Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Begge næringer har i flere tiår hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, og i 2019 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder. Arealene benyttes i dominerende grad til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold spiller en betydelig rolle.
Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått noe tilbake, og foregår for det meste i farvann utenom kommunen. Dette avspeiles i at fangstene til den hjemmehørende fiskeflåten ilandføres utenfor kommunen. Fiskeoppdrett har fått stadig større betydning i kommunen.
Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen er offentlig administrasjon og tjenesteyting viktigste næring i Gratangen med hele 50 prosent (2019) av arbeidsplassene. Viktigste næring ellers er industri med 12 prosent av arbeidsplassene, 19 prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri med henholdsvis 62 og 26 prosent av de ansatte i industrien (2019).
Av de bosatte yrkestakerne i Gratangen har 35 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 12 prosent i Narvik, fire prosent i Harstad-området, to prosent i Bardu/Målselv, i alt åtte prosent i Sør-Troms ellers (Salangen, Lavangen, Ibestad, Dyrøy, Sørreisa, Senja) og tre prosent i Tromsø (2019). En stor del av pendlerne arbeider i bygge- og anleggsvirksomhet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.