Faktaboks

Landareal
10 km²
Innbyggertall
469 (2022)
Administrasjonssenter
Røstlandet
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
røstværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1856
Høyeste fjell
Storfjellet (259 moh.)

Kommunevåpen

Fra Røstøyane landskapsvernområde lengst sørvest i Røst kommune sett sørover fra fuglefjellet på øya Storfjellet. Bak i bildet ses øyene Sandøya (til høyre) og Ellevsnykan (til venstre) og bak disse Trenykan.
Røstøyan fra Storfjellet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Røst kommune er en øykommune, som ligger i Nordland fylke, lengst vest i Lofoten. Røst er fylkets minste kommune i utstrekning, og den tredje minste i folketall (etter Træna og Vevelstad).

Kommunen består av mange øyer. Administrasjonssenteret ligger på den største av øyene, Røstlandet.

Natur og geologi

Av /Store norske leksikon ※.

Røst er et øyrike med mer enn 300 øyer, holmer og skjær. Røstlandet er størst (3,6 kvadratkilometer), men øya er lav, med høyeste punkt kun 11 meter over havet. Også de mindre øyene omkring er flate, mens flere av øyene i sørvest har bratte fjell, og svært begrenset strandflate. Høyest punkt i kommunen er Storfjellet (259 meter over havet), som ligger på øya med samme navn. Det finnes ingen skog i kommunen, men mange av øyene er gresskledte.

Som følge av sin beliggenhet ytterst i havgapet, og med lite trafikkstøy og annen påvirkning, har millioner av sjøfugl slått seg ned her. Røst er kjent for sine fuglefjell (Vedøy, Storfjellet og Nykan, som består av Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken). Her hekker mest lundefugl, men også krykkje, alke, lomvi og skarv, samt sjeldenheter som havsvale og stormsvale. Sjøfuglbestanden varier en del, og dette er hovedsakelig som følge av variasjoner i tilgangen på sildeyngel i havet. På Hernyken finner man en forskningsstasjon som forsker på sjøfugl.

På slutten av 1930-tallet ble det satt ut ulike arter med Pingviner på Røst. Disse var hentet fra Antarktis, og man skulle teste om de kunne etablere seg i Nordnorsk klima. I 1936 ble det satt ut Kongepingvin, og to år senere ble det forsøkt med Gullpingvin og Brillepingvin. Enkelte av de utsatte fuglene overlevde noen år, men man fikk ikke etablert en stamme.

Berggrunnen består i hele kommunen av bergarter fra prekambrium. Det er granitt og granodioritt på det aller meste av Røstlandet og på småøyene i nordøst, og glimmerskifer og glimmergneis på Langneset/Klubben lengst nordvest på Røstlandet, samt på øyene i sør og vest.

Verneområder

Røst har flere vernede områder. Røstøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning er det største vernede området, og omfatter øyområdet sørvest i kommunen. Totalt består det av 69,9 kvadratkilometer, hvorav 2,9 kvadratkilometer er på land. I dette inngår Nykan naturreservat.

Ellers finnes et gruntvannsområde nordvest på Røstlandet, som har en betydelig vadefuglbestand. Dette området er fredet som Røstlandet naturreservat. Her finner en innenfor kysten et landskap med strandeng og myr- og sjøområder, og med lynghei lenger inne. Naturreservatet grenser i øst inn mot flyplassen på øya.

Klima

Beliggenheten langt ute i havet gjør Røst til en værhard kommune, med mye vind og nedbør, og med kjølig sommer, mens Golfstrømmen sørger for mild vinter.

Høyeste temperatur de siste målt ved Røst lufthavn de siste 60 årene stammer fra 2018, da det ble målt 23,1 grader Celsius. Laveste målte temperatur finner man i 1966, da termometeret krøp ned til 12,4 minusgrader. Middeltemperaturen på Røst gjennom året ligger på i overkant av 6 grader, for den siste tiårsperioden 2011 – 2021.

Skomvær fyr helt i sørvest av kommunen har en normaltemperatur i januar på +1,1 °C.

Gjennomsnittlig årsnedbør på Røst de siste 100 årene (1921 – 2021), ligger på 713 millimeter.

Bosetning

Folketall - Røst

1990 631
1995 693
2000 666
2005 602
2010 612
2015 545
2020 498
Kilde: SSB

Bosetningen i Røst kommune finner en på øst- og sørsiden av Røstlandet, samt på enkelte småøyer i sørvest. Disse øyene er forbundet med Røstlandet via moloer og broer. Av folkemengden 2021 bodde rundt 80 prosent på Røstlandet og 20 prosent på de mindre øyene.

Tettstedet Røstlandet hadde 339 innbyggere i 2021, og stedet ligger på øya Røstlandet. Tettstedsandelen i befolkningen er 71,4 prosent i Røst (2021) mot 71,7 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Røst kommune holdt seg relativt stabilt eller økte noe fra kommunen ble opprettet i 1928 med 722 innbyggere, og frem til begynnelsen av 1980-tallet. Enkeltåret med høyest folketall er 1967 da kommunen hadde 856 innbyggere eller 19 prosent flere enn i 1928. Deretter lå folketallet i Røst etter en kort relativt stabil periode inn i en langvarig tilbakegang. I 2021 hadde kommunen 475 innbyggere, som er 45 prosent lavere enn i 1967.

I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i Røst ned med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig. Til sammenligning var det en vekst på 0,4 prosent årlig for Lofotkommunene samlet og 0,2 prosent for hele Nordland fylke.

Næringsliv

Røst. Lav sol over noen av de mindre øyene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

I alt 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen var 2021 i primærnæringene, ytterligere 25 prosent i industri, i dominerende grad i næringsmiddelindustri (fiskeforedling).

Næringsvirksomheten på Røst har tradisjonelt vært bygget opp omkring fiske, og spesielt lofotfisket som foregår i perioden januar–april. Ellers om året drives hovedsakelig hjemmefiske etter ulike fiskeslag. Fiskeflåten på Røst er en del av en typisk kystfiskekultur med sjarker og skøyter. Nesten alt som fanges leveres til fisketilvirkerne på øya, og fiskemottakene her får også store fangster fra båter fra andre distrikter, båter som under lofotfisket i stor grad holder til på Røst.

Det meste av lofotskreien benyttes til produksjon av tørrfisk som eksporteres, hovedsakelig til Italia. I 2018 tok båtene hjemmehørende på Røst fangster til en førstehåndsverdi på 58,1 millioner kroner, mens det ble ilandført fangster på Røst til en verdi av 231,3 millioner kroner. I begge tilfeller er det hovedsakelig torsk og lignende fiskeslag.

I de senere tiårene har det vært et økende innslag av service- og reiselivsbedrifter på Røst. Jordbruk har mindre betydning i kommunen, men drives i en viss utstrekning i kombinasjon med fiske og har hovedvekt på sauehold. På Røst kan sauene gå ute året rundt.

Turisttrafikken har økende betydning i kommunen. Kommunen har en rekke serverings- og overnattingssteder, og blant annet merkes innslaget av rorbuutleie godt. Turismen avspeiles i en vesentlig andel av kommunens arbeidsplasser i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (2021), som totalt utgjør rundt 24 prosent av kommunens arbeidstakere.

Kraftforsyningen dekkes ved sjøkabel fra ÅMoskenesøya via Værøy.

Av de bosatte yrkestakerne på Røst har 13 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav de fleste i Bodø, og resterende i de øvrige kommunene i Lofoten, Ofoten og Vesterålen (2021).

Samferdsel

Kommunikasjonene til og fra er Røst kommune, er hovedsakelig knyttet mot Bodø, og til en viss grad via Værøy. Det er daglig flyforbindelse med Bodø og Leknes. Det er også daglige ferjeanløp fra/til fastlandet (Bodø) og nabokommunene i Lofoten, Værøy og Moskenes. Ferjekaia ligger helt sør på Røstlandet, og er knyttet til fylkesvei 7582. Ferjeturen til Bodø tar rundt fire timer.

Historikk og kultur

Kronologi - Røst

1432

Pietro Querini forliser, og driver i land på Røst

1899

Røst kirke innvies

1928

Røst kommune etableres etter utskilling fra Værøy

1936

Det settes ut kongepingviner på Røst, som et forskningsprosjekt

1986

Røst lufthavn åpnes for trafikk

1986

Kommunevåpenet godkjennes og tas i bruk

2008

Querinihallen åpnes

2018

Litteraturparken Pietro Querini åpnes

Røst ble opprettet som egen kommune i 1928 da den ble skilt ut fra Værøy. Etter dette har kommunegrensene vært uendret.

På Røst finnes flere boplasser fra yngre steinalder. Iøynefallende er gårdshaugene som reiser seg over det flate landskapet som kunstige bakker. Her finnes gravhauger datert tilbake til rundt år 850.

På Storfjellet finnes tuftene av en høvdingegård fra vikingtid eller middelalder. På Sandøya står en bauta til minne om den italienske adelsmannen Pietro Querini, som etter et forlis drev i land her 1432, og som skrev en historisk beretning om stedet og menneskene.

I 2012 ble det på Røst urframført en opera som hedret Querini, og det avholdes årlige Querinidager, første helga i august.

Ved midtsommers arrangeres også Lundefestivalen, for å ære lundefuglen som har betydd så mye for kommunen. I 2008 åpnet Querinihallen, som er Røst sin kulturstorstue, og Lundefestivalen har blitt holdt her årlig siden åpningen. Festivalen består av konserter med lokale og nasjonale artister.

Røst kirke fra 1899 har et alterskap fra senmiddelalderen. På Røstlandet står også restene etter øyas eldste kirkested fra cirka 1400, samt ruiner av en steinkirke som ble bygget i 1836. På Vedøya står en marmorskulptur av den italienske billedkunstneren Luciano Fabro.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røst hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Værøy og Vågan.

Røst kommune tilsvarer soknet Røst i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røst til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet som ble godkjent i 1986, har tre oppvoksende svarte skarver mot en sølv bakgrunn. Kommunevåpenet illustrerer det gamle sagnet om skarvene på Utrøst.

Navnet kommer trolig av norrønt rǫst, ‘malstrøm’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Nilsen, Knut: Røstværingan, 2003, isbn 82-7952-008-2, Finn boken
  • Svendsen, Reinert: Historiske efterretninger om Værøy og Røst, 1916, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg