Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. begrenset

Eidsvoll, kommune i Akershus, omkring sørenden av Mjøsa og øvre del av Vorma; lengst nord i fylket på Øvre Romerike; 456 km2. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Eidsvoll og Feiring ble slått sammen. Kommunen grenser i nordvest til Oppland og i nordøst til Hedmark fylker.

Landskapet preges som ellers på Romerike av vidstrakte, skogkledde åstrakter, sletteland som er dekket av marine løsavsetninger og vassdrag. Romerike har innlandsklima. Les artikkelen Eidsvolls natur.

Eidsvoll ble tidlig bebygd, noe gårdsnavnene og flere steinalderfunn vitner om. Bosetningen er konsentrert til områdene langs den gamle E 6 (Trondheimsveien) og Hovedbanen mellom Dal på grensen til Ullensaker og Hammerstad/Eidsvoll stasjon (Sundet). Her finnes flere tettsteder, som til dels har vokst sammen. Åstraktene i øst og nordvest er sparsomt befolket.

Råholt på grensen til Ullensaker har 11 828 innbyggere (2014). Eidsvoll tettsted, Sundet, administrasjonssenter i kommunen, ligger rett nord for Sundfossen i Vorma, ved Eidsvoll jernbanestasjon, 3 km vest for Eidsvoll stasjon. Sundet har 4375 innbyggere (2014).

Befolkningstilveksten på Romerike medregnet Eidsvoll er størst i landet. 50 % av de yrkesaktive hadde i 2001 arbeid utenfor kommunen, herav 18 % i Oslo og 17 % i Ullensaker.

Jordbruket varierer sterkt med jordsmonn og topografi. Det er stor spredning i bruksstørrelsen; for kommunen som helhet er gjennonsnittlig bruksstørrelse 185 daa mot 234 for Akershus fylke (1999). 59 % av kommunens areal består av produktiv skog, 13 % av skogarealet tilhører Mathiesen Eidsvold Værk og 20 % tilhører Eidsvold Allmenning. Korndyrking opptar om lag 91 % av jordbruksarealet mot 96 % i gjennomsnitt for Akershus. Det er betydelig dyrking av poteter. I 2011 var det 96 gårder som drev husdyrproduksjon, noe som er størst i Akershus.

Eidsvoll er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 35 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er sju kraftverk i kommunen.

Industrien er en viktig næringsgren med trevare-, næringsmiddel- og verkstedindustri som de viktigste med henholdsvis 26 %, 29 % og 26 % av industriens sysselsetting (2001). Industrien er jevnt fordelt på tettstedene i sør, og de største bedriftene er Finsbråten A/S (kjøttvareproduksjon), AB Electrolux (hvitevarer), Moelven Industrier ASA (treforedling og treindustri). Eidsvoll Ullensaker Blad kommer ut fem ganger ukentlig.

Eidsvoll har tilbake i historien vært et trafikknutepunkt for ferdsel over Mjøsa og dermed forbindelse mellom Gudbrandsdalen og Oslofjorden.

Norges første jernbane, Hovedbanen, ble åpnet Oslo–Eidsvoll i 1854. Herfra gikk båt videre nordover på Vorma og Mjøsa, blant dem hjuldamperen Skibladner som ennå er i trafikk, men som nå har base på Gjøvik. Jernbanen ble ført videre til Hamar i 1880 og er i dag en del av Dovrebanen. Jernbanen har dobbeltspor sør for Eidsvoll, og bygging av dobbeltspor nordover til Hamar er påbegynt.

Gardermobanen, som åpnet 1998, er knyttet til Hovedbanen på Eidsvoll stasjon. Lokaltogforbindelser fra Eidsvoll via Gardermoen og Oslo til Kongsberg og via Jessheim og Oslo til Skøyen.

E 6 fører som motorvei gjennom størsteparten av kommunen; den ligger for det meste helt utenom befolkningskonsentrasjonene. Ellers riksveier fra Minnesund på vestsiden av Mjøsa til Gjøvik (Rv. 33), på østsiden av Vorma sørover til Nes (Rv. 177), fra Eidsvoll/Sundet vestover til E 6 samt østover til Nord-Odal (Rv. 181) og (Rv. 180) over åsen til Hurdal.

Administrasjonssenteret er Eidsvoll/Sundet. Her er to videregående og flere andre skoler. Stensby Sykehus ligger like sørvest for Minnesund og har 3 avdelinger. På Feiring finnes Feiringklinikken som drives av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL).

Eidsvoll hører til Øst politidistrikt, Øvre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med GjerdrumHurdalNannestadNes og Ullensaker.

Eidsvoll kommune tilsvarer de fire soknene Eidsvoll, Feiring, Langset og Råholt i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidsvoll til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Eidsvoll kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 68 grunnkretser:

  • Feiring: Berger, Disserud, Øgarden, Kjerkekretsen, Tosterud
  • Nordbygda: Byrud, Stensby, Industrifeltet, Sanderud, Setre, Habberstad, Langset, Ørbekk, Morskogen
  • Ås: Dokken, Boksrud, Hammerstad, Brennsmork, Vestvang, Vegamot, Dønnum, Holstangen, Prestegårdsjordet
  • Østsida: Holsletta, Røkholt-Tønsaker-Elstad, Vilberg, Sundet, Gruemyra, Øvre Styri, Staurdalen, Styri, Frilset, Finnbråtan, Gullverket 1, Gullverket 2
  • Eidsvoll Verk: Klaseie, Stavijordet, Jonsrud, Mattisholtet, Lundgård, Amundrud, Sagmoen
  • Råholt: Venjar, Bøn, Hoberg, Råholtjordet 1, Råholtjordet 2, Fuglerud, Haugen, Kroken, Vestenga, Råholtmoen 1, Råholtmoen 2, Råholtmoen 3, Fuglerud skog, Råholt skog, Råholtmoen 4, Råholtmoen 5, Hjera
  • Strandsåsen: Bårli, Finstad, Løken, Strand-Døli
  • Dal: Ladderud, Hjera nedre, Dal st, Skytterseter, Hagamoen

På Eidsvoll ble Eidsivating holdt med representanter for hele Østlandet nord for Viken. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år. Pilegrimsleden var et viktig knutepunkt på Eidsvoll, siden Vorma og Mjøsa ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge.

Hammerstad vest for kommunesenteret ligger Eidsvoll bygdetun, et museum med flere 200–300 år gamle hus. Eidsvoll kirke mellom Hammerstad og Sundet er en korskirke i stein. Den eldste delen av kirken er fra ca. 1200; kirken ble ombygd i 1867 og restaurert 1964–65. Kirken ble sterkt skadet i brann 2000.

Gruver i Feiring og Mistberget drevet inntil 1825. Feiring Jernverk var i drift 1806-19. Gullforekomster i grunnfjellsområdet i nordøst, Gullverket, drevet med flere avbrudd i 1758–1908.

Mest kjent i historisk sammenheng er Eidsvoll for Riksforsamlingen 1814, som gav landet Grunnloven. Forsamlingen ble holdt på Eidsvold Værk (jernverk 1624–1825), nå kalt Eidsvollsbygningen. Henrik Wergeland og Camilla Collett vokste opp på Eidsvoll prestegård. Ved Vorma er det kai for D/S Skibladner, Norges eldste skip i drift (hjuldamper bygd 1856).

Hovedbanen og Eidsvoll stasjon åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Hedmarksbanen videre nordover til Hamar var ferdig i 1880.

Ved Minnesund er Mjøssamlingene, med dokumentasjon av skipsfarten på Mjøsa.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) viser en gull skålvekt mot en grønn bakgrunn. Skålvekten er et gammelt rettferdighetssymbol og viser til Eidsvolls betydning i eldre og nyere historie.

Navnet. Første ledd eid, her brukt som betegnelse på ferdselsveien langs Sundfossen i Vorma, og voll, 'eng'.

Eidsvoll kommunes nettsider

  • Baraas, Benjamin: Setring i Eidsvoll og Feiring, 2007, isbn 978-82-997204-2-7, Finn boken

  • Flyen, Simen: Eidsvoll bygds historie: 1914–1964, 2002–2005, 2 b., Finn boken

  • Holmsen, Andreas m.fl.: Eidsvoll bygds historie, 1936–61, 2 b. i 5 (tillegg:Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll, av H. Stigum, 1963), Finn boken

  • Lunde, Aage & Maja Tosterud: Feirings historie, utgitt av Eidsvoll kommune, 1983–86, 4 b., isbn 82-90320-01-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.