Selbu

Faktaboks

landareal:
1 235 km²
innbyggertall:
4 088
administrasjonssenter:
Mebonden
fylke:
Trøndelag
innbyggernavn:
selbygg
målform:
nøytral
kommunenummer:
5032
høyeste fjell:
Fongen, Lopmesvaerie (1441 moh.) på grensa til Meråker

Kommunevåpen

Selbu. Utsikt over Selbusjøen. I forgrunnen Selbusjøen Hotell og Gjestegård. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Selbu.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Selbu er en kommune i Trøndelag, sørøst for Trondheim. Selbu grenser i nord og nordøst mot Stjørdal og Meråker. Selbu omfatter nedre del av Neas dalføre og nesten hele Selbusjøen, samt omliggende skog- og fjelltrakter.

Natur

Fra skog- og fjellterrenget omkring får Nea og Selbusjøen flere vannrike tilløp. Berggrunnen tilhører den kaledonske fjellkjeden og består hovedsakelig av fyllitt og grønnskifer.

Kirkebygda sørøst for Selbusjøen er vid og åpen, høyere oppe er bygda trang.

Både i sørvest og nordøst er høyere fjellområder, høyest er Fongen (1441 meter over havet) i øst på grensen til Selbu/Meråker. Skoggrensen ligger på 500–600 meter over havet. Skog- og fjelltraktene i østre del av kommunen, nord for Neas dalføre, inngår i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Bosetning

I det lange perspektivet har folketallet i Selbu gått noe tilbake siden 1950. I perioden 2010–2018 var veksten i folketallet 2,2 prosent, mot 8,7 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Det meste av bosetningen ligger i det åpne lavlandet rundt Selbusjøens østlige del og det nederste av Neadalen. Her ligger tettstedet og administrasjonssenteret Mebonden.

Næringsliv

Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold. Selbu er en stor skogbrukskommune; gjennomsnittelig årlig avvirkning i perioden 2009–2018 var 42 400 kubikkmeter, hvorav 97 prosent gran. Skogen gir grunnlag for sagbruk og trevarefabrikker som utgjør 50 prosent av Selbus 356 industriarbeidsplasser (2018). Selbu meieri ble etablert i 1956, og produserer blåmuggoster og noen andre ostetyper for Tine.

Husflid har sterke tradisjoner i bygda, blant annet med produksjon av selbuvotter, og i Mebonden ligger et husflidsutsalg. Det drives sørsamisk reindrift i Selbu gjennom Gåebrien sijte (Riast-Hylling reinbeitedistrikt) og Saantin sijte (Essand reinbeitedistrikt). Selbu-saken i Høyesterett i 2001 trakk opp nye premisser for beiterett.

Selbu er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 573 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ni kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 96 meter. Kraftverket med høyest gjennomsnittsproduksjon er Nedre Nea kraftverk (i drift fra 1989).

Samferdsel

Fylkesveg 705 kommer fra Brekken (Røros) og går gjennom Selbu til Hell på E6 ved Stjørdal. En sekundær fylkesveg går over Selbustrand til Hommelvik i Malvik.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Selbu hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Værnesregionen sammen med Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal og Tydal.

Selbu kommune tilsvarer soknet Selbu i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Selbu til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Selbu

For statistiske formål er Selbu kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 23 grunnkretser: Fossan, Tømra, Garberg, Uglan, Eidem, Mebonden-øst, Mebonden-vest, Berge, Evjen, Mebust, Moslett, Kolset, Overvik, Slindan, Kjøsnes, Søndre Sjøbygda, Flora, Skarven, Roltdalen, Bringen, Reinsfjell, Ytre Selbustrand og Dragsten.

Historikk og kultur

I Mebonden ligger Selbu kirke, hvor eldste del er fra 1150. I prestegårdsbygningen fra 1750 finner man Selbu bygdemuseum med fin mineralsamling.

Kvernfjellstuggu ved Rolset har samling fra kvernsteinsdriften. I Kvernfjellet lå trolig Nordens største kvernsteinsbrudd med uttak av kvernsteiner fra 1600-tallet til først på 1900-tallet.

Peder Morset folkehøgskole ligger vest i kommunen. Den åpnet i 1976 for å gi et skoletilbud til 40 elever med lettere utviklingshemning og 28 uten utviklingshemning.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har 24 spisse, svarte spissruter samlet i tre rosetter, to over en mot en sølv bakgrunn; illuderer «Selbu-rosen».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Amdal, Paul: Selbu : historisk beskrivelse, 1918
  • Rolseth, P.O. Kvernfjellet : Selbu og Tydals historie. 1947
  • Selbu i fortid og nåtid, 1972-[1992?], 8 b.
  • Selbu og Tydal: geologi, gruvedrift og kulturminner. Turbok utgitt av Selbu og Tydal historielag, 2001

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg