Faktaboks

Administrasjonssenter
Moldjord
Fylke
Nordland
Innbyggertall
1 012 (2022)
Landareal
1 179 km²
Høyeste fjell
Skjelåtinden (1637 moh.) på grensa til Meløy
Innbyggernavn
beiarværing
Målform
bokmål

Kommunevåpen

Kart: Beiarn kommune i Nordland
Beiarn kommune i Nordland fylke.
Kart: Beiarn kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Tollådalen
Utsikt over Tollådalen fra Ramsgjeltinden.
Av /Statskog.
Lisens: CC BY NC 2.0

Beiarn er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger i Salten-regionen, sør for Bodø. Beiarn omfatter landet omkring indre del av Beiarfjorden og den rundt 50 kilometer lange Beiardalen med fjelltraktene på begge sider. I tillegg inkluderer kommunen Beiartindan og fjelltraktene innover mot Svartisen, med blant annet Simlebreen i vest og nordvestre del av Saltfjellet i øst.

Beiarn grenser i nord og nordøst til Bodø, i øst til Saltdal, i sørøst og sør til Rana og i vest til Meløy og Gildeskål.

Moldjord er administrasjonssenter.

Natur og geologi

Beiarn
Fra Arstad nederst i dalen
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

På begge sider av den trange, skogkledde Beiardalen er det høye fjell, og høyest er Skjelåtinden (1637 meter over havet) på grensen til Meløy i sør. Høgtinden, som ligger på 1405 meters høyde sørvest for Moldjord, er et kjent sjømerke. På vestsiden av Beiardalen er det mange, til dels store isbreer. Disse er utløpere fra Svartisen.

Beiarelva renner gjennom dalen og munner ut i Beiarfjorden. Langs fjorden er det flere steder til dels store jettegryter. Det er laks i elven. Bestanden er bygd opp igjen etter rotenonbehandling av elva i 1994.

Berggrunnen i Beiarn tilhører i sin helhet den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av omdannede bergarter som glimmerskifer og glimmergneis i sørøst og omdannede kalksteinsbergarter som kalkspatmarmor og dolomittmarmor i sørvest, rundt indre del av Beiarfjorden og i et smalt belte i Gråtådalen. Dette siste området er kjent for å ha landets antagelig tetteste konsentrasjon av grotter, med 60 kjente grotter innenfor en radius av et par kilometer. Foldesonen inneholder også enkelte områder med dypbergarter som granitt og kvartsdioritt i Lurfjellområdet lengst nordøst i kommunen og i området rundt Høgtinden sørvest for kommunesenteret, samt noen mindre områder med gabbro på sørsiden av Beiarfjorden.

Verneområder

Det er tre naturreservat og ett landskapsvernområde i Beiarn kommune. I tillegg inngår området øst for Beiardalen, blant annet våtmarksområdene Tollådalen og Riebevágge, i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (opprettet i 1989). Et delområde her inngår også i Gåsvatnan landskapsvernområde. Láhko nasjonalpark, som hovedsakelig ligger i Meløy, strekker seg inn i Beiarn lengst i sørvest.

Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat ble opprettet i 2000 for å verne verdens nordligste forekomster av tresorten alm, samt en vesentlig andel kalkfuruskog. Her finnes også omfattende forekomster av orkideer og lavlandsbjørk.

Váhcanjohka naturreservat er også opprettet i 2000, for å verne om skogområde og dets artskultur, og ligger vest i Gråtadalen.

Leirvika naturreservat ligger innerst i Beiarfjorden, og har som formål å verne et strandengområde med tilhørende fauna og flora. Naturreservatet ble opprettet i 2002 og måler 1067 dekar, hvorav noe over halvparten er sjøareal.

Klima

Beiarn har tradisjonelt innlandsklima. Middeltemperaturen ved Moldjord ligger på rundt 4 °C. Øverst i Beiardalen, ved Leiråmo, er middeltemperaturen 2,5 °C.

Høyeste målte temperatur ved målestasjonen på Leiråmo stammer fra 1980, da det ble målt 29,2 °C. Ved samme målestasjon ble det vinteren 1978 målt –29,4 °C, som er den laveste målte temperaturen i kommunen.

Årsnedbør i kommunen (registrert ved målestasjonen på Leiråmo) ligger i gjennomsnitt på 1198 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling - Beiarn

1990 1488
1995 1451
2000 1311
2005 1165
2011 1103
2015 1058
2020 1017
Kilde: SSB

Bosetningen i Beiarn er i særlig grad konsentrert til Beiardalen, som inkludert nedre deler av sidedalene har 98 prosent av kommunens befolkning. Bosetningen er tettest rundt kommunesenteret Moldjord og i den nedre, østgående delen av dalen opp til Storjord. Rundt to prosent av befolkningen bor langs Beiarfjorden. Kommunen har ingen tettsteder.

Folketallet har gått tilbake helt siden andre verdenskrig, særlig i 1950-årene, og folketallet lå i 2021 på bare 43 prosent av nivået i 1946. I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i Beiarn tilbake med gjennomsnittlig én prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i Nordland fylke som helhet.

Kart over Beiarn kommune
Kart over Beiarn kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Beiarn

Eldre bilde fra Beiarn, ved Moldjord, med Høgtind i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Høyforsmoen kapell
Høyforsmoen kapell
Høyforsmoen kapell
Lisens: CC BY SA 3.0

Jordbruket er en vesentlig næring i kommunen, med et godt grunnlag i mektige leirholdige terrasser og fruktbar morenejord, likeledes et relativt lunt og godt klima i Beiardalen. I alt ti prosent av kommunens arbeidsplasser i 2020 var i primærnæringene. De fleste brukene har noe skog, for en god del furuskog. Driften er basert på husdyrhold, særlig storfe og geit, men også en del sau på mindre gårder. Beiarn har etter Vestvågøy størst geitehold blant fylkets kommuner. Dyrking av bær, grønnsaker og poteter har tatt seg opp. Melk og poteter er viktige salgsprodukter. Kommunen har et staudegartneri.

Industrien i Beiarn er svært beskjeden, og i 2020 omfattet den fem prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkludert bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning, utgjør dette totalt 17 prosent av arbeidsplassene. Viktigste næringer er trelastindustri, trevareindustri og næringsmiddelindustri som til sammen har 80 prosent av industriens ansatte (2020).

Av kommunens innbyggere har 23 prosent arbeid utenfor kommunen, de aller fleste av disse i Bodø (2020). Resten er hovedsakelig spredt på de øvrige kommunene i Salten. Omtrent like mange pendler inn til kommunen for å jobbe.

Molid skiferbrudd ved Storjord var i drift fra omkring 1900 til etter andre verdenskrig.

Det drives atskillig fiske i Beiarvassdraget, og i 2020 ble det tatt i alt 7784 kilo laks og sjøørret. Blant fylkets elver var det bare Vefsnavassdraget som hadde større fangst dette året.

I Beiarn er det utbygd sju vannkraftverk: Arstadfossen, Breivikelva, Govddesåga, Kjeldåga, Muoidejohka, Nordlandselva og Steinåga. Verkene har totalt en midlere årsproduksjon på 142,1 GWh, og en maksimal ytelse på 51,8 MW. Desidert størst av kraftverkene er Govddesåga, som alene står for 58,0 GWh årlig.

Turisme og reiseliv

Det er hovedsakelig natur- og friluftsopplevelser som trekker turistene til Beiarn. Her kan man blant annet oppleve grotter, for eksempel besøksgrotta Rønnåhøla, som ligger lett tilgjengelig.

Beiarn ligger også som del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Láhko nasjonalpark, med muligheter for vandring og toppturer. Beiarelva innbyr til laksefiske, og trekker stadig flere tilreisende.

Ved Savjord finner man landets nyeste stavkirke, som er bygget av den pensjonerte snekkeren Magnus Stensland.

Samferdsel

Høgtinden
Utsikt østover fra Memaurtinden på grensa mot Gildeskål mot øvre del av Beirardalen. Høgtinden til høyre.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Det går vei opp hele Beiardalen og langs Beiarfjorden ut til Breivika og til Svartneset. Fylkesvei 813, som går gjennom nedre del av Beiardalen, går over fjellet østover til Misværdalen, der den møter fylkesvei 812, som går østover til E 6 i Saltdalen og vestover via Skjerstad til fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») ved Saltstraumen og derfra videre til Bodø. Det er daglig bussforbindelse med Bodø.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Beiarn hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Beiarn kommune svarer til soknet Beiarn i Salten prosti og Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Beiarn til Salten fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Kronologi - Beiarn

1853

Beiarn kommune opprettes

1873

Beiarn kirke innvies

1960

Høyforsmoen kapell innvies

1967

Det oppdages hustufter fra vikingetiden på Arstad

Beiarn ble opprettet som egen kommune i 1853 ved utskilling fra Gildeskål. Siden har kommunen hatt uendrede grenser.

Hustufter fra vikingtiden ble funnet på Arstad ved Moldjord i 1967. Dette var det første funnet av sitt slag i Nord-Norge. Beiarn bygdetun, en avdeling av Nordlandsmuseet, ligger i kommunesenteret, og dette er også kommunens tusenårssted. Kommunen har et rikt husflidsmiljø.

Fra Beiarstua går det fotturruter over Saltfjellet, likeledes over til Glomfjord i vest. Fra Neverneshytta øverst i Beiardalen er det fotturrute sørover til Blakkådalen i Rana.

Kirker

Kommunen har to offentlige kirkebygg: Beiarn kirke fra 1873, med interiør fra 1700-tallet, og Høyforsmoen kapell i Beiardalen fra 1960. I tillegg finnes en privat eiet stavkirke – Savjord – som ble bygget i perioden 2005–2008. Kirken er en mindre kopi av Gol stavkirke, og har plass til 25 personer. Kirken ble fra 2009 godkjent for bruk til vielser.

Navn og kommunevåpen

Beiarn kirke
Beiarn kirke, Moldjord
Beiarn kirke
Lisens: CC BY SA 3.0

Kommunevåpenet (vedtatt i 1988) har en gull furu mot en grønn bakgrunn. Motivet symboliserer de mektige furuskogene som kommunen har vært kjent for fra gammelt av.

Beiarn er egentlig et fjordnavn, muligens av norrønt beðr, ‘bed, underlag‘, og da i betydningen ’elvebredd, strand’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hansen, Martinus Bernhard (1944): Bebyggelse og slektskapsforhold i Beiarn
  • Ringaker, Øystein (1997): Beiarn – fra fjord til fjell
  • Ringaker, Øystein (2004): Beiarn – natur, kultur og slekt gjennom tidene
  • Vegusdal, Erling: Beiarn soknekalls historie : innbefattet annekstiden, ny utgivelse 1992

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg