Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Molde, kommune i Møre og Romsdal, ligger nord for ytre del av Romsdalsfjorden og omfatter fastlandsområdet langs nordsiden av Moldefjorden og dens indre arm Fannefjorden, Skålahalvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden og en rekke øyer i fjorden; størst er Sekken (18,7 km2), Bolsøya med Fårøya (4,9 km2), Veøya (1,1 km2), Seterøya (0,7 km2), Hjertøya og flere småøyer.

Molde ble opprettet som bykommune 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Kommunen fikk utvidelser i den omliggende kommunen Bolsøy 1915 og 1952 som omfattet områder med henholdsvis 183 og 1913 innbyggere. Molde fikk sine nåværende grenser i 1964 da Bolsøy kommune sammen med øyene Sekken og Veøya av tidligere Veøy kommune og Mordalsområdet av tidligere Nord-Aukra kommune ble lagt til kommunen.

Molde grenser etter dette til Aukra i nordvest, Fræna og Gjemnes i nord og Nesset i øst; grensene mot sør og vest går i henholdsvis i Romsdalsfjorden/Langfjorden og Julsundet.

Midsund, Molde og Nesset har vedtatt å slå seg sammen til nye Molde kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i Molde består av grunnfjell som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette har gitt landskapet en tydelig sørvestlig-nordøstlig strøkretning. Gneis av ulik type er dominerende bergart.

Landskapet stiger fra slake lier langs fjordene til skogkledde åser og skogbare topper både nord for Moldefjorden/Fannefjorden og på Skålahalvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden i sør. Høyest i nord er Maifjellet (808 moh.), i sør Skåla (1128 moh.), kommunens høyeste fjell. Nordvest for bysenteret ligger utsiktspunktet Varden (404 moh.) med et storslått utsyn til Romsdalsalpene, som er samlenavnet på fjelltoppene og tindene på sørsiden av Romsdalsfjorden.

Bosetningen ligger hovedsakelig langs strendene, og i særlig grad på nordsiden av Moldefjorden/Fannefjorden med tettstedet og administrasjonssenteret Molde (20 327 innbyggere 2014). Selve bysenteret ligger vest for Moldeelvas utløp, mens tettstedet strekker seg som et 11 km langt belte langs fjorden mellom Djupdalen i vest og Røbekk i øst. Lenger inne i Fannefjorden ligger tettstedene Hjelset (1049 innbyggere) og innerst Kleive (471 innbyggere). Tettsteder ellers er Hovdenakken og Nesjestranda, begge ved Fv. 64 på Skålahalvøya og med henholdsvis 329 og 455 innbyggere. I alt bodde 87 prosent av kommunens befolkning i tettsteder 2014 mot 70 prosent i fylket som helhet. Av øyene har bare Bolsøya og Sekken fast bosetning.

Folketallet i Molde har (med dagens grenser) vist klar vekst i hele etterkrigstiden, særlig i 1950-årene da den gjennomsnittlige årlige veksten var 2,0 prosent. Senere har veksten vært lavere; i tiårsperioden 2005–15 var den gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot 0,7 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Den største næringen i Molde målt etter sysselsettingen er - etter offentlig administrasjon og tjenesteyting - varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 16 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Samlet har de to næringene 55 prosent av arbeidsplassene og avspeiler Moldes rolle som administrasjonsby og handels-/service- og turistsenter. Molde er således det dominerende senteret for et område som omfatter Romsdal og deler av Nordmøre i tillegg til egen kommune, i alt mer enn 65 000 mennesker.

Industrien utgjør 15 prosent av Moldes arbeidsplasser, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2014). Da Molde ble kjøpstad 1742, var sagbruk og tømmerhandel viktigste næringer. Nå er verkstedindustrien klart viktigste industrigren med 74 prosent av industrisysselsettingen (2013), særlig metallvare- maskin- og data-/elektrisk industri med henholdsvis 24, 20 og 18 prosent. Den før så viktige skipsbyggingsvirksomheten i Molde var 2013 redusert til fem prosent av industriens sysselsatte. Videre har Molde flere bedrifter innen næringsmiddelindustri (ni prosent av industrisysselsettingen) og tekstil- og gummi-/plast-/mineralsk industri (begge med fire prosent av industrisysselsettingen).

Molde er av beskjeden betydning som kraftkommune. Det er utbygd i alt fire mindre kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 7,4 MW og en midlere årsproduksjon på 34 gigawattimer (GWh) per 2016; største enkeltverk er Istad med henholdsvis 4,8 MW og 24 GWh. 

Jordbruket, som omfatter to prosent av arbeidsplassene i kommunen inkludert skogbruk og fiske, domineres av husdyrhold, særlig storfe og sau, men det er også noe hagebruk. Skogavvirkningen er årlig ca. 5200 m3 (2014).

I Molde utkommer dagsavisen Romsdals Budstikke.

Molde er sentralt plassert i veinettet i fylket og er også sentrum for de rutegående kommunikasjonsmidlene fra store deler av fylket. E 39 er viktigste sør-nordforbindelse. Den fører sørover med bilferge fra Molde til Furneset i Vestnes på sørsiden av Romsdalsfjorden og videre til Skorgeneset der den møter E 136. De to europaveiene har felles trasé over Ørskogfjellet og videre til Ålesund. E 39 fører også nordover til Kristiansund via Gjemnes og Krifast.

Rv. 64, som utgjør en ytre veiforbindelse Molde-Kristiansund via Atlanterhavsveien, fører også sørøstover til E 136 i Åndalsnes og herfra opp Romsdalen. Dette er hovedveiforbindelsen fra Molde til Østlandet.

På Åndalsnes ligger endestasjonen for Raumabanen, fylkets eneste jernbane. Alle tog har korrespondanse med buss fra/til Molde. Også til de nærliggende områder har Molde gode kystrute-, ferge- og veiforbindelser; Molde har fast hurtigruteanløp. Molde lufthavn, Årø, ligger 5 km øst for sentrum.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I Molde ligger fylkesadministrasjonen i Møre og Romsdal. Byen er også sete for fylkesmannen og har flere fylkeskommunale og statlige institusjoner. Her ligger Molde sjukehus, nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er planlagt på Hjelset rundt 20 km øst for bysenteret. Molde har regionteater, en rekke videregående skoler, samt Høgskolen i Molde. Molde er bispesete for Møre bispedømme. NRK Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde.

Molde hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med AukraFrænaMidsundNessetRauma og Vestnes.

Molde kommune tilsvarer de fem soknene Bolsøy, Kleive, Molde, Røvik/Veøy og Sekken i Molde domprosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Molde til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Molde kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 51 grunnkretser:

  • Haukebøen: Mordal, Kringstad, Mek, Bjørset utmark, Strandheim, Bjørset
  • Reknes: Hatlelia, Kringsjå, Hauan, Elvebakken, Stadionområdet, Sellanrå, Sentrum 1
  • Moldegård: Moldeheia, Granlia, Langmyra, Sentrum 2, Lingedalen, Moldeholmene, Høglia
  • Fuglset: Hauglegda, Fuglset øvre, Øverland, Fuglset nedre, Tøndergård, Høgnakken
  • Røbekk: Gjerhaugen, Råkhaugen, Øvre Berg, Eikrem, Bergmo, Kviltorp, Årø, Årødalen, Strande, Bolsøya
  • Kleive: Mjelvehagen, Hjelset, Roaldset, Skjevik, Eide, Groven, Ødegård, Osen
  • Skåla: Grønnes, Solemdal, Risan, Geitnes, Sølsnes, Nesje, Sekken

Molde hadde allerede i senmiddelalderen atskillig trelasthandel på England og Nederland og er 1614 nevnt som ladested (Molde Fiære) under Trondheim. Molde ble sete for amtmannen da amtsinndelingen ble innført fra 1660-tallet, og den ble kjøpstad 1742 som den første i fylket. Molde ble opprettet som bykommune 1837 da det lokale selvstyret ble innført.

Molde var mot slutten av 1800-tallet en idyllisk småby preget av frodige hager, parker og alleer, noe som gav den tilnavnet «Rosenes by». Byen fikk etterhvert hyppige anløp av turistskip, blant andre var keiser Vilhelm 2. en årlig gjest med sitt skip i perioden frem mot første verdenskrig. Turismen gav byen et økonomisk oppsving som varte til krigen satte en stopper for reiselysten og en bybrann i 1916 ødela hager og bebyggelse i den østlige bydel. Bebyggelsen ble her senere gjenreist i mur.

Sentrum og en god del av byen er bygd opp etter den andre verdenskrig, etter at det ble ødelagt ved bombeangrep i 1940. Således bærer byens sentrum preg av en moderne handelsby med ny arkitektur, og med en blanding av eldre og nyere hus og hager langs strendene og oppover liene.

Særpreget arkitektur har Molde rådhus og Molde Domkirke, som er en basilika i jernbetong med frittliggende klokketårn, tegnet av arkitekt Finn Bryn. Molde fikk nytt stadion vest for sentrum i 1998 (Aker stadion). Like ved ble det særpregede Seilet hotell og kulturhuset Bjørnsonhuset oppført 2002, alle tegnet av arkitekt Kjell Kosberg. Romsdalsmuseet med sine mange bygninger er fylkets betydeligste museum. Underavdelingen Fiskerimuseet er lagt til Hjertøya. Kjente severdigheter er Moldegård med flere patrisierhus og historiske minnesmerker på Bolsøya og Veøy; sistnevnte var kaupang i høymiddelalderen og har en steinkirke fra 1100-tallet. Ved Sekken falt Håkon Herdebrei i 1162.

Hver sommer arrangeres jazzfestival, som også er blitt en mønstring av andre kunstarter. Årlig internasjonal litteraturfestival, Bjørnsonfestivalen.

Ved Glomstua står Kongebjørka, hvor Kong Haakon og Kronprins Olav søkte tilflukt for tyske bombefly i april 1940. Fredslunden ved Kongebjørka ble grunnlagt i 1997. Her har forfattere og statsledere plantet trær som skal symbolisere kamp for frihet, fred og menneskeverd.

Kommunevåpenet (godkjent 1742) har en svart hval som driver en gull tønne foran seg, alt mot en blå bakgrunn; fastsatt i byprivilegiene fra 1742 og henspiller på sildefisket som gav stedet dets næringsgrunnlag.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Moldar, flertall av mold, 'jord'. På 1700-tallet og senere ble navneformen Moldegaard brukt om gården.

  • de Seve, Niels & Olav Arild Abrahamsen: Molde bys historie, 1962-1994, 4 b., Finn boken
  • Oterhals, Leo: Fisk og furu : om Molde og Romsdal før 1880, 2002, isbn 82-90757-18-2, Finn boken
  • Oterhals, Leo: Nød og roser, 2003, isbn 82-90757-19-0, Finn boken
  • Strand, Rolf, red.: Det gamle Molde : Moldeskildringer 1726-1840, 2002, isbn 82-90169-69-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.