Plassering i Hedmark fylke.

av Kunnskapsforlaget. Gjengitt med tillatelse

Østre torg

av SNL. begrenset

Domkirkeruinen fikk sitt vernebygg i 1998, tegnet av Kjell Lund

Lars Mæhlum. fri

Hamar, kommune i Hedmark fylke, strekker seg i en spiss fra midt på østsiden av Mjøsa nordover til Hedmarksvidda. Kommunen grenser til Ringsaker i vest, Åmot i nordøst, Løten i øst og Stange i sør. Kommunens nåværende grenser er fra 1992 da Vang kommune ble innlemmet.

Berggrunnen består i den sørlige delen av kalkstein og kalkholdig skifer (kambro-silur), med et fruktbart sletteland som er lett å dyrke. Fra Mjøsa stiger landet langsomt mot øst og nord. I Vangsåsen når gårdsbebyggelsen opp i 500 moh. Hamar strekker seg videre nordover i en tynn spiss gjennom et myrlendt landskap med skogkledde åser opp til Raufjellet (919 moh.). Her er berggrunnen sparagmitt. Sør i kommunen finnes Åkersvika naturreservat; 4 km2, våtmark.

Tettstedet Hamar omfatter tettbebyggelser i Hamar, Stange og Ringsaker kommuner, med i alt 29 808 innb. (2008). Av disse bor 23 258 i Hamar kommune. I tiårsperioden 2000-2010 økte kommunens folketall med 6,8 %, mot 1,9 % i fylket som helhet. Forretnings- og administrasjonssenteret ligger på det eldste byområdet fra jernbanestasjonen til Stortorget. Sentrum er delvis fornyet, men har fremdeles en blandet bebyggelse med innslag av lave murhus.

Hamar er blitt en betydelig jordbrukskommune etter sammenslåingen med Vang. I kommunens sørlige deler finnes en rekke store gårder. Stor gartnerivirksomhet. Næringslivet bærer preg av byens funksjoner overfor omlandet, dvs. som servicesenter, handelssenter, trafikksenter og mottaker av produksjon og arbeidskraft fra jordbruket. Hamar utviklet seg tidlig til en viktig industriby, for det meste basert på foredling fra landbruket; de første industribedrifter var et bryggeri og en melkefabrikk. Nærings- og nytelsesmiddelbransjen har fremdeles en betydelig plass i byens næringsliv med bl.a. Arcus (rektifikasjonsanlegg) og, inntil årsskiftet 2008/2009, Nestlé (melkefabrikk). Tre- og treforedlingsindustri har en svak stilling til tross for at kommunen ligger i et skogdistrikt. I 1980- og 1990-årene gikk industrien tilbake, særlig verksted- og bekledningsindustrien; 2001 sysselsatte industrien bare 9 % av yrkesbefolkningen. Hovednæringen er nå servicenæringene, med vekt på offentlig og privat tjenesteyting og varehandel/hotell- og restaurantdrift.

I Hamar utkommer to dagsaviser, Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad (utgave av Østlendingen).

Hamar er knutepunkt i et godt veinett, med E 6 som går like øst for bysenteret og Rv. 25 mot Elverum og Østerdalen og videre østover gjennom Trysil til Sverige. Dovrebanen (Oslo–Trondheim) går gjennom Hamar, og herfra går Rørosbanen over Elverum og Røros til Trondheim. Anløp av hjuldamperen Skibladner i turistsesongen.

Hamar er et viktig administrasjonssenter med bl.a. kontorer for Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark, Hedmarken tingrett, Hedmark politidistrikt, biskopen i Hamar bispedømmeEidsivating lagmannsrett (fra 1995) og Hedmark og Opplands Statsadvokatembeter. Det norske skogfrøverket ligger i Hamar, videre Norsk Tippings hovedadministrasjon. Hamar er et viktig skolesenter med mange videregående skoler, Høgskolen i Hedmark med lærerutdanning og avdeling for landbruk og naturfag. Hamar har sykehus og statsarkiv for Hedmark og Oppland. På Ridabu øst for sentrum ligger Toneheim folkehøgskole. 

Hamar hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med LøtenRingsaker og Stange.

Hamar kommune tilsvarer de to soknene Hamar og Vang i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamar til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Hamar kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 89 grunnkretser.

Kronologisk oversikt over Hamars historie Forstørr Forminsk

  1. 1152
    Hamar bispedømme opprettes.
  2. 1537
    Reformasjonen innføres, bispedømmet slås sammen med Oslo og en lang forfallsperiode begynner.
  3. 1567
    Byen brennes av svenskene under sjuårskrigen
  4. 1587
    Hamar nedlagt som kaupang
  5. 1841
    Dampskipstrafikken på Mjøsa begynner
  6. 1848
    Det nye Hamar grunnlegges på Storhamars og Holsets grunn
  7. 1855
    Hamar bryggeri startes
  8. 1856
    Skibladner anløper Hamar første gang
  9. 1862
    Jernbanen Hamar–Grundset åpnes
  10. 1864
    Hamar bispedømme gjenopprettes. Landets første folkehøyskole åpnes på Sagatun
  11. 1866
    Hamar domkirke står ferdig
  12. 1877
    Jernbanen Hamar–Trondheim over Røros ferdig
  13. 1939
    Katolsk kirke innvies
  14. 1946-47
    Byutvidelser mot Vang og Furnes, folketallet passerer 10 000.
  15. 1950
    Hamar får flyplass
  16. 1992
    Hamar og Vang slås sammen til én kommune. Hamar Olympiahall (Vikingskipet) riksanlegg for skøyter åpnes
  17. 1994
    Medarrangør under Lillehammer-OL
  18. 1998
    Domkirkeruinene innebygd i et vernebygg av glass

Middelalderens Hamar-kaupang ble sannsynligvis grunnlagt midt på 1000-tallet, og Hamar var bispesete fra 1153 til reformasjonen. Etter brenningen av byen under Den nordiske sjuårskrigen 1563–70 ble Hamar nedlagt som kaupang. Det nye Hamar ble grunnlagt i 1848 på et område hvor det fra før bare fantes fem små hus. Byen vokste opp som et sentralt handelssted for bygdene på østsiden av Mjøsa og vest for Østerdalen. Bispesetet ble gjenopprettet i 1864. Byen har en rekke severdigheter, som Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, friluftsmuseum, ruinpark og urtehage på den gamle kaupangs grunn. Museet omfatter hus fra gamle hedmarksgårder og systematiske samlinger, restene av Hamar domkirke, som i 1998 fikk et vernebygg av glass (Hamardomen), og bispeborgen, senere lensherreresidens, begge ødelagt av svenskene i 1567. Jernbanemuseet ligger nær Hedmarksmuseet. Hamar Olympiahall (Vikingskipet), Hamar Olympiske Amfi (Nordlyshallen) ble oppført i forkant av Lillehammer-OL i 1994. Kirsten Flagstad Minnesamling i Hamars eldste hus, Strandstuen, hvor hun ble født. Ankerskogen svømmehall, en av Nord-Europas største i sitt slag.

Kommunevåpenet (godkjent 1993) har en svart orrfugl med utslåtte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme. Våpenet har tilknytning til byens middelaldervåpen; i moderne tid ble motivet laget i forkant av Hamar bys 50-årsjubileum 1899.

Navnet kommer av norrønt hamarr, 'berghammer'.

  • Bækkelund, Bjørn: Hamars bygningshistorie: Hamar sentrum 1849-1930, [1989], isbn 82-7404-031-7, Finn boken
  • Gjerdåker, Brynjulv: Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935-1991, 1998, isbn 82-994906-1-8, Finn boken
  • Hamar kommunes historie, utg. av Hamar formannskap, 1937, Finn boken
  • Haug, Jan m.fl., red.: En innlandsby vokser fram: trekk fra Hamars historie gjennom 50 år 1849-1899, 1984, isbn 82-990752-3-8, Finn boken
  • Krohn, Conrad, m.fl.: Hamar bispestol 850 år, 2004, isbn 82-91326-18-5, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind, red.: Hamars historie, 1949, Finn boken
  • Pettersen, Egil, red.: Hamarkrøniken, 1986, isbn 82-90359-31-4, Finn boken
  • Ramseth, Christian: Hamar bys historie, 1899, Finn boken
  • Stensrud, Odd: Vangsboka, 1983-, 2 b., Finn boken
  • Sæther, Tor: Hamar i middelalderen, 1995, isbn 82-91326-04-5, Finn boken
  • Østby, Arvid: Hamar borgerbok: litt om de første handels- og håndverksborgere i Hamar, [utvidet utg.], 1998, isbn 82-993055-3-5, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.