Gratangen

Berggrunnen i hele Gratangen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese) og er bygd opp hovedsakelig av glimmerskifer, fyllitt og dolomitt. Kommunen har flere kjente forekomster av jernmalm og manganjernmalm, men ingen er for tiden i drift. Fjellene er sterkt preget av iserosjonen i de siste istidene og reiser seg i spisse tinder på begge sider av fjorden med topper på 1200–1300 meter over havet. Høyeste topp er Leigastinden (samisk navn Leaiggasoaivi; 1332 meter over havet) på grensen mot Narvik kommune i sørøst.

Langs fjordsidene og i Gratangsbotn fører dalsøkk over til nabobygdene. Fra Gratangsbotn går (passhøyder i meter over havet): Fjordbotneidet nordover til Lavangen (420), Gratangseidet sørover til Herjangen i Ofoten (330), og mot øst Meelvas dalføre over Gratangsfjellet (428) over til Spansdalen og Salangsdalen; over de to sistnevnte går begge steder E6.

Snaut ¹/₃ av kommunen ligger lavere enn skoggrensen (250–300 meter over havet). Det er reinbeiter i fjellet, og Gratangen har et visst samisk innslag i befolkningen. De fleste fjell og innsjøer i kommunen har både samiske og norske navn.

Bosetningen finnes spredt langs fjorden, særlig i områdene rundt Gratangsbotn og opp mot E6 (33 prosent), omkring kommunesenteret Årstein ved innsnevringen i fjorden (31 prosent), samt områdene langs Astafjorden i nord (16 prosent), alle andeler i 2020. Bosetningen for øvrig er mer spredt langs fjorden, ved Hesjeberg på nordsiden og Foldvika og Hilleshamn på sørsiden. Kommunen har ingen tettsteder.

Folketallet har stort sett gått tilbake i hele etterkrigstiden og utgjorde i 2020 (1091 innbyggere) bare 48 prosent av nivået i 1946 (2281 innbyggere). I tiårsperioden 2010–2020 gikk folketallet i Gratangen ned med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en vekst på 0,6 prosent årlig i Troms og Finnmark fylke.

Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Begge næringer har i flere tiår hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, og i 2019 var åtte prosent av kommunens arbeidsplasser i primærnæringene. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder. Arealene benyttes i dominerende grad til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold spiller en betydelig rolle.

Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått noe tilbake, og foregår for det meste i farvann utenom kommunen. Dette avspeiles i at fangstene til den hjemmehørende fiskeflåten ilandføres utenfor kommunen. Fiskeoppdrett har fått stadig større betydning i kommunen.

Målt etter andelen av arbeidsplassene i kommunen er offentlig administrasjon og tjenesteyting viktigste næring i Gratangen med hele 50 prosent (2019) av arbeidsplassene. Viktigste næring ellers er industri med 12 prosent av arbeidsplassene, 19 prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel- og verkstedindustri med henholdsvis 62 og 26 prosent av de ansatte i industrien (2019).

Av de bosatte yrkestakerne i Gratangen har 35 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 12 prosent i Narvik, fire prosent i Harstad-området, to prosent i Bardu/Målselv, i alt åtte prosent i Sør-Troms ellers (Salangen, Lavangen, Ibestad, Dyrøy, Sørreisa, Senja) og tre prosent i Tromsø (2019). En stor del av pendlerne arbeider i bygge- og anleggsvirksomhet.

E6 fører nordover fra grensen mot Nordland på Gratangseidet og dreier innenfor Gratangsbotn mot øst, over Gratangsfjellet, til Spansdalen i Lavangen. E6 fører fra Fossbakken østover til Salangsdalen og så nordover til Setermoen, mens Fv.84 følger Spansdalen nordvestover til Sjøvegan i Salangen.

Fra E6 ved Langmyra innenfor Gratangsbotn går fylkesveg 825 langs sørsiden av fjorden Gratangen, deretter langs Astafjorden via Tjeldsundbrua til Harstad. Det går fylkesvei også på nordsiden av Gratangen fra Årstein til Tennevoll i Lavangen (fylkesveg 7806). En 380 meter lang bro over Årsteinstraumen knytter sammen den nordlige og sørlige delen av kommunen.

Gratangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Gratangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Lavangen og Salangen.

Gratangen kommune tilsvarer soknet Gratangen i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gratangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

I Fjordbotn innerst i Gratangsbotn ligger Nordnorsk Båtmuseum, en landsdelsinstitusjon som skal ta vare på maritim kulturarv gjennom bevaring av gamle båter, fangstredskaper og utstyr. Museet har landsdelens største samling av nordlandsbåter og fiske- og fangstutstyr.

Ved kommunesenteret går Årsteinstraumen hvor man kan gjøre store fiskefangster. Her ligger Gratangen kirke, en rektangelformet kirke i mur, oppført i 1971.

I Gratangen sto en av de største trefninger under felttoget i Norge april 1940, med 34 falne på norsk side. Senere ble også franske tropper satt inn. Det er minnesteiner over krigens falne blant annet i Minneparken i Fjordbotn og i Foldvik. I fjorden Gratangen ble hurtigruteskipet Dronning Maud, merket med Røde Kors' flagg, bombet og senket av tyske fly og 19 mennesker ble drept. Gratangen turiststasjon, bygget 1928, ble brent av norske styrker den 12. april 1940, og ble gjenreist i 1950/51.

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en innbøyd sølvfarget sparre mot en blå bakgrunn, som illuderer hav og fjell.

Navnet kommer av norrønt Grjotangr; grjot, ‘stein’; angr, ‘vik, fjord’. Det samiske navnet på kommunen er Rivtták.

• Gratangen kommunes nettsider

• Knutsen, Oddbjørn: Astafjord bygdebok, 2001- ., 2 b., isbn 82-995411-3-1, Finn boken