Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Andøy, kommune i Nordland fylke, lengst nord i Vesterålen, omfatter Andøya og den nordvestre delen av Hinnøya, øst for Risøysundet, samt 189 mindre øyer, holmer og skjær omkring.

Andøy fikk sine nåværende grenser i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Dverberg, Bjørnskinn og Andenes som hadde vært egne kommuner fra 1924. Før dette hadde kommunen i hele perioden fra 1837 da det lokale selvstyret ble innført, samme avgrensning som i dag, men da under navnet Dverberg.

Andøy grenser i sør mot Sortland på Hinnøya. For øvrig har den grenser mot Øksnes i Gavlfjorden i sørvest og mot Harstad og Torsken i Troms i Andfjorden i øst.

Berggrunnen består hovedsakelig av grunnfjellsbergarter. Det er eldgamle gneiser (2900-2500 millioner år gamle) på Andøys del av Hinnøya, likeledes på store områder på Andøya, blant annet langs Risøysøysundet, sentralt på øya mellom Ånesvatnet og en linje Stavaøyan-Ramsa og rundt Andenes lengst nord på øya. Det finnes stedvis på Andøya noe yngre dypbergarter (2500-1750 millioner år gamle) som har trengt gjennom disse gneisene, granitt og granodioritt i det nordlige fjellområdet, gabbro i fjellene sør for Ånesvatnet og monzonitt i det sørligste fjellområdet der en finner Andøyas høyeste fjell, Kvasstinden (705 moh.).

Spesielt i Andøyas geologi er det lille området med sedimentære bergarter fra overgangen mellom jura og kritt (rundt 150 milloner år siden) langs kysten mellom Ramsa og Skarstein, de eneste i sitt slag i fastlands-Norge. Lagrekken omfatter blant annet kull og oljeskifer, og er også rik på fossiler (planter, muslinger, fiskeøgler m.m.). Forsøk på gruvedrift i dette området under verdenskrigene og i 1950-årene var ulønnsomme, og boringen etter petroleum i 1970-årene var resultatløs.

Typisk for landskapet på Andøya er de store strandflatepartiene, for en stor del med myrområder som er blant landets største. Andøy har for eksempel størst myrareal blant kommunene i Nordland, og de utgjør hele 40 prosent av totalarealet i kommunen. Særlig ved Dverberg er myrområdene betydelige, og her danner de et bredt belte tvers over øya. Det er gjort forsøk på dyrking av molter i myrområdene, og her produseres også adskillig torv. De flate myrpartiene blir avløses mange steder av bratte, men ofte ikke særlig høye fjellpartier.

Hinnøydelen av kommunen er svært berglendt med spisse tinder og for det meste bare en smal strandflate. På øya finnes kommunens høyeste fjell, Skrivartinden (890 moh.) i fjellpartiet Skardtindan, på grensen mot Sortland.

Andøy har en rekke områder fredet som naturreservat, seks på Andøya og fem på Hinnøya. Samlet vernet område i kommunen er på 94,8 km2 fordelt på en rekke ulike verneformer (for eksempel myr og våtmark, strandsone, plante- og dyreliv, geologiske forekomster og fuglefjell/hekkeplasser). Største enkeltområde er Skogvoll på Andøya som er på 55 447 daa, se Nordmela.

Bosetningsmønsteret har fra gammelt av vært konsentret til relativt avgrensede bygder og fiskevær langs kysten, både på Andøya og Hinnøya.

I dag er en vesentlig del av befolkningen bosatt på nordre del av Andøya; i det tidligere Andenes (nord for en linje Laupsvika-Skjelneset) bor 66 prosent av kommunens befolkning (2016).

Av befolkningen i Andøy er 74 prosent bosatt i de fire tettstedene, kommunesenteret Andenes, Bleik, Åse og Risøyhamn (2015); tettstedsandelen er til sammenligning 71 prosent i Nordland fylke.

Fra omkring 1950 økte befolkningen i kommunen jevnt frem til 1971 da kommunen (etter nåværende grenser) nådde en topp på 8060 innbyggere, 26 prosent flere enn i 1950. Denne utviklingen var i stor grad et resultat av Forsvarets utbygging på Andenes. Etter 1971 har folketallet gått tilbake, særlig i perioden fra midt på 1970-tallet til rundt 2010; folketallet gikk således ned med 38 prosent fra 1971 da det lå høyest, til 2016.

I tiårsperioden 2006-16 gikk folketallet i Andøy ned med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot et uendret folketall i Vesterålen som helhet og en vekst på 0,2 prosent i hele fylket.

