Osterøy

Faktaboks

landareal:
244 km²
innbyggertall:
8 120
administrasjonssenter:
Lonevåg
fylke:
Vestland (fra 01.01.2020, tidligere Hordaland)
innbyggernavn:
ostring
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4630 (fra 01.01.2020, tidligere 1253)
høyeste fjell:
Høgafjellet (868 moh.)

Kommunevåpenet i Osterøy har tre blå økser med nedvendte blad, 2–1, mot en sølv bakgrunn

Osterøy. Havråtunet, et av Vestlandets mest interessante eldre gårdstun, som viser hvordan et vestnorsk klyngetun tok seg ut før utskiftningens tid. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering av Osterøy kommune

Kunnskapsforlaget.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Osterøy er en kommune i Vestland fylke, i Nordhordland, nordøst for Bergen. Kommunen omfatter Osterøya, bare med unntak av den nordøstlige og sparsomt bosatte delen som hører til Vaksdal.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de delene av de tidligere kommunene Haus, Hamre, Hosanger og Bruvik som lå på Osterøya, bare med unntak av den nevnte nordøstre delen som ble lagt til Vaksdal. Osterøy kommune ligger etter dette i sin helhet på Osterøya, som gjerne betegnes som landets største «innlandsøy».

Natur

Den vestlige halvdelen, sørvest for en linje Fotlandsvåg–Bruvik, består av Bergensbuenes (se Bergensfeltet) sammenpressede lag av både dypbergarter og sedimentære bergarter (gneis), opprinnelig av grunnfjellsalder, men betydelig omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (se kaledonske orogenese).

Landskapet her preges av langstrakte, parallelle rygger i strøkretningen nordvest-sørøst med dalsøkk og viker imellom. Fjellene i dette området er høyest mot Sørfjorden i sør (Brøknipa 822 moh.) der de har meget bratte fall mot fjorden.

I nordøst består berggrunnen for det meste av gneis; også her av grunnfjellsalder og sterkt påvirket i kaledonsk tid. Her er fjellene mer avrundede og er jevnt over høyere enn i vest. Kommunens høyeste fjell, Høgafjellet (868 moh.), ligger her, på grensen til Vaksdal.

I overgangen mellom de to bergartskompleksene er det et belte med ulike omdannede skifre fra kambrosilur, særlig fyllitt og glimmerskifer. Dette området utgjør en forsenkning med de langstrakte Austre- og Vestrevatnet, i dag regulert til ett vann (141–153 moh.) med et trangt sund mellom.

Bosetning

Bebyggelsen er jevnt fordelt i de lavereliggende strøk i sørvest. Her ligger fem av kommunens seks tettsteder (innbyggere 2019): Hausvik (601), administrasjonssenteret Lonevåg (874), Valestrandsfossen (1303), Haugo (680) og Hamre (210). Det sjette tettstedet, Fotlandsvåg (313 innbyggere i 2019), ligger ved en arm av Osterfjorden, noe lenger nordøst. I alt bodde 49 prosent av kommunens befolkning i 2019 i tettsteder, mot 83 prosent i Hordaland som helhet.

Osterøy har hatt stort sett økende folketall siden krigen; i tiårsperioden 2010–2020 økte det med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot 1,0 prosent i Hordaland som helhet.

Næringsliv

Næringslivet er utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting preget av industri, som i 2019 omfattet 19 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 36 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Den viktigste industribransjen i kommunen er verkstedindustrien, med 69 prosent av arbeidsplassene i industri (2019), hvorav 53 prosent i metallvareindustri alene, blant annet Lonevåg Beslagfabrikk (LOBAS). For øvrig merkes næringsmiddelindustri (blant annet fiskeforedling) og trelast-/trevare- og møbelindustri (HBH Møbelfabrikk), med henholdsvis 23 og tre prosent av industriens arbeidsplasser.

Jordbruket er dominert av storfe- og sauehold. Ellers merkes geiteholdet; Osterøy er eneste kommune i Nordhordland med denne driftsformen. Osterøy har etter Alver størst skogavvirkning av kommunene i Nordhordland (10 700 m3 i 2019). Det drives ellers atskillig fiskeoppdrett i kommunen. I alt er fire prosent av Osterøys arbeidsplasser i primærnæringene (2019).

Av Osterøys bosatte yrkestakere har 45 prosent arbeid utenfor kommunen, 33 prosent i Bergen og i alt fire prosent i de øvrige Nordhordlands-kommunene (2019).

Osterøy har en relativt beskjeden kraftproduksjon, i alt 20,6 MW i maskininstallasjon og 95 gigawattimer (GWh) i midlere årsproduksjon fordelt på fire kraftverk (per 2019). Største enkeltverk er Herlandsfoss med henholdsvis 13,8 MW og 64 GWh.

Samferdsel

Veinettet er særlig tett i vestre del av kommunen. Hovedåren til Osterøya er Fv.566, som går fra Herland på E16 via Osterøybrua til Fv.567 på Haugo. En annen viktig vei til Osterøy er Fv.567, som fører fra Mysæter i Åsane på E39 via fergeforbindelsen Breistein–Valestrandsfossen østover via Haugo til Lone sør for Lonevåg. Her møter den en tredje viktig vei, Fv.362, som går fra Lonevåg sørover via Lone tilbake til Fv.566 ved Gongerinden. Ellers merkes Fv.360 langs kysten fra Osterøybrua østover til Bruvik og derfra nordover til Hakanes, omtrent midt på Osterøya.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Osterøy vidaregåande skule i Lonevåg drives av Vestland fylkeskommune.

Osterøy hører til Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i Regionrådet Region Nordhordland sammen med Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden og Modalen. Osterøy er del av Osterfjorden næringsregion sammen med Modalen og Vaksdal.

Osterøy kommune tilsvarer de fem soknene Bruvik, Gjerstad, Hamre, Haus og Hosanger i Åsane prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Osterøy til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

Delområder og grunnkretser i Osterøy

For statistiske formål er Osterøy kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 36 grunnkretser:

  • Bruvik/Haus: Vassdal, Bruvik, Skafta, Solstrand, Hausvik, Mjelde, Veseth, Votlo
  • Gjerstad: Hartveit, Mæle, Hovden, Gjerstad, Lonevåg, Fitje, Myking, Hauge, Hansdal
  • Hamre: Valestrand nord, Valestrand sør, Valestrandsfossen, Bleikli, Hamre, Hjellvik, Raknes
  • Hosanger: Svenheim, Grønås, Bysheim, Heldal, Mjøsdalen, Gatland, Fotland, Vare, Birkeland, Tysse, Tyssebotnen, Kleiveland

Historikk og kultur

Av kulturhistorisk interesse er Hamre kirke fra 1600-tallet med særpreget interiør, blant annet en døpefont i kleberstein fra 1250. Kirken, som er den eldste på Osterøya, er fredet.

Det gamle Havråtunet i sør, som er et klyngetun med bebyggelsen til opprinnelig åtte bruk, i alt cirka 60 hus, er fredet. Osterøy museum (på Gjerstad sør for Lonevåg) med blant annet bebyggelse helt fra før svartedauden. På Valestrand ligger et godt bevart garveri som er del av Osterøy Museum. Ole Bulls villa («Bullahuset») ligger i tettstedet Valestrandsfossen.

Det er tidligere blitt drevet gruver ved Bysheim, der det er magnetkisforekomster. På Skaftå ved Bruvik ble det drevet kalksteinsgruve fra cirka 1870 til 1961. Loneelva er en viktig fiskeelv med en spesiell stamme av laks. Laksen er småvokst og oppfører seg mer som sjøaure når det gjelder vandringer.

Kommunevåpen og navn

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre blå økser med nedvendte blad, 2–1, mot en sølv bakgrunn; motivet illustrerer bygningsarbeid, som har lange tradisjoner i kommunen.

Navnet kommer antagelig av samme rot som auke med tolkningen ‘den høye‘ eller ’den store øya’. En rekke andre, mindre rimelige tolkninger av kommunenavnet foreligger.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aasheim, Håkon S.: Hamre : gards- og ættesoge for tidlegare Hamre kommune og sokn på Osterøy, 1990, 2 b., isbn 82-992031-0-4, Finn boken
  • Kleiveland, Geir: Osterøy bygdebok: Allmennsoge, 2007–2011, 2 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg