Flekkefjord

Berggrunnen består av bergarter fra prekambrium, overveiende ulike gneiser med en strøkretning hovedsakelig nord-sør. Ved kysten og på øyene utenfor opptrer dypbergarter som granitt, anortositt, noritt mv. Langs kysten er tallrike øyer med Hidra som den største. Fastlandet har bratte kyster, og lengst sørvest opptrer en fosforfattig bergart (anortositt) som har gitt et nakent, til dels goldt, landskap. Terrenget nordover fra kysten er sterkt kupert med skogkledde åser og mange elver, vann og mindre dalfører. Det hever seg nordover og når 683 moh. i nordvest (Tomlongsheia).

Flekkefjord tettsted ligger ved Lafjord, indre del av Stolsfjorden som skjærer seg nordover fra Fedafjorden. Til Lafjord renner bare en mindre elv med tilløp fra sjøene Loga i nord og Selura i øst. Størstedelen av kommunen har avløp mot Siravassdraget som preges av de store sjøene Sirdalsvatnet (53 moh.) nord for Sira stasjon, og Lundevatn (49 moh.) på grensen til Rogaland lenger sør. Lengst øst, i det tidligere Gyland, går flere mindre dalfører med elver/bekker som samles i Kongevollvatnet hvorfra Fedaelva renner sørover og inn i Kvinesdal og har munning i Fedafjorden.

Av befolkningen i kommunen er 67 prosent bosatt i tettstedet og administrasjonssenteret Flekkefjord (5954 innbyggere 2014), 73 prosent bor i tettsteder i alt (Flekkefjord og Sira). Bare 17 prosent av befolkningen bor i de nordre delene av kommunen, det tidligere Bakke og Gyland. Heiområdene både i de sentrale og fremfor alt i de nordre delene av kommunen er svært tynt bosatt.

Kommunen har hatt bare svak vekst i befolkningen de siste hundre årene; således lå folketallet i 2015 bare ni prosent over tallet for 1910 (med dagens grenser). Det har også skjedd interne endringer i befolkningsmønsteret i kommunen denne perioden. Øya Hidra, med Kirkehamn og andre fiskevær, har hatt fraflytting til fastlandet; det har likeledes skjedd en fraflytting fra heiområdene. Etter 1970-tallet har folketallet i kommunen vært stabilt eller i vekst. I tiårsperioden 2005-15 økte det med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Flekkefjord har et allsidig næringsliv. I 2014 var 15 prosent av arbeidsplassene i kommunen i industri, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, de samme andeler som i fylket som helhet. Innen industrien dominerer verkstedindustrien med 86 prosent av næringens sysselsetting (2013), særlig i bransjen bygging av skip og oljeplattformer som alene har 49 prosent av industrisysselsettingen i kommunen, blant annet Simek AS, kommunens største bedrift etter sysselsetting med 175 ansatte 2015. Innen verkstedindustrien merkes også maskinindustri (Andersens Mekaniske Verksted AS (AMV) og metallvareindustri med henholdsvis 17 og 13 prosent av de industriansatte (2013).

Ellers har næringsmiddelindustri ni prosent av industriens sysselsetting (blant annet fiskeindustri) og tekstil-, beklednings- og lærvareindustri to prosent. Dette siste illustrerer godt den dramatiske nedgangen for Flekkefjords tradisjonelle garverivirksomhet.

Flekkefjord er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 667 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen, Åna-Sira kraftverk (i drift fra 1971).

Flekkefjord tettsted er et viktig service- og handelssenter for et stort omland på begge sider av grensen mot Rogaland.

Flekkefjord er en viktig fiskerikommune; det fiskes særlig torsk og skalldyr. Skalldyr representerer 60 prosent av den ilandbrakte fangsten etter verdi. Dessuten har kommunen en betydelig produksjon innen oppdrettsnæringen. I jordbruket er det i hovedsak mindre bruk med hovedvekt på husdyrhold, vesentlig storfe, sau og høns. Det er stort sauehold i de indre bygdene.

Agder Flekkefjords Tidende kommer ut tre ganger i uken.

E 39 fører gjennom kommunen og passerer øst for Flekkefjord tettsted, langs Lundevatn og vest for tettstedet Sira. Fv. 44, den ytre hovedveien gjennom Dalane og over Jæren til Stavanger, tar av fra denne og fører gjennom Flekkefjord tettsted. Fv. 42 (Arendal–Egersund) går så vidt gjennom den indre delen av kommunen. Det er flere fylkesveier mellom E 39 sør i kommunen og Fv. 42 som forbinder kommunesenteret med de indre delene av kommunen og med Sirdal og de nordre deler av Kvinesdal.

Flekkefjordbanen, som ble nedlagt 1991, var opprinnelig en del av jernbanestrekningen Stavanger–Flekkefjord, som ble åpnet 1904. Da Sørlandsbanen ble fullført 1944, ble strekningen Sira–Flekkefjord en sidebane av Sørlandsbanen. I dag drives bare dresinkjøring for turister på banestrekningen. Alle tog mellom Stavanger og Kristiansand stopper på Sira stasjon. For øvrig har byen ekspressbussforbindelse med begge disse byene.

Flekkefjord har fylkeskommunal videregående skole (Lister videregående skole studiested Flekkefjord), men er planlagt gjenopprettet som en selvstendig skole og med Kvinesdal som underliggende studiested. I byen ligger Flekkefjord Museum (Vest-Agder-museet Flekkefjord), likeledes Sørlandet sykehus, Flekkefjord HF.

Flekkefjord hører til Agder politidistrikt, Lister tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Listerrådet sammen med Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal.

Flekkefjord kommune tilsvarer de fire soknene Bakke, Flekkefjord, Gyland og Hidra i Lister prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Flekkefjord til Lister fogderi i Lister og Mandals amt.

Flekkefjord vokste opp på trelasthandelen med Nederland på 1600-tallet. Et godt bevart trehusmiljø i «Hollenderbyen» er fra denne tiden da trelasthandelen med Nederland oppstod. Tollsted 1650, ladested under Kristiansand 1660. Rikt sildefiske 1825–35 gav betydelige vekstimpulser til byen. Senere vokste det frem en garveri-industri som ble betydelig også i landssammenheng, likeledes vokste en viss skipsfart frem. Flekkefjord ble kjøpstad i 1842.

Den gamle bykjernen ligger på en liten slette med vann på tre sider og en bratt ås i vest. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart slik at byen gir inntrykk av helhet og særpreg. Etter hvert har bebyggelsen vokst i soner utover i til dels sterkt kupert terreng. I sentrum er deler av bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet bevart. Til denne hører det gamle Rådhuset, det tidligere apoteket, Anders Beers hus og det nåværende Flekkefjord Museum, som alle ble fredet i 1923. Galleri Omland på Fritun på Hidra åpnet 1996.

(tegnet 1899) har en rød losskøyte på fire røde bølger mot en gull bakgrunn; viser til losvirksomheten i tidligere tider.

Navnet er en avledning av gårdsnavnet Flikka.

• Flekkefjord kommunes nettsider

• Flekkefjord tettsted
• Anbefalt litteratur