Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Smøla, kommune i Møre og Romsdal fylke, i sin helhet på øyer lengst nordvest på Nordmøre. Omfatter foruten øya Smøla (214 km2) 5846 andre mindre øyer, holmer og skjær, og dette gir kommunen mer enn halvpartene av alle øyene i fylket.

Smøla ble under navnet Edøy opprettet som kommune 1873 ved utskilling fra Tustna. Kommunen ble 1913 delt i tre, Edøy, Brattvær og Hopen, og ble 1960 slått sammen igjen, nå under navnet Smøla.

Natur

Berggrunnen i kommunen er for det meste dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen (den kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av dypbergarten dioritt. Lengst vest og sør på øya Smøla opptrer en annen dypbergart, gabbro. På nordsiden av området med gabbro i sør går det fra botnen av Skjølbergsvika østover til Edøy kirkested og videre til Nerdvika et belte med grønnstein, en vulkansk bergart fra kambro-silur, sterkt omdannet i kaledonsk tid. På øyene lengst sør i kommunen (Edøya, Kuli (Kuløya), med flere) er berggrunnen yngre og består av sandstein, dels konglomerat, fra devon

Øyene må i sin helhet regnes med til strandflaten, kommunens høyeste punkt er Ramndalshaug på Kuli (70 moh). Til sammenligning er øya Smølas høyeste punkt 48 moh. (Haukarhaugan). Smøla er myrlendt; 38 prosent av kommunens samlede areal er myr. Mesteparten av myra er grunn og hviler på berggrunnen, men på strekninger med dypere jordlag drives nydyrking, særlig på Frostaheia i nordøst. Av kommunes areal er 4 prosent dyrket mark mens mindre enn 1 prosent er skog.

Kommunen har åtte naturreservater og to landskapsvernområder som er viktige for bevaring av kommunens særegne natur, flora og fauna.

Bosetning

Øya Smøla har rundt 83 prosent av befolkningen i kommunen. Det meste av bosetningen ligger langs kysten. Den er tettest i områdene Brattvær-Dyrnesvågen i nordvest, Hopen-Rokstad i nordøst og rundt Edøy kirkested i sør. På Edøya bor 3 prosent av kommunens befolkning (2015). I en spesiell stilling kommer tettbebyggelsen Veiholmen, på småøyer ca. 10 km nord for kommunesenteret Hopen (Nordsmøla).

Kommunen er en av tre kommuner i Møre og Romsdal som ikke har tettbebyggelser som kan klassifiseres som tettsteder (2014); de øvrige kommunene er Aura og Norddal.

Befolkningen i Smøla har helt siden krigen vist en relativt sterk tilbakegang, og i perioden 1946-2015 som helhet ble folketallet halvert. I tiårsperioden 2005-15 gikk folketallet i Smøla ned med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot en vekst på 0,3 prosent på Nordmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Jordbruk og fiske er viktige næringer på Smøla, og primærnæringene har 18 prosent av kommunens arbeidsplasser (2014), den høyste andelen blant fylkets kommuner.

Store myrområder er dyrket opp siden krigen. Jordbruket er i dag preget av husdyrhold (storfe og sau) og grønnsakdyrking, særlig gulrotproduksjon, og Smøla har størst sauetall og størst grønnsakareal på friland i fylket (2013). Smøla har dessuten et rikt sjøfiske, og det er flere fiskeoppdrettsanlegg i kommunen. I 2013 ilandførte den hjemmehørende flåten i Smøla fangster til en samlet førstehåndsverdi på 70.4 mill. kr. Det ble til sammenligning ilandført fangster i kommunen til en verdi av 94,6 mill. kr, noe som avspeiles i en betydelig fiskeforedling i kommunen.

Næringsmiddelindustrien har på denne bakgrunn 58 prosent av  industriens ansatte i kommunen (2013). Veiholmen i nord er et betydelig fiskevær med blant annet Veidholmen Fisk AS (klippfiskproduksjon). Blant øvrige industribransjer merkes verksted-, tekstil- og trevareindustri med henholdsvis 26, 9 og 7 prosent av de ansatte i industrien. De to førstnevnte av disse bransjene er også i atskillig grad basert på fiskerivirksomheten; innen trevareindusttrien merkes vindusproduksjon (Smølavinduet AS i Nordvika, nordøst på øya). Samlet har industrien 10 prosent av Smølas arbeidplasser, 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014).

Statkraft SF har bygd ut et vindkraftanlegg på Smøla med 68 turbiner med en samlet maksimal ytelse på 150 MW (2014). Anlegget på Smøla produserte dette året 294 GWh som er 13,4 prosent av landets samlede vindkraftproduksjon.

Smøla har atskillig turisttrafikk basert på naturopplevelser knyttet til blant annet havfiske, fuglelivet og dyrelivet ellers. Også fritidsbebyggelsen er betydelig; i atskillig grad gjelder dette eldre bolighus som etter fraflytting er tatt i bruk som fritidshus.

Av de bosatte yrkestakerne i Smøla arbeider 14 prosent utenfor kommunen, 5 prosent i Kristiansund og i alt 2 prosent i resten av fylket.

Samferdsel

Fv. 669 går rundt hele øya Smøla, samt på broer og fyllinger til Kuli og Edøya. Derfra er det fergeforbindelse med fastlandet og Hitra, og hurtigbåtforbindelse med Kristiansund og Trondheim. Veiholmen har veiforbindelse til Smøla via en rekke øyer og holmer forbundet med broer og fyllinger (Fv. 669).

Offentlige institusjoner

Smøla svarer til sognene Edøy, Brattvær og Hopen i Ytre Nordmøre prosti i Møre bispedømme, Smøla lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, og hører under Nordmøre tingrett.

Historikk og kultur

På Kuli er det funnet en runestein, Kulisteinen, med runeinnskrift i to linjer, trolig det eldste norske kildeskrift som nevner kristendommen og landets navn. Edøy gamle kirke fra ca. 1190, brant 1887 (se Edøya), men er siden restaurert. Ved kirken fremføres årlig utendørsspillet Fru Guri av Edøy med handling lagt til området sent på 1100-tallet. På Veiholmen er reist et monument over Feskarkjerringa. 1995 ble Sør-Smølaområdet kåret til årets kulturminne i Norge.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har to sølv oppflygende måker mot en rød bakgrunn; henspiller på kyst og hav.

Navnet ble i middelalderen skrevet Smyl, hører sammen med smule, 'oppsmuldret'; sikter sannsynligvis til de spesielt mange skjær, holmer og øyer som finnes i farvannet omkring Smøla.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 17.12.2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Smøla

Geir Thorsnæs

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.