Ørsta

Berggrunnen i Ørsta er av grunnfjellsalder, men er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese), og dagens landskap er ikke minst et resultat av kraftig erosjon i istiden, noe som har skapt et alpint landskap med en rekke ville topper, de såkalte Sunnmørsalpene. Berggrunnen består av ulike gneistyper med avgrensete forekomster av dyperuptiver som olivinstein, serpentinitt og eklogitt, blant annet langs Hjørundfjorden/Norangsfjorden og i og rundt Ørsta tettsted. Høyest er fjellene i sørøst der Smørskredtindane øst for Norangsdalen og nær grensen til Stranda når 1631 meter over havet.

De ville fjellområdene faller for det meste bratt i fjorden, ofte med dype tverrgående daler. Enkelte steder danner dalene naturlige passasjer mellom fjordene som i Follestaddalen–Standal mellom botnen av Ørstafjorden og Hjørundfjorden, Folkestaddalen–Bondalen mellom Ørstafjorden og Sæbø ved Hjørundfjorden, begge med en passhøyde på rundt 260 meter. Fra Norangsfjorden på østsiden av Hjørundfjorden går Norangsdalen over til Hellesylt ved Sunnylvsfjorden i Stranda kommune. I de steile dalsidene har det ofte gått snøras, mange med katastrofale følger.

Befolkningen er sterkt konsentrert til tettstedet og kommunesenteret Ørsta, innerst i Ørstafjorden (7390 innbyggere 2019). For øvrig relativt tett bosetning rundt Ørstafjorden og i Follestaddalen og Bondalen. Ved Vartdalsfjorden ligger tre større grender ved utløpet av hver sin korte dal: Barstadvik, Nordre Vartdal og Sætre (Søre Vartdal). Bosetningen langs Hjørundfjorden er svært spredt, tettest er den i Sæbø og Bondalen innenfor. Ørstas befolkning 2015 fordelte seg med 82 prosent på tidligere Ørsta kommune, 10 prosent på tidligere Vartdal og 8 prosent på tidligere Hjørundfjord.

Av kommunens befolkning bor 72 prosent i tettsteder mot 73 prosent i fylket som helhet (2019).

Ørsta hadde jevn vekst i folketallet fra krigens slutt og frem til rundt 1980; det lå for eksempel 1/3 høyere i 1980 enn i 1946 (med dagens grenser). Fra siste halvdel av 1980-tallet ble veksten avløst av en tjueårsperiode med stabilt/svakt synkende folketall; siden har det igjen vist vekst. I tiårsperioden 2009–19 hadde Ørsta en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 1,0 prosent for Sunnmøre og 0,7 prosent for fylket som helhet.

I alt fem prosent av arbeidsplassene i Ørsta var 2014 i primærnæringene.

Ørsta er den største jordbrukskommunen på Sunnmøre etter jordbruksareal i drift, men brukene er som ellers på Sunnmøre relativt små. Nesten hele jordbruksarealet er eng til slått og beite. Det drives et variert husdyrbruk. Ørsta har størst storfehold på Sunnmøre, og har også et betydelig sauehold. Det er også et visst geite-, svine- og hønsehold i kommunen. Ellers merkes at Ørsta har størst skogavvirkning blant kommunene i Møre og Romsdal; 2013 ble det avvirket 30 700 kubikkmeter, 16,0 prosent av fylkets avvirkning.

Vartdal har en betydelig havfiskeflåte, og den hjemmehørende fiskeflåten i Ørsta ilandførte fisk og skalldyr til en samlet førstehåndsverdi på 142,3 millioner kroner i 2013. Bare Ålesund, Giske og Haram hadde en hjemmehørende flåte som ilandførte mer fisk dette året.

Ørsta er en betydelig industrikommune; 2014 var 13 prosent av kommunens arbeidsplasser i industri, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien er variert, viktigst er verkstedindustri (48 prosent av industriens sysselsetting 2013), særlig metallvareindustri (42 prosent). Viktigste industribransjer ellers er (prosentandel av industrien 2013): møbelindustri (16), næringsmiddelindustri, blant annet Tine meierier (14) og gummi-, plast- og mineralsk industri (13). Industrien er sterkt konsentrert til administrasjonssenteret, men også Vartdal har en del industri.

Ørsta er relativ beskjeden som kraftkommune med en samlet midlere årsproduksjon på 145 gigawattimer (GWh) fordelt på 13 kraftverk (2019). Største enkeltverk er Bjørdal med 27,8 GWh, høyeste fallhøyde har Trandal med 442 meter (i drift fra 2005).

Ørsta har betydelig turisttrafikk, særlig i fjellområdene som har stor trafikk både sommer og vinter. Ørsta Skisenter på Bondalseidet.

Av Ørstas bosatte yrkestakere hadde 30 prosent arbeid utenfor kommunen 2014, 19 prosent i Volda og 4 prosent i både Ulstein og Ålesund.

Fra Ørsta går E39 (ytre stamvei på Vestlandet) gjennom kommunesenteret og langs Vartdalsfjorden med ferge over fjorden til Sula/Ålesund (Festøya-Solavågen). Sørover går E39 via Volda til Grodås i Hornindal (Kvivsvegen). Fra Ørsta går riksvei 655 gjennom Bondalen og med ferge over Hjørundfjorden (Sæbø-Lekneset) og videre gjennom Norangsdalen til Hellesylt i Stranda. Det er fylkesveier/kommunale veier fra Ørsta gjennom Follestaddalen/Standal til Festøya ved Hjørundfjordens munning i nord, og fra Førde i Volda gjennom Skjåstaddalen til Bjørke i botnen av Hjørundfjorden i sør.

Nær grensen til Volda ligger Ørsta-Volda lufthamn, Hovden.

Avisen Møre-Nytt kommer ut i Ørsta tre ganger i uken.

I Ørsta ligger Møre folkehøgskule og Ørsta vidaregåande skule.

Ørsta hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Søre Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sunnmøre regionråd.

Ørsta kommune tilsvarer de fire soknene Hjørundfjord, Storfjorden, Vartdal og Ørsta i Søre Sunnmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ørsta til Søndmør fogderi i Romsdals amt.

I Ørsta står Dyre Vaas monument over Ivar Aasen og Anne Grimdalens monument over Anders Hovden; begge er født i Ørsta. Ivar Aasen-museet (fra 1898) i Hovdebygda, som inngår i Ivar Aasen-tunet, er et dokumentasjonssenter for nynorsk skriftkultur (åpnet 2000, arkitekt Sverre Fehn).

Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre sølv spissruter mot en blå bakgrunn; illuderer fjell som speiler seg i fjorden.

Navnet kommer av norrønt Ørstr, opprinnelig fjordnavn, men har usikker tolkning; kan bety «den bølgende, krappe», og henspiller på vind- og strømforholdene i fjorden.

• Møre og Romsdal
• Norges geografi

• Ørsta kommunes nettsider

• Dale, Bjørn Jonson: Ørstingar : ættebok for Ørsta, 1995-99, 2 b., isbn 82-91790-02-7, Finn boken
• Grøvik, Ivar: Ørsta gjennom 100 år : 1883-1983, 1983, Finn boken
• Tvinnereim, Jon: Fjordbygder i forandring : Volda og Ørsta sparebank, Sparebanken Volda Ørsta : 1853-2003, 2003, isbn 82-303-0069-0, Finn boken