Østersjøen

Østersjøen, sett fra Den internasjonale romstasjonen. Sola skinner sterkest på nordspissen av Danmark, på havstykket kalt Skagerrak. Ved de danske sundene og videre ved Kattegat er Østersjøen forbundet med Nordsjøen. I forgrunnen ses de grunne lagunene Wisłalagunen (polsk: Zalew Wiślany, tysk: Frisches Haff) (til venstre) og Den kuriske lagunen (litauisk: Kuršių marios, tysk: Kurisches Haff) (til høyre).

Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Kartet viser bunntopografien til Østersjøen og oversikt over elvene som renner ut i dette havet. Merk at Kattegat ikke regnes som en del av Østersjøen
Nedslagsfelt og topografi
Av .

Østersjøen er et innlands-randhav i Nord-Europa mellom Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og de danske øyer.

Faktaboks

også kjent som:

Det baltiske hav.

Avgrensning

Østersjøen har åpninger mot Kattegat i Storebælt mellom Korsør og Nyborg, og i Øresund mellom København og Malmø. Det er også en trang forbindelse gjennom Lillebælt.

Geografi

Arealet av Østersjøen er om lag 400 000 kvadratkilometer, den er 1500 kilometer lang, og på det bredeste er den 680 kilometer. Ved de danske sundene og videre gjennom Kattegat er Østersjøen forbundet med Nordsjøen via Skagerrak. Fra sundene går Østersjøen først i østlig, senere i nordlig retning. Nær 60°N deler den seg i to: Finskebukta mot øst og Bottenhavet med fortsettelse i Bottenviken mot nord, begrenset av Åland. Andre bukter er Rigabukta, begrenset av Saaremaa og Hiiumaa, og buktene og haffene i sør. De viktigste elvene som munner ut i Østersjøen, er fra Sverige rekken fra Torne älv til Dalälven og avløpene fra Mälaren og Vättern, fra Russland Neva, fra Latvia Daugava, fra Polen og Tyskland Wisła og Oder. Østersjøens største dyp, Landsortdjupet mellom Gotska Sandön og Sveriges kyst, når ned i 459 meter. Det midlere dypet er imidlertid bare 55 meter.

Det er mange øyer i Østersjøen: de danske øyer og de svenske og finske skjærgårdene, dessuten Bornholm, Gotland, Öland, Åland, Rügen, Usedom, Wollin, Saaremaa og Hiiumaa.

Østersjøens spesielle topografi er resultat av landhevning og havnivåstigning etter siste istid.

Oseanografi

Fordampningen er liten og tilførselen av ferskvann er stor, noe som gjør vannet saltfattig; saltholdigheten er ikke over 15 promille, i øst og nord ned til 3–4 promille. Østersjøen er Jordens største brakkvannshav. Gjennom Øresund og Bæltene renner Østersjøvannet ut som overflatestrømmer, mens saltere vann fra Kattegat danner motsatt rettede bunnstrømmer. De mange og grunne tersklene hindrer stor utskiftning. I gjennomsnitt renner det dobbelt så mye vann ut som inn. Under visse vindforhold kan strømmene i de danske sundene være ensrettet, og da kan Østersjøen motta store ladninger med salt og næringsrikt vann. Dette skjedde for eksempel vinteren 2014–2015.

En stor del av Bottenviken og lenger sør islegges temmelig regelmessig hvert år.

Tidevannsbevegelsen er ubetydelig. Men tidevannsstrømmene i de danske sundene bidrar vesentlig i utskiftningen av vannmasser.

Den norske kyststrømmen kommer fra Østersjøen med ferskere vannmasser og tidvis høye konsentrasjoner av næringssalter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ehrensvärd, Ulla m.fl.: Mare Balticum : 2000 år av Östersjöns historia, 1995, isbn 951-1-13993-2, Finn boken
  • Gerner, Kristian m.fl.: Nordens medelhav : Östersjöområdet som historia, myt och projekt, 2002, isbn 91-27-09302-6, Finn boken
  • Kirby, D.G.: Östersjöländernas historia 1492-1772, 1994, isbn 91-7486-139-5,Finn boken
  • Kirby, D.G.: Östersjöländernas historia 1772-1993, 1996, isbn 91-7486-279-0,Finn boken
  • Klinge, Matti: Östersjövärlden, 1995, isbn 91-7486-213-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg