Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Hattfjelldal, kommune lengst sørøst i Nordland fylke, omfatter øvre del av Vefsnas nedbørfelt. Helt i nord omfatter kommunen områdene omkring midtre og søndre del av Røssvatnet,  Norges nest største innsjø, og i sør omfatter kommunen en del av Børgefjell nasjonalpark.

Hattfjelldal ble opprettet som kommune 1862 ved utskilling fra Vefsn; da utgjorde kommunen 3109 km2 og hadde 921 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Hattfjelldal 1964 da kommunens område nord for Røssvatnet med 168 innbyggere ble overført til Hemnes.

Hattfjelldal grenser til Sverige i øst, Røyrvik i Nord-Trøndelag i sør, Grane i vest, Vefsn i nordvest og Hemnes i nord.

Berggrunnen i kommunen ligger i det sentrale området av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av sterkt omdannede kambrosiluriske skifere (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein). Over disse finner man i Børgefjell langs grensen mot Grane overskjøvne granitter og gneiser fra kaledonsk tid; her ligger kommunens høyeste partier (Kvigtind 1699 moh. på grensen til Grane). Lenger øst består berggrunnen av bergarter av opprinnelig grunnfjellsalder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen, hovedsakelig ulike gneiser og granitter. I nordøst er det forekomster av olivinstein (se dunitt).

Høytliggende fjellområder finnes også i sør der Store Børgefjell på grensen til Nord-Trøndelag når 1513 m (Jetnamsklumpen). I Store Børgefjell og særlig i Børgefjell er det flere mindre isbreer. Skoggrensen går ved 600–700 moh. Helt i sør ligger Børgefjell nasjonalpark. Røssvatnet, som for det meste ligger i Hattfjelldal kommune, er etter regulering Norges nest største innsjø (210 km2).

Kommunen har ett tettsted, kommunesenteret Hattfjelldal (640 innbyggere 2015) som ligger der Vefsna tar opp Elsvasselva og dreier mot vest. Kommunen har en tettstedsandel i befolkningen på 43 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet. Nesten 6/10 av kommunens innbyggere er bosatt i og omkring kommunesenteret og noe under 2/10 i Susendalen , hoveddalføret sørover fra tettstedet (2016). For øvrig spredt bosetning langs Fv. 73 mot Trofors og stedvis langs strendene rundt Røssvatnet.

Til langt ut på 1700-tallet var det mest flyttsamer som holdt til i det området som i dag utgjør Hattfjelldal kommune. Det ble fast bosetning ved Røssvatnet rundt 1700 og i Susendalen 100 år senere. I annen halvdel av 1800-tallet flyttet det  inn folk fra flere daler på Østlandet. Dette avspeiles i folketallsutviklingen. Hattfjelldal hadde således 921 innbyggere ved opprettelsen av kommunen 1862, et tall som var økt til 2110 eller med 129 prosent frem til kommunerevisjonen rundt hundre år senere. Siden har imidlertid folketallet stort sett gått tilbake og lå 2016 25 prosent lavere enn i 1964 (etter nåværende grenser). I tiårsperioden 2006-16 gikk folketallet i Hattfjelldal ned med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Hattfjelldal er en jord- og skogbrukskommune med 18 prosent av arbeidsplassene i primærnæringene (2014). Jordbruket er basert på husdyrproduksjon, med klar vekt på melkeproduksjon og sauehold; i Nordland har bare Vestvågøy og Hadsel flere sauer enn Hattfjelldal (2013). Beregninger viser at det er mulig å øke det dyrkede arealet med henimot 150 prosent ved nydyrking, og Hattfjelldal har det største unyttede jordbrukspotensialet blant kommunene i Nordland. Kommunen har fylkets største produktive skogareal og har også størst avvirkning, 2014 26 100 m3.  Det meste av skogen er statseid (Statskog). Det drives aktiv skogskjøtsel ved bl.a. nyplanting av barskog til erstatning for løvskogen. Skurtømmeret går i stor grad til Nes Trelastbruk i Vefsn, mens massevirket i hovedsak går til sponplatefabrikken Arbor-Trading A/S i Hattfjelldal tettsted, kommunens dominerende industribedrift.

Industrien omfatter i alt 14 prosent av arbeidsplassene i Hattfjelldal, 19 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Av de sysselsatte i industrien er 94 prosent i bransjen trelast-/trevareindustri, 5 prosent i næringsmiddelindustri.

Hattfjelldal har en økende turistttrafikk

Av de bosatte yrkestakerne i Hattfjelldal hadde 2014 21 prosent arbeid utenfor kommunen, 11 prosent i Vefsn, 2 prosent i Grane og i alt 3 prosent i de øvrige Helgelandskommunene.

Hovedveiforbindelsen gjennom Hattfjelldal (Rv. 73) går fra E 6 ved Trofors i Grane kommune via Hattfjelldal tettsted over riksgrensen til E 12 ved Västansjö like vest for Tärnaby i Sverige.

Fra tettstedet følger Fv. 804 Susendalen sørover til Ivarrud (ca. 23 km); fylkesvei går herfra til Susendalskroken og kommunal vei videre til Harrvassdal. Dette er en viktig innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. Fra Nerli ved Fv. 804 går en fylkesvei, «Sagaveien» østover til grensen med forbindelse til Vilhelmina og Örnsköldsvik i Sverige, se Unkervatnet. Fylkesveier fører langs begge sider av søndre del av Røssvatnet; langs vestsiden er veien gjennomgående til Bleikvassli i Hemnes kommune.

Internatskole for samiske barn i Hattfjelldal tettsted.

Hattfjelldal hører til Nordland politidistrikt, Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med GraneHemnesLurøyNesna og Rana.

Hattfjelldal kommune tilsvarer soknet Hattfjelldal i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hattfjelldal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Hattfjelldal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Varntresk, Krutå, Åkervik, Vestre, Hattfjelldal vest, Hattfjelldal aust, Elsvatn, Skarmodal, Mikkeljord, Trallerud, Valli og Tipling.

Ved Krutå ved Røssvatnet er det funnet en leir fra vikingtiden med befestningsanlegg og over 100 graver. Hattfjelldal kirke er en langkirke i tre, bygd 1868. Ved kirken er minnestein over Ole Tobias Olsen, "Nordlandsbanens far", som var sogneprest i Hattfjelldal og blant annet bidro til at Staten 1900 ervervet Hattfjelldal gods og stykket det ut til 124, i dag 130 bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.