Den tradisjonelle hovednæringen er fiske, og selv om råstoffsituasjonen de senere år har vært varierende, er fiske fortsatt en grunnpilar i Andøys næringsliv. Jordbruket hadde tidligere et betydelig omfang, særlig som støttenæring, men er gått kraftig tilbake. Næringen, som er særlig viktig på østsiden av Andøya og på Hinnøya, er basert på melke- og kjøttproduksjon med et betydelig innslag av sauehold. Det holdes også noe svin og høns. Deler av Hinnøya brukes som reinbeite. Samlet utgjør primærnæringene vel 8 prosent av arbeidsplassene i kommunen.

Industrien, som omfatter fem prosent av Andøys arbeidplasser, 14 prosent inkludert bygge- og anleggsnæring/kraft- og vannforsyning (2015), domineres av næringsmiddelindustri, i det alt vesentlige fiskeforedling. Denne bransjen har 56 prosent av industriens sysselsetting (2014), Alle de tre store fiskeværene Andenes, Bleik og Nordmela har fiskeindustri. Ellers merkes trelast- og trevareindustri og kjemisk industri med henholdsvis 22 og ni prosent, samt verksted- og tekstilindustri, begge med seks prosent av industriens sysselsetting (2014). De to sistnevnte bransjene er av særlig betyding for fiskerinæringen.

Den norske kontinentalsokkelen er ingen andre steder så smal som utenfor Andøya, og havdypet går ned til 1000 m straks utenfor eggakanten. I dette området beiter verdens største tannhvalart, spermhvalen, som de siste årene har gitt grunnlag for hvalsafari og en voksende reiselivsnæring. Andenes Hvalsenter ble etablert i 1989 og Andøy Natursenter i 1995. Generelt er turisttrafikken i vekst, blant annet gjennom satsing på vinterturisme med utgangspunkt i blant annet nordlyset og etableringen av en attraksjon som Romskipet Hålogaland. I 2015 var 11 prosent av kommunens arbeidplasser i næringen varehandel, overnattings- og serveringsvirksomhet.

I Andenes utkommer Andøyposten . Av Andøys bosatte yrkestakere har 12 prosent arbeid utenfor kommunen (2015) hvorav 4 prosent i Sortland og en prosent i de andre kommunene i Vesterålen.

Hovedveiforbindelsen til Andøy er Rv. 85 fra E 10 i Gullesfjordbotn til Sortlandsbrua og Fv. 82 videre nordover på Hinnøya via bro over Risøysundet til Andøya. Den følger øyas østside til kommunesenteret på Andenes. Det går også fylkesveier på vestsiden av øya fra Andenes sørover til Åknes (Fv. 976/974/975). Fra disse er det flere tverrgående forbindelser over til Fv. 82.

Hurtigruten anløper Risøyhamn. Det går fergeforbindelse om sommeren mellom Andenes og Senja. Militær flyplass ved Andenes med sivile anløp, se Andøya Flystasjon og Andøya lufthavn Andenes.

Forsvaret med Andøya flystasjon er kommunens største arbeidsgiver. Andøya Rakettskytefelt (Oksebåsen), avdeling av Norsk Romsenter, ligger sørvest for Andenes, og er verdens nordligste permanente oppskytingsbase for forskningsraketter. I tilknytning til dette ligger Alomar-observatoriet som måler ozon og andre klimagasser ved hjelp av avanserte laserinstrumenter.

På Andenes ligger Andøy videregående skole med flere studieretninger.

Andøy hører til Nordland politidistrikt,Vesterålen tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med HadselLødingenSortland og Øksnes.

Andøy kommune svarer til de tre soknene Andenes, Bjørnskinn og Dverberg i Vesterålen prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Andøy til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Andøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder (svarende til henholdsvis de tre tidligere kommunene og de tre nåværende sognene) som til sammen har 29 grunnkretser:

  • Andenes: Andenes 1-8, Haugnes, Fiskenes/Skarstein, Bleik
  • Dverberg: Breivik/Ramså, Saura/Kvalnesberget, Dverberg, Myre, Sellevoll, Stave/Skogvoll, Nordmela, Fjellgårdene/Ånes/Åbru, Åse
  • Bjørnskinn: Buksnesfjord/Lovik, Forfjord/Medby/Fornes, Skjolde, Åkenes, Stokland, Risøyhamn, Bjørnskinn, Bøgard, Nøss

Nord-Norges best bevarte gårdsanlegg fra jernalderen ligger i nærheten av Risøyhamn med i alt 15 tufter og 27 gravrøyser. Ikke langt unna ligger et av landsdelens få bevarte stjerneformede høvdingtun fra jernalderen. Andenes har Norges trolig største bevarte gårdshaug. Andøymuseet har avdelinger i Risøyhamn og på Andenes (Polarmuseet), begge avdelinger av Museum Nord. Andenes fyr (1859) er 45 meter høyt og fortsatt i bruk. Andenes har Nord-Norges største moloanlegg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.