Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Akershus fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Eidsvoll er en kommune i Akershus omkring sørenden av Mjøsa og øvre del av Vorma. Kommunen ligger lengst nord i fylket, på Øvre Romerike, og har et areal på 456 km2. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Eidsvoll og Feiring ble slått sammen. Kommunen grenser i nordvest til Oppland og i nordøst til Hedmark fylker.

Landskapet preges som ellers på Romerike av vidstrakte, skogkledde åstrakter, sletteland som er dekket av marine løsavsetninger og vassdrag. Romerike har innlandsklima.

Bosetningen er konsentrert til områdene langs den gamle E 6 (Trondheimsveien) og Hovedbanen mellom Dal på grensen til Ullensaker og Hammerstad/Eidsvoll stasjon (Sundet). Her finnes flere tettsteder, som til dels har vokst sammen. Åstraktene i øst og nordvest er sparsomt befolket.

Råholt på grensen til Ullensaker har 13 156 innbyggere (2017). Sundet er administrasjonssenter i kommunen. Det ligger rett nord for Sundfossen i Vorma, ved Eidsvoll jernbanestasjon, tre kilometer vest for Eidsvoll stasjon. Sundet har 4 492 innbyggere (2015).

Befolkningstilveksten på Romerike, medregnet Eidsvoll, er størst i landet. I Eidsvoll hadde 50 prosent av de yrkesaktive i 2001 arbeid utenfor kommunen, herav 18 prosent i Oslo og 17 prosent i Ullensaker.

Jordbruket varierer sterkt med jordsmonn og topografi. Det er stor spredning i bruksstørrelsen; for kommunen som helhet er gjennonsnittlig bruksstørrelse 185 daa mot 234 for Akershus fylke (1999). 59 prosent av kommunens areal består av produktiv skog, 13 prosent av skogarealet tilhører Mathiesen Eidsvold Værk og 20 prosent tilhører Eidsvold Allmenning. Korndyrking opptar om lag 91 prosent av jordbruksarealet mot 96 prosent i gjennomsnitt for Akershus. Det er betydelig dyrking av poteter. I 2011 var det 96 gårder som drev husdyrproduksjon, noe som er størst i Akershus.

Eidsvoll er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 35 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er sju kraftverk i kommunen.

Industrien er en viktig næringsgren med trevare-, næringsmiddel- og verkstedindustri som de viktigste. Industrien er jevnt fordelt på tettstedene i sør, og de største bedriftene er Finsbråten A/S (kjøttvareproduksjon), AB Electrolux (hvitevarer), Moelven Industrier ASA (treforedling og treindustri). Eidsvoll Ullensaker Blad kommer ut fem ganger i uken.

Eidsvoll har tilbake i historien vært et trafikknutepunkt for ferdsel over Mjøsa og dermed forbindelse mellom Gudbrandsdalen og Oslofjorden.

Norges første jernbane, Hovedbanen, ble åpnet på strekningen Oslo–Eidsvoll i 1854. Herfra gikk det båt videre nordover på Vorma og Mjøsa, blant dem hjuldamperen Skibladner som ennå er i trafikk, men som nå har base på Gjøvik. Jernbanen ble ført videre til Hamar i 1880 og er i dag en del av Dovrebanen. Jernbanen har dobbeltspor sør for Eidsvoll.

Gardermobanen åpnet i 1998 og er knyttet til Hovedbanen på Eidsvoll stasjon. Lokaltogforbindelser går fra Eidsvoll via Gardermoen og Oslo til Kongsberg og via Jessheim og Oslo til Skøyen.

E 6 fører som motorvei gjennom størsteparten av kommunen; den ligger for det meste helt utenom befolkningskonsentrasjonene. Ellers går Rv. 33 fra Minnesund på vestsiden av Mjøsa til Gjøvik. Rv. 177 går på østsiden av Vorma sørover til Nes. Rv. 181 går fra Eidsvoll/Sundet vestover til E 6 samt østover til Nord-Odal. Rv. 180 går over åsen til Hurdal.

Administrasjonssenteret er Eidsvoll/Sundet. Her er to videregående og flere andre skoler.

Eidsvoll hører til Øst politidistrikt, Øvre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker.

Eidsvoll kommune tilsvarer de fire soknene Eidsvoll, Feiring, Langset og Råholt i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidsvoll til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

For statistiske formål er Eidsvoll kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 68 grunnkretser:

  • Feiring: Berger, Disserud, Øgarden, Kjerkekretsen, Tosterud
  • Nordbygda: Byrud, Stensby, Industrifeltet, Sanderud, Setre, Habberstad, Langset, Ørbekk, Morskogen
  • Ås: Dokken, Boksrud, Hammerstad, Brennsmork, Vestvang, Vegamot, Dønnum, Holstangen, Prestegårdsjordet
  • Østsida: Holsletta, Røkholt-Tønsaker-Elstad, Vilberg, Sundet, Gruemyra, Øvre Styri, Staurdalen, Styri, Frilset, Finnbråtan, Gullverket 1, Gullverket 2
  • Eidsvoll Verk: Klaseie, Stavijordet, Jonsrud, Mattisholtet, Lundgård, Amundrud, Sagmoen
  • Råholt: Venjar, Bøn, Hoberg, Råholtjordet 1, Råholtjordet 2, Fuglerud, Haugen, Kroken, Vestenga, Råholtmoen 1, Råholtmoen 2, Råholtmoen 3, Fuglerud skog, Råholt skog, Råholtmoen 4, Råholtmoen 5, Hjera
  • Strandsåsen: Bårli, Finstad, Løken, Strand-Døli
  • Dal: Ladderud, Hjera nedre, Dal st, Skytterseter, Hagamoen

Eidsvoll ble tidlig bebygd, noe gårdsnavnene og flere steinalderfunn vitner om. På Eidsvoll ble Eidsivating holdt med representanter for hele Østlandet nord for Viken. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år. Pilegrimsleden var et viktig knutepunkt på Eidsvoll, siden Vorma og Mjøsa ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge.

Hammerstad vest for kommunesenteret ligger Eidsvoll bygdetun, et museum med flere 200–300 år gamle hus. Eidsvoll kirke mellom Hammerstad og Sundet er en korskirke i stein. Den eldste delen av kirken er fra 1200; kirken ble ombygd i 1867 og restaurert 1964–65. Kirken ble sterkt skadet i brann i 2000.

Gruver i Feiring og Mistberget drevet inntil 1825. Feiring Jernverk var i drift i årene 1806-19. Gullforekomster finnes i grunnfjellsområdet i nordøst, Gullverket, drevet med flere avbrudd i 1758–1908.

Mest kjent i historisk sammenheng er Eidsvoll for Riksforsamlingen 1814, som gav landet Grunnloven. Forsamlingen ble holdt på Eidsvold Værk (jernverk 1624–1825), nå kalt Eidsvollsbygningen. Henrik Wergeland og Camilla Collett vokste opp på Eidsvoll prestegård. Ved Vorma er det kai for D/S Skibladner, Norges eldste skip i drift (hjuldamper bygd 1856).

Hovedbanen og Eidsvoll stasjon åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Hedmarksbanen videre nordover til Hamar var ferdig i 1880.

Ved Minnesund er Mjøssamlingene, med dokumentasjon av skipsfarten på Mjøsa.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) viser en gull skålvekt mot en grønn bakgrunn. Skålvekten er et gammelt rettferdighetssymbol og viser til Eidsvolls betydning i eldre og nyere historie.

Første ledd eid, her brukt som betegnelse på ferdselsveien langs Sundfossen i Vorma, og voll, ‘eng’.

  • Baraas, Benjamin: Setring i Eidsvoll og Feiring, 2007.
  • Flyen, Simen: Eidsvoll bygds historie: 1914–1964, 2002–2005, 2 bind.
  • Holmsen, Andreas m.fl.: Eidsvoll bygds historie, 1936–61, 2 b. i 5 (tillegg: Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll, av H. Stigum 1963.
  • Lunde, Aage; Maja Tosterud: Feirings historie, utgitt av Eidsvoll kommune, 1983–86, 4 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.