Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Luster er en kommune i Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ligger omkring Sognefjordens innerste nordgående, vel 40 km lange arm Lustrafjorden.

Luster omfatter fjellområdene opp til ryggen av Jostedalsbreen i vest, til fylkesgrensen mot Oppland i Breheimen i nord og en del av Vest-Jotunheimen i øst. I Luster ligger Fannaråki og nordlige del av Hurrungane. Etter sammenslutningen i 1963 med Hafslo og Jostedal er Luster fylkets største kommune i utstrekning.

I nordvest utgjøres berggrunnen av gneis som tilhører Gneisregionen. I sørøst er det overskjøvet sterkt omvandlede prekambriske dypbergarter. Dette Jotundekket danner kommunens høyeste partier: Hurrungane med Store Skagastølstind rager 2405 meter over havet. Dette er Norges tredje høyeste fjell.

I overgangssonen mellom gneisen og skyvedekkene finnes en smal sone med omdannede kambrosiluriske skifre. Disse finnes fra Hafslovatnet til Gaupne og videre langs vestsiden av Lustrafjorden til Fortundalen innenfor. Skyvedekkene har bratt fall mot skiferne i nordvest; sidedalene fra øst er derfor korte og bratte. Fra vest er de lengre og har større vannføring.

Det finnes flere mektige brepartier, særlig i nordvest der vannskillet på Jostedalsbreen danner grensen mellom Luster og Stryn: I nord ligger Spørteggbreen, Harbardsbreen og Liabreen. I sørøst finnes Fannaråki. Luster har størst breareal av landets kommuner.

I den vestlige delen av kommunen ligger en del av Jostedalsbreen nasjonalpark, og i øst ligger Hurrungane som utgjør vestre del av Jotunheimen nasjonalpark.

De fleste av kommunens innbyggere bor langs Lustrafjordens vestside og ved Hafslovatnet helt i sørvest. Tettstedet og administrasjonssenteret Gaupne ligger innerst i Gaupnefjorden, som er en nordvestgående arm av Lustrafjorden. Kommunens andre tettsted er Hafslo ved østenden av Hafslovatnet.

Folketallet i kommunen hadde stort sett sammenhengende nedgang etter andre verdenskrig, men har i tiårsperioden 2006–16 vist en økning på 4,2 prosent mot 2,7 prosent i fylket som helhet.

Jordbruk er en sentral næringsvei. De største sammenhengende landbruksarealene er i sørvest. Husdyrhold (storfe, sau og til dels geit) er dominerende driftsform. Saueholdet er størst blant fylkets kommuner. Betydelig bær- og fruktdyrking i fjordstrøkene; bærarealet er størst blant fylkets kommuner. Avvirkning av tømmer, hovedsakelig gran, utgjorde 10 985 m³ i 2014. Det finnes noe industri i Gaupne (grafisk, metallvare- og betongvareindustri), Dale (trevareindustri) og Hafslo (mekanisk verksted).

Luster er Norges åttende største kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 3060 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er 14 kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 967 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Skagen kraftverk (i drift fra 1959), Jostedal kraftverk(1989), Leirdøla kraftverk (1978) og Herva pumpekraftverk (1962). Mørkrisdalselva er varig vernet mot kraftutbygging.

Hovedvei gjennom kommunen er Rv. 55 Sognefjellsveien som går langs Lustrafjordens vestside. Denne er stengt over fjellet om vinteren. Fra Gaupne går Rv. 604 opp Jostedal. Fra Hafslo går fylkesvei langs Hafslovatnet og Veitastrondvatnet inn mot Jostedalsbreen. Ellers går fylkesvei på østsiden av Lustrafjorden fra Skjolden via Urnes til Kinsedal.

Luster hører til Vest politidistrikt, Sogn tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sogn regionråd sammen med AurlandBalestrandHøyangerLeikangerLærdalSogndalVik og Årdal.

Luster kommune tilsvarer de åtte soknene Dale, Fet/Joranger, Fortun, Gaupne, Hafslo, Jostedal, Nes og Solvorn i Sogn prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Luster til Sogn fogderi i Nordre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Luster kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 35 grunnkretser:

  • Lustrafjorden: Mørkrid, Bjørk, Fortun, Bolstad, Fjøsne, Kvåle, Dalsdalen, Dale, For, Flahamar, Nes, Kroken, Sørheim, Breheimen, Hurrungane
  • Hafslo: Ornes, Solvorn, Joranger, Fet, Ugulen, Molland, Galden, Kjos, Beheim, Alme, Heggestad
  • Jostedalen: Mjølverdal, Krundal, Kreken, Sperle, Myklemyr, Alsmo/Dalane, Røneid, Gaupne, Sandvik

Luster har mange betydelige funn fra jernalder og vikingtid, blant annet graver med rike funn samt tufter etter et 40 meter langt hus på Modvo i Hafslo.

Kommunen har flere middelalderkirker. Mest kjent er Urnes stavkirke på østsiden av Lustrafjorden, som regnes for landets eldste stavkirke. Kirken har deler fra 1000-tallet og sin nåværende form fra 1100-tallet. Fortun stavkirke er flyttet til Bergen (Fantoft stavkirke). Dale kirke er en steinkirke fra 1200-tallet.

Kommunen har stor turisttrafikk med flere større hoteller ved Rv. 55, særlig ved fjorden. Både Breheimen og Vest-Jotunheimen er blant landets mest brukte fotturområder. Det tidligere sanatoriet, psykiatriske sykehuset og asylmottaket Harastølen ligger ovenfor Luster på 500 meter over havet. Krokenhuset på østsiden av Lustrafjorden fra 1782 tilhørte maleren Gerhard Munthe og var et senter for kunstnere og forskere midt på 1800-tallet. I dag er Krokenhuset kulturhus.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en sølv linderanke lagt i sirkel mot en blå bakgrunn; hentet fra treskjæringer i Urnes stavkirke.

Navnet er opprinnelig et fjordnavn, norrønt (H)lustr, antagelig den varme, milde, eventuelt den rolige, sammenlignet med Årdalsfjorden.

  • Lars Øyane: Gards- og ættesoge for Luster kommune, 1984-2013, 10 bind.
  • Laberg, Jon: Luster : bygd og ætter, 1926.
  • Laberg, Jon: Hafslo : bygd og ætter, 1926.
  • Øvregard, Kåre: Skulen i Luster gjennom 250 år, 1996.
  • Øvregard, Kåre: Stølar og stølsliv i Luster kommune, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.