Hjelmeland

Berggrunnen består stort sett av grunnfjell, for det meste sterkt omdannet i kaledonsk tid. Stedvis er grunnfjellet dekket av omdannet, kambrosilurisk skifer, særlig i høyfjellet helt i nordøst og på øyene i Boknafjorden. Over skiferne finner man enkelte steder overskjøvne gneisaktige bergarter av kaledonsk alder. Kommunens høyeste fjell, Stora Blåfjell (1254 moh.) ved Blåsjøen innenfor botnen av Jøsenfjorden, består av slik gneis. Også andre steder i kommunen utgjør skyvedekker av gneis de høyeste fjellpartiene, for eksempel Gunlanuten, høyeste fjell på Jøsneset mellom Erfjorden og Jøsenfjorden (829 moh.) og Bandåsen på Ombo, som er høyeste fjell utenom fastlandet i Rogaland (513 moh.).

Jøsenfjorden har for det meste stupbratte sider. Ved Årdalsfjorden er fjellene lavere, men det er også her få steder med sammenhengende lavland. Innenfor Jøsenfjorden ligger et fjellplatå 900–1200 moh., de fleste steder med et nokså goldt preg, men også med store beitevidder, særlig i skiferområdene. Et utall av elver, myrer og vann (antall vann er rundt 4000) setter sitt preg på fjellområdene.

Fjellområdene i de østlige delene av kommunen inngår i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, opprettet i 2000. Dette er Norges nest største verneområde (2346,7 kvadratkilometer) og omfatter omkring 25 prosent av Hjelmelands areal i tillegg til store områder i åtte nabokommuner.

Kaldeste måned er februar, med normal på 1,2 °C, og varmeste måned er juli, med normal på 14,8 °C. Mest nedbør er det i oktober, med normal på 231,5 millimeter, og minst er det i mai, med normal på 101,1 millimeter. Målingene er gjort ved Hjelmeland målestasjon.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til kyststrekningen mellom Jøsenfjorden og Årdalsfjorden. Ellers er folkemengden jevnt fordelt på områdene rundt ytre deler av Jøsenfjorden, ved botnen av Årdalsfjorden og på øyene. Kommunens eneste tettsted er administrasjonssenteret Hjelmelandsvågen (570 innbyggere i 2020, 22 prosent av kommunens folketall) som ligger sør for Jøsenfjordens munning. For øvrig er Fister og Årdal viktige bygdesentra.

Hjelmeland hadde reduksjon i folkemengden fra 1950 til midt på 1970-tallet. Siden har det vist mindre endringer, i tiårsperioden 2007–2017 var folketallet i kommunen praktisk talt uendret, mens fylket som helhet hadde en gjennomsnittlig årlig økning på 1,6 prosent.

Utenom kommunal forvaltning og tjenesteyting er jordbruk viktigste næringsvei, med 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Jordbruket er svært allsidig; viktigst er melkeproduksjon og sauehold, men svine- og hønseholdet er også av betydning. Hjelmeland er blant de viktigste frukt- og bærdyrkingskommunene i Rogaland, særlig er epledyrking av betydning. Det er ellers noe tomatdyrking på øyene i Boknafjorden. For øvrig drives et relativt omfattende havbruk flere steder i kommunen.

Industrien omfatter i alt 18 prosent av Hjelmelands arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Industrien domineres av næringsmiddelindustri med 56 prosent av de ansatte i industrien, i adskillig grad slakt og foredling av fisk fra havbruksvirksomheten. Andre viktige bransjer er gummi-, plast- og mineralsk industri (21 prosent, hovedsakelig betongvareindustri basert på lokale forekomster av sand og grus) og bergverk (ti prosent; sand- og grusuttak i Årdal og steinbrudd på Randøy). Ellers er Hjelmeland kjent for produksjon av jærstoler; samlet har trelast-, trevare- og møbelindustri seks prosent av industriens sysselsetting.

Hjelmeland har en del turisttrafikk, særlig i fjellet. Store fjellstrekninger er statsallmenning. Det er hotell i Hjelmelandsvågen

Som følge av de store fjellviddene med stor nedbør og bratt fall mot fjorden har Hjelmeland betydelige vannkraftressurser. Viktigst er Ulla- og Førre-vassdragene, begge med naturlig avløp til Jøsenfjorden, men som er utbygd ved overføring nordover til Suldalsvassdraget (Ulla–Førre-utbyggingen, se også Kvilldal). Det meste av Blåsjø, det viktigste reguleringsmagasinet for denne utbyggingen, og en av Norges største regulerte sjøer, ligger i Hjelmeland. Også i sør er det overført vann fra Hjelmeland til en nabokommune; det gjelder øvre del av Stølselva, som er overført til Lysebotn kraftverk i tidligere Forsand kommune, nå Sandnes. I tillegg er det innenfor Hjelmelands grenser utbygd 16 vannkraftverk, for det meste svært små, med en samlet maskininstallasjon på 35,5 MW og en midlere årsproduksjon på 146 GWh (2016).

Av Hjelmelands bosatte yrkestakere hadde 21 prosent arbeid utenfor kommunen 2016, hvorav ti prosent på Jæren, av disse fire prosent i Stavanger og to prosent i Sandnes; videre hadde seks prosent arbeid i Strand og tre prosent i Suldal.

Riksvei 13 (Ryfylkeveien, indre stamvei på Vestlandet) gir Hjelmeland forbindelse med Tau og via Ryfast-forbindelsen tunnel med Stavanger og Sandnes i sør og Sand i Suldal i nord. Det er fergeforbindelse over Jøsenfjorden (Hjelmelandsvågen–Nesvik) og til Ombo (Nesvik–Skipevik). Fylkesvei 4668 går fra Årdal over fjellet til Songesand, en av de svært få bosatte stedene langs Lysefjorden i Sandnes kommune. Fylkesvei 4682 går østover fra Hjelmelandsvågen til Funningsland. Fra riksvei 13 ved Eidaneset fortsetter fylkesvei 4702 på nordsiden av Jøsenfjorden til tettstedet av samme navn, og videre nordover fjellet til møte med riksvei 13 igjen i Suldal.

Hjelmelandsvågen og noen mindre steder i kommunen har hurtigbåtforbindelse med Stavanger.

Hjelmeland hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med Finnøy, Sauda, Strand og Suldal.

Hjelmeland kommune tilsvarer de tre soknene Fister, Hjelmeland og Årdal i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hjelmeland til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Det er betydelig laksefiske i Årdalselva. Årdal gamle kirke er fredet; den er en renessansekirke i tre med rikt dekorert interiør som ble oppført i 1619 og restaurert i 1964. På Vikatunet mellom Hjelmelandsvågen og Fister er det bygdemuseum. I Nesvik på Jøsneset står en gammel skrivargård, Knutsvik. Årlig arrangeres familiearrangementet Norsk Frukt- og Laksefest i Hjelmelandsvågen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har et gull andreaskors laget av trillingstrenger mot en rød bakgrunn; det illuderer flettverket i jærstolens sete. Produksjonen av slike stoler har lang tradisjon i Hjelmeland.

Navnet er etter Hjelmen, en rund ås midt i bygda (207 moh.); av norrønt hjalmr, ‘hjelm, høystakk’.

• Rogaland
• Norges geografi

• Hjelmeland kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hjelmeland

• Brandal, Trygve: Hjelmeland: bygdesoge, 1994–1997, to bind, isbn 82-991357-1-0, Finn boken
• Brandal, Trygve: Hjelmeland: gardar og folk, 1989–1990, tre bind, Finn boken
• Eikeland, Sigurd: Årdal, 1969–1971, to bind (Årdal: gardane og folket: personregister, av Jørg Eirik Waula, 1995), Finn boken
• Helle-Olsen, Kjell med flere, red.: Hjelmeland: fra Børøy til Blåfjell, 1992 (Stavanger turistforenings Årbok, 1991), isbn 82-90029-60-8, Finn boken
• Høibo, Roy og Tjeltveit, Njål: Hjelmeland: bilete frå farne år, 1987, isbn 82-7096-192-2, Finn boken
• Skiftun, Tor: Hjelmeland: skipreid, herad og kyrkjesokn, gard og ætt, 1938, Finn boken