Hjelmeland

Berggrunnen består stort sett av grunnfjell, for det meste sterkt omdannet i kaledonsk tid. Stedvis er grunnfjellet dekket av omdannet, kambrosilurisk skifer, særlig i høyfjellet helt i nordøst og på øyene i Boknafjorden. Over skiferne finner man enkelte steder overskjøvne gneisaktige bergarter av kaledonsk alder. Kommunens høyeste fjell, Stora Blåfjell (1254 moh.) ved Blåsjøen innenfor botnen av Jøsenfjorden, består av slik gneis. Også andre steder i kommunen utgjør skyvedekker av gneis de høyeste fjellpartiene, for eksempel Gunlanuten, høyeste fjell på Jøsneset mellom Erfjorden og Jøsenfjorden (829 moh.) og Bandåsen på Ombo som er høyeste fjell utenom fastlandet i Rogaland (513 moh.).

Jøsenfjorden har for det meste stupbratte sider. Ved Årdalsfjorden er fjellene lavere, men det er også her få steder med sammenhengende lavland. Innenfor Jøsenfjorden ligger et fjellplatå 900–1200 moh., de fleste steder med et nokså goldt preg, men også med store beitevidder, særlig i skiferområdene. Et utall av elver, myrer og vann (tallet på vann er ca. 4000) setter sitt preg på fjellområdene.

Fjellområdene i de østlige delene av kommunen inngår i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, opprettet i 2000. Dette er Norges nest største verneområde (2346,7 km²) og omfatter omkring 1/4 av Hjelmelands areal i tillegg til store områder i åtte nabokommuner.

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til kyststrekningen mellom Jøsenfjorden og Årdalsfjorden. Ellers er folkemengden jevnt fordelt på områdene rundt ytre deler av Jøsenfjorden, ved botnen av Årdalsfjorden og på øyene. Kommunens eneste tettsted er administrasjonssenteret Hjelmelandsvågen (567 innbyggere i 2016, 21 prosent av kommunens folketall) som ligger sør for Jøsenfjordens munning. For øvrig er Fister og Årdal viktige bygdesentra.

Hjelmeland hadde reduksjon i folkemengden fra 1950 til midt på 1970-tallet. Siden har det vist mindre endringer, i tiårsperioden 2007-17 var folketallet i kommunen praktisk talt uendret, mens den i fylket som helhet økte med gjennomsnittlig 1,6 prosent årlig.

Utenom kommunal forvaltning og tjenesteyting er jordbruk viktigste næringsvei med 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen, etter Finnøy den høyeste andel i primærnæringene i fylket. Jordbruket er svært allsidig; viktigst er melkeproduksjon og sauehold, men svine- og hønseholdet er også av betydning. Hjelmeland er blant de viktigste frukt- og bærdyrkingskommunene i Rogaland, særlig er epledyrkingen av betydning. Det er ellers noe tomatdyrking på øyene i Boknafjorden. For øvrig drives et relativt omfattende havbruk flere steder i kommunen.

Industrien omfatter i alt 18 prosent av Hjelmelands arbeidsplasser, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Industrien domineres av næringsmiddelindustri med 56 prosent av de ansatte i industrien, i adskillig grad slakt og foredling av fisk fra havbruksvirksomheten. Andre viktige bransjer er gummi-, plast- og mineralsk industri (21 prosent, hovedsakelig betongvareindustri basert på lokale forekomster av sand og grus) og bergverk (10 prosent; sand- og grusuttak i Årdal og steinbrudd på Randøy). Ellers er Hjelmeland kjent for produksjon av jærstoler; samlet har trelast-, trevare- og møbelindustri seks prosent av industriens sysselsetting.

Hjelmeland har en del turisttrafikk, særlig i fjellet. Hotell i Hjelmelandsvågen. Store fjellstrekninger er statsallmenning.

Som følge av de store fjellviddene med stor nedbør og bratt fall mot fjorden, har Hjelmeland betydelige vannkraftressurser. Viktigst er Ulla- og Førre-vassdragene, begge med naturlig avløp til Jøsenfjorden, men som er utbygd ved overføring nordover til Suldalsvassdraget (Ulla–Førre-utbyggingen, se også Kvilldal). Det meste av Blåsjø, det viktigste reguleringsmagasinet for denne utbyggingen, og en av Norges største regulerte sjøer, ligger i Hjelmeland. Også i sør er det overført vann fra Hjelmeland til en nabokommune; det gjelder øvre del av Stølselva som er overført til Lysebotn kraftverk i Forsand. I tillegg er det innenfor Hjelmelands grenser utbygd 16, for det meste svært små vannkraftverk med en samlet maskininstallasjon på 35,5 MW og en midlere årsproduksjon på 146 GWh (2016).

Av Hjelmelands bosatte yrkestakere hadde 21 prosent arbeid utenfor kommunen 2016, hvorav 10 prosent på Jæren, av disse fire prosent i Stavanger og to prosent i Sandnes; videre hadde seks prosent arbeid i Strand og tre prosent i Suldal.

Rv. 13 (Ryfylkeveien, indre stamvei på Vestlandet) gir Hjelmeland forbindelse med Tau/Jørpeland og via ferger med Stavanger og Sandnes i sør og Sand i Suldal i nord. Fergeforbindelse over Jøsenfjorden (Hjelmelandsvågen–Nesvik) og til Ombo (Nesvik–Skipevik). Fylkesvei går fra Årdal over fjellet til Songesand, en av de svært få bosatte stedene langs Lysefjorden i Forsand kommune.

Arbeidet med fergefri veiforbindelse til Stavanger via den såkalte Ryfast-forbindelsen mellom Solbakk i Strand og Hundvåg i Stavanger startet i 2012 og antas å være ferdigstilt i 2019, se Rogaland samferdsel.

Hjelmelandsvågen og noen mindre steder i kommunen har hurtigbåtforbindelse med Stavanger.

Hjelmeland hører til Sør-Vest politidistrikt, Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Ryfylke regionråd sammen med Finnøy, Forsand, Sauda, Strand og Suldal.

Hjelmeland kommune tilsvarer de tre soknene Fister, Hjelmeland og Årdal i Ryfylke prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hjelmeland til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Betydelig laksefiske i Årdalselva. Årdal gamle kirke (se kirkesok.no), en renessansekirke i tre med rikt dekorert interiør, oppført 1619 og restaurert 1964, er fredet. Bygdemuseum på Vikatunet mellom Hjelmelandsvågen og Fister. I Nesvik på Jøsneset står en gammel skrivargård, Knutsvik. Årlig arrangeres familiearrangementet Norsk Frukt- og Laksefest i Hjelmelandsvågen.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har et gull Andreas-kors laget av trillingstrenger mot en rød bakgrunn; illuderer flettverket i jærstolens sete. Produksjonen av slike stoler har lang tradisjon i Hjelmeland.

Navnet er etter Hjelmen, en rund ås midt i bygda (207 moh.); av norrønt hjalmr, ‘hjelm, høystakk’.

• Hjelmeland kommunes nettsider

• Brandal, Trygve: Hjelmeland: bygdesoge, 1994–1997, 2 b., isbn 82-991357-1-0, Finn boken
• Brandal, Trygve: Hjelmeland: gardar og folk, 1989–90, 3 b., Finn boken
• Eikeland, Sigurd: Årdal, 1969–71, 2 b. (Årdal: gardane og folket: personregister, av J.E. Waula, 1995), Finn boken
• Helle-Olsen, Kjell m.fl., red.: Hjelmeland: fra Børøy til Blåfjell, 1992 (Stavanger turistforenings Årbok, 1991), isbn 82-90029-60-8, Finn boken
• Høibo, Roy & Njål Tjeltveit: Hjelmeland: bilete frå farne år, 1987, isbn 82-7096-192-2, Finn boken
• Skiftun, Tor: Hjelmeland: skipreid, herad og kyrkjesokn, gard og ætt, 1938, Finn boken