Kommunevåpenet til Seljord har en gul sjøorm mot en rød bakgrunn.

. Begrenset gjenbruk

Plassering av Seljord i Telemark fylke. 

av KF-bok. Begrenset gjenbruk

Seljord er en kommune i Telemark fylke. Kommunen ligger sentralt i fylket, omkring Seljordvassdraget og Seljordsvatnet.

Berggrunnen består av Telemarksformasjonens harde kvartsitter. Hoveddalen Flatdal med Åmotsdal og den trange Kivledalen med Sundsbarmvatn munner begge ut ved vestenden av Seljordsvatnet. Mellom dalene ligger fjellet Skorve (1370 moh.), men høyest er Brattefjell (1540 moh.) nord i kommunen.

Etter senkning av Flatsjø ytterst i Flatdal er Flatdaløyene dyrket opp og utgjør et lettbrukt jordbruksland. Brattefjell-Vindegga landskapsvernområde, dels også i Hjartdal, Tinn og Vinje kommuner, er på i alt 397,5 km2 og ligger lengst nord i kommunen.

Folketallet i kommunen nådde et maksimum alt midt på 1800-tallet med nesten 4 000 innbyggere. Det sank deretter til omkring 1910, da det var snaut 2 900 innbyggere. Antall innbyggere i kommunen gikk ned fra 3 002 i 2015 til 2 991 i 2016. Dette representerte en reduksjon på 0,4 prosent mot en økning på 0,3 prosent for fylket som helhet.

Det meste av bosettingen er samlet i tettstedet og administrasjonssenteret Seljord, ved nordvestbredden av Seljordsvatnet, i Flatdal og i fjellbygda Åmotsdal. I 2016 hadde tettstedet, som er administrasjonssenter i kommunen, i alt 1 454 innbyggere. I tettstedet liggerer Selfjord folkehøgskole.

Jord- og skogbruk er hovednæringer. Jordbruksarealet utgjorde i 2015 i alt 12 287 daa. Dette arealet ble benyttet for (areal i parentes): bygg (453 daa) og eng/slått/beite (11 622 daa). Skogsavvirkningen var i 2015 på 9 943 m³. Av dette utgjorde gran 7 885 m³, furu 2023 m³ og løv 35 m³. Innen industrien dominerer trevare- og møbelindustri, næringsmiddel- og verkstedindustri.

Seljord er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 546 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 11 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 98 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Sundsbarm kraftverk, som kom i drift i 1970.

E 134 (Drammen–Haugesund) kommer inn i kommunen i Flatdal, går så sørover til Seljord tettsted, hvor den møter Rv. 36 fra Bø og Grenland, før den fortsetter vestover. Det går fylkesvei gjennom Åmotsdal til Rauland og Øyfjell i Vinje.

I administrasjonssenteret ligger Vest-Telemark Videregående Skule, avdeling Seljord og Seljord Tannklinikk av Telemark Fylkeskommune.

Seljord hører til Sør-Øst politidistrikt, Vest-Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Telemarkrådet sammen med FyresdalKviteseidNissedalTokke og Vinje.

Seljord kommune tilsvarer de tre soknene Flatdal, Seljord og Åmotsdal i Øvre Telemark prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Seljord til Øvre Telemarken fogderi i Bratsberg amt.

For statistiske formål er Seljord kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Seljord: Seljord sentrum-syd for riksveg, Seljord sentrum-nord for riksveg, Bjørgesida/Manheim, Vefald/Brekke, Garvik, Dale/Napastå/Jamgrav, Nordbygda, Krokan
  • Flatdal: Flatdal, Svartdal, Mandal
  • Åmotsdal: Langlim, Dyrlandsdalen, Kyrkjemoen, Skori

Fesjået på telemarksfe, Dyrsku'n (siden 1866), har utviklet seg til et betydelig handelsmarked. I juli arrangeres kappleik i dans og på fele og kunstutstillinger. Seljord kirke er reist på 1100-tallet. Utenfor kirken står Anne Grimdalens monument over Landstad (som var prest her i 1840–1848) og videre steinen på 570 kg som «Sterke-Nils» (Nils Olsson Langedal, 1722–1800) skal ha løftet.

I Flatdal ligger Flatdal kirke fra 1654 samt Nutheim gjestgiveri og maleskole.

I Seljord sentrum står flere skulpturer. Det er et minnesmerke over 11 amerikanske soldater som mistet livet i en flyulykke på toppen Gøysen på Skorvefjellet i 1944. Bare en måned senere styrtet et tysk passasjerfly på Hestnutan i det samme området.

Seljord kommune ble tildelt prisen Årets nynorskkommune 2010 for blant annet godt språkarbeid for barn.

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en gul sjøorm mot en rød bakgrunn; gjenspeiler legenden om ormen i Seljordsvatnet.

Navnet kommer av trenavnet selje og gerði, 'inngjerdet jordstykke'.

  • Flatin, Tov: Seljord, 1942–54, 3 b., Finn boken
  • Karlberg, Odd & Sigrun Dyrland Eidal: Seljord, [2003], 2 b. (Ny, omarb. utg. av Seljord av T. Flatin, 1942-1954)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.