Røst

Faktaboks

Landareal
10 km²
Innbyggertall
498 (1. januar 2020)
Administrasjonssenter
Røstlandet
Fylke
Nordland
Innbyggernavn
røstværing
Målform
bokmål
Kommunenummer
1856
Høyeste fjell
Storfjellet (259 moh.)

Kommunevåpen

Røst. Lav sol over noen av de mindre øyene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Røst, kommune i Nordland fylke, på øyer ytterst i Lofoten. Røst ble opprettet som egen kommune 1928 ved utskilling fra Værøy. Siden har grensene vært uendret. Røst er fylkets minste kommune i utstrekning, og den tredje minste i folketall (etter Træna og Vevelstad).

Natur

Fra Røstøyane landskapsvernområde lengst sørvest i Røst kommune sett sørover fra fuglefjellet på øya Storfjellet. Bak i bildet ses øyene Sandøya (til høyre) og Ellevsnykan (til venstre) og bak disse Trenykan.
Røstøyan fra Storfjellet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Berggrunnen består i hele kommunen av bergarter fra prekambrium. Det er granitt og granodioritt på det aller meste av Røstlandet og på småøyene i nordøst, og glimmerskifer og glimmergneis på Langneset/Klubben lengst nordvest på Røstlandet og på øyene i sør og vest.

Røst er et øyrike med i alt 304 øyer, holmer og skjær. Røstlandet er størst (3,6 km2), men øya er lav og når bare 11 moh. Også de mindre øyene omkring er flate, mens flere av øyene i sørvest har bratte fjell med svært begrenset strandflate. Høyest er Storfjellet (259 moh.) på øya av samme navn. Det finnes ingen skog i kommunen, men mange av øyene er gresskledte.

Røst er kjent for sine fuglefjell: Vedøy, Storfjellet og Nykan (Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken). Her holder millioner av sjøfugl til, mest lunde, men også krykkje, alke, lomvi og skarv, samt sjeldenheter som havsvale og stormsvale. Sjøfuglbestanden varier en del, hovedsakelig som følge av variasjoner i tilgangen på sildeyngel i havet.

Beliggenheten langt ute i havet gjør Røst værhardt, med kjølige somrer, mens Golfstrømmen gir milde vintrer. Skomvær fyr helt i sørvest har således en normaltemperatur i januar på +1,1 °C.

Røst har flere vernede områder. Røstøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning er det største og omfatter øyområdet sørvest i kommunen og utgjør 69,9 km2 hvorav 2,9 km2 landareal. I dette inngår Nykan naturreservat. Ellers er et gruntvannsområde nordvest på Røstlandet med en betydelig vadefuglbestand fredet som Røstlandet naturreservat. Her finner en innenfor kysten et landskap med strandeng og myr- og sjøområder, og med lynghei lenger inne. Naturreservatet grenser i øst inn mot flyplassen på øya.

Bosetning

Bosetningen i Røst finner en på øst- og sørsiden av Røstlandet, samt på enkelte småøyer i sørvest, forbundet med Røstlandet med moloer og broer. Av folkemengden 2019 bodde rundt 85 prosent på Røstlandet og 15 prosent på disse mindre øyene. Tettstedet Røstlandet (354 innbyggere 2019) ligger på Røstlandet. Tettstedsandelen i befolkningen er 70 prosent i Røst (2019) mot 73 prosent i fylket som helhet.

Folketallet i Røst holdt seg relativt stabilt eller økte noe fra kommunen ble opprettet i 1928 med 722 innbyggere og frem til begynnelsen av 1980-tallet. Enkeltåret med høyest folketall er 1967 da kommunen hadde 856 innbyggere eller 19 prosent flere enn i 1928. Deretter lå folketallet i Røst etter en kort relativt stabil periode inn i en langvarig tilbakegang. I 2020 hadde kommunen 498 innbyggere, 42 prosent færre enn i 1967.

I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet i Røst ned med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig mot en vekst på 0,4 prosent årlig for Lofoten samlet og 0,2 prosent for hele Nordland fylke.

Næringsliv

I alt 19 prosent av arbeidsplassene i kommunen var 2019 i primærnæringene, ytterligere 25 prosent i industri, i dominerende grad i næringsmiddelindustri (fiskeforedling). Næringsvirksomheten på Røst har tradisjonelt vært bygd opp omkring fiske, og spesielt lofotfisket i januar–april. Ellers om året drives hovedsakelig hjemmefiske etter ulike fiskeslag. Fiskeflåten på Røst er en del av en typisk kystfiskekultur med sjarker og skøyter. Nesten alt som fanges, leveres til fisketilvirkerne på øya, og fiskemottakene her får også store fangster fra båter fra andre distrikter, båter som under lofotfisket i stor grad holder til på Røst.

Det meste av lofotskreien benyttes til produksjon av tørrfisk som eksporteres, hovedsakelig til Italia. I 2018 tok båtene hjemmehørende på Røst fangster til en førstehåndsverdi på 58,1 millioner kroner, mens det ble ilandført fangster på Røst til en verdi av 231,3 millioner kroner; i begge tilfelle det aller meste torsk og lignende fiskeslag.

I de senere tiårene har det vært et økende innslag av service- og reiselivsbedrifter på Røst. Jordbruk har mindre betydning i kommunen, men drives i en viss utstrekning i kombinasjon med fiske og har hovedvekt på sauehold; disse kan gå ute året rundt.

Turisttrafikken har økende betydning i kommunen. Kommunen har en rekke serverings- og overnattingssteder; blant annet merkes innslaget av rorbuutleie. Turismen avspeiles i andelen på vel 11 prosent av kommunens arbeidsplasser i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (2019).

Kraftforsyningen dekkes ved sjøkabel fra ÅMoskenesøya via Værøy.

Av de bosatte yrkestakerne på Røst har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav åtte prosent i Bodø, og til sammen tre prosent i de øvrige kommunene i Lofoten, Ofoten og Vesterålen (2019).

Samferdsel

Kommunikasjonsmessig er Røst hovedsakelig knyttet til Bodø, foruten Værøy. Det er daglig flyforbindelse med Bodø og Leknes. Det er også daglige fergeanløp fra/til fastlandet (Bodø) og nabokommunene i Lofoten, Værøy og Moskenes.

Historikk og kultur

På Røst finnes flere boplasser fra yngre steinalder. Iøynefallende er gårdshaugene som reiser seg over det flate landet som kunstige bakker, og gravhauger er datert tilbake til ca. år 850. På Storfjellet finnes tuftene av en høvdinggård fra vikingtid eller middelalder. På Sandøya står en bauta til minne om den italienske adelsmannen Pietro Querini, som etter et forlis drev i land her 1432, og som skrev en historisk beretning om stedet og menneskene.

Røst kirke fra 1899 har et alterskap fra senmiddelalderen. På Røstlandet står også restene etter øyas eldste kirkested fra cirka 1400 og ruiner av en steinkirke bygd 1836. På Vedøya står en marmorskulptur av den italienske billedkunstneren Luciano Fabro.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røst hører til Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Værøy og Vågan.

Røst kommune tilsvarer soknet Røst i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røst til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har tre oppvoksende svarte skarver mot en sølv bakgrunn; illustrerer det gamle sagnet om skarvene på Utrøst.

Navnetkommer trolig av norrønt rǫst, ‘malstrøm’.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Nilsen, Knut: Røstværingan, 2003, isbn 82-7952-008-2, Finn boken
  • Svendsen, Reinert: Historiske efterretninger om Værøy og Røst, 1916, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg