Åseral

Faktaboks

landareal:
798 km²
innbyggertall:
939
administrasjonssenter:
Kyrkjebygda
fylke:
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
innbyggernavn:
åsdøl
målform:
nynorsk
kommunenummer:
4224 (fra 01.01.2020, tidligere 1026)
høyeste fjell:
Skoræ (1041 moh.)

Kommunevåpen

Åseral. Kyrkjebygda, administrasjonssenteret i Åseral. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Åseral er en kommune i Agder fylke som omfatter øvre del av Mandalselvas dalføre (Mandalen) med Ljoslandsdalen (Vestredalen) og Lognadalen (Austredalen) ovenfor og med hei- og fjelltraktene på begge sider. Åseral grenser til Bygland i nord og nordøst, Evje og Hornnes i sørøst, Lyngdal i sør, Hægebostad i sørvest og til Kvinesdal i vest.

Åseral har hatt uendrete grenser siden det lokale selvstyret ble innført 1837. Kommunen hørte til Aust-Agder fylke frem til 1880, deretter Vest-Agder fylke frem til 2020.

Natur

Berggrunnen i hele kommunen består av grunnfjell. Det er hovedsakelig granitt nord i kommunen, nord for Breland i Vestredalen (Ljoslandsdalen) og Ekill (Eikill) i Austredalen (Lognadalen), samt i sørvest, vest for Svartevatnet/Nåvatnet. Ellers består berggrunnen stort sett av ulike gneisformer.

Fra nord renner Logna gjennom Austredalen og Monn-/Røyselandsåna gjennom Vestredalen, begge fra heiene i Bygland kommune, og til det lange, smale Øre (Ørevatnet, reguleringshøyde 257–260 meter over havet). Herfra renner Mandalselva mot sør. Dalene er trange med bratte sider. Heiene ligger vest for Vestredalen på omkring 800–1000 meter over havet; de er litt lavere lenger øst. Både i øst og i vest hever landskapet seg mot nord. Høyeste fjell i Åseral er Skoreæ (Skore, 1041 meter over havet) i nordvest, vest for Ljosland.

Bosetning

Det er tettest bosetning rundt nordenden av Øre (Ørevatnet) med administrasjonssenteret Kyrkjebygda (60 prosent av kommunens befolkning 2020). Det er mer spredt bosetning i Litlånas dalføre i sørøst (ni prosent), likeledes i Vestredalen (Monns dalføre; fire prosent) og i Austredalen (nedre del av Lognas dalføre; 15 prosent). Resten av kommunens befolkning, omkring 12 prosent, finner vi i områdene lengst nordøst, rundt Lognas øvre løp med Longnevatnet. De store heitraktene i vest og nord i kommunen er ubebodde. Kommunen hadde ikke tettsteder i 2019, og av kommunene i Agder er bare tre andre, Hægebostad, Valle og Iveland, som ikke har tettsteder.

Med unntak av 1930- og 1940-tallet og siste del av 1960-tallet hadde Åseral nedgang i folketallet frem til rundt 1990 da folketallet bare var så vidt over 800. Til sammenligning hadde Åseral 1447 innbyggere ved overføringen til Vest-Agder i 1880. Etter 1990 har folketallet i kommunen stort sett vært i vekst, i tiårsperioden 2010-20 gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig mot 1,0 prosent i Agder som helhet.

Næringsliv

Viktigste næring er jord- og skogbruk med hele 32 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2019). Husdyrholdet (storfe og sau) dominerer næringen, og det aller meste av jordbruksarealet er eng til slått og beite. Av fylkets kommuner har bare Sirdal og Kvinesdal flere sauer. Skogen er også av betydning.

Kommunen har en beskjeden industri; den utgjorde 2019 i alt 5 prosent av kommunens arbeidsplasser, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Det aller meste av industrien er verkstedindustri, særlig metallvareindustri.

Åseral er etter Sirdal og Valle den største kraftkommunen i Agder, med en samlet maskininstallasjon på 302 MW og en midlere årsproduksjon på 1291 gigawattimer (GWh) per 2019. Det er sju kraftverk i kommunen, de største er (år satt i drift): Skjerka kraftverk (1997), Håverstad kraftverk (1957), Smeland kraftverk (1985) og Logna kraftverk (1961).

Av de bosatte yrkestakerne i Åseral har 38 prosent arbeid utenfor kommunen, åtte prosent i Kristiansandsområdet (Kristiansand og Vennesla), sju prosent både i den nye Lindesnes kommune og samlet for Setesdalskommunene og nabokommunene Lyngdal og Hægebostad i sørvest (2019).

Samferdsel

Åseral har veiforbindelse sørover til Mandal (Fv.455); denne har like sør for kommunen forbindelse med Fv.42 som fører østover til Arendal og vestover til Egersund. Det går fylkesveier fra Kyrkjebygda gjennom Vestredalen til Ljosland og gjennom Austredalen til Røynli ved Lognvatnet og videre nordover til grensen mot Bygland kommune. Fra Røynli går det også fylkesvei sørøstover til Evje.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Åseral hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i Setesdal regionråd sammen med Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes.

Åseral kommune tilsvarer soknet Åseral i Otredal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Åseral til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

Delområder og grunnkretser i Åseral

For statistiske formål er Åseral kommune (per 2019) inndelt i ett delområde med til sammen ni grunnkretser: Ørevatn, Handeland, Forgard, Berg, Listøl, Eikild, Lognavatn, Breland og Signesdalsheii.

Historikk og kultur

På Sosteli vest for administrasjonssenteret finnes et meget godt bevart, nærmest komplett, gårdsanlegg fra folkevandringstiden. I heiene er det flere turisthytter og andre overnattingssteder. Åseral har et prektig turterreng med mange fine fiskevann. Åseral kirke er en liten korskirke i tre fra 1822.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1989) har en sølv hestesko mot en grønn bakgrunn; symboliserer jord- og skogbruk.

Navnet kommer av norrønt áss, ‘ås’ (hedensk gud), og áll, ‘gudehov’.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Liestøl, Tarjei og Eiken, Torleif: Åseral: gard og ætt, 1976–87, 2 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg