Faktaboks

Etymologi

norrønt hamarr, 'berghammer'

Administrasjonssenter
Hamar
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggertall
31 999 (2022)
Landareal
338 km²
Høyeste fjell
Kroksjøhøgda (932 moh.)
Innbyggernavn
hamarsing
Målform
nøytral
Kommunenummer
3403 (fra 01.01.2020, tidligere 0403)

Kommunevåpen

Kart: Hamar kommune i Innlandet
Hamar kommune i Innlandet fylke.
Kart: Hamar kommune i Innlandet
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Østre torg i Hamar sentrum
Bosetningen i Hamar kommune er sterkt konsentrert til Hamar tettsted, som har 83 prosent av kommunens befolkning.
Østre torg i Hamar sentrum
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hamar er en kommune i Innlandet fylke. Kommunen strekker seg i en spiss fra midt på østsiden av Mjøsa nordover til Hedmarksvidda. Den grenser til Ringsaker i vest, Åmot i nordøst, Løten i øst og Stange i sør. Kommunens nåværende grenser er fra 1992, da Vang kommune ble innlemmet. Samtidig ble en mindre del av Ringsaker kommune overført til Hamar.

Natur

Berggrunnen består i den sørlige delen av kalkstein og kalkholdig skifer (kambrosilur), med et fruktbart sletteland som er lett å dyrke. Fra Mjøsa stiger landet slakt mot øst og nord. I Vangsåsen går gardsbebyggelsen opp til 500 meter over havet. Hamar strekker seg videre nordover gjennom et myrlendt landskap med skogkledde åser opp til den sørlige delen av Hedmarksvidda. Her er berggrunnen sparagmitt.

I Mjøsa nær bysentrum ligger Åkersvika naturreservat, som er vernet på grunn av sin betydning for fuglelivet. I alt er 15 prosent av kommunens landareal er verna som naturreservat. Raufjellet lengst i nord inngår i Hemmeldalen naturreservat. I skog- og myrområdene lenger ned finner en blant annet Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat.

Befolkning og bosetning

Hamar flyfoto

Hamar er Innlandets største by og sete for fylkesadministrasjonen.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Bosetningen er sterkt konsentrert til Hamar tettsted, som har 83 prosent av kommunens befolkning. Forretnings- og administrasjonssenteret ligger på det eldste byområdet fra jernbanestasjonen til Stortorget. Sentrum er delvis fornyet, men har fremdeles en blandet bebyggelse med innslag av lave murhus. Utenom byen og tettstedene er områdene i nedre Vang relativt tett befolket.

I tiårsperioden 2015–2024 økte kommunens folketall med 10,2 prosent, mot 2,2 prosent i Innlandet fylke som helhet. Hamar er den kommunen i fylket som har hatt sterkest vekst i perioden.

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Hamar. Tettstedene er til sammen 13,5 km², og omfatter 4 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Hamar ¹ 26 919 84 % 12,2 km²
Ingeberg 926 3 % 0,5 km²
Slemsrud 545 2 % 0,5 km²
Blæstadgrenda 449 1 % 0,3 km²
Ilseng ² 33 0 % 0,1 km²
Sum 28 872 90 % 13,5 km²

* Andelen av innbyggerne i Hamar kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Hamar omfatter deler av tre kommuner (Hamar, Ringsaker, Stange). Den delen av tettstedet Hamar som ligger i Hamar kommune omfatter 91 prosent av innbyggerne og 86 prosent av arealet i tettstedet.

² Tettstedet Ilseng omfatter deler av kommunene Stange og Hamar. Den delen av tettstedet Ilseng som ligger i Hamar kommune omfatter 3 prosent av innbyggerne og 8 prosent av arealet i tettstedet.

Næringsliv

Våronn i Vang

Hamar er en betydelig jordbrukskommune.

Våronn i Vang
Av .
Lisens: fri
Arbeidsplasser i Hamar
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Næringslivet bærer preg av byens funksjoner overfor omlandet som servicesenter, handelssenter og trafikknutepunkt. Etter sammenslåingen med Vang er Hamar også blitt en betydelig jordbrukskommune.

Hamar utviklet seg tidlig til en viktig industriby, for det meste basert på foredling fra landbruket; de første industribedriftene var et bryggeri og en mjølkefabrikk. Selv om de gamle bedriftene er forsvunnet, er landbrukstilknyttet virksomhet fortsatt viktig. Hamar er også et senter for norsk husdyravl. I 1980- og 1990-årene gikk tradisjonell industri tilbake, særlig verksted- og bekledningsindustrien, mens produksjon av edelmetaller fortsatt er vel etablert. I senere år er det skapt arbeidsplasser innenfor helt nye bransjer som spillteknologi og VR.

Alt i alt var bare tre prosent av arbeidsplassene i industrien (2023). Hovednæringen er nå servicenæringene, med vekt på offentlig og privat tjenesteyting og varehandel, hotell- og restaurantdrift.

Hamar har stor innpendling fra nabokommunene. I 2018 hadde Hamar en netto innpendling på 5000 personer, svarende til 25 prosent av arbeidsplassene i kommunen.

I Hamar utkommer dagsavisen Hamar Arbeiderblad, og tidligere blant annet også avisen Hamar Dagblad.

Samferdsel

Hamar er knutepunkt i et godt veinett, med E6 som går like øst for bysenteret og Rv 25 mot Elverum og Østerdalen og videre østover gjennom Trysil til Sverige. Dovrebanen (Oslo–Trondheim) går gjennom Hamar, og herfra går Rørosbanen over Elverum og Røros til Trondheim. Byen har daglig anløp av hjuldamperen Skibladner i sommersesongen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hamar kulturhus
Hamar kulturhus rommer bibliotek, konsertsaler og øvingslokaler for kulturaktiviteter. Hamar kulturhus er Innlandet teaters hovedscene.

Hamar rådhus. Snøhetta AS, 2001.

.
Lisens: fri

Hamar er et viktig administrasjonssenter med blant annet kontorer for Innlandet fylkeskommune, Østre Innlandet tingrett, Eidsivating lagmannsrett, Helse Sør-Øst, Innlandet politidistrikt, Hedmark og Opplands statsadvokatembeter, Spesialenheten for politisaker, biskopen i Hamar bispedømme og statsarkivet for Innlandet. Skogfrøverket ligger i Hamar, videre Norsk Tippings hovedadministrasjon.

Hamar er et viktig skolesenter, med Hamar katedralskole, Storhamar videregående skole og Høgskolen i Innlandet lærerutdanning og avdeling for landbruk og naturfag. På Ridabu øst for sentrum ligger Toneheim folkehøgskole, som spesialiserer seg på musikk, og nord for sentrum ligger den kristne Hedmarktoppen folkehøyskole. Sykehuset Innlandet har sykehus i Hamar.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Løten, Ringsaker og Stange.

Hamar kommune tilsvarer de to sokna Hamar og Vang i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamar til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Hamar

Kronologisk oversikt over Hamars historie

1152

Hamar bispedømme opprettes.

1537

Reformasjonen innføres, bispedømmet slås sammen med Oslo og en lang forfallsperiode begynner.

1567

Byen brennes av svenskene under sjuårskrigen

1587

Hamar nedlagt som kaupang

1841

Dampskipstrafikken på Mjøsa begynner

1848

Det nye Hamar grunnlegges på Storhamars og Holsets grunn

1855

Hamar bryggeri startes

1856

Skibladner anløper Hamar første gang

1862

Jernbanen Hamar–Grundset åpnes

1864

Hamar bispedømme gjenopprettes. Landets første folkehøyskole åpnes på Sagatun

1866

Hamar domkirke står ferdig

1877

Jernbanen Hamar–Trondheim over Røros ferdig

1939

Katolsk kirke innvies

1946-47

Byutvidelser mot Vang og Furnes, folketallet passerer 10 000.

1950

Hamar får flyplass

1992

Hamar og Vang slås sammen til én kommune. Hamar Olympiahall (Vikingskipet) riksanlegg for skøyter åpnes

1994

Medarrangør under Lillehammer-OL

1998

Domkirkeruinene innebygd i et vernebygg av glass

For statistiske formål er Hamar kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 89 grunnkretser.

  • Hamar vest: Furuberget, Nedre Hol, Nedre Furuberget, Østre Furuberget, Solhellinga, Prestrud, Vestenga, Midtenga, Sørenga, Nordenga, Jønsrudløkka, Frøberg
  • Storhamar: Martodden, Dalsløkka, Storhamar, Bondesvea, Nedre Storhamar
  • Hamar nord: Hol, Breidablikk, Ajer, Vollhagan, Bekkesvea, Lilleajer, Østre Ajer
  • Midtbyen: Ankerskogen, Høiensal, Sagatun, Holset, Vestbyen, Sentrum, Sentrum øst, Martnsplassen, Østbyen, Jernbanen
  • Hamar øst: Øvre Mæhlumsløkka, Nedre Mæhlumsløkka, Øvre Børstad, Rollsløkka, Midtre Børstad, Nedre Børstad, Disen, Johannesenløkka, Østre Briskebyen, Briskebyen, Åkersvika
  • Vang vest: Klukehagen, Stav/Smeby, Solvang/Smeby, Vien, Tommelstad/Børstad, Trehørningen, Flakstad/Immerslund, Tomter/Korslund, Ingeberg, Gutteberg/Karset, Snarud, Gålås
  • Vang midtre: Sælid/Stanger, Putten, Ener, Åker vest, Åker øst, Finsal/Li, Midtstranda, Åker Gard, Toneheim/Dystingbo/Torshov, Sagenga, Vidarshov
  • Vang øst: Hjellum syd, Hjellum nord, Hubred, Ilseng, Farmen/Vold, Dørum, Vangli, Hafsal
  • Vang nord: Rydningsstad/Løbergsmoen, Opsal/Skålerud, Slemsrud, Greftenmoen, Kolstad/Spaberg, Kartomta/Rabstad, Nystuen/Bergset sag, Østås, Vangseter, Korslund/Markestad, Narmo/Brennsetra, St. Olav, Brummundkampen/Bringebu

Historikk og kultur

Domkirkeruinen fikk sitt vernebygg i 1998, tegnet av Kjell Lund.

.
Lisens: fri

Middelalderens Hamar-kaupang ble sannsynligvis grunnlagt midt på 1000-tallet, og Hamar var bispesete fra 1153 til reformasjonen. Etter brenningen av byen under Den nordiske sjuårskrigen 1563 til 1570 ble Hamar nedlagt som kaupang. Det nye Hamar ble grunnlagt i 1849 på et område hvor det fra før bare fantes fem små hus. Byen vokste opp som et sentralt handelssted for bygdene på østsiden av Mjøsa og vest for Østerdalen. Bispesetet ble gjenopprettet i 1864.

Byen har en rekke severdigheter, som Domkirkeodden med friluftsmuseum, ruinpark og urtehage på den gamle kaupangens grunn. Nord for Domkirkeodden ligger Jernbanemuseet. Kirsten Flagstad-museet ligger i Hamars eldste hus, Strandstuen, hvor sangeren ble født.

Idrett

Vikingskipet
Vikingskipet er nasjonalanlegg for hurtigløp på skøyter og var OL-arena i 1994. I tillegg brukes hallen hyppig til messer, utstillinger og lignende.

Hamar har sterke idrettstradisjoner, særlig i skøyteidrett, der Hamar Idrettslag har fostret mange meritterte løpere. Hamar ble også valgt som arena for de olympiske skøyteøvelsene ved OL på Lillehammer i 1994, med Hamar Olympiahall (Vikingskipet) for hurtigløp og Hamar Olympiske Amfi (Nordlyshallen) for kortbane- og kunstløp. Hamar OL-amfi er hjemmebane for Storhamar Hockey. Storhamar idrettslag er blant landets ledende klubber innen kvinnehåndball. Briskeby gressbane er fotballklubben Ham-Kams hjemmebane.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1993) har en svart orrfugl med utslåtte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme. Våpenet har tilknytning til byens middelaldervåpen; i moderne tid ble motivet laget før Hamar bys 50-årsjubileum i 1899.

Kart

Bykart: se Hamar (tettsted)

Hamar kommune
Hamar kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bækkelund, Bjørn: Hamars bygningshistorie: Hamar sentrum 1849-1930, [1989]. Les boka på nb.no
  • Gjerdåker, Brynjulv: Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935-1991, 1998. Les boka
  • Haug, Jan m.fl., red.: En innlandsby vokser fram: trekk fra Hamars historie gjennom 50 år 1849-1899, 1984. Les boka
  • Krohn, Conrad, m.fl.: Hamar bispestol 850 år, 2004, ISBN 82-91326-18-5
  • Lillevold, Eyvind, red.: Hamars historie, 1949. Les boka
  • Pettersen, Egil, red.: Hamarkrøniken, 1986. Les boka
  • Stensrud, Odd og Ole Jacob Tomter: Vangsboka, 1983-2020, 5 bind. Les bøkene
  • Sæther, Tor: Hamar i middelalderen, 1995. Les boka
  • Østby, Arvid: Hamar borgerbok: litt om de første handels- og håndverksborgere i Hamar, [utvidet utg.], 1998. Les boka

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg