Alta

Faktaboks

landareal:
3 653 km²
innbyggertall:
20 665
administrasjonssenter:
Alta
fylke:
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Finnmark)
innbyggernavn:
altaværing
målform:
bokmål
kommunenummer:
5403 (fra 01.01.2020, tidligere 2012)
høyeste fjell:
Store Haldi (1149 moh.)

Kommunevåpenet til Alta har en sølv spydspiss i blått.

Alta. Tallene på kartet viser til: 1) Alta kirke 2) Sykehus 3) Svømmehall/Idrettsplass 4) Flyplass 5) Alta museum/Hjemmeluft

Av /Store norske leksikon ※.

Alta. Bossekop innerst i Altafjorden, som sammen med Bukta og Elvebakken utgjør den vestre delen av Alta. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Alta er en kommune i Troms og Finnmark. Kommunen omfatter fastlandet omkring Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland, og strekker seg innover fjellviddene mot Kvalsund, Porsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør.

Sine nåværende grenser fikk Alta i 1964, da de tidligere Alta og Talvik kommuner ble slått sammen. Tettstedet Alta fikk betegnelsen by fra 2001.

Natur

Den vestlige delen av Alta består av ville, storslagne fjell som er rester etter den kaledonske fjellkjeden. Høyest rager Vuorašnjárgga (Haldde) på 1149 meter over havet. Den østlige delen av kommunen tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde med kvartsittskifre, sandstein og gabbro. Dette østlige området er gjennomskåret av dalfører med flere betydelige vassdrag. Det viktigste vassdraget er Altaelva/Álttáeatnu, som er en av Norges beste lakseelver. Altaelvas løp gjennom Šávču danner Norges mest utpregede canyon.

De største dalførene er Altadalen, Eibydalen og Tverrelvdalen. Andre viktige dalfører er Vesterdalen og Trangdalen, sidedaler til Eibydalen, og Mattisdalen, som munner ut i Kåfjordbotn innerst i Altafjorden.

Ved munningen av Altadalen, der Alta by ligger, er landskapet flatt. Dalene er frodige, med den rikeste furuskogen i Finnmark. Kysten er ofte sterkt innskåret. Øyene har de eneste forekomster av nefelin i Vest-Europa.

Klimaet er kontinentalt; tørt og varmt om sommeren, kaldt om vinteren, og nedbøren er liten. Om vinteren blåser det oftest utfallsvind, oftest fra sørvest–sørøst, og bidrar til at det meste av Altafjorden holdes isfri. Høyeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 8,5 °C. Minst januarnedbør kom i 2014 med 3,7 millimeter. Mest oktobernedbør kom i oktober 2013 med 85,6 millimeter.

Bosetning

Alta er Troms og Finnmarks mest folkerike kommune med 20 665 innbyggere per 1. januar 2020. Folketallet har i etterkrigstiden hatt jevn og til dels sterk vekst, spesielt fra siste halvdel av 1980-årene. Tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til ett sammenhengende tettsted, Alta by. I de nederste deler av Altadalen og Tverrelvdalen er bosetningen forholdsvis tett.

Alta er ellers tynt befolket utenom tettstedene Øksfjord og Burfjord. Bebyggelsen er ellers fordelt på små grender, hovedsakelig ved fjordarmer og viker, slik som Talvik, Kåfjord og Rafsbotn.

Næringsliv

Jordbruksnæringen har utviklet seg sterkt, og Alta har både størst jordbruksareal og størst gjennomsnittlig bruksstørrelse blant fylkets kommuner. Mer enn 90 prosent av jordbruksarealet er eng. Poteter dyrkes med godt utbytte, og tidliggrønnsaker gir bra avlinger. Fra gammelt av gikk korngrensen til Alta, men korn dyrkes ikke lenger. Fiske drives vesentlig fra kommunens ytterområder både i fjordene og på kysten.

Alta er et av landets industrivekstområder (SIVA-anlegg) med mekanisk industri og brytning av Altaskifer med sliperi i Bossekop. På Stjernøy finnes Sibelco Nordics anlegg for utvinning av nefelinsyenitt. For øvrig finnes betongvarefabrikk, flere trevarefabrikker og sagbruk, meieri og handelsgartneri.

Alta har utviklet seg til å bli det viktigste handels- og servicesenter for Finnmark og Nord-Troms. I de senere år er cruiseturisme blitt en viktig næring. Med merkenavnet Nordlysbyen tilbys turistene opplevelser i arktisk miljø.

Alta er den største kraftkommunen i Troms og Finnmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1125 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ti kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 310 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Alta kraftverk (150 MW) som ble satt i drift i 1987 etter en omstridt utbygging, se Alta-saken.

Samferdsel

Alta er et viktig kommunikasjonssenter. E6 gir forbindelser til Kirkenes og Hammerfest, Kautokeino og til det finske og svenske veinett via riksvei 93. Øksfjord har hurtigruteanløp og hurtigbåtrute til Hammerfest og den øvrige del av kommunen. Det er fergeforbindelse Øksfjord–Hasvik. Alta lufthavn hører til stamrutenettet Oslo–Kirkenes og har flere anløp daglig. Flyplassen er planlagt utvidet med forlenget rullebane.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Altagård var frem til 1995 standkvarter for Alta bataljon.

Alta hører til Finnmark politidistrikt, Alta tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy og Nordkapp.

Alta kommune tilsvarer de to soknene Alta og Talvik i Alta prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Alta til Altens fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Alta

For statistiske formål er Alta kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 65 grunnkretser:

  • Tidligere Talvik kommune øst: Stjernøy, Seiland, Lille Lerresfjord, Store Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Nyvoll, Storekorsnes, Kongshus, Leirbotn
  • Tidligere Talvik kommune vest:Isnestoften, Tappeluft/Riverbukt, Langfjordbotn, Talvik, Vassbotnelv
  • Tidligere Alta kommune øst: Russeluft, Rafsbotn, Transfarelv, Tverrelvdalen
  • Tidligere Alta kommune vest: Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik, Øvre-Alta, Holmen, Eiby/Storelvdalen, Helletoppen/Bjørnhaugene, Botnelven/Fiskerelven, Raipas
  • Alta sentrum nord: Kronstad, Elvebakken, Aronnes, Sentrum, Komsa, Bukta, Amtmannsnes
  • Alta sentrum syd: Alta nye sentrum, Elvestrand, Midtbakken, Tollevik, Skaialuft, Bossekop, Gakori, Hjemmeluft
  • Kvænangen-sør: Spildra, Valanhamn/Skorpa, Nordstraum/Kjøllefjord, Badderen, Navitdalen, Abbu/Cuoika, Nabar, Nikkevarri, Sørstraumen, Navit/Sørfjord, Kvænangsbotn, Kjækan
  • Kvænangen-nord: Kviteberg/Stajord, Burfjord, Alteidet, Jøkelfjord, Mittavarre, Tverrfjord/Langnes, Segelvik/Olderfjord, Reinfjord
  • Øksfjord, Øksfjord østre, Øksfjordbotn, Øksfjord vestre, Nuvsvåg, Bergsfjorden, Silda, Langfjorden, Sandland, Loppa, Skavnakk og Brynilen.

Historikk og kultur

Ved Hjemmeluft, 1,5 kilometer vest for Alta tettsted, er det gjort enestående funn av helleristninger. Det er 14 områder med 3000 ristninger, de eldste opptil 6000 år gamle (Alta-ristningene). Her er også sju fortidsboplasser som er 2000–5000 år gamle. Feltet er et av de største helleristningsfelt i verden, og er på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Alta museum ligger i tilknytning til helleristningsfeltet.

I Komsafjellet, mellom Bukta og Bossekop, er det funnet spor etter bosetning fra Komsakulturen som er 5000–10 000 år gammel.

I Kåfjord var det et kobberverk i drift i 1826–1878. Kåfjord hadde den gang flere innbyggere enn Hammerfest og var Finnmarks største sted. A/S Sulitjelma drev gruvene til de ble nedlagt i 1909.

Nordlyskatedralen ble vigslet januar 2013. Alta Soul & Blues Festival arrangeres årlig siden 2003. Finnmarksløpet har start og målgang i Alta sentrum, der også Laksens hus ligger.

Navn

Opprinnelsen til stedsnavnet Alta er uklar. En teori er at det er utledet av samisk alda, 'offerplass', en annen at det kommer av norrønt ǫlpt, 'svane', som heter alptir i flertall, mens en tredje teori tar utgangspunkt i finsk alaattia (lavland).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andersen, Trygve: Dagligliv og røtter i Altafjorden, 2006.
  • Eilertsen, Sverre: Kråknes og Melsvik : to bygder i Altafjorden, 2005.
  • Nielsen, Jens Petter & Kjell Roger Eikeset: Altas historie, 1990-2003, 4 bind.
  • Nielsen, Jens Petter: Altas historie, 1520-1826, 1 bind
  • Thomassen, Henrik: Kvenvik – Kåfjord : historie 1603-1900, 1999.
  • Tverrelvdalens slektshistorie, 2. utgave 1995.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg