Flekkefjord

Faktaboks

landareal:
482 km²
innbyggertall:
9 028 (1. januar 2020)
administrasjonssenter:
Flekkefjord
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
innbyggernavn:
flekkefjæring
målform:
bokmål
kommunenummer:
4207 (fra 01.01.2020, tidligere 1004)
høyeste fjell:
Store Tomlungen i Tomlongsheia (683 moh.)

Kommunevåpen

Flekkefjord. 1) Flekkefjord Museum. 2) Hollenderbyen. 3) Sykehus. 4) Sunde skole. 5) Busstasjon. 6) Flekkefjord Kirke.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flekkefjord sett fra sør. Midt i bildet Elva, som deler bybebyggelsen i to og danner forbindelse mellom Grisefjorden (innerst) og Lafjorden. I forgrunnen til venstre Tollbodbrygga.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flekkefjord er en kommune i Agder fylke, mellom Listafjorden i sørøst til Sireåna i nordvest; i nord hører søndre halvdel av Sirdalsvatnet til Flekkefjord. Til kommunen hører også smådalene i det tidligere Gyland med heiene omkring i nordøst.

Flekkefjord ble opprettet som bykommune i 1842 ved utskilling fra den daværende kommunen Hidra og Nes etter at det daværende ladestedet Flekkefjord hadde fått kjøpstadsrettigheter; den nye kommunen hadde 1446 innbyggere ved opprettelsen. Flekkefjord fikk en byutvidelse i 1942 da et område med 377 innbyggere ble overført fra Nes. Sine nåværende grenser fikk Flekkefjord i 1965 ved at Nes, Hidra, Gyland og størstedelen av Bakke ble slått sammen med kommunen.

Flekkefjord grenser til Sokndal og Lund i Rogaland i vest, Sirdal i nord og Kvinesdal i øst og sørøst; dessuten grenser den mot Farsund i Listafjorden/Fedafjorden i sør.

Natur

Berggrunnen i Flekkefjord består av bergarter fra prekambrium bestående for det meste av ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig nord-sør. Ved kysten og på øyene utenfor opptrer dypbergarter som granitt, anortositt og noritt. Langs kysten ligger en rekke øyer med Hidra som den største. Fastlandet har bratte kyster, og lengst sørvest opptrer den fosforfattige bergarten anortositt som har gitt et nakent, til dels goldt, landskap. Terrenget nordover fra kysten er sterkt kupert med skogkledde åser og mange elver, vann og mindre dalfører. Det hever seg nordover og når 683 meter over havet i nordvest (Tomlongsheia).

Flekkefjord tettsted ligger ved Lafjord (Flekkefjorden) som utgjør indre del av Stolsfjorden som skjærer seg nordover fra Fedafjorden. Til Lafjord renner bare en mindre elv med tilløp fra sjøene Loga (Loia) i nord og Selura i øst. Størstedelen av kommunen har avløp mot Siravassdraget som preges av de store sjøene Sirdalsvatnet (53 meter over havet) nord for Sira stasjon, og Lundevatn (49 meter over havet) på grensen til Rogaland lenger sør. Lengst øst, i det tidligere Gyland, går flere mindre dalfører med elver/bekker som samles i Kongevollvatnet, hvorfra Fedaelva renner sørover og inn i Kvinesdal med munning i Fedafjorden.

Bosetning

Av befolkningen i kommunen er 67 prosent bosatt i tettstedet og administrasjonssenteret Flekkefjord (6071 innbyggere 2019), 74 prosent bor i tettsteder i alt (Flekkefjord og Sira). Bare 17 prosent av befolkningen bor i de nordre delene av kommunen, det tidligere Bakke og Gyland. Heiområdene både i de sentrale og fremfor alt i de nordre delene av kommunen er svært tynt bosatt. Rundt sju prosent av kommunens befolkning er bosatt på de to store øyene i sør, Hidra og Andabeløya, (2019).

Kommunen har hatt bare svak vekst i befolkningen de siste hundre årene; således lå folketallet i 2020 bare fem prosent over tallet for 1910 (etter dagens grenser). Det har også skjedd interne endringer i befolkningsmønsteret i kommunen denne perioden. Øya Hidra, med Kirkehamn og andre fiskevær, har hatt fraflytting til fastlandet; det har likeledes skjedd en fraflytting fra heiområdene. Etter 1970-tallet har folketallet i kommunen som helhet vært stabilt eller i svak vekst. I tiårsperioden 2010–2020 økte det med gjennomsnittlig bare 0,03 prosent årlig, mot 1,0 prosent i Agder som helhet.

Næringsliv

Flekkefjord har et allsidig næringsliv. I 2019 var 12 prosent av arbeidsplassene i kommunen i industri, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Innen industrien dominerer verkstedindustrien med 78 prosent av næringens sysselsetting, særlig maskinindustri (blant annet Andersens Mekaniske Verksted AS AMV) og bygging av transportmidler med henholdsvis 43 og 20 prosent av industriens sysselsetting. Innen verkstedindustrien merkes også metallvareindustri med 15 prosent av de industriansatte (2019). For øvrig har næringsmiddelindustrien 18 prosent av de sysselsatte i industrien (blant annet Svindland AS). Av Flekkefjords tradisjonelle garverivirksomhet er nesten ikke noe tilbake; bransjen tekstil-, bekledning- og lærvareindustri har således bare én prosent av kommunes industrisysselsetting (2019). Den tidligere så viktige trelastindustrien/-eksporten er det i dag ikke noe igjen av, heller ikke av tønneproduksjonen.

Flekkefjord er en mellomstor kraftkommune, med en maskininstallasjon på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 667 gigawattimer (GWh) per 2019. Denne produksjonen foregår i ett enkelt kraftverk, Åna-Sira, i drift fra 1971.

Flekkefjord tettsted er et viktig service- og handelssenter for et stort omland på begge sider av grensen mot Rogaland.

Flekkefjord er en viktig fiskerikommune; det fiskes særlig torsk og skalldyr. Skalldyr representerer 60 prosent av den ilandbrakte fangsten etter verdi. Dessuten har kommunen en betydelig produksjon innen oppdrettsnæringen. I jordbruket er det i hovedsak mindre bruk med hovedvekt på husdyrhold, vesentlig storfe, sau og høns. Det er stort sauehold i de indre bygdene.

Agder Flekkefjords Tidende kommer ut tre ganger i uken.

Samferdsel

E39 fører gjennom kommunen og passerer øst for Flekkefjord tettsted, langs Lundevatn og vest for tettstedet Sira. Fylkesvei 44, den ytre hovedveien gjennom Dalane og over Jæren til Stavanger, tar av fra denne og fører gjennom Flekkefjord tettsted. Fylkesvei 42 (Arendal–Evje–Egersund) går så vidt gjennom den indre delen av kommunen. Det er flere fylkesveier mellom E39 sør i kommunen og fylkesvei 42 som forbinder kommunesenteret med de indre delene av kommunen og med Sirdal og de nordre deler av Kvinesdal.

Flekkefjordbanen, som ble nedlagt i 1991, var opprinnelig en del av jernbanestrekningen Stavanger–Flekkefjord, som ble åpnet som smalsporet bane i 1904. Da Sørlandsbanen ble fullført i 1944, ble strekningen Sira–Flekkefjord en sidebane av Sørlandsbanen; den ble imidlertid ombygd til standard sporvidde sammen med resten av jernbanen til Stavanger. I dag drives bare dresinkjøring for turister på banestrekningen. Alle tog mellom Stavanger og Kristiansand stopper på Sira stasjon. For øvrig har byen ekspressbussforbindelse med begge disse byene.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Flekkefjord ligger den fylkeskommunale Flekkefjord videregående skole med Kvinesdal som underliggende studiested. I byen ligger Flekkefjord Museum (Vest-Agder-museet Flekkefjord), likeledes Sørlandet sykehus, Flekkefjord HF.

Flekkefjord hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lister interkommunale politiske råd sammen med Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal.

Flekkefjord kommune tilsvarer de fire soknene Bakke, Flekkefjord, Gyland og Hidra i Lister og Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flekkefjord til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Flekkefjord

For statistiske formål er Flekkefjord kommune (per 2019) inndelt i fire delområder med til sammen 38 grunnkretser:

  • Hidra: Kirkehamn, Hidrasund, Rasvåg, Andabeløy, Åna-Sira, Kvanvik, Kvelland, Fjellså
  • Sentrum vest: Sveiga, Søyland, Trellebakkområdet, Nedre bydel, Øvre bydel øst, Øvre bydel vest
  • Sentrum øst: Nedre Sunde, Øvre Sunde, Østre Sunde, Søndre Uenes, Nordre Uenes, Djupvik, Seland, Austad, Drangeid, Loga, Stordrange
  • Bakke/Gyland: Lavoll, Gausdal, Eikeland, Fedjestad, Nedland, Fredheim, Mydland, Klungland, Modal, Sira, Bakke, Sirnes, Mjåsund

Historikk og kultur

Flekkefjord vokste opp på trelasthandelen med Nederland på 1600-tallet. Et godt bevart trehusmiljø i «Hollenderbyen» er fra denne tiden da trelasthandelen med Nederland oppstod. Flekkefjord ble tollsted i 1650, og ladested under Kristiansand i 1660. Rikt sildefiske i årene 1825–1835 gav betydelige vekstimpulser til byen. Senere vokste det frem en garveri-industri som ble betydelig også i landssammenheng, likeledes vokste en viss skipsfart frem. Flekkefjord ble kjøpstad i 1842.

Den gamle bykjernen ligger på en liten slette med vann på tre sider og en bratt ås i vest. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart slik at byen gir inntrykk av helhet og særpreg. Etter hvert har bebyggelsen vokst i soner utover i til dels sterkt kupert terreng. I sentrum er deler av bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet bevart. Til denne hører det gamle Rådhuset, det tidligere apoteket, Anders Beers hus og det nåværende Flekkefjord Museum, som alle ble fredet i 1923. Galleri Omland på Fritun på Hidra åpnet i 1996.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (tegnet i 1899) har en rød losskøyte på fire røde bølger mot en gull bakgrunn; viser til losvirksomheten i tidligere tider.

Navnet Flekkefjord er en avledning av gårdsnavnet Flikka.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Abrahamsen, Olav Arild: Flekkefjords historie, 1987, 2 b., Finn boken
  • Berg, Kaare S. & Johannes Seland: Bygdebok for Nes herred, Vest-Agder, 1980–88, 3 b. i 4, Finn boken
  • Nuland, Lars Fr.: Bygdebok for Gyland, [2. utg.], 1973, Finn boken
  • Ramsli, Lars: Bakke bygdebok: gards- og slektshistorie, 2002, 2 b., isbn 82-993970-1-4, Finn boken
  • Ringard, Morten m.fl.: Flekkefjords historie, 1942, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg