Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Gratangen, kommune i Troms fylke, ligger i fylkets søndre del, på grensen mot Nordland fylke, omkring fjorden Gratangen, som skjærer seg 23 km i sørøstlig retning inn i landet fra Astafjorden. Egen kommune fra 1926, da daværende Ibestad herred ble delt i fire kommuner.

Berggrunnen er bygd opp av glimmerskifer og dolomitt. Flere kjente forekomster av jernmalm og manganjernmalm. Fjellene reiser seg i spisse tinder på begge sider av fjorden med topper på 1200–1300 moh. Høyeste topp er Læigastind (1332 moh.) på grensen mot Narvik kommune i sørøst. Langs fjordsidene og i Gratangsbotn fører dalsøkk over til nabobygdene. Mot nord går Fjordbotneidet over til Lavangen (415 moh.), mot sør Gratangseidet (330 moh.) til Herjangen i Ofoten, og mot øst et dalføre (428 moh.) over til Spansdalen og Salangsdalen. Snaut 1/3 av kommunen ligger lavere enn skoggrensen (250–300 moh.). Reinbeiter i fjellet. Gratangen har et visst samisk innslag i befolkningen. De fleste fjell og innsjøer har både samiske og norske navn.

Folketallet var i 1946 2281, men har gått nedover i hele etterkrigstiden. I 2004 hadde Gratangen 1282 innb., 44 % færre enn i 1946. Bosetningen finnes spredt langs kyststripen, særlig omkring indre del av fjorden Gratangen og langs sørsiden av Gratangsbotn. Kommunen har ingen tettsteder; de største tettbebyggelsene er administrasjonssenteret Årstein, samt Elvenes/Fjordbotn i indre del av fjorden og Foldvik på sørsiden lenger ute.

Næringslivet har fra gammelt av vært preget av jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon. Gratangen har rike tradisjoner som ishavs- og fiskerikommune, men fiske som næringsvei har etter hvert gått kraftig tilbake, og det foregår for det meste i farvann utenom kommunen. Derimot har fiskeoppdrett fått stadig større betydning. Jordbruket er preget av forholdsvis små gårder; også denne næringen har vist tilbakegang, og i 2001 var 12 % av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene. De fleste har sin hovedinntekt utenom gårdsdrift. Arealene benyttes i hovedsak til eng og beite, og de fleste bruk er kombinasjonsbruk hvor sauehold er en viktig del av næringen. Gratangen har i fylkesmålestokk et stort hønsehold. Om lag 28 % av de yrkesaktive er pendlere (2001), og disse arbeider for en stor del i bygge- og anleggsvirksomhet. Av industri finnes bl.a. mekanisk verksted.

E 6 går gjennom Gratangen. Veien følger Gratangseidet og dalen østover til Salangsdalen. Langs kysten på sørsiden av Gratangsfjorden går Rv. 825 som forbinder E 6 ved Langmyra med Tjeldsund og Harstad. Fylkesvei på nordsiden av fjorden. En ca. 380 m lang bro over Årsteinstraumen knytter sammen den nordlige og sørlige del av kommunen.

Gratangen hører til Troms politidistrikt, Ofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med HarstadIbestadKvæfjordLavangenSalangen og Skånland.

Gratangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med BarduDyrøyLavangen og Salangen.

Gratangen kommune tilsvarer soknet Gratangen i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Gratangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Gratangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 10 grunnkretser: Selnes/Løvdal, Grøsnes, Hesjeberg, Årstein, Fjordbotn, Fjelldal, Elvenes, Laberg, Foldvik og Hilleshamn.

I Fjordbotn innerst i fjorden ligger Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, en landsdelsinstitusjon som skal ta vare på vår maritime kulturarv gjennom bevaring av gamle båter, fangstredskaper og utstyr. Et stykke ute i fjorden går Årsteinstraumen, hvor man kan gjøre store fiskefangster.

I Gratangen stod en av de største trefninger under felttoget i Norge april 1940, med 34 falne på norsk side. Senere ble også franske tropper satt inn. Minnesteiner over krigens falne bl.a. i Minneparken i Fjordbotn og i Foldvik. I fjorden Gratangen ble hospitalskipet Dronning Maud bombet og senket av tyske fly. Ca. 20 mennesker ble drept. Gratangen Hotell, tidligere turiststasjon, ble totalskadet under krigshandlingene i april 1940; senere gjenreist.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har en innbøyd sølv sparre mot en blå bakgrunn; illuderer hav og fjell.

Navnet kommer av norrønt Grjotangr; grjot, 'stein'; angr, 'vik, fjord'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.