Harstad

Faktaboks

Landareal
428 km²
Innbyggertall
24 703 (1. januar 2020)
Administrasjonssenter
Harstad
Fylke
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Troms)
Innbyggernavn
harstadværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5402 (fra 01.01.2020, tidligere 1903)
Høyeste fjell
Sætertinden (1095 moh.) på grensa til Tjeldsund

Kommunevåpen

Harstad. Tallene viser til: 1) Rådhus. 2) Busstasjon. 3) Hurtigbåtkai. 4) Høgskolen i Harstad. 5) Harstad kulturhus. 6) Harstad Kirke. 7) Trondenes. 8) Harstadhallen. 9) Fergekai. 10) Slottet. 11) Sykehus. 12) Hoppbakke.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Harstad. Byen med havnen i forgrunnen. Ved kai ligger hurtigruteskipet «Polarlys». Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Harstads kommunegrenser etter sammenslåingen med Bjarkøy i 2013

.
Lisens: fri

Harstad er en by og kommune sørvest i Troms og Finnmark fylke. Kommunen omfatter østsiden av Hinnøya mot Tjeldsundet og Vågsfjorden, likeledes øyene nord for Hinnøya, mellom Vågsfjorden og Andfjorden, blant annet Grytøya, Åkerøya, Kjøtta, Bjarkøya, Sandsøya og Helløya.

Harstad ble i 1904 opprettet som ladested og ble samtidig bykommune ved utskilling fra Trondenes. Da hadde kommunen 1246 innbyggere. Kommunen ble i 1964 slått sammen med de omliggende kommunene Trondenes og Sandtorg, og i 2013 ble også Bjarkøy i nord innlemmet i Harstad kommune.

Harstad grenser etter dette til Lødingen i Nordland og Kvæfjord i sørvest og vest, mot Andøy i Nordland og den nye Senja kommune i Andfjorden i nordøst, mot Ibestad i Vågsfjorden i øst og mot Tjeldsund i Tjeldsundet/Vågsfjorden i sørøst.

Natur

Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Lengst sør på Hinnøya, samt på Grytøya og småøyene nord for denne, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter og gabbroer. Berggrunnen på øyene øst for Grytøya (Sandsøya, Åkerøya, Kjøtta) er derimot hovedsakelig av kaledonsk opprinnelse.

Langs Vågsfjorden på Hinnøya er det et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500–600 meter over havet, og høyeste punkt, som er Sætertinden (1095 meter over havet) på grensen mot Tjeldsund i sør, hører til grunnfjellsområdet. Landskapet på Grytøya er berglendt med en rekke spisse tinder opp til 1011 meter over havet (Nona) som ligger sentralt på øya.

Bosetning

Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i området som nå utgjør Harstad kommune, særlig omkring Trondenes lengst nordøst på Hinnøya, likeledes på Bjarkøya. Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert rundt kommunesenteret Harstad som er kommunens eneste tettsted og har 21 070 innbyggere (2019). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 85 prosent dette året, mot 74 prosent i Troms og Finnmark fylke som helhet.

Foruten i tettstedet Harstad som strekker seg fra Trondenes kirke i nord til Kilbotn i sør, er det relativt tett bosetning i Kasfjord vest for for bysenteret og langs riksvei 83 i det tidligere Sandtorg (blant annet Fauskevåg, Sørvika og Gausvik), likeledes sentralt på Bjarkøya (Nergård).

Folketallet i Harstad kommune har etter de nåværende grensene vist vekst i hele etterkrigstiden, og folketallet var 63 prosent høyere i 2017 (etter dagens grenser) sammenlignet med 1946. I tiårsperioden 2010–2020 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot 0,7 prosent i Troms og Finnmark fylke.

Næringsliv

Den klart viktigste næringen etter sysselsetting er offentlig administrasjon og tjenesteyting, inkludert forsvar, med 42 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019). I privat sektor er næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet viktigst med 18 prosent av arbeidsplassene. Blant fylkets kommuner har Harstad sammen med Tromsø den største andelen i denne næringen, og avspeiler disse kommunenes betydning i reiselivet og som regionale sentre.

Industrien i Harstad omfatter åtte prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent, inkludert bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Viktigste industribransjer er (prosent av de industriansatte 2019): bergverk inkludert petroleumsutvinng (34), næringsmiddelindustri (29), verkstedindustri (22), gummi-, plast- og mineralsk industri (5) og grafisk industri (5).

Den store andelen i bergverk avspeiler Harstads betydning som en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, fem kilometer øst for bysenteret er det utbygd større industriområde med blant annet en oljebase. Harstads næringsmiddelindustri består stort sett av videreforedling av lokale råvarer. Kommunen har blant annet hovedsete for Nord-Norges Salgslag og har meieri og kjøttindustri. I tillegg har både Harstad tettsted og Kasfjord atskillig fiskeforedling. Harstad har lange tradisjoner som sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker.

Fiskeflåten hjemmehørende i Harstad er betydelig, men nokså lite av fangsten ilandføres i kommunen.

Jordbruket, som omfatter en prosent av Harstad arbeidsplasser (2019), er i dominerende grad basert på gressproduksjon og storfe- og sauehold. Det er dessuten et betydelig hønsehold i kommunen. Sammen med Balsfjord har Harstad størst antall høns blant kommunene i Troms og Finnmark. Bare Alta, Balsfjord og Målselv har et større storfetall enn Harstad, og bare Balsfjord et høyere sauetall (2019).

Dagsavisen Harstad Tidende kommer ut i byen.

Av de bosatte yrkestakerne i Harstad har 15 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), i alt fem prosent i de nærmeste kommunene i Troms (Kvæfjord, Tjeldsund, Evenes og Ibestad), to prosent i Tromsø og en prosent samlet både for kommunene i Vesterålen/Lofoten og resten av Troms og Finnmark fylke. Harstad har også en betydelig innpendling, særlig fra Kvæfjord.

Samferdsel

Harstad har anløp av Hurtigruten BergenKirkenes og andre kystruter og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Byen har hurtigbåtforbindelse med Tromsø.

Riksvei 83 forbinder Harstad sentrum med E10 (Luleå–Kiruna–Narvik–Harstad/Narvik lufthavn, EvenesÅ i Lofoten) ved Tjeldsundbrua. Veien fortsetter fra Harstad videre sørvestover som fylkesvei 83 til Langvassbukta i Kvæfjord. Fylkesvei 867 går fra bysenteret til Grytøya med fergeforbindelse mellom Stornes på Hinnøya og Bjørnerå sør på Grytøya. Bjarkøyforbindelsen mellom Grytøya og henholdsvis Bjarkøya (tunnel) og Sandsøya (bru og sjøfylling) ble åpnet 2018 og har gitt fergefri forbindelse mellom de viktigste øyene i tidligere Bjarkøy kommune.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger 46 km fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland, samt Sør-Troms.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Harstad har videregående skoler og folkehøyskole, og i byen har fra 2016 en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (Campus Harstad). Her er avdelinger for blant annet økonomi og ledelse, vernepleie, sykepleie, reiseliv, spesialpedagogikk og samfunnsfag.

UNN Harstad, som ligger i Harstad sentrum, er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Troms.

Den militære aktiviteten i Harstad er bygget noe ned siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden 2005 har Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret vært operativ på Trondenes. Forsvaret har i tillegg en rekke administrative og tekniske funksjoner i kommunen, samt Forsvarets Musikkorps Nord-Norge. I Åsegarden vest for bysenteret ligger Alliert treningssenter.

Harstad hører til Troms politidistrikt, Trondenes tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Harstad kommune tilsvarer de seks soknene Bjarkøy/Sandsøy, Grytøy, Harstad, Kanebogen, Sandtorg og Trondenes i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Harstad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Harstad

For statistiske formål er Harstad kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 57 grunnkretser:

  • Gausvik og Sørvik: Sandtorg, Gausvik, Fauskevåg, Sørvikmark, Sørvik, Nordvik
  • Kila: Kilbotn, Oldra, Kila med Rogla, Ruggevik, Breivik
  • Kanebogen og Seljestad: Holtet syd, Holtet nord, Medkila, Nordmarka, Kanebogen vest, Stangnes syd, Stangnes nord, Gangsås, Harstadbotn, Øvre Seljestad, Seljestad, Heggen
  • Harstad: Sentrum syd, Sentrum nord, Harstadåsen, Skaret, Skogvegen, Blåbærhaugen
  • Hagebyen: Sama, Trondenes Hageby, Hagan, Laugen og Ringberg, Trondenes
  • Bergseng: Kulseng, Bergseng, Kilhus, Åsegarden, Tennvassåsen, Storvassbotn
  • Ervik, Kasfjord og Aun: Ervik, Stornes, Høgda, Kasfjord, Skjærstad, Aun
  • Grytøy: Alvestad, Bjørnrå, Bessebostad, Kjøtta
  • Bjarkøy: Meløyvær, Leirvåg, Nergård, Øvergård, Akkarnes, Fenes, Sandsøy

Historikk og kultur

Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet, samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første sted i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst.

Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med et folketall på ca. 540. Til sammenligning hadde stedet så sent som 1872 bare tre hus. Den sterke utviklingen på stedet fra 1880-årene førte til at Harstad i 1893 ble utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble så Harstad utpekt som standkvarter for distriktskommandoen i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Ellers merkes at Harstad var sentrum i et av de beste og folkerikeste jordbruksdistriktene i landsdelen.

Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med blant annet konsertscene og kongressal, ble åpnet i 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival.

Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke fra omkring 1200, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen og Trondarnes Distriktsmuseum med blant annet utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et helleristningsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1953) har to bølgende sølvbjelker mot en blå bakgrunn; tilknytningen til havet danner bakgrunnen for motivet.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, kanskje norrønt Harðarstaðir, av mannsnavnet Hǫrðr, genitiv Harðar.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørkenes, Bergljot Holte & Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, 1997, 2 b., isbn 82-994494-0-5, Finn boken
  • Eidnes, Asbjørn: Trondenes kjerke, 1993, isbn 82-992975-0-8, Finn boken
  • Eidnes, Asbjørn: Trondeneshalvøya i historia, 1995, isbn 82-992975-2-4, Finn boken
  • Johansen, Tore Einar & Kjell Erland Pedersen: Et samisk samfunn på Hinnøya : samisk bosetting i Harstadområdet fra vikingtida til 1900, 2004, isbn 82-91451-09-5, Finn boken
  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, 1956-58, 4 b., Finn boken
  • Olsen, Andreas: Kasfjord etter 1900, 2006, isbn 978-82-997711-0-8, Finn boken
  • Pettersen, Magnar: Gårdshistorie for Melvik : fra istid til 2000 : gårdsnr 43 i Harstad kommune, 2005, Finn boken
  • Simensen, S.: Harstad gjennom femti år : 1903-1953, utg. av Harstad kommune, 1953, Finn boken
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter : Harstads historie 1904-2004, 2003, isbn 82-996787-0-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg