Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Buskerud fylke.

KF-bok. begrenset

Kongsberg. Kongsberg bergseminars trebygning fra 1783.

KF-arkiv. fri

Kongsberg. Kongsberg kirke, oppført 1740–61 i tegl, etter tegning av J. A. Stuckenbrock.

KF-arkiv. fri

Kongsberg, kommune lengst sør i Buskerud fylke, omfatter Numedal/Lågendalen fra Pikerfoss ca. 8 km nord for bysenteret til noe nedenfor Hvittingfoss rundt 35 km sør for bysenteret. Kongsberg ligger ved inngangen til Numedal; lenger sør kalles dalen Lågendalen. Byens beliggenhet og fremvekst er nært knyttet til sølvfunnet som ble gjort i 1623, og Kongsberg Sølvverks virksomhet frem til slutten av 1950-årene.

Kongsberg bergstad ble anlagt på vestsiden av Numedalslågen 1624. Den fikk visse kjøpstadsrettigheter 1735, og grensen ble trukket slik at det meste av gruveområdet kom innenfor byens grenser. Kongsberg hadde på denne bakgrunn størst areal av bykommunene i Norge frem til Oslo fikk sin byutvidelse etter sammenslåingen med Aker (1948). Kongsberg fikk sine nåværende grenser 1964 da Øvre og Ytre Sandsvær kommuner, samt deler av Flesberg og Gransherad kommuner (Jondalen kirke- og skolekommune), ble tillagt Kongsberg.

Kongsberg grenser i dag til Flesberg i nord, Øvre Eiker i øst, Hof og Lardal i Vestfold i henholdsvis sørøst og sør, og til de fire telemarkskommunene Siljan og Skien i sørvest og Sauherad og Notodden i vest.

Geologisk kan kommunen deles i tre hoveddeler. I nordvest består berggrunnen av grunnfjell som danner kommunens høyeste områder (Jonsknuten 904 moh.). I dette området finnes sølvforekomstene; sølvet opptrer som fine, metalliske tråder og bånd, stedvis også som klumper i fjellet. Sølvet er antakelig utfelt fra varme løsninger i forbindelse med den permiske vulkanismen i Oslofeltet. De aller fleste gruvene finnes i området mellom Saggrenda og Jonsknuten.

Sørøst for grunnfjellet opptrer et belte av kambriske og ordoviciske skifere over grunnfjellet. Skiferområdet strekker seg langs Dalselva, en bielv til Numedalslågen fra vest, tvers over hoveddalføret og videre gjennom dalføret langs jernbanen nordøstover fra Skollenborg. Her er landskapet lavere og åpnere. I overgangen mellom grunnfjellet og skiferområdet danner Numedalslågen Labrufossen.

I sørøstre del av kommunen, sørøst for beltet av skifere, består berggrunnen av Oslofeltets dypbergarter av permisk opprinnelse. Disse hever seg bratt opp fra skiferområdet nordenfor. Høyest i dette området når Skrimfjella  (Styggemannen 872 moh.). I Hvittingfoss-området lengst sørøst i kommunen, består berggrunnen av permiske dagbergarter (rombeporfyr).

I hoveddalføret er det avsatt rike, for en stor del marine, løsavsetninger. Atskillige løsavsetninger og dermed jordbruksdrift finner en også i sidedalene: Jondalen, Storelvas (Kobberbergselvas) dalføre til Saggrenda, og i Kroken i Dalselvas dalføre i vest, og dalen nordøst for Skollenborg (Grosvoldkroken i øst. Lågen faller i Kongsberg fra rundt 170 moh. (Pikerfossens topp) til rundt 40 moh. (foten av Hvittingfoss); 5/6 av fallet finner en i den nordre del av kommunen. Høyeste foss er Labrufossen med en naturlig fallhøyde på 41,3 meter.

Befolkningsutviklingen avspeilet tidligere i vesentlig grad sølvverkets virksomhet. Ved folketellingen 1769, i sølvverkets glanstid, hadde Kongsberg over 8000 innbyggere og var da landets nest største by (etter Bergen).

Av Kongsberg kommunes befolkning bor 80 prosent i tettstedet Kongsberg og ytterligere 5 prosent i kommunens to andre tettsteder (Hvittingfoss og Hillestad), i alt 85 prosent i tettsteder (2015). Det største av de nyere boligområdene er Gamlegrendåsen beliggende sørøst for bysenteret. For øvrig er det spredt bosetning gjennom hele Lågendalsføret sørover fra bysenteret ned til Vestfold grense.

Kongsbergs folkemengde har vist jevn vekst siden krigen til tross for nedleggelsen av sølvverket i 1958 og enkelte tilbakeslag for hjørnesteinsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. I tiårsperioden 2005–15 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 1,4 prosent i Kongsberg mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Kongsberg har tradisjonelt vært en utpreget industriby der Sølvverket fra 1624 frem til nedleggelsen i 1958 og Kongsberg Våpenfabrikk og de virksomhetene som fulgte ved omorganiseringen sist på 1980-tallet, har hatt stor betydning for befolkningsutviklingen. Våpenfabrikken ble opprettet 1814 i tilknytning til et jernverk (nedlagt 1840) for å bøte på massearbeidsløsheten i byen i de årene Sølvverket var innstilt (1805–16). Mens Sølvverket ble nedlagt, ble virksomheten ved våpenfabrikken etter store økonomiske vanskeligheter på 1980-tallet dels solgt ut, dels omorganisert under statlig eierskap.

De største industribedriftene i dag finnes innen elektronikk- og informasjonsteknologi, blant annet Kongsberg Gruppen, FMC Kongsberg Subsea (offshoreindustri), Volvo Aero Norge og Dresser-Rand som de største. For øvrig finnes også noe maskin-, transportmiddel- og jern- og metallindustri; verkstedindustrien som helhet hadde 98 prosent av industriens sysselsatte (2012).

Næringslivet for øvrig bærer preg av at byen er handels- og servicesenter for Numedal og deler av Lågendalen. Turismen er av økende betydning både i bysenteret og i fjellområdene i vest, og er i vesentlig grad basert på vinterturisme og fremfor alt på kulturminnene etter bergverksdriften. 

Kongsberg er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 679 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er sju kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 60 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Skollenborg kraftverk (i drift fra 1983) og Vittingfoss kraftverk (1919).

Jordbruket betyr mest i de sentrale og søndre deler av kommunen, særlig i skiferområdet, som krysser dalen fra nordøst til sørvest, samt i den vide dalen sønnenfor. Kornproduksjon er viktigste driftsform; nesten halvparten av den dyrkede jorden nyttes til korn. Det dyrkes ellers en del poteter. Atskillig husdyrhold, i første rekke storfe; bare Modum, Ringerike og Hemsedal har flere storfe i fylket (2012). Kommunen har ellers noe hønsehold; blant buskerudkommunene har bare Nes og Røyken flere høner (2013).

Kongsberg har store skogsområder, og av buskerudkommunene har bare Ringerike større skogareal. Det meste av skogen tilhører gårdene. I grunnfjellsområdet i nord er jordbruket mer beskjedent, men skogbruket av større betydning. Av skogarealet er halvparten statsskog, i vesentlig grad overtatt etter Kongsberg Sølvverk. Det ble i 2014 avvirket i alt 65 400 m3 tømmer for salg; i Buskerud hadde bare Ringerike og Modum en større avvirkning dette året.

Byens administrative sentrum og en rekke offentlige bygninger, blant annet Kongsberg kirke og Bergseminaret, ligger i de eldste kvartalene på vestsiden av Lågen. På denne siden ligger også Det Norske Myntverket og Kongsberg Næringspark. Her lå også tidligere Kongsberg Våpenfabrikk. Etter omorganiseringen er virksomhetene i fortsettelsen av den gamle våpenfabrikken spredt på flere steder i byen. På østsiden ligger jernbanestasjonen (fra 1918), og mellom den og Lågen byens store hoteller, flere skoler og butikkstrøket i Storgata, som fortsetter via Nybrua over til gamlebyen. På østsiden ligger også nytt kjøpesenter.

Sørlandsbanen og E 134 (Drammen–Haugesund) går gjennom Kongsberg, E 134 på sørsiden like inntil bysenteret. Kongsberg har i tillegg til togene på Sørlandsbanen hyppig lokaltogforbindelse med Drammen, Oslo og Eidsvoll. Numedalsbanen fører nordover til Rødberg (persontransporten nedlagt 1989, nå godstrafikk til Flesberg og dresinutleie på strekningen Veggli-Rødberg).

Fv. 40 (Geilo-Kongsberg-Larvik) går gjennom Numedal og Lågendalen. Fv. 37 fører fra Fv. 40 nord for bysenteret vestover gjennom Jondalen til Bolkesjø og Rjukan. Fra Hvittingfoss i sør er det forbindelse (Fv. 32/315) til Holmestrand og E 18. Betydelig busstrafikk gjennom Numedal/Lågendalen (Kongsberg-Geilo og Kongsberg-Larvik), likeledes mot Oslo og Notodden («TIMEkspressen»).

Landets første offentlige kjørevei (kongevei) ble anlagt fra Kongsberg til Hokksund 1624 for frakt til og fra gruvesamfunnet som da ble utviklet i den nye byen. Den første veien gikk gjennom Lurdalen noe nord for dagens E 134.

Kongsberg har politistasjon, likeledes kontorer for Kongsberg tingrett og statsarkiv. I byen ligger Kongsberg sykehus som sorterer under helseforetaket Vestre Viken. Sørvest for bysenteret ligger Heistadmoen med skyte- og øvingsfelt. Heistadmoen huset tidligere rekruttskole og Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge, men er i dag øvingsleir for blant annet Heimevernets avdelinger i Buskerud og Telemark (HV 03).

Kongsberg er skole- og utdanningssenter med videregående skole (studieretninger innen allmenne og yrkesrettede fag), samt Høgskolen i Sørøst-Norge med blant annet teknologiske fag, herunder landets eneste utdanning i optometri, og Institutt for skogfag som er en avdeling av Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Dagsavisen Laagendalsposten kommer ut i Kongsberg. På Jonsknuten vest for sentrum ligger Jonsknuten hovedsender for radio og fjernsyn.

Kongsberg hører til Sør-Øst politidistrikt, Kongsberg tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med FlesbergHjartdalNore og UvdalNotoddenRollag og Tinn.

Kongsberg kommune tilsvarer de fem soknene Efteløt, Hedenstad, Komnes, Kongsberg og Tuft i Kongsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsberg til Numedal og Sandsvær fogderi i Buskerud amt.

Øst for sentrum ligger Lågdalsmuseet, bygdemuseum for Numedal og Kongsbergdistriktet, et friluftsanlegg med gamle bygninger fra distriktet og et museumsbygg med blant annet urmaker- og optikerverksted.

En spesiell severdighet er gruveanlegget i Saggrenda rundt 8 km sørvest for bysenteret med de restaurerte Sakkerhusene, der man kan ta gruvetog 2,3 km inn i fjellet (Kongens gruve); den dypeste sjakten når 1070 meter under overflaten, det vil si 560 meter under havets nivå. Anlegget er en del av Norsk Bergverksmuseum, som har sitt hovedanlegg i den gamle smeltehytta til Kongsberg Sølvverk i bysenteret på vestsiden av Lågen. Museet rommer for øvrig samlingene til Den Kongelige Mynt (flyttet til Kongsberg fra Oslo 1686), Kongsberg Skimuseum og Kongsberg Våpenfabrikks museum. På platået sørvest for Nybrua ligger den praktfulle kirken fra 1761, en av landets største med sitteplasser til 2400 og en overdådig utsmykning. I nærheten av kirken finner man også bygningen til Kongsberg Bergseminar fra 1783, landets første undervisningsinstitusjon på universitetsnivå, grunnlagt 1757. Andre fine eksempler på den gamle trebebyggelsen er Granegården og Naufgården fra 1700- og 1800-tallet, fredet i 1920-årene. Det gamle Apoteket brant 1988 og ble umiddelbart bygd opp igjen.

Vest for bysenteret er et meget attraktivt skiterreng for så vel turløpere som alpinister. Utbyggingen av dette har gjort Kongsberg til et vintersportssenter. Byen har ellers årlig internasjonal jazzfestival og barokkmusikkfestival (Glogerfestivalen)

Tettstedet Kongsberg (21 342 innbyggere 2015) er administrasjonssenter i Kongsberg kommune.

1623 Det første sølvfunnet i Øvre Sandsvær
1624 Gruven og bergstaden Konningsberg blir grunnlagt av Christian 4. Den første norske offentlige kjørevei blir anlagt fra Kongsberg til Hokksund
1629 Kongsberg får sin første kirke
1631 Stor brann, men alt unntatt kongeboligen blir gjenreist
1683 Sølvverket blir overtatt av staten
1686 Den Kongelige Mynt flytter fra Akershus Festning til Kongsberg
1719 Kongsberg får latinskole
1735 Kongsberg får begrensede kjøpstadsrettigheter
1757 Bergseminaret, Norges første akademiske læreanstalt, blir opprettet
1761 Kongsberg kirke, landets nest største kirke etter antall sitteplasser, innviet
1770 Sølvverkets drift når toppen med 4209 arbeidere. Kongsberg er på denne tiden landets nest største by (etter Bergen)
1770–1830 Sølvverket i nedgangstider og drives med underskudd; i en kort periode er gruvedriften innstilt (1805–15)
1802 Byen får fulle kjøpstadsrettigheter
1805 Sølvverket blir nedlagt
1810 Stor bybrann på vestsiden, der bysenteret lå
1814 Kongsberg Våpenfabrikk opprettes
1815 Bergseminaret flyttes til universitetet i Christiania. Driften ved Sølvverket gjenopptas
1871 Jernbaneforbindelse til Drammen og Christiania
1920 Jernbaneforbindelse til Telemark
1927 Numedalsbanen åpnes
1958 Sølvverket nedlegges, 335 år etter grunnleggelsen
1964 Kongsberg by sammensluttes med Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær og Jondalen av Flesberg og Gransherad kommuner
1987 Kongsberg Våpenfabrikk omorganiseres og splittes opp; driften reduseres. Norsk Forsvarsteknologi (senere Kongsberg Gruppen) etableres
1989 Numedalsbanen nedlegges for persontrafikk
1993 Nytt Rådhus tatt i bruk
2000 Labromuseene (blant annet Vassdrags- og fløtningsmuseum) ved Labrofossen åpnet

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.