Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Bokn, kommune i Rogaland på nordsiden av Boknafjorden innenfor Karmøy. Bokn består i sin helhet av øyer, i alt 125 øyer, holmer og skjær. Av disse er fire bebodde: Vestre Bokn og Loten (til sammen 35,2 km2, forbundet med bro over den smale Sunnalandsstraumen), Austre Bokn (7,5 km2) og Ogn eller Ognøy (2,2 km2).

Kommunen ble opprettet i 1849 ved utskilling fra Skudenes kommune. Siden har grensene vært uendret.

Strandflaten er tydelig utviklet på Vestre Bokn og danner en brem av dels myrlendt, nokså flatt land av vekslende bredde. Her forekommer en rekke småvann. Ellers har øyene et relativt kupert terreng med høyeste punkt Boknafjellet (293 moh.) på Vestre Bokn.

Berggrunnen på Vestre Bokn/Loten, samt i en smal stripe på vestsiden av Ognøy og Austre Bokn, er eldgamle gneiser, antagelig av grunnfjellsalder ("bunngneis"). Over dette er det helt i sørøst på Vestre Bokn en smal stripe av yngre skifere, mest glimmerskifer, av kambrosilurisk opprinnelse, men omdannet i kaledonsk tid (se kaledonske orogenese). Disse skifrene dominerer berggrunnen på Ognøy og Austre Bokn. Alle øyene i kommunen er for det meste trebare.

Det aller meste av bosetningen ligger på strandflaten, men enkelte gårder finnes opp til vel 50 moh. Det er en klar konsentrasjon av bosetningen til Vestre Bokn som har 77 prosent av kommunens folkemengde (2017). En vesentlig del av denne finner en langs Boknasundet mellom Vestre og Austre Bokn. Her ligger begge kommunens tettsteder, Føresvik (kommunesenter) og Bokn, som samlet har 56 prosent av kommunens folketall (2016). Austre Bokn/Ognøy har 23 prosent av kommunens befolkning (2017); denne finner en særlig sør og vest på Austre Bokn.

Folketallet i kommunen har holdt seg relativt stabilt gjennom hele 1900-tallet. Det viste tilbakegang 1960–80, men har siden økt noe, ikke minst etter åpningen av fastlandsforbindelsen i 1990 (Austre Bokn og Ognøy) og 1991 (Vestre Bokn). I tiårsperioden 2007-17 økte foketallet med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er jordbruket viktigste næring målt etter sysselsetting med 20 prosent av kommunens arbeidsplasser. Det drives i dag bare i beskjeden grad i kombinasjon med fiske. Hovedvekten i jordbruket er lagt på melkeproduksjon og sauehold. Fiskeoppdrett er en viktig næring i kommunen, mens fisket ellers drives mest som hjemmefiske etter torsk ol. samt skalldyr/bløtdyr. Bare en mindre del av fangsten bringes i land i kommunen

Industrien omfatter 14 prosent av kommunes arbeidsplasser, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Industrien i kommunen domineres helt av gummi-, plast- og mineralsk industri som 2015 hadde hele 88 prosent av industriens sysselsetting (Bokn Plast AS i Føresvik). Resten av industrien var dette året verkstedindustri.

Av de bosatte yrkestakerne i Bokn har 51 prosent arbeid utenfor kommunen (2016), hvorav 34 prosent i Haugesunds-området (Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord), 14 prosent i Haugesund alene. Fem prosent hadde dette året arbeid på Jæren, tre prosent i Stavanger alene. For øvrig hadde tre prosent arbeid på sokkelen.

Veinettet er blitt betydelig utbygd siden slutten av 1980-årene. Stamveien på langs vestlandskysten, E 39, kommer nordfra over bro til Ognøy (åpnet 1988) og går videre over broer til Austre Bokn (åpnet 1990) og Vestre Bokn (åpnet 1991). Det går bilferge fra Arsvågen lengst sør på Vestre Bokn til Mortavika på Rennesøy; herfra er det fergefri forbindelse til Stavanger.

Det foreligger planer om fergefri krysning av Boknafjorden fra Arsvågen til Randaberg nord for Stavanger, se Rogaland.

Hurtigbåtforbindelse (Haugesundsruta) med Stavanger, Kopervik og  Haugesund. Hovedsender for radio og fjernsyn på Boknafjellet på Vestre Bokn.

Bokn hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Bokn er del av Haugaland næringsregion sammen med Haugesund, KarmøyTysværUtsira og Vindafjord.

Bokn kommune tilsvarer soknet Bokn i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bokn til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

For statistiske formål er Bokn kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 5 grunnkretser: Austre Bokn, Føresvik, Alvestad, Vatnaland og Hognaland

Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en varde bestående av seks sølvfargete sirkler mot en blå bakgrunn. Sirklene symboliserer  Boknafjellet, som er et kjent sjømerke, og blåfargen illustrerer kommunens  tilknytning til havet. Valget av en sølvfarge på varden henspiller også på fiskerikdommen i havet.

Navnet Bokn har usikker betydning, antagelig er det en avledning av et eldre, germansk ord med betydningen 'merke, tegn', og henspiller i så fall på Boknafjellet som sjømerke. Hollenderne og hanseatene kalte for eksempel dette seilmerket Buck (eller Buch) van See.

En mindre sannsynlig forklaring er at navnet er en avledning av norrønt boka, 'støte, slå', altså 'øy som bølgene slår mot'. Det er også fremsatt forslag om å knytte navnet til trenavnet bøk, men dette er heller ikke rimelig.

Bokn har gitt navn til Boknafjorden, den brede, åpne fjordstrekningen som går inn fra havet på sørsiden av kommunen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.