Hattfjelldal

Faktaboks

landareal:
2 411 km²
innbyggertall:
1 359
administrasjonssenter:
Hattfjelldal
fylke:
Nordland
innbyggernavn:
hattfjelldaling
målform:
nøytral
kommunenummer:
1826
høyeste fjell:
Kvigtinden, Voenjelensnjurhtjie (1699 moh.) på grensa til Grane

Kommunevåpen

Hattfjelldal. Utsikt over tettstedet Hattfjelldal med flyplassen, bygd under den annen verdenskrig, i midten. I bakgrunnen sees den karakteristiske fjelltoppen Hatten, 1128 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hattfjelldal er en kommune lengst sørøst i Nordland fylke, omfatter øvre del av Vefsnas nedbørfelt. Helt i nord omfatter kommunen områdene omkring midtre og søndre del av Røssvatnet, Norges nest største innsjø, og i sør omfatter kommunen en del av Børgefjell nasjonalpark.

Hattfjelldal ble opprettet som kommune 1862 ved utskilling fra Vefsn; da utgjorde kommunen 3109 km2 og hadde 921 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Hattfjelldal 1964 da kommunens område nord for Røssvatnet med 168 innbyggere ble overført til Hemnes.

Hattfjelldal grenser til Sverige i øst, Røyrvik i Nord-Trøndelag i sør, Grane i vest, Vefsn i nordvest og Hemnes i nord.

Natur

Berggrunnen i kommunen ligger i det sentrale området av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av sterkt omdannede kambrosiluriske skifere (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein). Over disse finner man i Børgefjell langs grensen mot Grane overskjøvne granitter og gneiser fra kaledonsk tid; her ligger kommunens høyeste partier (Kvigtind 1699 moh. på grensen til Grane). Lenger øst består berggrunnen av bergarter av opprinnelig grunnfjellsalder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen, hovedsakelig ulike gneiser og granitter. I nordøst er det forekomster av olivinstein (se dunitt).

Høytliggende fjellområder finnes også i sør der Store Børgefjell på grensen til Nord-Trøndelag når 1513 m (Jetnamsklumpen). I Store Børgefjell og særlig i Børgefjell er det flere mindre isbreer. Skoggrensen går ved 600–700 moh. Helt i sør ligger Børgefjell nasjonalpark. Røssvatnet, som for det meste ligger i Hattfjelldal kommune, er etter regulering Norges nest største innsjø (210 km2).

Bosetning

Kommunen har ett tettsted, kommunesenteret Hattfjelldal (572 innbyggere 2019) som ligger der Vefsna tar opp Elsvasselva og dreier mot vest. Kommunen har en tettstedsandel i befolkningen på 40 prosent mot 71 prosent i fylket som helhet. Nesten 6/10 av kommunens innbyggere er bosatt i og omkring kommunesenteret og noe under 2/10 i Susendalen , hoveddalføret sørover fra tettstedet (2020). For øvrig spredt bosetning langs Fv. 73 mot Trofors og stedvis langs strendene rundt Røssvatnet.

Til langt ut på 1700-tallet var det mest flyttsamer som holdt til i det området som i dag utgjør Hattfjelldal kommune. Det ble fast bosetning ved Røssvatnet rundt 1700 og i Susendalen 100 år senere. I annen halvdel av 1800-tallet flyttet det inn folk fra flere daler på Østlandet. Dette avspeiles i folketallsutviklingen. Hattfjelldal hadde således 921 innbyggere ved opprettelsen av kommunen 1862, et tall som var økt til 2110 eller med 129 prosent frem til kommunerevisjonen rundt hundre år senere. Siden har imidlertid folketallet stort sett gått tilbake og lå 2020 33 prosent lavere enn i 1964 (etter nåværende grenser). I tiårsperioden 2010-20 gikk folketallet i Hattfjelldal ned med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Næringsliv

Hattfjelldal er en jord- og skogbrukskommune med 16+ prosent av arbeidsplassene i primærnæringene (2018). Jordbruket er basert på husdyrproduksjon, med klar vekt på melkeproduksjon og sauehold; i Nordland har Hattfjelldal sammen med Hadsel og Vestvågøy flest sauer (2019). Beregninger viser at det er mulig å øke det dyrkede arealet med henimot 150 prosent ved nydyrking, og Hattfjelldal har det største unyttede jordbrukspotensialet blant kommunene i Nordland.

Hattfjelldal er også blant fylkets viktigste skogbrukskommuner; kommunen har etter Rana størst samlet skogareal, den har over 1/4 av det nyplantede arealet (2018), og den er med en avvirkning på 13 500 m3 nummer seks blant fylkets kommuner etter samlet skogavvirkning (2018). Det meste av skogen er statseid (Statskog). Skogplantingen omfatter særlig nyplanting av barskog til erstatning for løvskogen. Skurtømmeret går i stor grad til Nes Trelastbruk i Vefsn, mens massevirket i hovedsak går til sponplatefabrikken Arbor-Trading A/S i Hattfjelldal tettsted, kommunens dominerende industribedrift.

Industrien omfatter i alt 17 prosent av arbeidsplassene i Hattfjelldal, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Av de sysselsatte i industrien arbeider de aller fleste i sponplatefabrikken i kommunesenteret.

Hattfjelldal har en økende turistttrafikk

Av de bosatte yrkestakerne i Hattfjelldal har 23 prosent arbeid utenfor kommunen, herav ni prosent i Vefsn, fem prosent i Grane og i alt tre prosent i de øvrige Helgelands-kommunene.

Samferdsel

Hovedveiforbindelsen gjennom Hattfjelldal (Rv.73) går fra E6 ved Trofors i Grane kommune via Hattfjelldal tettsted over riksgrensen til E12 ved Västansjö like vest for Tärnaby i Sverige.

Fra tettstedet følger Fv.804 Susendalen sørover til Ivarrud (ca. 23 km); fylkesvei går herfra til Susendalskroken og kommunal vei videre til Harrvassdal. Dette er en viktig innfallsport til Børgefjell nasjonalpark. Fra Nerli ved Fv.804 går en fylkesvei, «Sagaveien» østover til grensen med forbindelse til Vilhelmina og Örnsköldsvik i Sverige, se Unkervatnet. Fylkesveier fører langs begge sider av søndre del av Røssvatnet; langs vestsiden er veien gjennomgående til Bleikvassli i Hemnes kommune.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hattfjelldal hører til Nordland politidistrikt, Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Hattfjelldal er et kjerneområde for sørsamisk bosetting, språk og kultur. Fra 2017 er kommunen del av forvaltningsområdet for samiske språk, og dermed offisielt tospråklig. Internatskolen Gaske-Nøørjen Saemienskovle for samiske barn ble etablert her i 1951.

Kommunen er med i regionrådet Indre Helgeland regionråd sammen med Grane, Hemnes, Lurøy, Nesna og Rana.

Hattfjelldal kommune tilsvarer soknet Hattfjelldal i Indre Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hattfjelldal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Hattfjelldal

For statistiske formål er Hattfjelldal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 12 grunnkretser: Varntresk, Krutå, Åkervik, Vestre, Hattfjelldal vest, Hattfjelldal aust, Elsvatn, Skarmodal, Mikkeljord, Trallerud, Valli og Tipling.

Historikk og kultur

Ved Krutå ved Røssvatnet er det funnet en leir fra vikingtiden med befestningsanlegg og over 100 graver. Hattfjelldal kirke er en langkirke i tre, bygd 1868. Ved kirken er minnestein over Ole Tobias Olsen, «Nordlandsbanens far», som var sogneprest i Hattfjelldal og blant annet bidro til at Staten 1900 ervervet Hattfjelldal gods og stykket det ut til 124, i dag 130 bruk.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en deling av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde; symboliserer fjellet Hatten som kommunen har navn etter.

Navnet er egentlig gårdsnavn etter fjellet Hatten, et sammenligningsnavn etter formen på fjellet. Det sørsamiske navnet på kommunen er Aarporten tjïelte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hattfjelldal kommune hundre år: 1862-1962, 1962, Finn boken
  • Ingebrigtsen, J.M.: Storjorden : Hattfjelldalens bebyggelse m.m., 2. oppl., 1961, Finn boken
  • Jacobsen, Kjell: Gardshistorie for Hattfjelldal, 2001 (Vefsn bygdebok, særbind 6 a), isbn 82-993989-2-4, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg