Faktaboks

Administrasjonssenter
Mebonden
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
4 090 (2022)
Landareal
1 140 km²
Høyeste fjell
Fongen, Lopmesvaerie (1441 moh.) på grensa til Meråker
Innbyggernavn
selbygg
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Selbu kommune i Trøndelag
Selbu kommune i Trøndelag fylke.
Kart: Selbu kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Selbu

Utsikt over Selbusjøen. I forgrunnen Selbusjøen Hotell og Gjestegård.

Av /KF-arkiv ※.

Selbu er en kommune i Trøndelag, sørøst for Trondheim. Selbu grenser i nord og nordøst mot Stjørdal og Meråker. Kommunen omfatter nedre del av Neavassdragets dalføre og nesten hele Selbusjøen samt omliggende skog- og fjelltrakter.

Natur

Fra skog- og fjellterrenget omkring får Nea og Selbusjøen flere vannrike tilløp. Berggrunnen tilhører den kaledonske fjellkjeden og består hovedsakelig av fyllitt og grønnskifer.

Kirkebygda sørøst for Selbusjøen er vid og åpen, høyere oppe er bygda trang.

Både i sørvest og nordøst er høyere fjellområder, høyest er Fongen (1441 meter over havet) i øst på grensen til Selbu/Meråker. Skoggrensen ligger på 500–600 meter over havet. Skog- og fjelltraktene i østre del av kommunen, nord for Neas dalføre, inngår i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Bosetning

Folketallet i Selbu 1951–2019

I det lange perspektivet har folketallet i Selbu gått noe tilbake siden 1950. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 2,1 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Det meste av bosetningen ligger i det åpne lavlandet rundt Selbusjøens østlige del og det nederste av Neadalen. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Mebonden.

Kart over Selbu kommune
Kart over Selbu kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsteder

Selbu.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Næringsliv

Sau i solnedgang
Sau med lam på innmark i Neadalen.
Sau i solnedgang
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 38 900 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 4,6 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag. Skogen gir grunnlag for sagbruk og trevarefabrikker som utgjør halvparten prosent av Selbus industriarbeidsplasser. Selbu meieri ble etablert i 1956, og produserer blåmuggoster og noen andre ostetyper for Tine.

Husflid har sterke tradisjoner i bygda, blant annet med produksjon av selbuvotter, og i Mebonden ligger et husflidsutsalg. Det drives sørsamisk reindrift i Selbu gjennom Gåebrien sijte (Riast-Hylling reinbeitedistrikt) og Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt). Selbu-saken i Høyesterett i 2001 trakk opp nye premisser for beiterett.

Selbu er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 573 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ni kraftverk i kommunen, og høyeste fallhøyde er 96 meter. Kraftverket med høyest gjennomsnittsproduksjon er Nedre Nea kraftverk (i drift fra 1989).

Samferdsel

Fylkesveg 705 kommer fra Brekken (Røros) og går gjennom Selbu til Hell på E6 ved Stjørdal. En sekundær fylkesveg går over Selbustrand til Hommelvik i Malvik.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Selbu hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal og Tydal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommune-modell.

Selbu kommune tilsvarer soknet Selbu i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Selbu til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Selbu

For statistiske formål er Selbu kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 23 grunnkretser: Fossan, Tømra, Garberg, Uglan, Eidem, Mebonden-øst, Mebonden-vest, Berge, Evjen, Mebust, Moslett, Kolset, Overvik, Slindan, Kjøsnes, Søndre Sjøbygda, Flora, Skarven, Roltdalen, Bringen, Reinsfjell, Ytre Selbustrand og Dragsten.

Historikk og kultur

Kommunen ble opprettet i 1838 med utgangspunkt i prestegjeldet. Den første versjonen av Selbu kommune ble i 1901 delt i to; de nåværende kommunene Selbu og Tydal.

I Mebonden ligger Selbu kirke, hvor eldste del er fra 1150. I prestegårdsbygningen fra 1750 finner man Selbu bygdemuseum med fin mineralsamling.

Kvernfjellstuggu ved Rolset har samling fra kvernsteinsdriften. I Kvernfjellet lå trolig Nordens største kvernsteinsbrudd med uttak av kvernsteiner fra 1600-tallet til først på 1900-tallet. Helleristningene på Grøtte/Selbustrand på nordsiden av Selbusjøen er bemerkelsesverdige fordi de er utført på løse steiner i strandkanten.

Peder Morset folkehøgskole ligger vest i kommunen. Den ble startet i 1976, og gir årlig et skoletilbud til 40 elever med lettere utviklingshemning og 28 uten utviklingshemning.

Kommunevåpenet

Selbuvott, håndstrikket i svart og hvitt ullgarn
Av .

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har 24 spisse, svarte spissruter samlet i tre rosetter, to over en mot en sølv bakgrunn; dette skal være en referanse til strikkemønsteret «Selbu-rosen».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Amdal, Paul: Selbu : historisk beskrivelse, 1918
  • Rolseth, P.O. Kvernfjellet : Selbu og Tydals historie. 1947
  • Selbu i fortid og nåtid, 1972-[1992?], 8 b.
  • Selbu og Tydal: geologi, gruvedrift og kulturminner. Turbok utgitt av Selbu og Tydal historielag, 2001

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg