Harstad

Berggrunnen i kommunen består for det meste av omdannede, sedimentære bergarter, mest glimmerskifer og marmorbergarter av kambrosilurisk alder, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Lengst sør på Hinnøya, samt på Grytøya og småøyene nord for denne, finnes gamle grunnfjellsbergarter, hovedsakelig granitter og gabbroer. Berggrunnen på øyene øst for Grytøya (Sandsøya, Åkerøya, Kjøtta) er derimot hovedsakelig av kaledonsk opprinnelse.

Langs Vågsfjorden på Hinnøya er det et bakket, veldyrket terreng innunder brattere fjellsider. Fjellene når for det meste 500–600 meter over havet, og høyeste punkt, som er Sætertinden (1095 meter over havet) på grensen mot Tjeldsund i sør, hører til grunnfjellsområdet. Landskapet på Grytøya er berglendt med en rekke spisse tinder opp til 1011 meter over havet (Nona) som ligger sentralt på øya.

Helt siden vikingtiden har det vært bosetning i området som nå utgjør Harstad kommune, særlig omkring Trondenes lengst nordøst på Hinnøya, likeledes på Bjarkøya. Dagens bosetning er i dominerende grad konsentrert rundt kommunesenteret Harstad som er kommunens eneste tettsted og har 21 070 innbyggere (2019). Dette gir kommunen en tettstedsandel i befolkningen på 85 prosent dette året, mot 74 prosent i Troms og Finnmark fylke som helhet.

Foruten i tettstedet Harstad som strekker seg fra Trondenes kirke i nord til Kilbotn i sør, er det relativt tett bosetning i Kasfjord vest for bysenteret og langs riksvei 83 i det tidligere Sandtorg (blant annet Fauskevåg, Sørvika og Gausvik), likeledes sentralt på Bjarkøya (Nergård).

Folketallet i Harstad kommune har etter de nåværende grensene vist vekst i hele etterkrigstiden, og folketallet var 63 prosent høyere i 2017 (etter dagens grenser) sammenlignet med 1946. I tiårsperioden 2010–2020 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig, mot 0,7 prosent i Troms og Finnmark fylke.

Den klart viktigste næringen etter sysselsetting er offentlig administrasjon og tjenesteyting, inkludert forsvar, med 42 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019). I privat sektor er næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet viktigst med 18 prosent av arbeidsplassene. Blant fylkets kommuner har Harstad sammen med Tromsø den største andelen i denne næringen, og avspeiler disse kommunenes betydning i reiselivet og som regionale sentre.

Industrien i Harstad omfatter åtte prosent av kommunens arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2019). Viktigste industribransjer er (prosent av de industriansatte 2019): bergverk inkludert petroleumsutvinning (34), næringsmiddelindustri (29), verkstedindustri (22), gummi-, plast- og mineralsk industri (5) og grafisk industri (5).

Den store andelen i bergverk avspeiler Harstads betydning som en viktig base for oljevirksomheten i landsdelen, og flere oljeselskaper samt Oljedirektoratet har etablert seg her. På Stangnes, fem kilometer øst for bysenteret er det utbygd større industriområde med blant annet en oljebase. Harstads næringsmiddelindustri består stort sett av videreforedling av lokale råvarer. Kommunen har blant annet hovedsete for Nord-Norges Salgslag og har meieri og kjøttindustri. I tillegg har både Harstad tettsted og Kasfjord atskillig fiskeforedling. Harstad har lange tradisjoner som sentrum for Nord-Norges verkstedindustri med flere mekaniske verksteder, skipsbyggerier, samt en av landets største tørrdokker.

Fiskeflåten hjemmehørende i Harstad er betydelig, men nokså lite av fangsten ilandføres i kommunen.

Jordbruket, som omfatter én prosent av Harstads arbeidsplasser (2019), er i dominerende grad basert på gressproduksjon og storfe- og sauehold. Det er dessuten et betydelig hønsehold i kommunen. Sammen med Balsfjord har Harstad størst antall høns blant kommunene i Troms og Finnmark. Bare Alta, Balsfjord og Målselv har et større storfetall enn Harstad, og bare Balsfjord et høyere sauetall (2019).

Dagsavisen Harstad Tidende kommer ut i byen.

Av de bosatte yrkestakerne i Harstad har 15 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), i alt fem prosent i de nærmeste kommunene i Troms (Kvæfjord, Tjeldsund, Evenes og Ibestad), to prosent i Tromsø og én prosent samlet både for kommunene i Vesterålen/Lofoten og resten av Troms og Finnmark fylke. Harstad har også en betydelig innpendling, særlig fra Kvæfjord.

Harstad har anløp av Hurtigruten Bergen–Kirkenes og andre kystruter, og er utgangspunkt for lokale kystrutebåter og for bilruter til Vesterålen og Sør-Troms. Byen har hurtigbåtforbindelse med Tromsø.

Riksvei 83 forbinder Harstad sentrum med E10 (Luleå–Kiruna–Narvik–Harstad/Narvik lufthavn, Evenes–Å i Lofoten) ved Tjeldsundbrua. Veien fortsetter fra Harstad videre sørvestover som fylkesvei 83 til Langvassbukta i Kvæfjord. Fylkesvei 867 går fra bysenteret til Grytøya med fergeforbindelse mellom Stornes på Hinnøya og Bjørnerå sør på Grytøya. Bjarkøyforbindelsen mellom Grytøya og henholdsvis Bjarkøya (tunnel) og Sandsøya (bru og sjøfylling) ble åpnet i 2018 og har gitt fergefri forbindelse mellom de viktigste øyene i tidligere Bjarkøy kommune.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ligger 46 kilometer fra Harstad sentrum og er knutepunkt for nordlige deler av Nordland, samt Sør-Troms.

Harstad har videregående skoler og folkehøyskole, og i byen har fra 2016 en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (Campus Harstad). Her er avdelinger for blant annet økonomi og ledelse, vernepleie, sykepleie, reiseliv, spesialpedagogikk og samfunnsfag.

UNN Harstad, som ligger i Harstad sentrum, er lokalsykehus for befolkningen i Sør-Troms.

Den militære aktiviteten i Harstad er bygget noe ned siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden 2005 har Kystjegerkommandoen i Sjøforsvaret vært operativ på Trondenes. Forsvaret har i tillegg en rekke administrative og tekniske funksjoner i kommunen, samt Forsvarets Musikkorps Nord-Norge. I Åsegarden vest for bysenteret ligger Alliert treningssenter.

Harstad hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Harstad kommune tilsvarer de seks soknene Bjarkøy/Sandsøy, Grytøy, Harstad, Kanebogen, Sandtorg og Trondenes i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Harstad til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Fremveksten av Harstad som bysamfunn har sammenheng med næringsaktiviteten i distriktet, samt utviklingen av kommunikasjonene, som etter hvert ble samlet i ett knutepunkt, Harstad. I 1848 ble Harstad anløpssted for kystrutebåtene. Men det var først omkring 1870, da det ble tatt rike sildefangster på Vågsfjorden, at stedet begynte å vokse. I 1888 fikk Harstad, som det første sted i Nord-Norge, ekspedisjonskai for dampskip. Samme år begynte de årlige handelsstevnene, som la grunnlag for videre vekst.

Omkring 1890 var det over 80 hus på strandstedet, med om lag 540 innbyggere. Til sammenligning hadde stedet så sent som i 1872 bare tre hus. Den sterke utviklingen på stedet fra 1880-årene førte til at Harstad i 1893 ble utskilt som egen byggekommune og fikk utarbeidet en reguleringsplan. I 1899 ble så Harstad utpekt som standkvarter for distriktskommandoen i det nye militærdistrikt Nord-Norge, og Forsvarets virksomhet har siden hatt stor betydning for stedets utvikling. Etableringen av et skipsverft i 1895 gav stedet mange industriarbeidsplasser. Ellers merkes at Harstad var sentrum i et av de beste og mest folkerike jordbruksdistriktene i landsdelen.

Siden 1965 har Harstad vært sete for Festspillene i Nord-Norge, som arrangeres årlig i juni måned. Harstad Kulturhus, med blant annet konsertscene og kongressal, ble åpnet i 1992. I juli arrangeres en internasjonal sjøfiskefestival.

Harstad har en rekke bevarte fortidsminner. Like nord for sentrum ligger Trondenes kirke fra omkring 1200, verdens nordligste steinkirke fra middelalderen og Trondarnes Distriktsmuseum med blant annet utstillinger av Harstads kultur- og naturhistorie. I sentrum finnes en bygdeborg, Slottet, antakelig fra jernalderen. På Kjeøya nord for sentrum er et helleristningsfelt fra steinalderen og gravrøyser fra jernalderen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1953) har to bølgende sølvbjelker mot en blå bakgrunn; tilknytningen til havet danner bakgrunnen for motivet.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, kanskje norrønt Harðarstaðir, av mannsnavnet Hǫrðr, genitiv Harðar.

• Norges geografi
• Troms og Finnmark fylke

• Harstad kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Harstad
• Harstad på lokalhistoriewiki

• Bjørkenes, Bergljot Holte og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes, 1997, to bind, isbn 82-994494-0-5, Finn boken
• Eidnes, Asbjørn: Trondenes kjerke : «Den kircke har noget at sige», 1993, isbn 82-992975-0-8, Finn boken
• Eidnes, Asbjørn: Trondeneshalvøya i historia, 1995, isbn 82-992975-2-4, Finn boken
• Johansen, Tore Einar og Kjell Erland Pedersen: Et samisk samfunn på Hinnøya : samisk bosetting i Harstadområdet fra vikingtida til 1900, 2004, isbn 82-91451-09-5, Finn boken
• Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, 1956–1958, fire bind, Finn boken
• Olsen, Andreas: Kasfjord etter 1900, 2006, isbn 978-82-997711-0-8, Finn boken
• Pettersen, Magnar: Gårdshistorie for Melvik : fra istid til 2000 : gårdsnr 43 i Harstad kommune, 2005, Finn boken
• Simensen, Sigurd: Harstad gjennom femti år : 1903–1953, utgitt av Harstad kommune, 1953, Finn boken
• Steinnes, Kristian: Ved egne krefter : Harstads historie 1904–2004, 2003, isbn 82-996787-0-6, Finn boken