Gratangen

Faktaboks

Landareal
305 km²
Innbyggertall
1 105
Administrasjonssenter
Årstein
Fylke
Troms og Finnmark (fra 01.01.2020, tidligere Troms)
Innbyggernavn
gratangsværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5414 (fra 01.01.2020, tidligere 1919)
Høyeste fjell
Leigastinden, Leaiggasoaivi (1332 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gratangen. Utsikt over Gratangsbotn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Gratangen er en kommune i Troms og Finnmark fylke, omkring fjorden Gratangen med dennes indre og smalere del, Gratangsbotn, som skjærer seg i alt 23 km i sørøstlig retning inn i landet fra Astafjorden. Kommunen omfatter dal- og fjellstrøkene på begge sider av Gratangen, likeledes dalførene fra Gratangsbotn opp til grensen mot Narvik på Gratangseidet i sør og til Lavangen på Gratangsfjellet i øst.

Gratangen ble opprettet som kommune i 1926 da daværende Ibestad kommune ble delt i fire: Gratangen, Astafjord, Andørja og Ibestad. Siden har Gratangen hatt uendrede grenser.

Kommunen grenser til Ibestad i Astafjorden i nordvest. For øvrig grenser den til Lavangen i nordøst og øst, Narvik kommune i Nordland i sør og Tjeldsund i sørvest.

Natur

Berggrunnen i hele Gratangen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese) og er bygd opp hovedsakelig av glimmerskifer, fyllitt og dolomitt. Kommunen har flere kjente forekomster av jernmalm og manganjernmalm, men ingen er for tiden i drift. Fjellene er sterkt preget av iserosjonen i de siste istidene og reiser seg i spisse tinder på begge sider av fjorden med topper på 1200–1300 meter over havet. Høyeste topp er Leigastinden (samisk navn Leaiggasoaivi; 1332 meter over havet) på grensen mot Narvik kommune i sørøst.

Langs fjordsidene og i Gratangsbotn fører dalsøkk over til nabobygdene. Fra Gratangsbotn går (passhøyder i meter over havet): Fjordbotneidet nordover til Lavangen (420), Gratangseidet sørover til Herjangen i Ofoten (330), og mot øst Meelvas dalføre over Gratangsfjellet (428) over til Spansdalen og Salangsdalen; over de to sistnevnte går begge steder E6.

Snaut 1/3 av kommunen ligger lavere enn skoggrensen (250–300 meter over havet). Det er reinbeiter i fjellet, og Gratangen har et visst samisk innslag i befolkningen. De fleste fjell og innsjøer i kommunen har både samiske og norske navn.

Bosetning

Bosetningen finnes spredt langs fjorden, særlig i områdene rundt Gratangsbotn og opp mot E6 (33 prosent), omkring kommunesenteret Årstein ved innsnevringen i fjorden (31 prosent), samt områdene langs Astafjorden i nord (16 prosent), alle andeler i 2020. Bosetningen for øvrig er mer spredt langs fjorden, ved Hesjeberg på nordsiden og Foldvika og Hilleshamn på sørsiden. Kommunen har ingen tettsteder.

Folketallet har stort sett gått tilbake i hele etterkrigstiden og utgjorde i 2020 (1091 innbyggere) bare 48 prosent av nivået i 1946 (2281 innbyggere). I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet i Gratangen ned med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en vekst på 0,6 prosent årlig i Troms og Finnmark fylke.

Næringsliv

Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Begge næringer har i flere tiår hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, og i 2019 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder. Arealene benyttes i dominerende grad til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold spiller en betydelig rolle.

Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått noe tilbake, og foregår for det meste i farvann utenom kommunen. Dette avspeiles i at fangstene til den hjemmehørende fiskeflåten ilandføres utenfor kommunen. Fiskeoppdrett har fått stadig større betydning i kommunen.

Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen er offentlig administrasjon og tjenesteyting viktigste næring i Gratangen med hele 50 prosent (2019) av arbeidsplassene. Viktigste næring ellers er industri med 12 prosent av arbeidsplassene, 19 prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri med henholdsvis 62 og 26 prosent av de ansatte i industrien (2019).

Av de bosatte yrkestakerne i Gratangen har 35 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 12 prosent i Narvik, fire prosent i Harstad-området, to prosent i Bardu/Målselv, i alt åtte prosent i Sør-Troms ellers (Salangen, Lavangen, Ibestad, Dyrøy, Sørreisa, Senja) og tre prosent i Tromsø (2019). En stor del av pendlerne arbeider i bygge- og anleggsvirksomhet.

Samferdsel

Årsteinbrua knytter sammen den nordlige og den sørlige delen av Gratangen kommune, henholdsvis øverst og nederst i bildet
Årsteinbrua i Gratangen

E6 fører nordover fra grensen mot Nordland på Gratangseidet og dreier innenfor Gratangsbotn mot øst, over Gratangsfjellet, til Spansdalen i Lavangen. E6 fører fra Fossbakken østover til Salangsdalen og så nordover til Setermoen, mens Fv.84 følger Spansdalen nordvestover til Sjøvegan i Salangen.

Fra E6 ved Langmyra innenfor Gratangsbotn går fylkesveg 825 langs sørsiden av fjorden Gratangen, deretter langs Astafjorden via Tjeldsundbrua til Harstad. Det går fylkesvei også på nordsiden av Gratangen fra Årstein til Tennevoll i Lavangen (fylkesveg 7806). En 380 meter lang bro over Årsteinstraumen knytter sammen den nordlige og sørlige delen av kommunen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Gratangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Gratangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Lavangen og Salangen.

Gratangen kommune tilsvarer soknet Gratangen i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gratangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Gratangen

For statistiske formål er Gratangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Selnes/Løvdal, Grøsnes, Hesjeberg, Årstein, Fjordbotn, Fjelldal, Elvenes, Laberg, Foldvik og Hilleshamn.

Historikk og kultur

I Fjordbotn innerst i Gratangsbotn ligger Nordnorsk Båtmuseum, en landsdelsinstitusjon som skal ta vare på maritim kulturarv gjennom bevaring av gamle båter, fangstredskaper og utstyr. Museet har landsdelens største samling av nordlandsbåter og fiske- og fangstutstyr.

Ved kommunesenteret går Årsteinstraumen hvor man kan gjøre store fiskefangster. Her ligger Gratangen kirke, en rektangelformet kirke i mur, oppført i 1971.

I Gratangen sto en av de største trefninger under felttoget i Norge april 1940, med 34 falne på norsk side. Senere ble også franske tropper satt inn. Det er minnesteiner over krigens falne blant annet i Minneparken i Fjordbotn og i Foldvik. I fjorden Gratangen ble hurtigruteskipet Dronning Maud, merket med Røde Kors' flagg, bombet og senket av tyske fly og 19 mennesker ble drept. Gratangen turiststasjon, bygget 1928, ble brent av norske styrker den 12. april 1940, og ble gjenreist i 1950/51.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en innbøyd sølvfarget sparre mot en blå bakgrunn, som illuderer hav og fjell.

Navnet kommer av norrønt Grjotangr; grjot, ‘stein’; angr, ‘vik, fjord’. Det samiske navnet på kommunen er Rivtták.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Knutsen, Oddbjørn: Astafjord bygdebok, 2001- ., 2 b., isbn 82-995411-3-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg