Hus finner man også en lokal avdeling av Helgeland Museum, som viser historien til Hattfjelldal og fjellfolket. Der finner man også en egen utstilling for trekkspill, som har en rik tradisjon i området.

Kombinasjonen av museum og turistinformasjon tilbyr det økende antall turister til kommunen god informasjon om hvor de kan besøke ulike kulturhistoriske steder, som det er mange av i Hattfjelldal.

I tilknytning til Fjellfolkets Hus finner man også Lensmannsgården, hvor vesentlige deler av museets utstillinger er lokalisert.

Med Børgefjell som nærmeste nabo, er Hattfjelldal også en innfallsport for fotturister.

Samferdsel

Hovedveiforbindelsen gjennom Hattfjelldal (riksvei 73) går fra E6 ved Trofors i Grane kommune via Hattfjelldal tettsted over riksgrensen til E12 ved Västansjö like vest for Tärnaby i Sverige.

Fra tettstedet følger fylkesvei 804 gjennom Susendalen sørover til Ivarrud (rundt 23 kilometer). Herfra går det fylkesvei til Susendalskroken og kommunal vei videre til Harrvassdal. Dette er en viktig innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. Fra Nerli ved fylkesvei 804 går en fylkesvei, «Sagaveien» østover til grensen, med forbindelse til Vilhelmina og Örnsköldsvik i Sverige (se artikkelen Unkervatnet). Fylkesveier fører langs begge sider av søndre del av Røssvatnet. Langs vestsiden er veien gjennomgående til Bleikvassli i Hemnes kommune.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hattfjelldal hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Hattfjelldal er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2017 ble kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig. Internatskolen Gaske-Nøørjen Saemienskovle for samiske barn ble etablert her i 1951.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hemnes, Lurøy, Nesna og Rana.

Hattfjelldal kommune tilsvarer soknet Hattfjelldal i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hattfjelldal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Hattfjelldal

For statistiske formål er Hattfjelldal kommune (per 2022) inndelt i ett delområde med til sammen tolv grunnkretser: Varntresk, Krutå, Åkervik, Vestre, Hattfjelldal vest, Hattfjelldal aust, Elsvatn, Skarmodal, Mikkeljord, Trallerud, Valli og Tipling.

Historikk og kultur

Kronologi - Hattfjelldal

1862

Hattfjelldal kommune etableres etter utskillelse fra Vefsn

1868

Hattfjelldal kirke innvies

1900

Hattfjelldal Gods erverves av Staten og stykkes opp

1916

Susendal skolekapell innvies

1942

Flyplassen tas i bruk

1948

Hattfjelldal flyklubb etableres

1951

Internatskolen Gaske-Nøørjen Saemienskovle etableres

1964

Området nord for Røssvatnet overføres til Hemnes kommune

1986

Varntresk kirke innvies

2001

Susendal kirke innvies

2017

Hattfjelldal blir en del av forvaltningsområdet for samisk språk

2017

Fjellfolkets Hus åpnes

Hattfjelldal ble opprettet som kommune i 1862 ved utskilling fra Vefsn. Da utgjorde kommunen 3109 kvadratkilometer, og hadde totalt 921 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Hattfjelldal i 1964 da kommunens område nord for Røssvatnet med 168 innbyggere ble overført til Hemnes.

Fjellsetra Pantdalssetra ligger på Pantdalsfjellet sør for kommunesenteret. Setra er restaurert av Helgeland Museum, og er åpen for alle. Den viser historien om den utstrakte bruken av utmark og fjellområder. Til setra er det ikke bilvei. Rundt en times gange på sti fra Ørjedalen.

I Kroken finner man Gammelbutikken, et historisk bygg fra rundt 1900. Dette var et tradisjonelt møtested for svensker, nordmenn og samer.

Ved Hattfjelldal kirke er minnestein over Ole Tobias Olsen, «Nordlandsbanens far», som var sogneprest i Hattfjelldal og blant annet bidro til at staten i 1900 ervervet Hattfjelldal Gods og stykket det ut til 124 bruk. I dag er dette økt til 130 bruk.

Kirker

Hattfjelldal kirke er en langkirke i tre, bygget i 1868. Den har sitteplass til 200 personer.

Langs veien sørover fra kommunesenteret mot Kroken finner man Susendal skolekapell, bygget i 1916. Dette var periodisk i bruk som skole i tillegg til funksjonen som kapell. Bygget ble restaurert i 2016, og man kan få innvendig omvisning etter avtale med Helgeland Museum. I 2001 ble en ny kirke, Susendal kirke, bygget like ved.

På østsiden av Røssvatnet finner man bygda Varntresk, og her ligger Varntresk kirke. Dette er en langkirke i tre som sto ferdig i 1986. Kommunen dekket alle materielle kostnader, og ut over det er kirken bygget på dugnad.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en deling av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde; symboliserer fjellet Hatten som kommunen har navn etter.

Navnet er egentlig gårdsnavn etter fjellet Hatten, et sammenligningsnavn etter formen på fjellet. Det sørsamiske navnet på kommunen er Aarporten tjïelte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hattfjelldal kommune hundre år: 1862–1962, 1962
  • Ingebrigtsen, J.M. (1961): Storjorden : Hattfjelldalens bebyggelse m.m., andre opplag
  • Jacobsen, Kjell (2001): Gardshistorie for Hattfjelldal, (Vefsn bygdebok, særbind 6a), isbn 82-993989-2-4

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg