Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Alta, kommune i Finnmark fylke. Kommunen grenser til Troms, omfatter fastlandet omkring Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland og strekker seg innover fjellviddene mot Kvalsund, Porsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør.

Sine nåværende grenser fikk Alta i 1964, da de tidligere Alta og Talvik kommuner ble slått sammen. Kommunestyret har bestemt at tettstedet Alta skal kunne bruke betegnelsen by fra 2001. Alta, Loppa og Kvænangen kommuner har inngått intensjonsavtale om å slå seg sammen til Alta kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Natur

Den vestlige delen av Alta består av ville, storslagne fjell som er rester etter den kaledonske fjellkjeden. Høyest rager Vuorašnjárgga (Haldde)  på 1149 moh. Den østlige delen av kommunen tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde med kvartsittskifre, sandstein og gabbro. Dette østlige området er gjennomskåret av dalfører med flere betydelige vassdrag. Det viktigste vassdraget er Altaelva/Álttáeatnu, som er en av Norges beste lakseelver. Altaelvas løp gjennom Šávču danner Norges mest utpregede canyon.

De største dalførene er Altadalen, Eibydalen og Tverrelvdalen. Andre viktige dalfører er Vesterdalen og Trangdalen, sidedaler til Eibydalen, og Mattisdalen, som munner ut i Kåfjordbotn innerst i Altafjorden.

Ved munningen av Altadalen, der Alta by ligger, er landskapet flatt. Dalene er frodige, med den rikeste furuskogen i Finnmark. Kysten er ofte sterkt innskåret. Øyene har de eneste forekomster av nefelin i Vest-Europa.

Klimaet er kontinentalt; tørt og varmt om sommeren, kaldt om vinteren, og nedbøren er liten. Om vinteren blåser det oftest utfallsvind, oftest fra sørvest–sørøst, og bidrar til at det meste av Altafjorden holdes isfri. Høyeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 8,5 oC. Minst januarnedbør kom i 2014 med 3,7 mm. Mest oktobernedbør kom i oktober 2013 med 85,6 mm. Se også artikkelen Finnmarks klima.

Bosetning

Alta er Finnmarks mest folkerike kommune, og mens de fleste andre kommuner i fylket har fått redusert sitt folketall de senere år, har Alta i etterkrigstiden vært preget av jevn og til dels sterk vekst. Spesielt sterk har veksten vært fra siste halvdel av 1980-årene.

Tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til ett sammenhengende tettsted, Alta by. I de nederste deler av Altadalen og Tverrelvdalen er bosetningen forholdsvis tett. Bebyggelsen er ellers fordelt på små grender, hovedsakelig ved fjordarmer og viker, slik som Talvik, Kåfjord og Rafsbotn.

I Kåfjord var det et kobberverk i drift i 1826-78. Kåfjord hadde den gang flere innbyggere enn Hammerfest og var Finnmarks største sted. A/S Sulitjelma drev gruvene til de ble nedlagt i 1909.

Næringsliv

Jordbruksnæringen har utviklet seg sterkt, og Alta har både størst jordbruksareal og størst gjennomsnittlig bruksstørrelse blant fylkets kommuner. Mer enn 9/10 av jordbruksarealet er eng. Poteter dyrkes med godt utbytte, og tidliggrønnsaker gir bra avlinger. Fra gammelt av gikk korngrensen til Alta, men korn dyrkes ikke lenger. Fiske drives vesentlig fra kommunens ytterområder både i fjordene og på kysten.

Alta er et av landets industrivekstområder (SIVA-anlegg). Mekanisk industri. Brytning av Altaskifer med sliperi i Bossekop. På Stjernøy finnes Sibelco Nordic as' anlegg for utvinning av nefelinsyenitt. For øvrig finnes betongvarefabrikk, flere trevarefabrikker og sagbruk, meieri og handelsgartneri.

Alta har utviklet seg til å bli det viktigste handels- og servicesenter for Finnmark og Nord-Troms. I de senere år er cruiseturisme blitt en viktig næring. Med merkenavnet Nordlysbyen tilbys turistene opplevelser i arktisk miljø.

