Harstad

Harstad, kommune helt sør i Troms fylke, på nordøstsiden av Hinnøya, ut mot Vågsfjorden, omfatter dessuten den sørvestlige del (69,3 km²) av Grytøya samt flere mindre øyer. Harstad ble skilt ut fra Trondenes herred som eget ladested 1904.

De nåværende grensene har historie tilbake til 1964, da Harstad ble slått sammen med kommunene Trondenes i nord og Sandtorg i sør til en ny storkommune. Fra 1. januar 2013 ble Bjarkøy også innlemmet i Harstad kommune.

Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder. Helt i sør, samt på Grytøya og tilgrensende område på Hinnøya, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter. Langs Vågsfjorden er et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500–600 moh., høyeste punkt er Sætertinden (1095 moh.) på grensen mot Tjeldsund i sør. Grytøydelen er berglendt med en rekke spisse tinder opp til 1012 moh. (Nona).

Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i Harstad. Folketallet i Harstad har vært i vekst i hele etterkrigstiden, 1994–2004 med gjennomsnittlig 0,2 % årlig. 85 % prosent av kommunens bosetning er i tettsteder (2007), flest i bysenteret (19 573 innb. 2007). I nordvest ligger tettstedet Kasfjord (269 innb.).

Næringslivet i Harstad er svært allsidig, med vekt på servicenæringene. En betydelig del av næringslivet baseres på jordbruket, med bl.a. hovedsete for Nord-Norges Salgslag, meieri og kjøttindustri. I Harstad og Kasfjord finnes fiskeforedlingsindustri. Harstad er sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker. Harstadverkene A/S er en sammenslutning av de to største bedriftene med i alt over 300 ansatte. Harstad er også en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, 5 km øst for sentrum, er det utbygd en større oljebase, og havne- og industrivirksomhet.

Harstad Tidende kommer ut daglig.

Byen har anløp av Hurtigruten Bergen–Kirkenes og andre kystruter og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Hurtigbåtforbindelse med Tromsø. Rv. 867 går fra bysenteret til Grytøya, med bilfergeforbindelse mellom Stornes og Bjørnerå. Rv. 83 forbinder Harstad med E 10, med bro over Tjeldsundet og forbindelse til E 6. Hovedflyplassen Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, ligger 46 km fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland og Sør-Troms.

Harstad har videregående skoler, folkehøyskole og Høgskolen i Harstad med avdeling for helsefag, økonomi og samfunnsfag. Sykehus. Alliert treningssenter i Åsegarden sete for Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret.

Harstad hører til Troms politidistrikt, Trondenes tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Ibestad,Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland.

Harstad kommune tilsvarer de seks sokneneBjarkøy/Sandsøy, Grytøy, Harstad, Kanebogen, Sandtorg og Trondenes i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Harstad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første sted i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst. Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med et folketall på ca. 540. I 1893 ble Harstad utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble Harstad utpekt som standkvarter for distriktskommando og underoffiserskole i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Harstad var også sentrum i et av de beste og folkerikeste jordbruksdistrikter i landsdelen.

Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med bl.a. konsertscene og kongressal, ble åpnet 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival. Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke fra ca. 1250, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Trondarnes Distriktsmuseum med bl.a. utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et hellemalingsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.

Kommunevåpenet (godkjent 1953) har to bølgende sølv bjelker mot en blå bakgrunn; tilknytningen til havet danner bakgrunnen for motivet.

Navnet er kanskje norrønt Harðarstaðir av mannsnavnet Hǫrðr, gen. Harðar.

• Harstad kommunes nettsider
• Les mer om Harstad på lokalhistoriewiki.

• Tettstedet
• Anbefalt litteratur