Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Åmli, kommune i Aust-Agder fylke, omkring Nidelvas dalføre og dennes sidedal Gjøvdal med skog- og heitraktene på begge sider, samt Tovdal med Tovdalselva i sørvest. Åmli grenser i nord til Telemark fylke (Fyresdal og Nissedal kommuner), i vest til Bygland, i sør til Froland og i øst til Vegårshei.

Åmli kommune ble opprettet ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Senere ble tre av sognene skilt ut og opprettet som nye kommuner, Mykland i 1879 og Tovdal og Gjøvdal, begge i 1908. I 1960 ble Gjøvdal slått sammen med Åmli, og kommunen fikk sine nåværende grenser i 1967 da også Tovdal ble  tilbakeført til Åmli. Gjøvdal og Tovdal var ved sammenslåingen med Åmli blant landets aller minste kommuner etter folketall og hadde da henholdsvis 362 og 161 innbyggere. 

Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet, hovedsakelig ulike typer granitt, men også noe gneis. Gneisen opptrer særlig i tre områder: i Tovdal nordvest i kommunen, i et område lengst øst i kommunen, øst for Åmli tettsted, samt på vestsiden av sjøen Nelang lengst sør i kommunen. Kommunen har store heiområder som stort sett ligger under skoggrensen (700–800 moh.), høyest når Trongedalsnuten (929 moh.) på Storrfjellet nord i kommunen, mellom Tovdal og Gjøvdal. De viktigste dalførene går i nordre del av kommunen mot sørøst. Sør for Åmli tettsted og Nelaug bøyer dalene av mot sørvest. Nidelva (med tilløpet Gjøv) munner ut i Arendal, Tovdalselva i Topdalsfjorden øst for Kristiansand.

Landskapet domineres av skog (78 prosent av totalarealet); dertil ligger 9 prosent av arealet over skoggrensen. Den dyrkede jorda er svært beskjeden som ellers i fylkets indre bygder og utgjør bare 1 prosent av totalarealet.

Kommunen har flere vernede områder, blant annet Årdalen naturreservat, som grenser mot Rukkevatn naturreservat (begge barskog) og Furubuheii myrreservat, til sammen 43 km2.

Bosetningen er tettest rundt administrasjonssenteret Åmli (702 innbyggere 2015), kommunens eneste tettsted. Kommunen hadde med dette 39 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder mot 73 prosent i fylket som helhet. Det er en mindre tettbebyggelse ved Nelaug stasjon sørøst i kommunen og en viss konsentrasjon av bosettingen også i Tveitområdet rett øst for kommunesenteret. Ellers er det noe spredt bosetting i dalførene. De vestre og nordre heiområdene er derimot så å si uten bosetting.

Folketallet i kommunen gikk - med  unntak for 1970-årene – stort sett tilbake fra krigen og frem til omtrent århundreskiftet. Deretter har det vært relativt stabilt. I tiårsperioden 2005–15 viste det en liten vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,0 prosent årlig i fylket som helhet.

Åmli er etter Froland fylkets viktigste skogbrukskommune målt etter avvirket tømmer; Åmli hadde 2014 en avvirkning på 35 900 m3 eller 11,5 prosent av fylkets totale avvirkning. Jordbruket i Åmli har allsidig drift, men med hovedvekt på husdyrhold, særlig sau. Birøkt er av atskillig betydning. Samlet har primærnæringene åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014).

Av Åmlis arbeidsplasser er 20 prosent industri, 33 prosent dersom en inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Denne siste andelen utgjør til sammenligning 22 prosent i fylket som helhet. Trelast- og trevareindustri er dominerende industribransje i Åmli med 76 prosent av industriens arbeidsplasser (2013), også møbelindustrien er av betydning.

Åmli er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 406 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 54 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Jørundland kraftverk (i drift fra 1970).

Åmli har økende turisttrafikk, og det er etablert flere hytteområder i kommunen.

Mange i Åmli har arbeid i andre kommuner. I 2014 gjaldt det 37 prosent av kommunens bosatte yrkestakere; 21 prosent hadde arbeide i de øvrige kommunene i fylket, hvorav 12 prosent i Arendal og 16 prosent i andre fylker.

Sørlandsbanen krysser kommunen i sørøst, med stasjon på Nelaug, sidelinje herfra til Arendal, samt godstrafikk (først og fremst av tømmer og trelast) til Simonstad på den nedlagte Treungenbanen, del av Arendalsbanen).

Den såkalte Telemarksvegen, Rv. 41 KviteseidKristiansand, går nord–sør gjennom kommunen. Fra Åmli tettsted går Fv. 415 sørøstover mot Tvedestrand. Fylkesveier fører nordvestover gjennom Tovdal og Gjøvdal, sistnevnte over til Fyresdal i Telemark.

Åmli hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med ArendalFrolandGjerstadGrimstadRisørTvedestrand og Vegårshei.

Åmli kommune tilsvarer de to soknene Gjøvdal og Åmli i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åmli til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

For statistiske formål er Åmli kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 15 grunnkretser: Gjøvdal, Homdrom, Sandå, Åmli 1, Åmli 2, Tveit, Skeimo, Simonstad, Mosberg, Flaten, Nelaug, Tovdal, Skjeggedal, Åmli 3 og Eppeland.

Åmli kirke er en langkirke i tre (nygotisk stil) bygd 1909. I tettstedet ligger Elvarheim museum for jakt og fangst og Åmli Bygdetun. Her fører Åmfoss bro (1918), trolig en av Nord-Europas lengste steinbroer (135 meter), over Nidelva. I tettstedet er det også kraftverkmuseum, og her kommer lokalavisa ÅmliAvisa ut (siden 2008). Opplag 2014: 1264.

Rester av et gårdsanlegg fra jernalderen på Jørundland i Gjøvdal.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. april 2009 skrev Halvard Skårdal

Offentlige institusjoner

Åmli svarer til sognene Åmli og Gjøvdal i Åmli prestegjeld, Aust-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme, Åmli lensmannsdistrikt i Arendal politidistrikt og hører under Aust-Agder tingrett

Åmli vidaregåande skole.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.