Alta er den største kraftkommunen i Finnmark, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 799 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fem kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 56 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Alta kraftverk (150 MW) som ble satt i drift i 1987 etter en omstridt utbygging, se Alta-saken.

Samferdsel

Alta er et viktig kommunikasjonssenter. E6 gir forbindelser til Kirkenes og Hammerfest, Kautokeino og til det finske og svenske veinett via Rv.93. Fra Langfjordbotn er det forbindelse på Rv.882 til Hurigruta i Øksfjord, der det også er bilferge til Sørøya. Alta lufthavn hører til stamrutenettet Oslo–Kirkenes og har flere anløp daglig. Alta har også dypvannshavn.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Altagård var frem til 1995 standkvarter for Alta bataljon.

Alta hører til Finnmark politidistrikt, Alta tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vest-Finnmark regionråd sammen med HammerfestHasvikKvalsundLoppaMåsøy og Nordkapp.

Alta kommune tilsvarer de to soknene Alta og Talvik i Alta prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Alta til Altens fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Alta

For statistiske formål er Alta kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 43 grunnkretser:

  • Tidligere Talvik kommune øst:Stjernøy, Seiland, Lille Lerresfjord, Store Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Nyvoll, Storekorsnes, Kongshus, Leirbotn
  • Tidligere Talvik kommune vest:Isnestoften, Tappeluft/Riverbukt, Langfjordbotn, Talvik, Vasbotnelv
  • Tidligere Alta kommune øst: Russeluft, Rafsbotn, Transfarelv, Tverrelvdalen
  • Tidligere Alta kommune vest: Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik, Øvre-Alta, Holmen, Eiby/Storelvdalen, Helletoppen/Bjørnhaugene, Botnelven/Fiskerelven, Raipas
  • Alta sentrum nord: Kronstad, Elvebakken, Aronnes, Sentrum, Komsa, Bukta, Amtmannsnes
  • Alta sentrum syd: Alta nye sentrum, Elvestrand, Midtbakken, Tollevik, Skaialuft, Bossekop, Gakori, Hjemmeluft

Historikk og kultur

Alta museum, helleristningsfeltet ved Altafjorden. av Bjørn Christian Tørrissen. CC BY 3.0

Ved Hjemmeluft, 1,5 km vest for Alta tettsted, er det gjort enestående funn av helleristninger. Det er 14 områder med 3000 ristninger, de eldste opptil 6000 år gamle. Her er også sju fortidsboplasser som er 2000–5000 år gamle. Feltet er et av de største helleristningsfelt i verden, og er på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvAlta museum ligger i tilknytning til helleristningsfeltet.

I Komsafjellet, mellom Bukta og Bossekop, er det funnet spor etter bosetning fra Komsakulturen som er 5000–10 000 år gammel. 

Nordlyskatedralen ble vigslet januar 2013. Alta Soul & Blues Festival arrangeres årlig siden 2003. Finnmarksløpet har start og målgang i Alta sentrum.

Kommunevåpenet

Våpenet (godkjent 1976) har en sølv spydspiss i blått som symboliserer Komsakulturen og ved assosiasjon til mineboret bergverksdriften i nyere tid.

Navnet

Alta kommer antagelig av finsk alaattia, 'lavland', kan også være avledet av norrønt ǫlpt, 'svane', plur. alptir.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Utvalgt litteratur

  • Andersen, Trygve: Dagligliv og røtter i Altafjorden, 2006, isbn 82-303-0762-8, Finn boken

  • Eilertsen, Sverre: Kråknes og Melsvik : to bygder i Altafjorden, [2005],Finn boken

  • Nielsen, Jens Petter & Kjell Roger Eikeset: Altas historie, 1990-2003, 4 b., isbn 82-992148-0-7, Finn boken

  • Thomassen, Henrik: Kvenvik - Kåfjord : historie 1603-1900, [1999], isbn 82-995418-0-8, Finn boken

  • Tverrelvdalens slektshistorie, 2. utg., 1995, isbn 82-993346-0-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.