Faktaboks

Administrasjonssenter
Tønsberg
Innbyggertall
256 432 (2024)
Landareal
2 092 km²
Høyeste fjell
Skibergfjellet-Vestfjellet (634 moh.)
Innbyggernavn
vestfolding
Målform
bokmål
Fylkesnummer
39 (tidligere 07)

Fylkesvåpen

Kommuner i Vestfold
Kart over kommuner i Vestfold fylke.
Kommuner i Vestfold
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Fra Svenner utenfor Larvik.
Vestfold fylke

Vestfold. Fra Røssesundet mellom Tjøme og de to øyene på østsiden, Brøtsø og Hvasser.

Av /NTB Scanpix ※.
verdensende
Vestfold ligger i sin helhet innenfor det geologiske området som kalles Oslofeltet.

Styrvoll kirke i Lardal er en av fylkets mange middelalderkirker.

.
Lisens: fri

Vestfold er et norsk fylke. Vestfold ligger på vestsiden av Oslofjorden og Drammensfjorden, og strekker seg vestover til Langesundsfjorden og åsene vest for Lågendalen. Vestfold er landets minste fylke etter areal, utenom Oslo.

Strandlinjen er cirka 980 kilometer, hvorav 350 kilometer på fastlandet og 630 kilometer på de 1407 øyene i skjærgården. Numedalslågen, som i Vestfold renner gjennom Larvik kommune, er en av Norges fem mest lakserike elver. Vestfolds geografiske midtpunkt 10° 7' 45,671" E 59° 18' 50,392" N ligger i Sandefjord kommune, 2,8 km nordøst for Andebu sentrum.

Vestfold ble opprettet som administrativ enhet ved innføringen av eneveldet først i 1660-årene under navnet Tønsberg og Brunla amt. Alt i 1673 ble amtet delt i grevskapene Jarlsberg og Larvik, førstnevnte i perioden 1673–1683 under navnet Griffenfeldt og Tønsberg. I 1821 ble grevskapene slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt, som fra 1919 ble Vestfold fylke. Utstrekningen av fylket har variert noe. I 1838 ble Svelvik overført fra Buskerud, likeledes ble Strømsgodset sogn i 1843 lagt til Skoger. Skoger ble igjen overført til Drammen i 1964.

Fra 2020 til 2024 var Vestfold slått sammen med Telemark til Vestfold og Telemark fylke. Dette var som følge av regionreformen. Vestfold ble gjenopprettet som eget fylke 1. januar 2024.

Natur

Geologi og landformer

Vestfold ligger i sin helhet innenfor det geologiske området som kalles Oslofeltet. Berggrunnen består hovedsakelig av magmatiske bergarter som forekommer både som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

I nord er det dypbergarter/gangbergarter, vesentlig granitter (for eksempel på halvøya mellom Drammensfjorden og Sandebukta og på begge sider av Eikeren). Lenger sør er det lavabergarter med et betydelig innslag av rombeporfyr helt sør til en linje fra Steinsholt i Lågendalen til Tønsberg. Lavadekkene faller svakt mot vest, og ender i steile stup mot øst, særlig ved Holmestrand. Her er bevart en stripe av kambrosilurisk sand- og kalkstein på øyer i Sandebukta og i dalen mellom Drammen og Sandebukta. Dypbergartene finner man særlig i den sørlige halvdelen av fylket. Sør for den nevnte linjen opptrer syenitter, blant annet den mørke larvikitten, som brukes til fasade- og dekorstein.

Etter siste istid lå store deler av Vestfold under havet etter isens nedsmelting, og nesten all dyrket jord ligger på marine avsetninger. Marin sand og leire dekker det meste av lavlandet opp til 120 meter i sørvest og 180 meter over havet i nord. Det store Vestfoldraet (en fortsettelse av Østfoldraet ved Moss) er en isranddannelse som strekker seg som en sammenhengende grusrygg fra Horten i øst til Mølen lengst i sørvest, bare gjennomskåret av Aulielva i Tønsberg og Lågen og Farriselva i Larvik. Store strekninger utenfor Raet har sandholdig jord og relativt flat topografi. Innenfor Raet er landskapet mer kupert, høydeforskjellene er større, men innimellom skogåsene er det mange steder ganske store områder med løsmasser.

De fleste åsene og fjellene i Vestfold har på grunn av isskuringen fått en typisk form med slak helning mot nord, og bratt fall mot sør. De høyeste åsene ligger i nordvest, på sørvestsiden av Eikeren (Skibergfjell 632 meter over havet), og i vest ved den tidligere grensen til Telemark (Vindfjell 622 meter over havet).

Kysten er sterkt innskåret med en rekke større og mindre øyer utenfor, særlig mellom Tønsberg og Langesundsfjorden. De største øyene er Nøtterøy (43,5 kvadratkilometer) og Tjøme (24,5 kvadratkilometer).

Det største vassdraget er Numedalslågen, som renner gjennom det tidligere fylkets vestre deler og har munning øst for Larvik sentrum. Gjennom bysenteret renner Farriselva (Siljanvassdraget), som drenerer den sørvestre delen av det tidligere fylket. De nordvestre delene har avløp nordover til Eikeren og Drammenselva, de sørøstre delene til Aulielva, som munner ut i Tønsbergfjorden vest for Tønsberg sentrum.

Klima

Fylkets begrensede utstrekning og relativt rolige terrengformer gir mindre forskjeller mellom kyst og innland enn i de fleste andre fylker. Middeltemperaturen i kaldeste måned faller fra -1° på kysten til -5° i indre strøk. For juli er middeltemperaturen 16-17°. Vestfold har mange soldager, og solgangsbrisen kan være svært følbar på kysten om sommeren.

Befolkning

Tønsberg

Tønsberg er fylkets største by og sete for fylkesadministrasjonen.

Av /KF-arkiv ※.

Bosetningen i Vestfold er sterkt knyttet til kystområdet. Alle byene ligger ved kysten, og tettstedsbefolkningen i kommunene mellom kysten og raet innenfor omfatter om lag 70 prosent av fylkets folkemengde.

Vestfold var landets tettest befolkede fylke etter Oslo og Akershus med 114 innbyggere per kvadratkilometer landareal i 2015, og fylket hadde etter Oslo/Akershus og Rogaland den høyeste tettstedsandelen. Vestfold har sju byer – etter størrelse: Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Horten, Holmestrand, Stavern og Åsgårdstrand.

I perioden 2000–2015 var fylkets befolkningsvekst på 14,1 prosent, mot 15,3 prosent for landet som helhet. Fylkets folketall passerte 200 000 i 1992 og hadde i 2015 økt til 242 662.

Næringsliv

Re (Ramnes)

Jordbrukslandskap i Ramnes. Vestfold er et betydelig jord- og skogbruksfylke.

Av /KF-arkiv ※.

Hvalfangsten, som betydde svært mye tidligere, tok slutt i siste halvdel av 1960-årene, og det siste hvalkokeriet ble solgt i 1971. I 1980-årene ble den tidligere så viktige skipsbyggingsindustrien sterkt redusert. Også skipsfarten, den tredje av de tradisjonelle hovednæringene i Vestfold, har hatt tilbakegang siden 1970-årene. Imidlertid hadde IT-industrien sterk vekst i årene før regionreformen.

Vestfold har, til tross for sitt beskjedne areal, et betydelig jord- og skogbruk. 19 prosent av landarealet i 2019 var dyrket mark, og to tredeler av jordbruksarealet gikk til korndyrking. Hagebruket er også av betydning, særlig grønnsakdyrking på friland. Det er også en stor produksjon av poteter. Hagebruket foregår mest på sandholdig jord på og utenfor raet. Grønnsaker, frukt og bær utgjorde i 2019 nesten halvparten av den samlede førstehåndsverdien i jordbruket. Husdyrholdet er beskjedent. Store deler av skogsarealet har høy bonitet og gir stor tilvekst.

Industri

Vestfold har historisk vært et maritimt fylke; fra vikingtid via hvalfangst til 2000-tallets leverandørindustri innen subsea, olje og gass.

Mange av dagens bedrifter har røtter i den maritime industrien, men også ny industri vant fotfeste i Vestfold i 2000-årene, særlig innen engineering, elektronikk, mikro/nano-teknologi og vannbehandling, i tillegg til en stor bygg- og anleggsbransje. I Vestfold er det også tyngre aktører innen næringsmiddelindustrien. Dette skyldes i stor grad nærheten til en del av landets beste matjord og dyktige bønder.

Industrien i Vestfold er allsidig. De viktigste industrigrenene er

  • nærings-, drikkevare- og tobakksindustri
  • data- og elektrisk utstyrsindustri
  • metallvareindustri
  • oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

Vestfold var landets femte største eksportfylke. De største varegruppene var petroleumsprodukter, larvikitt og høyteknologiske industriprodukter.

Turisme

Vestfold har hovedsakelig sommerturisme, med høye konsentrasjoner av hytter og ferieanlegg langs kysten. Blant Vestfolds mange turistattraksjoner foruten kysten og skjærgården utenfor kan nevnes Borrehaugene, Norges største gravhaugfelt fra vikingtiden, de godt bevarte bygningsmiljøene i Åsgårdstrand og marinebyene Horten med Karljohansvern og Stavern med Fredriksvern, rullesteinsrøysene på Mølen, ruinene av TunsberghusSlottsfjellet i Tønsberg og Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

Samferdsel

Vestfoldbanen fra Drammen til Eidanger i Porsgrunn går gjennom Vestfold. Veinettet er godt utbygd. Viktigste vei er E18, som går gjennom Vestfold fra Drammen i nordøst til Porsgrunn i sørvest. Fra Larvik gjennom Lågendalen går fylkesveg 40 til Kongsberg og Geilo. Fra Tønsberg går fylkesveg 35 via Hof og Hokksund til Hønefoss. Langs kysten går fylkesveg 301 (Helgeroa–Stavern–Larvik), fylkesveg 303 (Larvik–Sandefjord–Tønsberg), fylkesveg 311 (Tønsberg–Åsgårdstrand), fylkesveg 310 (Horten–Nykirke) og riksveg 19 (Horten–Undrumsdalskrysset ved E18).

Horten har hyppig fergeforbindelse med Moss (riksveg 19). Fergeruter til utlandet er Larvik–Hirtshals og Sandefjord–Strömstad. Torp Sandefjord lufthavn har rutefly til inn- og utland. Jarlsberg flyplass i Tønsberg benyttes mest til skoleflyging og til trening for fallskjermhoppere.

Administrasjon og offentlige institusjoner

Vestfold fylke er delt inn i seks kommuner: Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten, Færder og Holmestrand. Fylket har fire prostier, delt i 51 sogn. Vestfold har tre tingrettsdistrikter. Både fylkeskommunens og statsforvalterens administrasjon ligger i Tønsberg, hvor også bispesetet i Tunsberg bispedømme ligger.

Historie og kultur

Vestfolds bosetning går langt tilbake i tiden. Rike oldtidsfunn og gamle stedsnavn vitner om tidlig bosetning. Middelalderkirker og kongesagaer peker på Vestfolds ledende posisjon både kulturelt og økonomisk. De mest kjente oldtidsfunn ligger på og utenfor Raet. På Mølen er det gravrøyser fra bronsealderen, Kaupang ved Viksfjord (det gamle Skiringssal) har et stort gravfelt fra vikingtiden, gravfelter er det også ved Elgesem og Fevang i Sandar. På Gokstad i Sandar og ved Oseberg i Slagen ble det gjort verdifulle utgravninger av skipsgraver fra vikingtiden (Gokstadskipet og Osebergskipet). Ved Borre kirke i Horten kommune ligger den fredede Borreparken, som er Nord-Europas største samling av graver fra vikingtiden.

Vestfold har en unik samling av steinkirker fra middelalderen – 21 i alt. Høyjord stavkirke er Sør-Østlandets eneste stavkirke. Vestfold har en rekke kulturinstitusjoner, blant annet Haugar Vestfold Kunstmuseum og Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, Marinemuseet og Preus museum (fotohistorisk) i Horten, Hvalfangstmuseet i Sandefjord og Midgard historisk senter i Horten.

Navn og våpen

Siste ledd av Vestfold er opprinnelig et fjordnavn, om Oslofjorden; norrønt fold, «slette», brukt om Oslofjordens ytre, brede del. Se Vestfold – gammelt navn.

Vestfolds fylkesvåpen viser en gull kongekrone mot en rød bakgrunn. Dette henspiller på fylkets antatte tilknytning til kongeætten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frøland, Kaare (1992): Vestfold fylkeskommune gjennom 150 år. Les boka på nb.no
  • Møller, Vilhelm, red.: Vestfold, 1980 (Bygd og by i Norge). Les boka
  • Nyhus, Per (1996): Oldtidsreiser i Søndre Vestfold. Les boka
  • Rian, Øystein (1980): Vestfolds historie: grevskapstiden 1671–1821. Les boka
  • Rønning, Britt (2004): Vestfold fra A til Å: en veiviser for Vestfold.

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Det er feil på linken til Re kommune. Den går til Sande kommune.

skrev Sten Lundbo

Jon Richarsen. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne feilen, som nå er rettet opp. Mvh Sten Lundbo

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg