Kommunevåpenet i Osterøy har tre blå økser med nedvendte blad, 2–1, mot en sølv bakgrunn

. Begrenset gjenbruk

Plassering av Osterøy kommune

Kunnskapsforlaget. Begrenset gjenbruk

Osterøy er en kommune i Hordaland fylke, i Nordhordland, nordøst for Bergen. Omfatter storparten av Osterøya; bare den nordøstlige og sparsomt bosatte delen som hører til Vaksdal er unntatt.

Kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de delene av de tidligere kommunene Haus, Hamre, Hosanger og Bruvik (unntatt den nevnte nordøstre delen) som lå på Osterøya.

Osterøy kommune ligger etter dette i sin helhet på Osterøya, som gjerne betegnes som landets største 'innlandsøy'.

Den vestlige halvdelen, sørvest for en linje Fotlandsvåg–Bruvik, består av Bergensbuenes (se Bergensfeltet) sammenpressede lag av både dypbergarter og sedimentære bergarter (gneis), opprinnelig av grunnfjellsalder, men  betydelig omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (se kaledonske orogenese).

Landskapet her preges av langstrakte, parallelle rygger i strøkretningen nordvest-sørøst med dalsøkk og viker imellom. Fjellene i dette området er høyest mot Sørfjorden i sør (Brøknipa 822 moh.) der de har meget bratte fall mot fjorden.

I nordøst består berggrunnen for det meste av gneis; også her av grunnfjellsalder og sterkt påvirket i kaledonsk tid. Her er fjellene mer avrundede og er jevnt over høyere enn i vest. Kommunens høyeste fjell, Høgafjellet (868 moh.), ligger her, på grensen til Vaksdal.

I overgangen mellom de to bergartskompleksene er det et belte med ulike omdannede skifre fra kambrosilur, særlig fyllitt og glimmerskifer. Dette området utgjør en forsenkning med de langstrakte Austre- og Vestrevatnet, i dag regulert til ett vann (141–153 moh.) med et trangt sund mellom.

Bebyggelsen er jevnt fordelt i de lavereliggende strøk i sørvest. Her ligger fem av kommunens seks tettsteder (innbyggere 2016): Hausvik (655), administrasjonssenteret Lonevåg (875), Valestrandsfossen (1219), Haugo (617) og Hamre (217). Det sjette tettstedet, Fotlandsvåg (320 innbyggere i 2016), ligger ved en arm av Osterfjorden, noe lenger nordøst. I alt bodde 49 prosent av kommunens befolkning i 2016 i tettsteder, mot 83 prosent i Hordaland.

Osterøy har hatt stort sett økende folketall siden krigen; i tiårsperioden 2007–2017 økte det med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,3 prosent i fylket som helhet.

Næringslivet er utenom offentlig administrasjon og tjenesteyting preget av industri, som i 2015 omfattet 22 prosent av kommunens arbeidsplasser, 37 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Den viktigste industribransjen i kommunen er verkstedindustrien, med 62 prosent av arbeidsplassene i industri (2015), hvorav 46 prosent i metallvareindustri alene (blant annet beslagfabrikk). For øvrig merkes næringsmiddelindustri (blant annet fiskeforedling) og trelast-/trevare- og møbelindustri (HBH Møbelfabrikk), med henholdsvis 28 og 8 prosent av industriens arbeidsplasser.

Jordbruket er dominert av storfe- og sauehold. Ellers merkes geiteholdet; Osterøy er eneste kommune i Nordhordland med denne driftsformen. Osterøy har sammen med Lindås størst skogavvirkning av kommunene i Nordhordland (2014). Det drives ellers atskillig fiskeoppdrett i kommunen. I alt er fire prosent av Osterøys arbeidsplasser i primærnæringene.

Av Osterøys bosatte yrkestakere hadde 43 prosent arbeid utenfor kommunen i 2015, 33 prosent i Bergen og to prosent samlet både i de øvrige Nordhordlands-kommunene og i Bergens-området utenom Bergen.

Osterøy har en beskjeden kraftproduksjon, i alt 20,6 MW i maskininstallasjon og 95 gigawattimer (GWh) i midlere årsproduksjon fordelt på fire kraftverk (per 2016). Største enkeltverk er Herlandsfossen med henholdsvis 13,8 MW og 64 GWh.

Veinettet er særlig tett i vestre del av kommunen. Hovedåren til Osterøya er Fv. 566, som går fra Herland på E 16 via Osterøybrua til Fv. 567 på Haugo. En annen viktig vei til Osterøy er Fv. 567, som fører fra Mysæter i Åsane på E 39 via fergeforbindelsen Breistein–Valestrandsfossen østover via Haugo til Lone sør for Lonevåg. Her møter den en tredje viktige vei, Fv. 362, som går fra Lonevåg sørover via Lone tilbake til Fv. 566 på Gongerinden. Ellers merkes Fv. 360 langs kysten fra Osterøybrua østover til Bruvik og derfra nordover til Hakanes, omtrent midt på Osterøya.

Osterøy vidaregåande skule i Lonevåg drives av Hordaland fylkeskommune.

Osterøy hører til Vest politidistrikt, Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulenLindåsMasfjordenMelandModalen og Radøy. Osterøy er del av Osterfjorden næringsregion sammen med Modalen og Vaksdal.

Osterøy kommune tilsvarer de fem soknene Bruvik, Gjerstad, Hamre, Haus og Hosanger i Arna og Åsane prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Osterøy til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Osterøy kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 36 grunnkretser:

  • Bruvik/Haus: Vassdal, Bruvik, Skafta, Solstrand, Hausvik, Mjelde, Veseth, Votlo
  • Gjerstad: Hartveit, Mæle, Hovden, Gjerstad, Lonevåg, Fitje, Myking, Hauge, Hansdal
  • Hamre: Valestrand nord, Valestrand sør, Valestrandsfossen, Bleikli, Hamre, Hjellvik, Raknes
  • Hosanger: Svenheim, Grønås, Bysheim, Heldal, Mjøsdalen, Gatland, Fotland, Vare, Birkeland, Tysse, Tyssebotnen, Kleiveland

Av kulturhistorisk interesse er Hamre kirke fra 1600-tallet med særpreget interiør, blant annet en døpefont i kleberstein fra 1250; kirken, som er den eldste på Osterøya, er fredet. Det gamle Havråtunet i sør, som er et klyngetun med bebyggelsen til opprinnelig 8 bruk, i alt ca. 60 hus, er fredet. Osterøy Museum (på Gjerstad sør for Lonevåg) med blant annet bebyggelse helt fra før svartedauden. På Valestrand ligger et godt bevart garveri som er del av Osterøy Museum. Ole Bulls villa ligger i tettstedet Valestrandsfossen.

Det er tidligere blitt drevet gruver ved Bysheim, der det er magnetkisforekomster. På Skaftå ved Bruvik ble det drevet kalksteinsgruve fra ca. 1870 til 1961. Loneelva er en viktig fiskeelv med en spesiell stamme av laks. Laksen er småvokst og oppfører seg mer som sjøaure når det gjelder vandringer.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre blå økser med nedvendte blad, 2–1, mot en sølv bakgrunn; motivet illustrerer bygningsarbeid, som har lange tradisjoner i kommunen.

Navnet kommer antagelig av samme rot som auke med tolkningen 'den høye' eller 'den store øya'. En rekke andre, mindre rimelige tolkninger av kommunenavnet foreligger.

  • Aasheim, Håkon S.: Hamre : gards- og ættesoge for tidlegare Hamre kommune og sokn på Osterøy, 1990, 2 b., isbn 82-992031-0-4, Finn boken
  • Kleiveland, Geir: Osterøy bygdebok : allmennsoge, 2007- ., isbn 978-82-91229-15-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.