Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Gjemnes, kommune i Møre og Romsdal fylke, ligger på Nordmøre mellom Molde og Kristiansund. Gjemnes ligger rundt Batnfjorden og er avgrenset ved Kvernesfjorden i vest og Tingvollfjorden i øst. Ved innløpet til Batnfjorden ligger den 8,7 km2 store Bergsøya.

Gjemnes ble opprettet som kommune 1893 ved utskillelse fra de tre daværende kommunene Øre, Frei og Kvernes som hadde henholdsvis 226, 231 og 477 innbyggere ved opprettelsen. Gjemnes bestod etter dette av halvøya mellom Batnfjorden og Kvernesfjorden. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1964 ved sammenslåing med Øre og overføring av Tingvolls områder på vestsiden av Tingvollfjorden. Kommunens areal økte med dette fra 41 til 382 km2.

Gjemnes grenser til Fræna og Eide i vest, i fjorden i nordvest, nord og øst og til Nesset og Molde i sør.

Berggrunnen i hele kommunen er av grunnfjellsopprinnelse, sterkt omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), noe som har gitt topografien i store deler av kommunen en tydelig strøkretning sørvest-nordøst. Berggrunnen består overveiende av til dels sterkt omdannede gneiser. Øyegneis opptrer i fjellområdet mot Nesset i sørøst og i Batnfjordselvas dalføre i sørvest. På Bergsøya er det forekomster av dybergarten eklogitt.

Landskapet i kommunen er fjellfylt med topper opp til vel 1000 moh. Høyest er Stortussen (Snøtinden), 1027 moh. på grensen mot Eide; øst for Batnfjorden når Reinsfjellet sørøst for Torvikbukt 994 moh. I søndre deler av kommunen er fjellene lavere (500-800 moh.). To lave eid følger strøkretningen i berggrunnen sørvestover til Fannefjorden, begge med passhøyde på ca. 200 m., ett fra Batnfjordsøra (med E 39) og ett fra Angvik ved Tingvollfjorden (med Fv. 665/Fv. 62). 

Bosetningen følger i hovedsak strendene langs fjordene i hele kommunen med konsentrasjoner i Angvik og Flemma ved Tingvollfjorden, i tettstedene Torvikbukt og Batnfjordsøra og Øre kirkested ved Batnfjorden og i enkelte mindre grender langs Kvernesfjorden. Noe spredt bosetning i dalførene i innlandet. De to tettstedene hadde 2014 i alt 21 prosent av kommunens folkemengde mot 70 prosent tettstedsandel i fylket som helhet.

Folketallet i Gjemnes har siden krigen stort sett gått tilbake eller ligget stabilt som for eksempel på 1970-tallet. Folketallet lå 2015 etter dette 23 prosent lavere enn i 1950 (med dagens grenser). I tiårsperioden 2005-15 gikk folketallet i kommunen ned med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en vekst på 0,3 prosent på Nordmøre og 0,8 prosent i fylket som helhet.

Primærnæringene er viktigste næringsvei og omfatter 14 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014). Den dyrkede jorden finner man langs strendene og i de lave eidene, særlig rundt og innenfor Batnfjorden. Her dyrkes hovedsakelig fôr til melkeproduksjon.Det holdes også en del sau.

Industrien omfatter 11 prosent av arbeidsplassene i Gjemnes, 23 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Industrien domineres av bransjen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri (maling- og lakkprodusenten Gjøco AS) som 2013 hadde 70 prosent av de ansatte i industrien i kommunen. Ellers merkes møbel-, næringsmiddel- (blant annet meieri) og trelast-/trevareindustri med henholdsvis 11, 4 og 3 prosent av  industriens ansatte. Industriområde på Høgset ved Gjemnessundet. 

Av de yrkesaktive i Gjemnes har 51 prosent arbeid utenfor kommunen, 26 prosent i Molde, 8 prosent i Kristiansund og i alt 7 prosent i nabokommunene Nesset, Fræna, Eide, Averøy og Tingvoll.

Gjennom Gjemnes går E 39 (Molde–Trondheim) over Bergsøya med broer over Gjemnessundet og Bergsøysundet. Disse broene utgjør en del av Krifast. På Bergsøya tar Rv. 70 av fra E 39 og fører gjennom Freifjordtunnelen til Frei og Kristiansund. Fv. 666 mellom Batnfjordsøra og Toven i Nesset fører rundt hele halvøya mellom Tingvollfjorden og Batnfjorden. Fra denne går Fv. 665 fra Angvika til Istadlia i Molde. Langs Kvernesfjorden går Fv. 279 fra E 39 ved Høgset vestover til Eide.

Høgset har dypvannskai i tilknytning til industrivirksomheten på stedet. På Reinsfjellet står TV- og FM-sender.

I Torvikbukt ligger Nordmøre folkehøgskole (Høgtun).

Gjemnes hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med AureAverøyEide,HalsaKristiansundRindalSmølaSunndalSurnadal og Tingvoll.

Gjemnes kommune tilsvarer de to soknene Gjemnes og Øre i Indre Nordmøre prosti (Møre Bispedøme bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gjemnes til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Gjemnes kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 13 grunnkretser:

  • Ytre Gjemnes: Storlandet, Gjemnes, Bergsøy, Bjerkely, Gaupset/Astad, Tøriset/Silset, Øre
  • Indre Gjemnes: Torvik, Øye/Heggem, Kvalvåg/Hoem, Fagerli, Flemma, Angvik

På Furset står Rugebautaen, et minnesmerke over kapitulasjonen av Sør-Norge 1940. Dikteren Henrik Rytter startet 1914 Nordmøres første folkehøgskole på Gjemnes gård. Flere gårdsbygninger er restaurert. På Tingvoll (tidligere tingplass) står Gjemnes kirke, langkirke i tre, bygd 1893. Vest for kirkestedet ligger Ikornneset Fornminnepark med gravrøyser og boplasser fra jern- og bronsealder; kultursti. Fagerli Skolemuseum på Fagerlia vest for Angvik. Øre har vært kirkested siden 1300-tallet. Her står Øre kirke bygd 1865. I Skeidsdalen ovenfor Øre ligger Gjemnes Bygdemuseum som består av våningshus med innbo fra ca. 1880.

  • Leivdal, Nils Tore: Gards- og ættesoge for Gjemnes, 1983-, 4 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.