Harstad

Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Lengst sør på Hinnøya, samt på Grytøya og småøyene nord for denne, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter og gabbroer. Berggrunnen på øyene øst for Grytøya (Sandsøya, Åkerøya, Kjøtta) er derimot hovedsakelig av kaledonsk opprinnelse.

Langs Vågsfjorden på Hinnøya er et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500–600 meter over havet, og høyeste punkt, som er Sætertinden (1095 meter over havet) på grensen mot Tjeldsund i sør, hører til grunnfjellsområdet. Grytøydelen er berglendt med en rekke spisse tinder opp til 1012 meter over havet (Nona) som ligger sentralt på øya.

Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i området som nå utgjør Harstad kommune, særlig omkring Trondenes lengst nordøst på Hinnøya og på Bjarkøya. Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert rundt kommunesenteret Harstad som er kommunens eneste tettsted og har 20 953 innbyggere (2017). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 84 prosent dette året, mot 81 prosent i Troms fylke som helhet.

Foruten i tettstedet Harstad som strekker seg fra Trondenes kirke i nord til Kilbotn i sør, er det relativt tett bosetning i Kasfjord vest for for bysenteret og langs riksvei 83 i det tidligere Sandtorg (blant annet Fauskevåg, Sørvika og Gausvik), likeledes sentralt på Bjarkøya (Nergård).

Folketallet i Harstad kommune har etter de nåværende grensene vist vekst i hele etterkrigstiden, og folketallet var 70 prosent høyere i 2017 sammenlignet med 1946. I tiårsperioden 2007–2017 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot 0,7 prosent i fylket som helhet.

Den klart viktigste næringen etter sysselsetting er offentlig administrasjon og tjenesteyting, inkludert forsvar, med 42 prosent av arbeidsplassene i kommunen. I privat sektor er næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet viktigst med 18 prosent av arbeidsplassene. Blant fylkets kommuner har Harstad sammen med Tromsø den største andelen i denne næringen, og avspeiler kommunens betydning i reiselivet og som regionalt senter.

Industrien i Harstad omfatter åtte prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent, inkludert bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2015). Viktigste industribransjer er (prosent av de industriansatte 2014): næringsmiddelindustri (43), verkstedindustri (30), gummi-, plast- og mineralsk industri (10) og grafisk industri (10). Den store andelen i næringsmiddelindustri består av videreforedling av lokale råvarer. Harstad har blant annet hovedsete for Nord-Norges Salgslag, meieri og kjøttindustri, og her og i Kasfjord er det atskillig fiskeforedling.

Harstad har lange tradisjoner som sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker. Harstad er ellers en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, fem kilometer øst for sentrum, er det utbygd større industriområde med blant annet en oljebase.

Fiskeflåten hjemmehørende i Harstad ilandførte i 2015 en fiskefangst til en førstehåndsverdi på 510,8 millioner kroner, den høyeste blant fylkets kommuner. Svært lite av dette ilandføres imidlertid i kommunen; i 2015 utgjorde således verdien av denne fangsten bare 29,7 millioner kroner, det meste torsk og lignende arter.

Jordbruket er i dominerende grad basert på gressproduksjon og storfe- og sauehold. Harstad har størst sauehold blant kommunene i Troms, og bare Balsfjord og Målselv har et større storfetall.

Dagsavisen Harstad Tidende kommer ut i byen.

Av de bosatte yrkestakerne i Harstad har 14 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), i alt fire prosent i de nærmeste kommunene i Troms (Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen) og to prosent både i Tromsø og samlet for kommunene i Vesterålen og nord for Ofotfjorden i Nordland (Narvik, Evenes, Tjeldsund). Harstad har også en betydelig innpendling, særlig fra Kvæfjord.

Harstad har anløp av Hurtigruten Bergen–Kirkenes og andre kystruter og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Byen har hurtigbåtforbindelse med Tromsø.

Riksvei 83 forbinder Harstad sentrum med E 10 (Luleå–Kiruna–Narvik–Harstad/Narvik lufthavn, Evenes–Å i Lofoten) ved Tjeldsundbrua. Veien fortsetter fra Harstad videre sørvestover som fylkesvei 83 til Langvassbukta i Kvæfjord. Fylkesvei 867 går fra bysenteret til Grytøya med fergeforbindelse mellom Stornes på Hinnøya og Bjørnerå på Grytøya. Fra Fenes på Grytøya går det bilferge videre til Bjarkøya. Et nytt veiprosjekt, Bjarkøyforbindelsen, ventes fullført i løpet av 2018 og vil gi fergefri forbindelse mellom Grytøya og Bjarkøya/Sandsøya.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger 46 km fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland, samt Sør-Troms.

Harstad har videregående skoler og folkehøyskole, og i byen har fra 2016 en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (Campus Harstad). Her er avdelinger for blant annet økonomi og ledelse, vernepleie, sykepleie, reiseliv, spesialpedagogikk og samfunnsfag.

UNN Harstad, som ligger i Harstad sentrum, er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Troms.

Den militære aktiviteten i Harstad er bygget noe ned siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden 2005 har Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret vært operativ på Trondenes. Forsvaret har i tillegg en rekke administrative og tekniske funksjoner i kommunen, samt Forsvarets Musikkorps Nord-Norge. I Åsegarden vest for bysenteret ligger Alliert treningssenter.

Harstad hører til Troms politidistrikt, Trondenes tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland.

Harstad kommune tilsvarer de seks soknene Bjarkøy/Sandsøy, Grytøy, Harstad, Kanebogen, Sandtorg og Trondenes i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Harstad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet, samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første sted i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst.

Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med et folketall på ca. 540. Til sammenligning hadde stedet så sent som 1872 bare tre hus. Den sterke utviklingen på stedet fra 1880-årene førte til at Harstad i 1893 ble utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble så Harstad utpekt som standkvarter for distriktskommandoen i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Ellers merkes at Harstad var sentrum i et av de beste og folkerikeste jordbruksdistriktene i landsdelen.

Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med blant annet konsertscene og kongressal, ble åpnet i 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival.

Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke fra omkring 1200, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen og Trondarnes Distriktsmuseum med blant annet utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et helleristningsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1953) har to bølgende sølvbjelker mot en blå bakgrunn; tilknytningen til havet danner bakgrunnen for motivet.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, kanskje norrønt Harðarstaðir, av mannsnavnet Hǫrðr, genitiv Harðar.

• Harstad kommunes nettsider
• Harstad på lokalhistoriewiki

• Bjørkenes, Bergljot Holte & Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, 1997, 2 b., isbn 82-994494-0-5, Finn boken
• Eidnes, Asbjørn: Trondenes kjerke, 1993, isbn 82-992975-0-8, Finn boken
• Eidnes, Asbjørn: Trondeneshalvøya i historia, 1995, isbn 82-992975-2-4, Finn boken
• Johansen, Tore Einar & Kjell Erland Pedersen: Et samisk samfunn på Hinnøya : samisk bosetting i Harstadområdet fra vikingtida til 1900, 2004, isbn 82-91451-09-5, Finn boken
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, 1956-58, 4 b., Finn boken
• Olsen, Andreas: Kasfjord etter 1900, 2006, isbn 978-82-997711-0-8, Finn boken
• Pettersen, Magnar: Gårdshistorie for Melvik : fra istid til 2000 : gårdsnr 43 i Harstad kommune, 2005, Finn boken
• Simensen, S.: Harstad gjennom femti år : 1903-1953, utg. av Harstad kommune, 1953, Finn boken
• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter : Harstads historie 1904-2004, 2003, isbn 82-996787-0-6, Finn boken