Gratangen

Berggrunnen i hele Gratangen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese) og er bygd opp hovedsakelig av glimmerskifer, fyllitt og dolomitt. Kommunen har flere kjente forekomster av jernmalm og manganjernmalm, men ingen er for tiden i drift. Fjellene er sterkt preget av iserosjonen i de siste istidene og reiser seg i spisse tinder på begge sider av fjorden med topper på 1200–1300 moh. Høyeste topp er Leigastinden (Leaiggasoaivi; 1332 moh.) på grensen mot Narvik kommune i sørøst.

Langs fjordsidene og i Gratangsbotn fører dalsøkk over til nabobygdene. Fra Gratangsbotn går (passhøyder i meter over havet): Fjordbotneidet nordover til Lavangen (420), Gratangseidet sørover til Herjangen i Ofoten (330), og mot øst Meelvas dalføre over Gratangsfjellet (428) over til Spansdalen og Salangsdalen; over de to sistnevnte går det veier, begge steder E 6.

Snaut ¹/₃ av kommunen ligger lavere enn skoggrensen (250–300 moh.). Det er reinbeiter i fjellet; Gratangen har et visst samisk innslag i befolkningen, og de fleste fjell og innsjøer har både samiske og norske navn.

Bosetningen finnes spredt langs fjordene, særlig i områdene rundt Gratangsbotn (33 prosent), kommunesenteret Årstein ved innsnevringen i fjorden, samt området Hesjeberg utenfor (28 prosent), området Laberget/Foldvik på sørsiden av fjorden utenfor Årstein (21 prosent) og området langs Astafjorden i nord (16 prosent). Parentesene angir andelen av kommunens folketall 2017.

Kommunen har ingen tettsteder; de største tettbebyggelsene er kommunesenteret Årstein, Elvenes/Fjordbotn innerst i Gratangsbotn og Foldvik på sørsiden, vest for Årstein.

Folketallet har stort sett gått tilbake i hele etterkrigstiden og utgjorde i 2017 (1121 innbyggere) bare 49 prosent av nivået i 1946 (2281 innbyggere). I tiårsperioden 2007-17 gikk folketallet i Gratangen ned med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot en vekst på 0,7 prosent årlig i Troms som helhet.

Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Begge næringer har i flere tiår hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, og i 2001 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder. Arealene benyttes i dominerende grad til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold spiller en betydelig rolle.

Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått noe tilbake, og det foregår for det meste i farvann utenom kommunen. Dette avspeiles i at fiskeflåten hjemmehørende i kommunen 2015 ilandførte fangst til en verdi av 35,4 millioner kroner, men intet av dette ble ilandført i kommunen. Fiskeoppdrett har fått stadig større betydning i kommunen.

Industrien i Gratangen omfatter åtte prosent kommunens arbeidsplasser, 16 prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning eller renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri med henholdsvis 65 og 31 prosent av de ansatte i industrien (2014).

Av de bosatte yrkestakerne i Gratangen har 31 prosent arbeid utenfor kommunen, i alt ti prosent i Nordland (åtte prosent i Narvik), i alt åtte prosent i de seks nærmeste kommunene i Troms (Salangen, Lavangen, Skånland, Ibestad, Bardu, Målselv), tre prosent i Tromsø og to prosent i Harstad (2016). En stor del av pendlerne arbeider i bygge- og anleggsvirksomhet.

E 6 fører nordover fra grensen mot Nordland på Gratangseidet og dreier innenfor Gratangsbotn mot øst, over Gratangsfjellet, til Spansdalen i Lavangen. E 6 følger herfra Salangsdalen nordover til Setermoen, mens Fv. 84 følger Spansdalen nordvestover til Sjøvegan i Salangen.

Fra E 6 ved Langmyra innenfor Gratangsbotn går fylkesveg 825 langs sørsiden av fjorden Gratangen, deretter langs Astafjorden via Tjeldsundbrua til Harstad. Det går fylkesvei også på nordsiden av Gratangen fra Årstein til Tennevoll i Lavangen (fylkesveg 141). En 380 meter lang bro over Årsteinstraumen knytter sammen den nordlige og sørlige delen av kommunen.

Gratangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen og Skånland.

Gratangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Lavangen og Salangen.

Gratangen kommune tilsvarer soknet Gratangen i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gratangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

I Fjordbotn innerst i Gratangsbotn ligger Nordnorsk Båtmuseum, en landsdelsinstitusjon som skal ta vare på maritim kulturarv gjennom bevaring av gamle båter, fangstredskaper og utstyr. Museet har landsdelens største samling av nordlandsbåter og fiske- og fangstutstyr.

Ved kommunesentert går Årsteinstraumen hvor man kan gjøre store fiskefangster. Her ligger Gratangen kirke, en rektangelformet kirke i mur, oppført i 1971.

I Gratangen sto en av de største trefninger under felttoget i Norge april 1940, med 34 falne på norsk side. Senere ble også franske tropper satt inn. Minnesteiner over krigens falne blant annet i Minneparken i Fjordbotn og i Foldvik. I fjorden Gratangen ble hospitalskipet Dronning Maud bombet og senket av tyske fly, og rundt 20 mennesker ble drept. Gratangen Hotell, tidligere turiststasjon, ble totalskadet under krigshandlingene i april 1940, senere gjenreist.

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en innbøyd sølvfarget sparre mot en blå bakgrunn, som illuderer hav og fjell.

Navnet kommer av norrønt Grjotangr; grjot, ‘stein’; angr, ‘vik, fjord’. Det samiske navnet på kommunen er Rivtták.

• Gratangen kommunes nettsider

• Knutsen, Oddbjørn: Astafjord bygdebok, 2001- ., 2 b., isbn 82-995411-3-1, Finn boken