Åmli

Åmli, kommune i Aust-Agder fylke, omkring Nidelvas dalføre og dennes sidedal Gjøvdal med skog- og heitraktene på begge sider, samt Tovdal med Tovdalselva i sørvest. Åmli grenser i nord til Telemark fylke (Fyresdal og Nissedal kommuner), i vest til Bygland, i sør til Froland og i øst til Vegårshei.

Åmli kommune ble opprettet ved innføringen av det lokale selvstyret i 1837. Senere ble tre av sognene skilt ut og opprettet som nye kommuner, Mykland i 1879 og Tovdal og Gjøvdal i 1908. I 1960 ble Gjøvdal slått sammen med Åmli, og kommunen fikk sine nåværende grenser i 1967, da også Tovdal ble tilbakeført til Åmli. Gjøvdal og Tovdal var ved sammenslåingen med Åmli blant landets aller minste kommuner etter folketall og hadde da henholdsvis 362 og 161 innbyggere.

Berggrunnen i hele kommunen hører til grunnfjellet, hovedsakelig ulike typer granitt, men også noe gneis. Gneisen opptrer særlig i tre områder: i Tovdal nordvest i kommunen, i et område lengst øst i kommunen, øst for Åmli tettsted, samt på vestsiden av sjøen Nelaug lengst sør i kommunen.

Kommunen har store heiområder som stort sett ligger under skoggrensen (700–800 moh.), høyest når Trongedalsnuten (929 moh.) på Storrfjellet nord i kommunen, mellom Tovdal og Gjøvdal. De viktigste dalførene går i nordre del av kommunen mot sørøst. Sør for Åmli tettsted og Nelaug bøyer dalene av mot sørvest. Nidelva (med tilløpet Gjøv) munner ut i Arendal, Tovdalselva i Topdalsfjorden øst for Kristiansand.

Landskapet domineres av skog (78 prosent av totalarealet); dertil ligger ni prosent av arealet over skoggrensen. Den dyrkede jorda er svært beskjeden, som ellers i fylkets indre bygder, og utgjør bare én prosent av totalarealet.

Kommunen har flere vernede områder, blant annet Årdalen naturreservat, som grenser mot Rukkevatn naturreservat (begge barskog) og Furubuheii myrreservat, til sammen 43 km².

Bosetningen er tettest rundt administrasjonssenteret Åmli (702 innbyggere i 2015), kommunens eneste tettsted. Kommunen hadde med dette 39 prosent av befolkningen bosatt i tettsteder, mot 73 prosent i fylket som helhet. Det er en mindre tettbebyggelse ved Nelaug stasjon sørøst i kommunen og en viss konsentrasjon av bosettingen også i Tveitområdet rett øst for kommunesenteret. Ellers er det noe spredt bosetting i dalførene. De vestre og nordre heiområdene er derimot så å si uten bosetting.

Folketallet i kommunen gikk – med unntak for 1970-årene – stort sett tilbake fra andre verdenskrig og frem til omtrent århundreskiftet. Deretter har det vært relativt stabilt. I tiårsperioden 2005–2015 viste det en liten vekst på gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig, mot 1,0 prosent årlig i fylket som helhet.

Åmli er fylkets viktigste skogbrukskommune målt etter avvirket tømmer. Kommunen hadde i 2016 en avvirkning på 64 900 m³, som utgjorde 16,5 prosent av fylkets totale avvirkning. Jordbruket i Åmli har allsidig drift, men med hovedvekt på husdyrhold, særlig sau. Birøkt er av atskillig betydning. Samlet har primærnæringene åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen (2016).

Av Åmlis arbeidsplasser er 20 prosent innen industri, 33 prosent dersom en inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Denne siste andelen utgjør til sammenligning 22 prosent i fylket som helhet. Trelast- og trevareindustri er den dominerende industribransjen i Åmli med 76 prosent av industriens arbeidsplasser (2013); også møbelindustrien er av betydning.

Åmli er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 406 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 54 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Jørundland kraftverk (i drift fra 1970).

Åmli har økende turisttrafikk, og det er etablert flere hytteområder i kommunen.

Mange i Åmli har arbeid i andre kommuner. I 2014 gjaldt dette 37 prosent av kommunens bosatte yrkestakere; 21 prosent hadde arbeid i de øvrige kommunene i fylket, hvorav 12 prosent i Arendal og 16 prosent i andre fylker.

Sørlandsbanen krysser kommunen i sørøst, med stasjon på Nelaug, sidelinje herfra til Arendal, samt godstrafikk (først og fremst av tømmer og trelast) til Simonstad på den nedlagte Treungenbanen, del av Arendalsbanen).

Den såkalte Telemarksvegen, Rv. 41 Kviteseid–Kristiansand, går nord–sør gjennom kommunen. Fra Åmli tettsted går Fv. 415 sørøstover mot Tvedestrand. Fylkesveier fører nordvestover gjennom Tovdal og Gjøvdal, sistnevnte over til Fyresdal i Telemark.

Åmli hører til Agder politidistrikt, Aust-Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei.

Åmli kommune tilsvarer de to soknene Gjøvdal og Åmli i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åmli til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Åmli kirke er en langkirke i tre (nygotisk stil) bygd i 1909. I tettstedet ligger Elvarheim museum for jakt og fangst og Åmli Bygdetun. Her fører Åmfoss bro (1918), trolig en av Nord-Europas lengste steinbroer (135 meter), over Nidelva. I tettstedet er det også kraftverkmuseum, og her kommer lokalavisa ÅmliAvisa ut (siden 2008). Opplag 2017: 1173.

Rester av et gårdsanlegg fra jernalderen på Jørundland i Gjøvdal.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har på blå bakgrunn en oppreist sølv bever med bakovervendt hode; kommunen har tradisjonelt hatt fast beverstamme.

Navnet er sammensatt av trenavnet alm og li. Åm for alm er vanlig i dialektene på Sørlandet og deler av Telemark.

• Åmli kommunes nettsider

• Hodne, Torgils. Åmli: ætt og heim. Bind 1 og 2