Hamar

Faktaboks

Etymologi

av norrønt hamarr, ‘berghammer’.

Landareal
351 km²
Innbyggertall
30 930
Administrasjonssenter
Hamar

Kommunevåpen

Østre torg
av . Begrenset gjenbruk

Domkirkeruinen fikk sitt vernebygg i 1998, tegnet av Kjell Lund.

av . fri

Hamar, kommune i Hedmark fylke. Kommunen strekker seg i en spiss fra midt på østsiden av Mjøsa nordover til Hedmarksvidda. Kommunen grenser til Ringsaker i vest, Åmot i nordøst, Løten i øst og Stange i sør. Kommunens nåværende grenser er fra 1992, da Vang kommune ble innlemmet.

Natur

Åkersvika ved Disen av . CC BY SA 3.0

Berggrunnen består i den sørlige delen av kalkstein og kalkholdig skifer (kambrosilur), med et fruktbart sletteland som er lett å dyrke. Fra Mjøsa stiger landet slakt mot øst og nord. I Vangsåsen når gardsbebyggelsen opp i 500 moh. Hamar strekker seg videre nordover gjennom et myrlendt landskap med skogkledde åser opp til Raufjellet (919 moh.). Her er berggrunnen sparagmitt. Sør i kommunen ligger Åkersvika naturreservat; vernet på grunn av sin betydning for fuglelivet.

Bosetning

Bosetningen er sterkt konsentrert til Hamar tettsted, som har 83 prosent av kommunens befolkning. Forretnings- og administrasjonssenteret ligger på det eldste byområdet fra jernbanestasjonen til Stortorget. Sentrum er delvis fornyet, men har fremdeles en blandet bebyggelse med innslag av lave murhus. Til Hamar tettsted hører også tettbygde områder i nabokommunene Ringsaker og Stange. Av tettstedets totale befolkning på 27 665 (2018) er 1915 bosatt i Ringsaker og 106 i Stange.

Mindre tettsteder er Ingeberg (798 innbyggere) og Blæstadgrenda (412 innbyggere). Utenom tettstedene er områdene i nedre Vang relativt tett befolket.

I tiårsperioden 2008-2018 økte kommunens folketall med 10,6 prosent, mot 4,1 prosent i Hedmark fylke som helhet.

Næringsliv

Hamar er også en betydelig jordbrukskommune: våronn i Vang.

av . fri

Hamar er blitt en betydelig jordbrukskommune etter sammenslåingen med Vang. I kommunens sørlige deler finnes en rekke store garder. Næringslivet bærer preg av byens funksjoner overfor omlandet, dvs. som servicesenter, handelssenter og trafikknutepunkt. Hamar utviklet seg tidlig til en viktig industriby, for det meste basert på foredling fra landbruket; de første industribedrifter var et bryggeri og en mjølkefabrikk. I 1980- og 1990-årene gikk industrien tilbake, særlig verksted- og bekledningsindustrien; i 2010 sysselsatte industrien bare 4 prosent av yrkesbefolkningen. Hovednæringen er nå servicenæringene, med vekt på offentlig og privat tjenesteyting og varehandel/hotell- og restaurantdrift.

I Hamar utkommer dagsavisen Hamar Arbeiderblad og ukeavisen Hamar Dagblad (utgave av Østlendingen).

Samferdsel

Hamar er knutepunkt i et godt veinett, med E 6 som går like øst for bysenteret og Rv. 25 mot Elverum og Østerdalen og videre østover gjennom Trysil til Sverige. Dovrebanen (Oslo–Trondheim) går gjennom Hamar, og herfra går Rørosbanen over Elverum og Røros til Trondheim. Byen har daglig anløp av hjuldamperen Skibladner i turistsesongen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hamar rådhus. Snøhetta AS, 2001.

av . fri

Hamar er et viktig administrasjonssenter med bl.a. kontorer for Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark, Hedmarken tingrett, Innlandet politidistrikt, biskopen i Hamar bispedømme, Eidsivating lagmannsrett (fra 1995) og Hedmark og Opplands statsadvokatembeter. Det norske skogfrøverket ligger i Hamar, videre Norsk Tippings hovedadministrasjon. Hamar er et viktig skolesenter med Hamar katedralskole, Storhamar videregående skole, Høgskolen i Innlandet med lærerutdanning og avdeling for landbruk og naturfag. Hamar har sykehus og statsarkiv for Hedmark og Oppland. På Ridabu øst for sentrum ligger Toneheim folkehøgskole.

Hamar hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Løten, Ringsaker og Stange.

Hamar kommune tilsvarer de to sokna Hamar og Vang i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamar til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Hamar

Kronologisk oversikt over Hamars historie

1152

Hamar bispedømme opprettes.

1537

Reformasjonen innføres, bispedømmet slås sammen med Oslo og en lang forfallsperiode begynner.

1567

Byen brennes av svenskene under sjuårskrigen

1587

Hamar nedlagt som kaupang

1841

Dampskipstrafikken på Mjøsa begynner

1848

Det nye Hamar grunnlegges på Storhamars og Holsets grunn

1855

Hamar bryggeri startes

1856

Skibladner anløper Hamar første gang

1862

Jernbanen Hamar–Grundset åpnes

1864

Hamar bispedømme gjenopprettes. Landets første folkehøyskole åpnes på Sagatun

1866

Hamar domkirke står ferdig

1877

Jernbanen Hamar–Trondheim over Røros ferdig

1939

Katolsk kirke innvies

1946-47

Byutvidelser mot Vang og Furnes, folketallet passerer 10 000.

1950

Hamar får flyplass

1992

Hamar og Vang slås sammen til én kommune. Hamar Olympiahall (Vikingskipet) riksanlegg for skøyter åpnes

1994

Medarrangør under Lillehammer-OL

1998

Domkirkeruinene innebygd i et vernebygg av glass

For statistiske formål er Hamar kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 89 grunnkretser.

  • Hamar vest: Furuberget, Nedre Hol, Nedre Furuberget, Østre Furuberget, Solhellinga, Prestrud, Vestenga, Midtenga, Sørenga, Nordenga, Jønsrudløkka, Frøberg
  • Storhamar: Martodden, Dalsløkka, Storhamar, Bondesvea, Nedre Storhamar
  • Hamar nord: Hol, Breidablikk, Ajer, Vollhagan, Bekkesvea, Lilleajer, Østre Ajer
  • Midtbyen: Ankerskogen, Høiensal, Sagatun, Holset, Vestbyen, Sentrum, Sentrum øst, Martnsplassen, Østbyen, Jernbanen
  • Hamar øst: Øvre Mæhlumsløkka, Nedre Mæhlumsløkka, Øvre Børstad, Rollsløkka, Midtre Børstad, Nedre Børstad, Disen, Johannesenløkka, Østre Briskebyen, Briskebyen, Åkersvika
  • Vang vest: Klukehagen, Stav/Smeby, Solvang/Smeby, Vien, Tommelstad/Børstad, Trehørningen, Flakstad/Immerslund, Tomter/Korslund, Ingeberg, Gutteberg/Karset, Snarud, Gålås
  • Vang midtre: Sælid/Stanger, Putten, Ener, Åker vest, Åker øst, Finsal/Li, Midtstranda, Åker Gard, Toneheim/Dystingbo/Torshov, Sagenga, Vidarshov
  • Vang øst: Hjellum syd, Hjellum nord, Hubred, Ilseng, Farmen/Vold, Dørum, Vangli, Hafsal
  • Vang nord: Rydningsstad/Løbergsmoen, Opsal/Skålerud, Slemsrud, Greftenmoen, Kolstad/Spaberg, Kartomta/Rabstad, Nystuen/Bergset sag, Østås, Vangseter, Korslund/Markestad, Narmo/Brennsetra, St. Olav, Brummundkampen/Bringebu

Historikk og kultur

Middelalderens Hamar-kaupang ble sannsynligvis grunnlagt midt på 1000-tallet, og Hamar var bispesete fra 1153 til reformasjonen. Etter brenningen av byen under Den nordiske sjuårskrigen 1563–70 ble Hamar nedlagt som kaupang. Det nye Hamar ble grunnlagt i 1849 på et område hvor det fra før bare fantes fem små hus. Byen vokste opp som et sentralt handelssted for bygdene på østsiden av Mjøsa og vest for Østerdalen. Bispesetet ble gjenopprettet i 1864.

Byen har en rekke severdigheter, som Domkirkeodden med friluftsmuseum, ruinpark og urtehage på den gamle kaupangens grunn. Nord for Domkirkeodden ligger Jernbanemuseet. Hamar Olympiahall (Vikingskipet), Hamar Olympiske Amfi (Nordlyshallen) ble oppført i forkant av Lillehammer-OL i 1994. Kirsten Flagstad-museet ligger i Hamars eldste hus, Strandstuen, hvor sangeren ble født.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent 1993) har en svart orrfugl med utslåtte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme. Våpenet har tilknytning til byens middelaldervåpen; i moderne tid ble motivet laget i forkant av Hamar bys 50-årsjubileum i 1899.

Kart

Hamar. Tallene viser til: 1) Hamar Domkirke. 2) Kirsten Flagstadmuseet. 3) Jernbanestasjon. 4) Busstasjon. 5) Statens hus. 6) Rådhus. 7) Fylkeshuset. 8) Høgskolen i Hedmark. 9) Sykehus. 10) Hamar katedralskole. 11) Hedmark Teater. 12) Storhamar Kirke. 13) Hamar Ol-Amfi. 14) Jernbanemuseet. 15) Domkirkeodden.

Hamar av /KF-arkiv ※. NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bækkelund, Bjørn: Hamars bygningshistorie: Hamar sentrum 1849-1930, [1989], isbn 82-7404-031-7, Finn boken
  • Gjerdåker, Brynjulv: Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935-1991, 1998, isbn 82-994906-1-8, Finn boken
  • Hamar kommunes historie, utg. av Hamar formannskap, 1937, Finn boken
  • Haug, Jan m.fl., red.: En innlandsby vokser fram: trekk fra Hamars historie gjennom 50 år 1849-1899, 1984, isbn 82-990752-3-8, Finn boken
  • Krohn, Conrad, m.fl.: Hamar bispestol 850 år, 2004, isbn 82-91326-18-5, Finn boken
  • Lillevold, Eyvind, red.: Hamars historie, 1949, Finn boken
  • Pettersen, Egil, red.: Hamarkrøniken, 1986, isbn 82-90359-31-4, Finn boken
  • Ramseth, Christian: Hamar bys historie, 1899, Finn boken
  • Stensrud, Odd: Vangsboka, 1983-, 2 b., Finn boken
  • Sæther, Tor: Hamar i middelalderen, 1995, isbn 82-91326-04-5, Finn boken
  • Østby, Arvid: Hamar borgerbok: litt om de første handels- og håndverksborgere i Hamar, [utvidet utg.], 1998, isbn 82-993055-3-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg