Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Gratangen, kommune i Troms fylke, ligger i fylkets søndre del, på grensen mot Nordland fylke, omkring fjorden Gratangen, som skjærer seg 23 km i sørøstlig retning inn i landet fra Astafjorden. Egen kommune fra 1926, da daværende Ibestad herred ble delt i fire kommuner.

Berggrunnen er bygd opp av glimmerskifer og dolomitt. Flere kjente forekomster av jernmalm og manganjernmalm. Fjellene reiser seg i spisse tinder på begge sider av fjorden med topper på 1200–1300 moh. Høyeste topp er Læigastind (1332 moh.) på grensen mot Narvik kommune i sørøst. Langs fjordsidene og i Gratangsbotn fører dalsøkk over til nabobygdene. Mot nord går Fjordbotneidet over til Lavangen (415 moh.), mot sør Gratangseidet (330 moh.) til Herjangen i Ofoten, og mot øst et dalføre (428 moh.) over til Spansdalen og Salangsdalen. Snaut 1/3 av kommunen ligger lavere enn skoggrensen (250–300 moh.). Reinbeiter i fjellet. Gratangen har et visst samisk innslag i befolkningen. De fleste fjell og innsjøer har både samiske og norske navn.

Folketallet var i 1946 2281, men har gått nedover i hele etterkrigstiden. I 2004 hadde Gratangen 1282 innb., 44 % færre enn i 1946. Bosetningen finnes spredt langs kyststripen, særlig omkring indre del av fjorden Gratangen og langs sørsiden av Gratangsbotn. Kommunen har ingen tettsteder; de største tettbebyggelsene er administrasjonssenteret Årstein, samt Elvenes/Fjordbotn i indre del av fjorden og Foldvik på sørsiden lenger ute.

Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått kraftig tilbake, og det foregår for det meste i farvann utenom kommunen. Derimot har fiskeoppdrett fått stadig større betydning. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder; også denne næringen har vist tilbakegang, og i 2001 var 12 % av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene. De fleste har sin hovedinntekt utenom gårdsdrift. Arealene benyttes i hovedsak til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold er en viktig del av næringen. Gratangen har i fylkesmålestokk et stort hønsehold. Om lag 28 % av de yrkesaktive er pendlere (2001), og disse arbeider for en stor del i bygge- og anleggsvirksomhet. Av industri finnes bl.a. mekanisk verksted.

E 6 går gjennom Gratangen. Veien følger Gratangseidet og dalen østover til Salangsdalen. Langs kysten på sørsiden av Gratangsfjorden går Rv. 825 som forbinder E 6 ved Langmyra med Tjeldsund og Harstad. Fylkesvei på nordsiden av fjorden. En ca. 380 m lang bro over Årsteinstraumen knytter sammen den nordlige og sørlige del av kommunen.

Gratangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med HarstadIbestadKvæfjordLavangenSalangen og Skånland.

Gratangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med BarduDyrøyLavangen og Salangen.

Gratangen kommune tilsvarer soknet Gratangen i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gratangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Gratangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Selnes/Løvdal, Grøsnes, Hesjeberg, Årstein, Fjordbotn, Fjelldal, Elvenes, Laberg, Foldvik og Hilleshamn.

I Fjordbotn innerst i fjorden ligger Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, en landsdelsinstitusjon som skal ta vare på vår maritime kulturarv gjennom bevaring av gamle båter, fangstredskaper og utstyr. Et stykke ute i fjorden går Årsteinstraumen, hvor man kan gjøre store fiskefangster.

I Gratangen stod en av de største trefninger under felttoget i Norge april 1940, med 34 falne på norsk side. Senere ble også franske tropper satt inn. Minnesteiner over krigens falne bl.a. i Minneparken i Fjordbotn og i Foldvik. I fjorden Gratangen ble hospitalskipet Dronning Maud bombet og senket av tyske fly. Ca. 20 mennesker ble drept. Gratangen Hotell, tidligere turiststasjon, ble totalskadet under krigshandlingene i april 1940; senere gjenreist.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en innbøyd sølv sparre mot en blå bakgrunn; illuderer hav og fjell.

Navnet kommer av norrønt Grjotangr; grjot, 'stein'; angr, 'vik, fjord'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.