Sykkylven

Berggrunnen er i hele kommunen av grunnfjellsalder, men har en struktur sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består i all hovedsak av ulike gneisbergarter. Det er noen mindre marmorforekomster i Aureelvas dalføre øst for kommunesenteret, og på et par mindre områder i fjellet nordøst i kommunen er det blottlagt ultramafiske dyperuptiver (se mafisk), blant annet olivin, i gneisdekkene.

Det meste av Sykkylven består av svært kuperte fjellområder med fjell opptil 1586 moh. (Råna i Hjelledalstindane på grensen til Ørsta i sørvest). Disse fjellområdene hører til de såkalte Sunnmørsalpene og er, som navnet antyder, karakterisert av et alpint landskap med høye, spisse fjell og et kraftig relieff. Dette er et resultat av særlig fire forhold: de harde bergartene i grunnfjellet, strukturene i berggrunnen skapt av foldingen i kaledonsk tid, den senere tertiære landhevingen av landblokken og ikke minst av iserosjonen gjennom flere istider i de siste rundt 900 000 år.

Sykkylvsfjorden har tett bosetning på begge sider, særlig østsiden der den er praktisk talt sammenhengende; om lag 4/5 av kommunens befolkning er bosatt her. Ytterst på østsiden av fjorden ligger tettstedet og administrasjonssenteret Sykkylven (Aure) med 4357 innbyggere (2015). Rett over fjorden ligger tettstedet Ikornnes og i fjordbotnen Straumgjerde med henholdsvis 824 og 502 innbyggere. I alt bor 74 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2015). Ellers er det en viss bosetning langs Storfjorden mot Hundeidvik i vest, i Aureelvas dalføre, i Velledalen fra botnen av Sykkylvsfjorden, samt nederst i Søvikdalen og Ramstaddalen nordøst i kommunen.

Sykkylven har hatt en sterk befolkningsvekst i det meste av etterkrigstiden med mer enn en fordobling av folketallet i perioden 1946–2016 (etter dagens grenser). I tiårsperioden 2006–2016 var økningen i folketallet i kommunen noe lavere enn tidligere, gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 1,1 prosent for Sunnmøre og 0,8 prosent for fylket som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er viktigste næring i Sykkylven – målt etter antall arbeidsplasser – industri med 42 prosent av arbeidsplassene, 50 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Møbel- og innredningsproduksjon er den dominerende bransjen med 81 prosent av industrisysselsettingen 2013. Enkelte av landets største fabrikker i denne bransjen ligger i kommunen (blant annet Ekornes ASA). For øvrig har Sykkylven en variert verkstedindustri som sysselsetter 17 prosent av de ansatte i industrien.

Sykkylven er beskjeden som kraftkommune med en samlet midlere årsproduksjon på 55 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er i alt seks vannkraftverk i kommunen, de største er Riksheimdal og Riksheim med en midlere årsproduksjon på henholdsvis 18,5 og 17,5 GWh.

Mindre enn to prosent av arbeidsplassene i Sykkylven er i primærnæringene. Jordbruksarealene ligger langs fjorden og i dalførene. Brukene er små og har hovedvekt på husdyrhold (storfe og sau).

Av kommunens bosatte yrkestakere har 20 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav åtte prosent i Ålesund, tre prosent i Stranda og to prosent i de øvrige kommunene på Sunnmøre (2015).

Sykkylven har fergeforbindelse over Storfjorden til Magerholm i Ålesund kommune (Fv. 60). Veien fortsetter sørover gjennom Velledalen, Myrdalen og Hevsdalen til Stranda og videre sørover til E 39 i Hornindal, Nordfjord. Det går bro over Sykkylvsfjorden mellom kommunesenteret og Ikornnes og vei videre til Hundeidvik; herfra går ferge til Festøy i Ørsta og Solavågen i Sula (Fv. 71/E 39).

I administrasjonssenteret ligger den fylkeskommunale Sykkylven vidaregåande skule.

Sykkylven hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Sykkylven kommune tilsvarer de to soknene Ikornnes og Sykkylven i Austre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sykkylven til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

I Sykkylven sentrum (Aure) er det gjort funn av boplasser med flere større hus fra jern- og bronsealder. Her ligger også Sykkylven Naturhistoriske Museum med oppbygd naturlandskap for 250 fugler og dyr; sommerfuglsamling. Sykkylven kyrkje er en arbeidskirke i betong bygd 1990. Norsk Møbelfaglig senter som utgjør en del av Stiftelsen Sunnmøre museum, ligger i Aure. Her utkommer Sykkylvsbladet to ganger i uken.

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har en blå spiss laget med buelinjer mot en sølv bakgrunn; henspiller på Sykkylvsfjorden.

Navnet er et opprinnelig fjordnavn, norrønt Síkiflir. Førsteleddet er sík, ‘lite bekkefar‘ eller ’liten vik, dam’. Sisteleddet er norrønt iflir, ‘lavt, fuktig lende’, og sikter til Sykkylvsfjorden. Se ellers Sunnylven – tidligere kommune.

• tettstedet Sykkylven

• Sykkylven kommunes nettsider
• Les mer om Sykkylven kommune på Lokalhistoriewiki

• Aurdal, Gustav Weiberg & Martin Gjævenes: Sykkylven : gardssoga, 1972–83, 4 b., Finn boken
• Tandstad, Ola: Sykkylven i eldre tid, 1962, Finn boken